Fugl eller fisk med Erling Ramskjell
Sorg e prisen du betal – førr kjærlighet, Smerten får du stå ut – førr kjærlighet, fastslår Erling Ramskjell i låta «Sorg» på det aktuelle albumet «Visnesmerte» utgitt på Westergard Records. En plate som byr på flere slike fine refleksjoner til ettertanke om avskjed, samhold, rastløs desperasjon eller å finne hjem til seg selv svøpt inn i oppfinnsom neddempet visesang. «Vi lot ham gjøre det hjertet si at du skal gjør» («Midt i mellom») eller «.Det finner du vel aldri ut. Så mye du aldri får vit» når vi stilte ham overfor de harde valgene.
Av: Jan-Olav Glette / Foto: Martin Losvik
Regn eller snø
Allerede helt fra starten av kjenner jeg at dette kommer til å bli en øvelse i å prøve å av-Ole Brumifisere seg selv. Men førstelåten på nyskiva mi heter jo «Midt mellom», så jeg håper jeg har en viss tillatelse til å ikke være for skråsikker.
Men her føler jeg meg forpliktet til å si «regn», i og med at jeg har skrevet en og annen sang om regn- og nå senest «Sanga om regn». Snø er fint om du trenger noe å flytte rundt på for å holde varmen, da.
Visnes Gruvemuseum, Vigsnes Kobberverk eller Olavskirken på Avaldsnes
Her ble jeg tvunget ut på en ekstrarunde på big ‘ole internett for å prøve å gjøre meg opp en mening, og det var interessant nok. Men verken gruvedrift eller religion føles så sexy, så her kommer Steen og Wormsen Staudeplanteskole i Beiarn inn fra sida og tar det heim. Både for at det å dyrke ting er viktig og givende, samt at jeg får sneket inn at «Visnesmerte» er spilt inn i umiddelbar nærhet.
De er jo begge bærebjelker i huset som kalles «Essensiell Musikk alle burde ha et forhold til». Kjente på en uvilje mot å fjerne noen av dem, og ble heller sittende å tenke på hvordan et samarbeid mellom de to ville ha hørtes ut.
Blixa Bargeld eller Warren Ellis
Et lite clash of titans, dette. Skal man gi det til Blixa for lang, tro og høykvalitativ tjeneste i Bad Seeds/Neubauten, eller Ellis for litt kortere, men veldig intens tilstedeværelse som Caves «nye» høyrehånd. Eller skal man dra hun Kathleen Brennan og Marc Ribbot med i diskusjonen?
Mick Harvey eller Warren Ellis
Ble jo ikke lettere, dette. Går det an å si at alle er jævlig bra, og samtlige best?
Joakim Thåström eller Stefan Sundström
Dette er jo to greiner på det samme treet.
Stefan er jo en nær venn og veldig god samarbeidspartner, så litt inhabil er jeg jo i utgangspunktet. Thåström har jo puttet veldig bra ting inn i verden, men jeg vel hele tiden hatt en slagside mot Sundström. Han har jo en helt syk låtkatalog, og jeg tror jeg har kommet frem til at han antakelig er favoritt vokalisten min.
Mannen driver generelt og beveger seg fremover og djupere.
Halvdan Sivertsen eller Terje Nilsen
Diplomaten i meg sier at det må være den DJ-duoen de hadde på Polar Club i Bodø på 70-tallet en gang. De er jo begge store og viktige låtskrivere/artister, som er ganske forskjellige, da. Siden Halvdan har mye musikalsk kvalitet igjen i seg, mens Terje har sluttført livsverket sitt – passer det å hylle sistnevnte litt ekstra.
Kari Bremnes eller Mari Boine
Helt på toppen av kvalitetsskalaen for det norske musikksystemet, sitter disse to trygt plassert på hver sin trone. De har vel egentlig funnet opp hver sin sjanger.
