Plateanmeldelse: The Flaming Lips – «American Head»
Artist: The Flaming Lips
Album: «American Head» (2020)
Plateselskap: Blanca Records / Eget Selskap
4,8
Det amerikanske bandet The Flaming Lips har drevet på siden 1983, og er i høyeste grad fremdeles å regne med etter nesten 40 år i bransjen. Bandets tre stabile hovedmedlemmer Wayne Coyne, Steven Drodz og Michael Ivins fortsetter å drive bandet framover og har så langt ifra mistet gnisten.
Nettopp dette beviser The Flaming Lips på sitt tolvte album i rekken. En rekke hvor mange vil hevde at album som «The Soft Bulletin» (1999) og «Yoshimi Battles the Pink Robots» (2002) står fremst.
Det nye albumet «American Head» starter med den sukkersøte låten «Will You Return/When You Come Down». Musikken formelig lyser av livsglede og sommerlig lykke, mens teksten omhandler død og dop. Dette er uansett måten å starte et album på: Gi lytterne en appetittvekker.
Det fortsetter med Watching «The Lightbugs Glow» som er en tekstfri låt med Twin Peaks-stemning, engleaktig sang og en damestemme som prater i bakgrunnen mot slutten. Låten glir sømløst over i en av singlene fra plata, «Flowers of Neptune 6» med Kacey Musgraves på vokal. Bruk av bevisthetsutvidende stoffer kan ha forekommet: “Yellow sun is going down so slow (Slow, slow, slow, slow, slow)/Doing acid and watching the light bugs glow (Glow, glow, glow, glow, glow)/Like tiny spaceships in a row (Row, row, row, row, row)/The coolest thing I’ll ever know (Know, know, know, know)”.
Det er i det hele tatt drøssevis av referanser til bevissthetsutvidende stoffer og virkningen av dem på albumet, uten at vi skal gå i dybden på det. Det er også referanser til klassiske tema som religion og eksistensialisme her. Det viktigste er at albumet består av en hel rekke med glitrende pop-psykdelia-låter. Det er klassiske psykedelia-låter i ren 60-talls-stil, men også låter med snurrige elektronika-tema («Brother Eye»).
De har også – som tidligere nevnt – fått hjelp av Kacey Musgraves. Hun bidrar godt på vokal på tre av låtene. Ellers greier bandet seg fint på egen hånd. Hovedingrediensene er gitar, bass, piano, men det er også xylofoner, synther og kyr(!) involvert.
The Flaming Lips greier ikke helt å holde stimen gjennom de tretten låtene på albumet, men det er sannelig ikke langt unna. Jeg skal ikke gi meg inn på hvor høyt opp albumet havner i en intern Flaming Lips-kåring, men jeg syns det er et godt og friskt album det fine musikerkollektivet fra Oklahoma har laget.
It’s the American dream
In the American head
Denne anmeldelsen er tidligere publisert på Musikknyheter og Ferske spor uke 22/2020
Tekst: Ådne Evjen
Få med deg flere anmeldelser og annet musikkstoff på Musikknyheter
Sjekk også:
The Flaming Lips – Will You Return / When You Come Down
The Flaming Lips har vaset rundt med sitt i 35 år. Inntak av psykedeliske droger og søken etter gyldne popøyeblikk, har ført til mange klassiske låter i innen psychrock og indiepop-kanonen de siste 25 årene. Spesielt albumene «The Soft Bulletin», «Yoshimi Battles the Pink Robots» og «At War with the Mystics», er selve gullperioden til Wayne Coyne og hans fargesterke tropp. De siste 10-15 årene har albumene hatt sine øyeblikk, men manglet en helhetlig tankegang og ikke minst, gode låter. Derfor er det en fryd å høre «American Head»-albumet, som gjør at jeg husker hvorfor jeg likte dette bandet så godt en gang i tiden. Her er sangene endelig i fokus igjen, selv om dopreferansene kan bli en anelse ensporet. «American Head» er for meg en oppblussing av en gammel flamme.
Omtalen har også stått i Ferske spor uke 38/2020
Tekst: David Jønsson
The Flaming Lips – Flowers of Neptune 6
«Flowers of Neptune 6» er sløy og psykedelisk både når det gjelder låttittel, musikk og tekstlig innhold, noe åpningslinjene understreker kraftig:
«Yellow sun is going down so slow/doing acid and watching the light-bugs glow/ like tiny spaceships in a row/ is the coolest thing I’ll ever know».
I videoen ser vi frontmann Wayne Coyne drapert i det amerikanske flagget i ulike settinger. Noen ganger inni den karakteristiske ballongen foran en brennende åker, andre ganger uten ballong med en blodrød solnedgang i bakgrunnen eller foran et leirbål i natten. Wayne Coyne har brukt ballongen til crowd-surfing før og den burde være velkjent for svorne tilhengere av bandet.
Ifølge Coyne er låten delt inn i tre seksjoner som hinter om at det er en eldre person som ser seg tilbake og reflekterer over levd liv og lærdommen fra det han har opplevd. Samtidig som vedkommende får panikk når han innser at han snart skal bli ett med verden.
Kacey Musgraves bidrar med vokalharmonier på låten, som er skrevet av Wayne Coyne og Steven Drozd. Låten er gitt ut på Bella Union og videoen er filmet rundt hjembyen Oklahoma City.
Omtalen har også stått i musikknyheter.no og Ferske spor uke 22/2020
Tekst: Ådne Evjen
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
