Av: Victor Josefsen Anbefalinger 14. november 2020

5 plater som har inspirert Boomerang Rapido

Oslo-rockerne Boomerang Rapido la i høst til side den amerikanske partyrocken for et øyeblikk og hentet frem sombreroen og bød på «Salsa Anarchy» i ti-tommers format på sitt eget Banditt Media. Fest og drikkeviser ble det likevel med piñata, salsa og tequila selv om musikken denne gangen er mer inspirert av The Pogues, Calexico eller Mariachi El Bronx enn rock’n’rollen fra debutalbumet «Rises Again» fra 2019.

Av: Jan-Olav Glette / Foto: Alice Asplund (front) og Hanna Aarrestad

Raske låter og melodisk øs er fremdeles en fellesnevner for det de holder på med.

Rudolf Blodstrupmoen tåler ikke å tape og gjør hva som helst for å vinne. I filmen «Flåklypa Grand Prix» spilte Blodstrupmoen «skurken» og var førstefører i racerbilen GT Boomerang Rapido (bygget etter «Spitfire»-prinsippet). Andrefører var den synske Mysil Bergsprekken, som med sine forutseende evner var en ideell andrefører.

Det er heller ikke første gangen en kan lese Boomerang Rapido på en ti-tommer med oslorockere. I 1998 vartet The Rejects opp med nettopp «El Boomerang Rapido» på Hit Me Records.

Raske på den musikalske avtrekkeren er altså også gutta som utgjør bandet Boomerang Rapido. Nå har de latt seg inspirere av av Ennio Morricone, spaghettiwestern og meksikansk kultur.

«Salsa Anarchy» er en morsom og variert avstikker som setter seg godt etter noen runder på spilleren og anbefales som muntrasjonsråd når du trenger noe til å friske opp humøret eller vil invitere et band til å spille opp på din egen Dia De Los Muertos, fiesta, parranda, peda eller copas.

Jørn:

Murder By Death – Red of Tooth and Claw

Denne skiva er et av mine absolutte favorittalbum, til tross for lunkne tilbakemeldinger fra både kritikere og fans. Den er et prakteksempel i historiefortelling, og handler om en mann på vei hjem fra krig. Denne skiva og boka «Red Meridian» av Cormac McCarthy var begge store inspirasjoner for meg da jeg skrev «Blood & Silver» til den siste EPen vår, og jeg kalte opp en av våre eldre låter, «Fuego!», etter låta med samme navn fra «Red of Tooth and Claw».

Gaute:

Katzenjammer – Le Pop

Katzenjammer var et band som alltid fascinerte meg. Alle spiller alt, og på så mange instrumenter som mulig. Likevel holder albumet en konsistent tone og et godt energinivå. Mest noterbart så oser alle låtene av en følelse av å ha det gøy mens man spiller musikk, noe som har gjort dem til en inspirasjonsskilde for våre egne sanger. Spesielt var det raske tempoet og vokalen på låten «To the Sea» til inspirasjon da jeg skrev utkastet til det som ble «Call for Hel»p.

Ole Frederik:

The Kinks – Kinda Kinks

En rushet og kritisert produksjon som jeg var overbevist om at hadde blitt utført med overlegg. Andrealbumet til The Kinks ble innspilt rett etter bandet hadde returnert fra sin Asiaturné, og den minimale tiden i studio førte til mikser ingen var særlig fornøyde med. Som kjent skal presset fra plateselskapet angivelig ha fått ut plata etter snaue to uker. At resultatet led av dette var noe jeg ikke var klar over før lenge etter jeg hadde blitt godt vant med den kanskje litt vel merkelige endringen i sound fra førsteplata. Det oppstrammede, musikalske uttrykket (som heller ikke holder seg konsekvent gjennom plata) var tydeligvis kun en følge av ressursbegrensing, og ikke et bevisst valg om å bevege seg i en ny retning. Det er viktig å merke seg at det ikke alltid kun er det mest gjennomtenkte som blir det avgjørende.

Knut:

Knutsen og Ludvigsen – Juba Juba

Dette var en av de første CD’ene jeg kan huske å ha fått som barn, sammen med Smurfehits 3. De smått absurde tekstene sammen med de catchy refrengene gjør dette til en skive som har satt sine spor hos meg og i min låtskriving.

Knut:

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band

Jeg vokste opp i et hjem hvor vi hørte mye på The Beatles. Sgt. Pepper viser fram et Beatles som klarer både less is more og more is more på samme skive, og hele albumet er en reise gjennom rock, jazz, indisk musikk og storband, for å nevne noe.
Honorable mention: Selv om den ikke er fra Sgt. Pepper, så var «Love Me Do» den første sangen jeg lærte meg å spille på gitar.