Ferske spor uke 46/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: David Jønsson, Geir Qviller, Victor Josefsen, Ådne Evjen, Jan-Olav Glette

David

Soccer96 & Alabaster Deplume – I Was Gonna Fight Fascism

Betamax (Max Hallett) og Danalogue (Dan Leavers) utgjør 2/3 av jazzutforskerne i The Comet Is Coming (Shabaka Hutchings utgjør den siste tredjedelen), men får utløp for andre ideer og tilnærminger i prosjektet Soccer96. «Tactics EP» ble sluppet i sommer, fullstendig under radaren for min del, og fanget min oppmerksomhet først nå. På «Tactics EP» har duoen vervet Alabaster Deplume, en annen ledende saksofonist på den britiske jazzscenen. På åpningslåten «I Was Gonna Fight Fascism» får de frem en Suicide/Neu!-vibb, med Deplumes varme toner i besnærende harmoni.

Alabaster DePlume – Visit Croatia (Ferske spor uke 11/2020),

Sunloathe – I’ll Be Fine

Petter Haugen Andersen er trommeslager i Gold Celeste og altmuligmann i Mats Wawa, først og frem som en gnistrende gitarist. Sunloathe er et soloprosjekt, og den selvtitulerte EP-en består av seks låter spilt inn på stua i Toten sommeren 2014. Seks låter med varighet på til sammen seks minutter, sterkt inspirert av fuzztung powerpop som Tony Molina og I Was A King (tenk «California»). Og det er altså så utrolig godt håndverk. Fra den fyrrige åpningslåten «I’ll Be Fine» til avsluttende «Bent». På «Bent» hører man slektskap til The Amazing, Gold Celeste og Jonathan Wilson. Ikke verst å presse inn alt det i løpet av ett minutt. «Bent» er for øvrig en hyllest til bilen Haugen Andersen kjørte i denne perioden, en Saab som ble døpt «Bent Sæther». Du rekker ti gjennomspillinger i løpet av en time, tilbring den neste timen med Sunloathe.

North Americans – Good Doer

Nå som en ny nedstenging er et faktum her i Oslo og andre steder, er dette formidable toner å svøpe seg i. Patrick McDermott durer videre med North Americans og det han kaller for «american primitive guitar». Americana i dronestil som bikker over i tilnærmet meditasjonsmusikk. Her kommer man fullstendig i vater. Med seg på laget har han Barry Walker på steelgitar og Mary Lattimore på harpe. Dessuten bidrar William Tyler, noe som ikke er så sjokkerende da dette er musikk helt i hans ånd. Ute på Jack Whites Third Man Records.

Mary Halvorson’s Code Girl – Lemon Trees

Gitarist extraordinaire Mary Halvorsen og hennes Code Girl-prosjekt har finkvesset blandingen av progrock og frijazz på albumet «Artlessly Falling». Det er derfor ikke så pussig at hun har fått selveste Robert Wyatt ut av pensjonisttilværelsen, for å legg sin umiskjennelige vokal på tre av albumets sanger. Det er noe Canterbury over åpningen «Lemon Trees» og Wyatt faller naturlig på plass. På «Lemon Trees» får også trommeslager Tomas Fujiwara skinne til det fulle. «Artlessly Falling» er virkelig et fascinerende album.

Kiwi Jr. – Cooler Returns

Jeg har startet med å konkretisere oppsummeringen av musikkåret 2020. «Football Money»-albumet til Kiwi Jr., som kom i starten av året er et album jeg stadig vender tilbake til. Den kvikke og energitette indierocken appellerte til meg på lignende måter som Rolling Blackouts Coastal Fever gjorde. «Cooler Returns» er tittelkuttet fra det kommende albumet som slippes på Sub Pop i januar, og er en spretten sak som lover godt også for albumstarten i 2021.

Kiwi Jr. – Salary Man (Ferske spor uke 5/2020), Kiwi Jr. – Gimme More (Ferske spor uke 3/2020)

The Northern Belle – (Dim Down) The Christmas Lights

Litt vanskelig å tro, men det har skjedd en del bra i 2020 også. The Northern Belle har hatt et knallår, i hvert fall formmessig, og kroner året med en smittende (hvis det er lov å si) god julesingel. Vestkystpopen som skinte sin sol over albumet «We Wither, We Bloom» er ikke til stede her. På «(Dim Down) The Christmas Lights» er det en tilbakevending til en mer rendyrket countrysound, og det låter selvfølgelig helt fortreffelig. Dette kan de til fingerspissene. Lystig i tone og ikke minst tekst, her er det ikke mange bekymringer å spore. La oss håpe på en fullengder med Nordicana-julesanger.

