Bergeton: Prangende, flashy synthwave

– Det var vel når jeg hørte a-Ha at jeg hadde min første musikalske opplevelse. Det var en helt ny verden som åpnet seg og det gjorde at jeg begynte å sjekke ut andre band. En spennende tid, forteller Morten Bergeton Iversen – også kjent som Teloch – som er aktuell med albumet «Miami Murder» under artistnavnet Bergeton på Darkhan Music og Meus Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Nima Taheri

Platen «Miami Murder er et flamboyant musikalsk og visuelt oppgjør med kokainflyten i Miami på 1970- og 1980 tallet og samtidig noe av en kjærlighetserklæring og en flørt med synthmusikken fra 1980-tallet, men også samtidens synthwave som Carpenter Brut. Aggressive, hardtslående eller i det minste kraftfulle rytmer proppet med energi og lekenhet. En fengende, prangende og direkte instrumental musikk , men også mørk og skrekkinnjagende. Helt på grensen av å være vulgær eller banal, men først og fremst ekstravagant og henførende. Stemningsrik, eksotisk musikk som både kan hensette artist og lytter i en slags transe eller virkelighetsflukt med neon farger. Man fantaserer om intense nattlige bilturer i storbyen hentet fra action- og skrekkfilmer eller virtuelle videospill. Det er like gåtefullt, mystisk og tiltrekkende som det er campy, men mest av alt gøyalt nok til at mine barna ba meg om å snurre «Lambo» videoen på repeat to dager på rad. Her kan du lese mer om bakgrunnen for prosjektet, arbeidsverktøyene og hvordan det er å holde ved live krysskulturelle band i vår underlige tid.

Hvor har du hentet artistnavnet fra og hva ønsker du å kommunisere med det?

Bergeton er mellomnavnet mitt, hver førstefødte «guttebarn» i slekta får det navnet. Legger ikke noe spesielt i navnet annet at jeg synes det passer bra til et bandnavn.

Når og hvordan oppsto din interesse for musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

Var vel når jeg hørte a-ha at jeg hadde min første musikalske opplevelse. Det var en helt ny verden som åpnet seg og det gjorde at jeg begynte å sjekke ut andre band. En spennende tid.

Hva var det som fikk deg til å begynne å spille gitar og hva var det du likte med det?

Fra a-ha og synth pop kom jeg plutselig over AC/DC, så WASP, så Metallica, da var det gjort. Metallica fikk meg til å bli inspirert nok til å prøve å spille det de gjorde, det kom på et tidspunkt i livet jeg var utrolig skolelei, så det passet meg meget bra, etter at jeg begynte å lære meg gitar var jeg ikke stort på skolen lenger og jeg hadde funnet noe som ga mening. I retrospekt kanskje ikke det lureste valget. Men jeg står inne for det og ville ikke byttet med noe som helst annet.

Har du også spilt andre instrumenter opp igjennom?

Nei, ingen ting seriøst. Var gitaren som ble min vei. Har selvsagt prøvd andre ting og får vel til å lage lyd med det meste på en eller annen måte. Men er vel at best jeg holder meg til gitaren.

Når dukket interessen for synthesizere, elektronisk musikk og synthwave opp?

Da er vi sikkert tilbake til a-ha igjen og all slags synthpop som kom på den tiden. Det var vel ikke selve synthesizere jeg ble interessert i, men først og fremst lyden. Jeg har fremdeles ikke peil på synthesizere, selv om jeg kan vel plukke ut lyder her og der og si navnet på hvem synth de kommer fra. Men har ikke dødspeil… Synthwave kom for meg veldig sent, og da med Carpenter Bruts «Trilogy»-skive.

Hva er fellesnevneren mellom Bergeton og musikk du har gjort tidligere med Mayhem, Gorgoroth, Nidingr, God Seed, 1349, Dødsdømt, Legions, Orcustus, NunFuckRitual, Condenado, The Konsortium og Umoral og hva er det spesifikke med akkurat dette prosjektet?

Fellesnevneren er at jeg spiller eller har spilt i alle bandene. Og der stopper det nok også. Bergeton er rimelig forskjellig fra alle de bandene du lister opp. Det er faktisk en helt annen sjanger, det skiller Bergeton fra resten.

Hvilke musikalske verktøy benytter du for å skape lydbildet på albumet?

Jeg er et vanedyr, så jeg bruker Reason, noe jeg har brukt siden versjon 1. Siste versjon er nummer 12. Reason 1 kom ut november 2000. De siste årene har den fått endelig fått vst støtte, så nå bruker jeg endel andre softsynther, som Serum, Sylenth, Arturia osv., men primært lager jeg lyder fra bunn av i Reason før jeg legger til ting fra andre softsynther.