Mari gjorde en ekstremt bra versjon av låten «Nettopp begynt» til skiva «Farväl til Æ», som ble sluppet da jeg la av meg det artistnavnet «Æ» . Denne synes jeg er så bra at jeg nå tenker på det som en Boine-cover hver gang jeg spiller den. Magisk dame
Karl Ove Knausgård eller Matias Faldbakken
Mye energi i disse to, men må innrømme at jeg ikke har noen særlig djup innsikt i forfatterskapene til noen av dem, men «Macht und Rebel» og underdog-elementet, får tippe den i favør Faldbakken.
metafor eller rake ord
Finnes egentlig rake ord, og klar tale? Om noe skal ha en poetisk eller mer varig verdi, må det vel ha en viss flertydighet i seg.
Det er bestandig litt mer interessant å lese ting som evner å plante bilder i hodet ditt. Når det gjelder handlelapper og bruksanvisninger er vel «klar tale» å foretrekke. Men verden er mystisk, mangfoldig og tidvis uforståelig så vi kjører med metaforene.
Saltvannsfisk eller ferskvannsfisk
Jeg føler meg som vanlig forpliktet til å slå et tung slag for havet, og det som finnes i det. Jeg har jo tross alt bodd 8 år på ei øy, og sitter i skrivende stund og kikker på en liten del av havet.
Havet med all sin dynamikk, mystikk, mangfold og mytologi vinner over det meste i universet- det samme kan sies om smaken av det.
Kaos eller forutsigbarhet
Å ta inn kaos, eksponere seg for det, er vel et slags nødvendig onde for å komme seg fremover rent kreativt, men jeg er veldig glad i å prøve å opprettholde en slags tro på forutsigbarhet. Jeg heier på forutsigbarhet. Tilværelsen blir bestandig spennende nok, uansett hvor rituell man prøver å være.
Rakfisk eller lutefisk
Endelig får man en arena å slå et slag for rødsei på. Det er sei som saltet i sitt eget blod, og lagret minimum et halvt år- helst mye lengre. Et gastronomisk mindblow forkledd som hverdagsmat i utkanten. Samtidig har rødsei tydelige innslag av både morbiditet og vintage feinschmeckeri.
Isolasjon eller kollektiv
Jeg lever nok i isolasjon i mye større grad enn det kollektive, men alle trenger noe og noen utenfor seg selv. Individualisme kan være en veldig bra og positiv egenskap, som ikke må mistas for selvhevdelse og narsissistisk navlebeskuing. Det er jo nesten utelukkende kollektivt man kan få gjort forandringer av noen størrelse.
Kollektiver der man kan være seg selv, er et ideal.
Det er derfor individualister f.eks. kan spille i band.
Taktilt eller sensibilitet
Disse to aspektene tror jeg virkelig kan sies å være komplimentære for å ha en slags balansert helhet i tilværelsen. Generell følsomhet kan jo både være en forbannelse og en velsignelse.
De sterkeste opplevelsene har jo en tendens til å være fysiske… så kan man heller sitte og prosessere og verdsette det i etterkant.
Salt eller søtt
Salt. Søtt er bare en smak de har funnet opp slik at man skal sette mer pris på salt.
Kald eller varmt
Når det gjelder hvordan man skal prøve å holde hodet: Kaldt, når det gjelder hjertet: Varmt. Rent fysisk: Midt mellom.
Sjark eller skøyte
Jeg hopper over den store definisjons-nørdinga, tar sjansen på å bli stemplet som en maritim-judas, og svarer skøyte. Rett og slett på grunn av redningsskøyta og mannskapet deres. Jeg tror egentlig alle sjarkeiere deler det synet med meg.
Ambient drift eller melodi
En god melodi har ofte en mer tidløs kvalitet i seg, enn rene atmosfæriske lydlandskaper. Alt som lever har puls, om enn ikke på et overtydelig vis.
Ofte er den tilnærmede stillheten man finner i naturen å foretrekke fremfor begge.
Spøkelsesgitarisme eller riffing
Som artist dras jeg mellom de to ytterpunktene. Skancke-Knutsen ga meg i en anmeldelse i Klassekampen spøkelsesgitarist-stempelet for det jeg gjør som gitarist i Likholmen, og det er en merkelapp jeg lever veldig godt med. Som soloartist, kun ikledd en akustisk gitar, må man jo ha en viss puls i det man gjør.
Så svaret er egentlig «dagsform & setting avgjør».