The Northern Belle – americana oppgjør med ekser, The Northern Belle – Tailor Made (Ferske spor uke 35/2020), The Northern Belle – Late Bloomer (Ferske spor uke 24/2020), The Northern Belle – Gemini (Ferske spor uke 17/2020), The Northern Belle – Remember It (Ferske spor uke 11/2020), The Northern Belle – You’re Gonna Leave (Ferske spor uke 35/2018), The Northern Belle, Øya 2015: The Northern Belle – bilder, Øya 2015: Intervju med The Northern Belle.

Emilie Nicolas & Bendik Brænne – White Highway

Mens vi er inne på nye julefavoritter, er det vanskelig å komme unna denne. Emilie Nicolas og Bendik Brænne har kjent hverandre lenge, men har først nå kulminert i et samarbeid. Der hvor «(Dim Down) The Christmas Lights» er uforskammet lett og lystig, er «White Highway» en melankolsk motvekt med lengsel som tema. Nydelig produsert låt, der stemmene til Brænne og Nicolas står meget godt til hverandre.

Phi-Psonics – The Cradle

Den spirituelle jazzkvartetten Phi-Psonics fra Los Angeles står bak en av høstens personlige albumfavoritter. Debutalbumet «The Cradle» har en dyp sound med røtter i ekteparet Coltrane og Pharoah Sanders’ klassiske album. Romantisk og søkende jazz, med en skjønn ro i lydbildet. Dett er lyden av pusterom.

 

Geir

William Basinski – O, my daughter, o, my sorrow

Vakker, myk og melankolsk ambient. Vibrerende stryker-droner svever og virrer over et tåkefullt landskap, i det fjerne høres en klagesang. Det er dit vi skal; sangen blir stadig mer tydelig og tar til slutt over lydbildet. Tåka letter. Vi er på fremmed jord, et sted i Midtøsten? Fra den nye skiva, «Lamentations», som kommer på Temporary Residence i midten av november.

William Basinski – On time out of time 1.1. (Ferske spor uke 18/2019), Sparkle Division – Oh Henry! (Ferske spor uke 32/2020)

The Dead C – Grunt machine

Lavmælt, abstrakt og småforvirret, en form for støyrock for soverommet. En spennende og sprikende låt der instrumentene og vokalen bare antyder. Trommene er slække og tafatte på grensen til det forsvarlige, gitaren er vrengt og klagende, vokalisten bare mumler. Lyden er grumsete, full av motstand. Man opplever déjà vu etter hvert for det høres ut som om de klipper inn repetisjoner av starten på låta to ganger mot slutten, det skaper usammenheng og forsterker følelsen av DIY og lydcollage. Fra den nye skiva «Unknowns», ute på Ba Da Bing Records.

Jasmine Guffond & Erik K Skodvin – The Burrower

Et mørkt og stemningsfullt stykke som kunne passe bra inn i en skrekkfilm. Dyp, vibrerende basslyd, en fjern og skummel hvisking og vaklende trekk-opp-perkusjon, som fra en forhekset duracell-kanin. Luftrommet ellers er relativt nakent, bare med en og annen mykt alarmerende drone og knitring. Fra samarbeidsprosjekt «The Burrow», nå ute på plate på Sonic Pieces.

Jasmine Guffond – An utterly dark spot (Ferske spor uke 11/2020), Félicia Atkinson, Sarah Davachi, Jasmine Guffond, Deaf Center, Speil og forvirring. Blå malte løv. Ny skjorte i paradis

Pole – Fading

Myk og komfortabel dub-tekno med en touch av radioaktiv knitring. Den glir bølgende og deilig avgårde, men så viser det seg at man har glemt å slå av alarmen. Den går først i bakgrunnen og er bare litt forstyrrende, men etter hvert er det ikke mulig å fortsette; den tar over og låta løser seg opp. Ny skive med Pole, «Fading», denne gang ute på Mute.