Albumet har fått navnet «Miami Murder» etter åpningskuttet på side to på LP-en og den femte låten på CD-en. Hva er bakgrunnen for albumtittelen og hva du ønsker å uttrykke gjennom den?

Det jeg mener med tittelen er rett og slett kokain og hvordan det har vært ansvarlig for mye tragiske dødsfall i Miami på 70-80 tallet. Ref. «Cocaine Cowboys» dokumentaren.

Dette er instrumental musikk. Hvordan finner du titler til låtene?

Ingen aning, det bare kommer av seg selv, prøver vel å finne en tittel som passer stemningen på låtene, uten jeg nødvendigvis kan backe opp det med en gitt tittel, men det kan vel være at tittelen kanskje er det jeg føler passer til musikken. For andre stemmer det helt sikkert ikke, kanskje med unntak av noen åpenbare titler som f.eks. «Depeche Load».

Hva er den største forskjellen på det å jobbe med instrumental musikk og musikk som også skal ha tekst?

Det at man slipper å spare rom til tekst er vel det første jeg tenker på. Man jobber vel også mer ut fra en følelse i musikken istedenfor å få en følelse av en tekst, for å så prøve forsterke eller bygge under den følelsen. Jeg synes det første er lettere, for det ikke alltid jeg forstår tekster som andre har skrevet. Men med det sagt, i metalverdenen skaper vi som regel musikken i omvendt rekkefølge av det jeg snakker om nå. Der må som regel vokalisten innpasse seg til musikken, i 99% av tilfellene jeg har vært borte i.

Har du noen gang vurdert å også ha vokal på disse låtene? 

Absolutt, neste utgivelse vil ha gjesteartister. Har en del skisser som det skal vokal på. Et par er allerede under utarbeidelse. Det blir spennende og nytt for meg. Men om hele neste skive vil ha sanger med vokal er jeg ikke sikker på. Hele konseptet Bergeton er fremdeles under utvikling, som det bør være.

American Vendetta står for de kule illustrasjonene til platecoveret hvor Kristian Tennebø står for layout og type, mens grekeren Paschalis Zervas har laget logoen. Fortell  om arbeidet med det visuelle og valget av omslag.

Tidlig under utarbeidelse av det konseptuelle laget jeg diverse skisser til hvordan jeg ville skiva skulle bli. Jeg prøvde også litt forskjellige navn og logoer fra forskjellige folk før jeg landa på det som ble logoen jeg har nå fra Paschalis. Jeg sendte American Vendetta en utrolig stygg klipp og lim skisse for illustrasjonen, vi kastet litt ball fram og tilbake også kom han med det som er coveret i dag. Prøvde gjøre layout og type selv, men det ble ikke helt stjernefett. Herr Tennebø fiksa det lett for meg, proff. Alle disse er gamle venner og bekjente av meg så prosessen gikk ganske lett.

Det er også laget en video/visualisering til låten «Lambo», som er den andre låten som ble sluppet i forkant av albumslipp. Fortell om den.

Her var det rett og slett artisten som fikk frie tøyler, jeg sendte han fargene jeg ville ha med og noen små andre ting. Så kom han tilbake med det som ble video til singelen.

Dette er musikk som egner seg godt til dansing. Hvilket forhold har du selv til dansing?

Jeg danser ikke.

Åpningssporet «Arabian nights» er et spor som skiller seg litt ut med sin flørt med østlige toner. Hva er bakgrunnen for den låten og hvordan kom den til?

Jeg kan ikke forklare hvordan noen av låtene blir til, for det husker jeg ikke. Jeg er som i en transe når jeg først setter i gang på en idé som utvikler seg til en sang. Men er for så vidt enig om østlige toner. Kan være noe så enkelt som at jeg så et bilde av en ørken rett før jeg satt meg ned den dagen for å komponere, gudene vet. Eneste jeg vet er at jeg aldri setter meg ned for å prøve skape en gitt type stil i en sang. Det går aldri veien for meg, får det ikke til.

I likhet med black metal, som du er og har vært en viktig del av, er også synthwave forbundet med en rekke kontroverser og ikke helt stueren musikk i alle leire. Du var også aktiv innenfor hardcorepunk opprinnelig. Er dette med opprør eller outsiderstatus noe som du identifiserer deg med eller er det bare tilfeldig at det har blitt slik at du er med og utfordrer konvensjonene?