Træna eller Hamarøy
Dette blir som en diskusjon om hva er best av Mussorgsky og Allan Edwall. Der jeg for ordens skyld setter veldig stor pris på begge.
Om man tar naturen, så representerer Træna for meg noe veldig kraftfullt og tidvis ekstremt. Havet, skjærene, øyene og et par rimelig ikonisk fjell konsentrert på et relativt lite område. Hamarøy har et mye større spenn: Skogen, snaufjellet, elvene, innsjøene, dalene- men også havet. Det finnes veldig bra folk på begge stedene.
Hamarøy er jo det som er «heim», men hver gang jeg setter meg på den båten på vei ut til Træna, er det en heimreise.
Knut Hamsun eller Jens Bjørneboe
Jeg har lest veldig mye av begge to. Det ga et stort og sterkt inntrykk å lese Bjørneboe da jeg var veldig ung. Tror jeg lar the artist formely known as Knut Pedersen trekke det lengste strået. Mye på grunn av at hele dilemmaet med at et menneske med så elendig politisk gangsyn kunne skrive skrive så sinnsykt bra og vakkert, gir en tilleggsdimensjon. Kona mi er produsent på Hamsunsenteret, og jeg har vikariert noen % for henne i 2020.
SALT eller Cirka
Jeg har spilt på Cafe Circa (i Tromsø) før de stengte ned for noen år siden, og det var et ypperlig sted. SALT har jo flyttet litt rundt på seg: Inndyr, Bodø og Oslo- og jeg har solgt ut naustet på alle de stedene. Så egoboost-poeng, vedfyring, sauna, arkitektur og beliggenhet gir den til SALT. Jeg trenger også den karmaen, i og med at jeg spiller der 04.11.
Nordland eller Troms (eventuelt Nordland eller Troms og Finnmark)
Jeg er veldig lite nasjonalistisk anlagt, men jeg er ekstremt glad i begge disse landskapene, og mange av folkene i dem. Jeg sier rett og slett «Sápmi» i stedet, så får jeg inkludert litt mer, og slipper å velge.
Musikk i høretelefoner eller aktive høyttalere
I og med at mye musikk er og bør kjennes fysisk, får jeg gå for de høytalerne.
Fugl eller fisk
Det er kanskje bedre å være en liten fisk i et stort hav, enn en fugl i det samme havet.
Erling Ramskjell – Visnesmerte
Sjekk også:
Erling Ramskjell – Farvel (Ferske spor uke 45/2020)
Erling Ramskjell må være en av de desidert mest hardtarbeidende musikerne og låtskriverne vi har. Han har alltid et prosjekt på gang, det er aldri stillstand. Ramskjell har en imponerende produksjon bak seg, både gjennom diverse bandprosjekt, men også som soloartist. Det er ikke lenge siden han ga ut et dobbeltalbum sammen med det fine musikk-kollektivet Likholmen, og nå er han ute med sitt nye soloalbum «Visnesmerte», bare et drøyt år etter det forrige, «Kaospraksis». Denne gangen utgitt på Westergaard Records.
Helt naturlig er det at låten «Farvel» setter punktum for «Visnesmerte». Tekstlinjen «Farvel…vi sees vel aldri meir» toner ut nok et sterkt og godt gjennomarbeidet album fra Erling Ramskjell. Mitt råd er: Gi Erling Ramskjell oppmerksomhet og respekt. Det fortjener han og musikken hans virkelig.
Les albumanmeldelsen her.
Erling Ramskjell – Lang vei (Ferske spor uke 35/2020)
Erling Ramskjell – Slangeolje (Ferske spor uke 7/2019)
Likholmen – Sprukne Krukke (Ferske spor uke 23/2020)
Likholmen – Blindskär EP (Musikalske sidespor – uke 46/2016).
Farväl till Æ (album) – Stefan Sundström – Gammalt Regn / Ingeborg Oktober & Henriette Stoltenberg – La det vær med det / Dan Fägerquist feat Malin-My Wall – Låt alla gamla drömmar dö (Ferske spor – uke 24/2018)
Havkommet – Havet e Mordi (Kloden er trøtt)
Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