The Black Dog – Constructivist

Det starter med skarpt skimrende og blingende syntlyder og fortsetter med hektiske og dype, elastiske beats i en dansbar dub-tekno. The Black Dog, gamle helter fra 90-tallet (sjekk f.eks. ut «Spanners»), er ute med en ny, fin skive «Fragments» på Dust Science.

Benjamin Finger, James Plotkin – The untold wake

Dype og varme droner av analogsynt vibrerer og kveiler seg i dette dystre og skoddefylte, men vennligsinnete landskapet. Det vrenger seg fra dyp romling til spisse topper. Dette er stemningsfull og vakker ambient. Fra skiva «We carry the curse», ute på Roman Numeral Records.

Video: Benjamin Finger/James Plotkin – «Bound Together/We Carry the Curse (medley)», Trupa Trupa – Of the Sun (Ferske spor uke 43/2019), Benjamin Finger /James Plotkin /Mia Zabelka – Kaleidoskopic nerves (Ferske spor uke 7/2019), Benjamin Finger – Album: For Those About to Love (Musikalske sidespor – uke 48/2017), Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk, mer Benjamin Finger

 

Victor

Beaten to Death – Flatulence of Emotions

Jeg begynner å bli fan av grindcore-bandet Beaten to Death, og det uten å ha noe som helst forhold til grindcore, men de kjører sitt helt eget grindcore-løp ifølge andre anmeldere med peil på sjangeren. Og som jeg skriver om låta «Bjørnstjerne Ibsen» fra plata «Agronomicon» fra i fjor har de «drysset» mange andre influenser i grindcore-«hekse»gryta, som den lille nedtonete stemningspausen i «Flatulence of Emotions», den glir sømløst inn i «bråket», utsøkt gjort.

Growl-vokalen, den utrolige intetsiteten og det skyhøye tempoet plasserer uttrykket  i grindcore, kan jeg tenke meg – det som gjør Beaten to Death så bra er at de ikke skifter sjanger, men i stedet altså utvider den med elementer fra andre musikkformer som de behersker like godt som sine grindcore-røtter – de er også samspilte på grensen til nær sagt galskap, med andre ord, sinnsykt bra. Og måten de blander humor og seriøs grindcore er gull.

Beaten to Death skaper definitivt musikk folk utenfor grindcore-gjengen også vil kicke på, som pønkere, hardcore-hoder og noiserocker osv.  De har lagt ut sanger fra den kommende nye plata bandcamp. Vinyl- og digital utgivelsene (finnes foreløpig kun på bandcamp) har forskjellige mikser, så vinylmiksen finnes kun på vinyl.

5 plater som har inspirert Mika Martinussen i Beaten To Death, Beaten to Death – Bjørnstjerne Ibsen (Ferske spor uke 3/2019), Det hadde vært lettere om den nasjonale pressen hadde vært på ballen, Mer Beaten to Death

Stein And The Fury – I’m Not Here

For to uker ++  slapp Stein And The Fury sitt selvtitulerte debutalbum. Duoen, som består av vokalist Stein Bjercke (tidligere Lorenzo og The New Virginity) og multiinstrumentalist Morten Øby (The Lionheart Brothers, Pirate Love, 120 Days), har begge hatt en finger med i spillet på noe av den beste rocken som har kommet ut av Oslo og Norge de siste årene. Og det har de ikke tenkt å slutte med, for noen dager siden kjørte vi videopremiere på den råeste låten på plata, «I’m Not Here».

På debutplata hadde de også med seg på laget noen fin-fine gjestemusikere. I tillegg til låtskriverne Bjercke og Øby har også Havard Krogedal (Serena Maneesh, Mirror Lakes, I Was A King) og Rudi Remme (Pirate Love) bidratt pa albumet, og er en del av bandets livebesetning.

På  låta og videoen til «I’m Not Here» lager de fortsatt stilfull, fengende og cool rock. I skjæringspunktet mellom Bjerckes mer dekadente uttrykk og Øbys «force of nature»-stil, har de laget en låt som bobler spilleglede.

Tenk deg Marc Bolans T. Rex med medlemmer fra Primal Scream og Black Rebel Motorcycle Club og du begynner å nærme deg en noenlunde fornuftig beskrivelse av uttrykket. Bjerckes  coolness-vokal backes i all hovedsak av kontrollerte, men hissige fuzzgitarer og en drivende rytmeseksjon. Hør hør!

Det du nettopp leste er tidligere publisert her: Videopremiere: Stein And The Fury – «I’m Not Here»

Family  Values – She Inspired Me to Write Poetry

Mer av dette, takk! Powerpop-alarm! Det skriver David Jønsson om «I Don’t Roll (with the Boys No More)» i en utgave av Ferske spor fra mai. Jeg tar han på ordet og tar med en til låt fra EP’en Family Values slapp i oktober.  Låttittelen «She Inspired Me to Write Poetry» kunne like så godt vært til en Television Personalities-låt. De har skutt innertier med denne låta (hele EP’en er godis). Det er følsomt, energisk og drivende. Selv hører jeg spor av Astroburger, Teenage Fanclub og liten dose The Go-Betweens, tidlig The Loch Ness Mouse og mye annet snacks, så er du fan av disse bandene må du bare lytte på Family Values. Deilig pop!

The Family Values – I Don’t Roll (with the Boys No More) (Ferske spor uke 20/2020), Family Values – Sayonara Eyes (Ferske spor uke 6/2019), P-anmeldelse: Family Values «Time Stands Still» Family Values – «If I Can’t Love , Mer Family Values 

The High Water Marks –  Award Show

Gimme Indie Rock! The High Water Marks  album «Ecstacy Rhynes» består av herlig sen 80-talls-, 90-talls indiepop/rock  i retning  Guided by Voices, Sebadoh, Dinosaur Jr., Neutral Milk Hotel, Pavement og The Apples in Stereo  mfl. Kanskje ikke så rart siden en av de to hovedlåtskriverne  (den andre er hennes ektemannen, Per Ole Bratset) i bandet er nettopp Hilarie Sidney fra Elephant 6 kollektivet og det sistnevnte bandet. Uttrykket kan like gjerne kategoriseres sammen med artister som Soccer Mommy, Remember Sports, Charly Bliss eller The Beths. Det er ekstatisk, energisk  melodiøst.  Indiepop/rock med mer eller mindre skurrende fuzz mikset med Elephant 6 finesse og rørende twee-elementer. Indiepop Ain’t Noise Pollution!

The High Water Marks – leken kraft-indie

Fights – Meth Metal

«Meth Metal» er fra den nye EP’en til gruppa. Akkurat på denne låta stjeler de på ny som ravner fra The Good The Bad And The Zugly og tidlig Turbonegro, men hva gjør vel det når de får det til funke så bra som her. Jeg har stor sans for at de ikke prøver å kamuflere inspirasjonskildene, men i stedet bare kjører de  åpenlyst på – «Meth Metal» har et forrykende attack og driv. I tillegg har de «kastet» inn noen metal-tricks, og den hårete metal-screamo-combo vokalen er til stede.

FIGHTS – Five AM (Ferske spor uke 43/2019), FIGHTS – Asbestos High (Ferske spor uke 34/2019).

Boomerang Rapido – Entrada

Oslo-rockerne Boomerang Rapido la i høst til side den amerikanske partyrocken for et øyeblikk og hentet frem sombreroen og bød på «Salsa Anarchy» i ti-tommers format. Fest og drikkeviser ble det likevel med piñata, salsa og tequila selv om musikken denne gangen er mer inspirert The Pogues, Calexico eller Mariachi El Bronx enn rock’n’rollen fra debutalbumet «Rises Again» fra 2019. Ep’en inneholder noen virkelig kule låter, som «Entrada», inspirert av av Ennio Morricone og spaghettiwestern.

5 plater som har inspirert Boomerang Rapido

Mighty Magnolias – Nothin’ is for Real

Mighty Magnolias er ute med sin første fullengder, «Magnolianesque», på egen label, deres tredje album. Musikknyheter kaller «Magnolianesque»: «Årets beste norske countryrockplate». Musikkbloggen Dust of Daylight skriver: «De har laget sin beste plate, et av årets aller aller beste album, og en av de beste Americanaplatene som er laget her i landet».

Mighty Magnolias fremfører tidløs rotbasert musikk. To av mine foreløpige favoritter fra plata er country-ladete «Somewhere up the Way» og (roots)rockeren «Nothin’ is for Real». Jeg velger den siste til spillelista.

 Emil Andre Nordtveit (Mighty Magnolias) – 5 om bøker og musikk , Mighty Magnolias – Out in The Cold (Ferske spor uke 44/2018), 5 plater som har inspirert Emil Andre Nordtveit i Mighty Magnolias, Mighty Magnolias debutalbum (Musikalske sidespor – uke 7/2017)

 

Ådne

Tunng – Death is the New Sex

Folktronika-bandet Tunng er ute med en temaplate om døden. Og som bandmedlem Mike Lindsay sier er dette ikke bare et album: “It’s not even just a record, it’s a discussion, it’s a podcast series, it’s poetry, it’s short stories, it’s an examination.” På samme måte som temaet sex har fått en mer sentral rolle, mener bandet at døden også bør få det. Derfor laget de låten med den noe kontroversielle tittelen «Death is The New Sex». Elektronika mikset med folkemusikk står sentralt i denne fine låten.

Lokoy og Safario – both eyes

Tøff og melodiøs basslinje og en aldeles uimotståelig catchy låt er det som kjennetegner den nye låten til Lokoy og Safario. Lokoy er soloprosjektet til musiker og produsent Lasse Lokøy fra Stavanger. På denne låten har han fått med seg Safario. Gutta har fått omtale i NME og blir i presseskrivet beskrevet som «et slags sammensurium av Beastie Boys som møter Blur». Vi kan videre lese dette om de to: «To år med vennskap, to år med samarbeid og mer enn to millioner streams har gått siden Safario og Lokoy møttes første gang. Den musikalske kjemien mellom de har siden den tid spredt seg i både inn- og utland, og nå har de sluppet enda en ny låt og musikkvideo sammen. Singelen «both eyes» blir å finne på Lokoy sitt debutalbum som ventes i januar.» Sjekk den morsomme videoen her.

Lokoy Ft. Death By Unga Bunga – Choose Your Daddy Wisely (Ferske spor uke 25/2020), Lokoy – Malibu (Ferske spor uke 47/2018),

Elvis Costello – I Can’t Say Her Name

Elvis Costello er ute med ny plate. Den heter «Clockface» og er et svært variert album. Her viser Costello seg fram som den eminente låtskriveren han er. Fra albumet har vi valgt en New Orleans-aktig jazzsak som heter «I Can’t Say Her Name». Swing it, Elvis, Swing it!

Elvis Costello – No Flag (Ferske spor uke 24/2020), Plateanmeldelse: Elvis Costello & the Imposters ‎- «Look Now», Elvis Costello & The Imposters – Suspect My Tears (Ferske spor uke 40/2018), Elvis Costello & the Attractions – This Year’s Model (5 plater som har inspirert The Sideways), Elvis Costello & The Attractions – Armed Forces (1979)(Dyr på platecoveret), Elvis Costello and the Chieftans – «St. Stephen’s Day Murders» (Musikalske julespor 2018),  Sondre Lerche om «This Year’s Model» og Bacharach, «Painted from Memory» i Min platesamling, Elvis Costello and The Attractions – Almost Blue (Coverkunst som hyller et annet verk), Elvis Costello «King of America» og «Blood and Chocolate» (Året var 1986).

Kevin Morby – Wander

«Sundowner» heter den fine, nye plata til den amerikanske artisten Kevin Morby. Den kanskje mest iørefallende låten på albumet er «Wander». Her har Morby plugget inn el-gitaren og tatt fram munnspillet, litt i Neil Young-ånd. Det er den korteste låten han noen gang har skrevet og inneholder en syrete gitarsolo, spor av trommer og en brå slutt. I videoen – som er en road movie i miniatyr – ser man kjæresten Katie Crutchfield bak rattet i en pickup: Les anmeldelsen i disharmoni her.

Kevin Morby – Valley (Ferske spor uke 43/2020), Kevin Morby – No Halo (Kevin Morby – No Halo), Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It (Ferske spor uke 5/2018), Kevin Morby & Waxahatchee – Farewell Transmission (Ferske spor uke 4/2018), Kevin Morby – Album: City Music (Musikalske sidespor – uke 26/2017)

 

Jan-Olav

Men of Courage – Summer Song

I 2017 hentet Jostein Hestøy frem sin velrenommerte Pure Lust Productions plateselskap igjen for en live-EP med Firebeats Inc. I det siste har det blitt stadig livligere i kjelleren til musikkentusiasten, med spennende utgivelser fra The Cavebones, Cousin Caterpillar (vi kommer tilbake med intervju) og aller sist Dirty Burger. Ut av dvalen har også Carl Platou og hans gamle post-punk trio Men of Courage tredd, som slapp en selvtitulert EP i sommer på samme selskap. «Summer Song» påminner oss hvorfor vi i barndommen kjøpte med oss et par sjutommere med denne gjengen med sin fine blanding av atmosfære og psykedelisk rock.

Baja Bug – Gunfight in Kreml

Bernt Erik Andreassen – også kjent fra blant andre Perry Dear & The Deerstalkers, The Mobsmen, High Octane Boys – leder denne progressive instrumentale surfkvartetten ut på prærien. Med påtenkt releasekonsert for debutalbumet «The Surf Will Rise Again!» på Last Train 12. mars ble de et av de første Covid-19-konsertofrene. Vi får håpe på nye muligheter til å se dem live. Albumet byr nemlig på mye moro for de som liker tradisjonstro surf, 1960-talls filmer og den opprinnelige folkevognen. Vår utvalgte låt «Gunfight in Kreml» minnet meg av en eller annen grunn også på den fabelaktige debutplaten til Kåre & the Cavemen.

Trevor Beld Jimenez – Moment

Trevor Beld Jimenez er en klassisk singer/songwriter fra Sør-California med øre for gode melodier og godt håndverk i bunn. Musikken drar linjer tilbake til Jackson Browne, David Lindley og Tom Petty. Han har tidligere bidratt på plater for Fruit Bats, Kacey Johansing og DIOS; og var tidligere med i Parting Lines og Tall Tales og The Silver Lining, men debuterer nå på egenhånd på Curation Records (selskapet til Gospelbeach – og Beachwood Sparks sjef Brent Rademarker) med «I like It Here». Skal man dømme etter de tre singlene, som har blitt sluppet i forkant, blir dette en herlig dose med radiovennlig harmoni pop. Video.

Faten Kanaan – The Archer

Fra albumet «A Mythology of Circles», som ble sluppet 13 november på Fire Recordings. Faten Kanaan står for en slags svøpende ambient elektronika med referanser til barokk- og middelaldermusikk og har en cinematisk karakter. Og når vi først er i gang med å utforske den vakre musikken til den Brooklyn, New York-baserte komponisten kan det også være verdt å ta en titt på videoen til forrige forsmak til dette albumet i all sin vinterlige prakt.

Teenage Fanclub – Home

De har blitt mykere og forsiktigere i anslaget, men fremdeles besitter Skottlands gitarpop-stolthet -nå med Euro Childs, men uten Gerald Love – det insisterende rykket og de catchy melodiøse låtene. Dette er første låt fra albumet «Endless Arcade», som lander på platetallerkenene femte mars i 2021 om alt følger den oppsatte planen. I mellomtiden får vi kose oss med single editen av åpningssporet. Gubberock kan definitivt fortsatt være fint!

Snowgoose – Who Will You Choose (Ferske spor uke 30/2020), Teenage Fanclub – Alcoholiday (Ferske spor uke 17/2019), Teenage Fanclub – Everything Is Falling Apart (Ferske spor uke 8/2019), Teenage Fanclub – I Don’t Want Control of You (Ferske spor – uke 33/2018), Teenage Fanclub – Start Again (Ferske spor uke 17/2018), Konsertanmeldelse: Teenage Fanclub på Rockefeller, A Catholic Education – Teenage Fanclub (5 plater som har inspirert I do You do Karate), Pia Fraus – Nothing to Be Done (Ferske spor uke 40/2018)

The Clockworks – Enough Is Never Enough

Med drivende gitarlinjer og bitende sosiale kommentarer fortsetter The Clockworks å vinne oss over. Galway-kvartetten er tatt under Alan McGee og Creation 23s armer og denne fengende låta om en grå tirsdag understreker hvorfor. Video.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.