At synthwave er opprørsk er nytt for meg, i forhold til andre ting jeg driver med er vel det den mest stuerene sjangeren. Det er nok bare tilfeldigheter, men klart jeg trives best i undergrunnen, uansett sjanger. Outsider har jeg vært hele livet og kommer alltid til å være, jeg liker det.

Foreligger det også planer om å gjøre Bergeton live etter hvert? Hvordan vil det eventuelt arte seg?

Har så smått begynt å tenke på det, men vil ha mer materiale før jeg drar de tankene lenger, det er ikke veldig sikkert jeg kommer til å fortsette i synthwave universet, hele poenget med utgivelsen var å ha en plattform jeg kan utgi elektroniske ting på framover. Hva jeg skal gjøre live kommer veldig an på hvilken vei jeg går med mine neste utgivelser, må si det frister litt å bevege meg inn på reggaeton, men kun fordi det rimer på Bergeton.

Du gjorde teatermusikk til «Mor Courage og barna hennar» på Det Norske Teatret. Hvilken påvirking har det hatt på deg som musiker og hva var annerledes med å jobbe i en sånn kontekst i forhold til det å opptre på rock og metallscenene? Hadde den opplevelsen noe innflytelse på dette prosjektet? I så fall hva?

Vet ikke, det var rart å jobbe med en regissør og alle disse menneskene som er så proffe i det de gjør, men det var en bra utfordring og det var interessant å se hvor proft ting kan gjøres. De inkluderte meg i alle øvelser og jeg ble en del av «teamet» til stykket. Det var en forfriskende opplevelse og kreativt veldig interessant.

Her er noen nøkkelord som jeg vil at du skal filosofere litt rundt og så si hvordan de påvirker Bergeton og deg som musiker.

 

Eksperimentering, fornyelse

Viktig.

Eklektisk musikksmak

Smak.

Perturbator

Kriminell.

Carpenter Brut

Er en stut.

Jan Hammer, Miami Vice, Hotline Miami video game

Hellhammer.

Action, spenningsfilm- og serier

«Commando».

Skrekkfilm

Skrekkfin.

Retrofuturisme, nostalgi

Fleksnes i Lamborghini.

Commodore 64

Fratatt barndom.

John Carpenter, «John Carpenter Powder Ballad»

Pulverballe.

Depeche Mode

Selvmord.

Groove

Grovt.

Fantasi

Forferdelig brettspill.

Sportsbiler, biljakt, nattlig bilkjøring

Livsfarlig

Mystikk

Treholt.

Prangende, flashy

Bergeton.

Dere har også ferdigstilt et nytt album med Umoral og så vidt begynt å teste ut nye ting i forhold til Mayhem. Hva kan vi vente oss fremover med de ulike prosjektene?

Umoral-skiva kommer rett rundt nyåret. Med låter jeg skrev i 2005, som vi spilte inn for 10ish år siden tror jeg. Så DEN blir det meget godt å få ut. Med Mayhem har vi ingenting håndfast enda. Så det er ikke så mye å si om det. Vi kommer uansett ikke til å gjøre noe før vi får fullført verdensturneen som ble avbrutt.

Det ble rapportert i deler av metall musikkpressen (som Loudwire) i vår at du hadde hatt symptomer på Covid-19 i april og dere måtte i karantene med Mayhem etter å ha vært utenlands i USA i forbindelse med turnéforberedelser der borte. Hvordan har du ellers vært påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19 tiltakene samt disse skriveriene?

Ja, vi måtte reise hjem etter to dager med preprod i Chicago, på vei til vår første konsert i en 6 ukers turné. Så langt er over 90 konserter kansellert. Både vi, crew og management har ikke mye og gjøre om dagen. Problemet vårt er også at bandets medlemmer bor i 3 forskjellige land, så vi får aldri samlet oss for å gjøre noe som helst før situasjonen blir bedre. Og det ser ut som neste år kanskje også kan bli ødelagt. Men det får bare ta den tida det skal ta, så kan jeg holde på med mitt i mellomtiden, men vi gleder oss til å komme oss ut å spille igjen.

Hvordan har du brukt denne plutselige «dødtiden»?

Helt merkelig å si det her, men jeg har brukt tida til å bygge opp YouTube kanalen min. Og ikke minst har det gått «et par» timer på Bergeton utgivelsen som jeg plutselig fikk tid til å gjøre. Ellers har det blitt mye innesitting på grunn av noia for corona.

Albumet er utgitt av Meus Records og Darkhan Music. Fortell om disse plateselskapene.

Meus er faktisk meg, så det er en selvutgivelse det her. Darkhan Music fra Bergen gir ut CD versjonen for meg i samarbeid med mitt fiktive plateselskap Meus Records.

 

Bergton – Miami Murder

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog