Roger Græsberg & Foreningen: Ettertenksom americana soul

– Jeg føler at dialekta mi er mye snillere enn det den burde være. På Finnskogen snakker de mye breiere enn det jeg gjør. Noen ord og vendinger liker jeg veldig godt. Slikt som viser lynnet og væremåten jeg har vokst opp med. Det føles veldig naturlig da jeg ofte skriver ting som har noe med det å gjøre, forklarer bandleder, låtskriver, vokalist og gitarist Roger Græsberg, som sammen med resten av Roger Græsberg & Foreningen har gjort albumet «Årringer» tilgjengelig i de digitale formatene sist uke og slipper den i fysisk format på nyåret på Safe & Sound Recordings.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Julia Naglestad

Med følsom stemme og møysommelig gjennomtenkte betraktninger reflekterer han over livet i skogen og på landsbygda i Finnskogen over en sammenblanding av country, americana og soul. Musikalsk befinner det seg som regel nærmere amerikanske helter som Bill Callahan/Smog og Waylon Jennings enn vår egen folkemusikk, men i tekstene kan man kanskje ane noen av konturene til Hans Børli og andre skogsdiktere med tematikk om skogen, det å våge å tro på kjærligheten, rastløshet og å slå seg til ro og akseptere livet for hva det er.

Her forteller låtskriveren selv om veien fra post-punk til lavmælt amerikansk rotmusikk og om musikalsk nysgjerrighet og allsidighet.

Roger, når oppdaget du musikk og hva var det som gjorde at du ble så lidenskapelig opptatt av den?

Musikken fascinerte meg tidlig. Jeg hørte mye på musikk som liten, det var ikke så mye retning i det annet enn at jeg fant ting jeg digga og hørte mye på det. Radio var også viktig i starten. Spilte inn mye låter på kassetter og hørte på de på Walkman. Etter hvert oppdaga jeg jo ting som ikke ligna på noe av det jeg hadde hørt på. Det var sjelsettende å høre ting som Sex Pistols for første gang. Det er lengre og lengre mellom sånne musikalske opplevelser nå, men jeg føler at jeg fortsatt er på leiting etter sånne ting jeg kan spille på Walkmanen hele dagen.

Når og hvorfor begynte du selv å spille og synge? Hva føler du at du fikk utløp for ved å uttrykke deg kunstnerisk?

De første skritta var veldig enkle. Jeg hadde en onkel som hadde en gammal japansk bass stående i et skap. Den tok jeg over og begynte å snuse litt på Black Sabbath-riff og liknende. Det var også et slags band der i starten. Synginga kom mye seinere. Jeg følte at jeg kunne uttrykke meg gjennom egne låter. Det har alltid vært lett å skrike-synge hvis materialet tilsa det, men jeg turte ikke å synge vanlig før i mer voksen alder. Tosidigheten i materialet mitt har egentlig fulgt meg hele veien. Det er kanskje derfor jeg alltid har flere prosjekter på gang.

Hva var det med folk og tradisjonsmusikk (norsk og utenlandsk) som tiltalte deg spesielt?

Jeg er ikke så djupt inne i tradisjonsmusikk, sjøl om jeg hadde en liten periode hvor jeg var veldig inn i gamle amerikanske innspillinger. Det er jo nesten noe utenomjordisk over gamle bluesinnspillinger. Låtskrivinga er også veldig rå. Dylan driver med noe av dette nå og har vel også sagt at den eldgamle måten å skrive låter på ikke hadde overlevd i dagens musikklandskap. Norsk folkemusikk har ikke helt truffet meg, ikke det at jeg ikke har hørt på det, Alf Cranner er en av mine favorittformidlere av tradisjonen, men det musikalske hjertet mitt søker mer mot den amerikanske.

Hvilken funksjon har din egen og andres musikk hatt i livet ditt?

Musikk har som sagt alltid vært viktig. Låtskrivinga er det jeg har drivi mest med. Det er alltid spennende å se hva som skjer når man setter seg ned. Andres musikk bruker jeg til alt mulig. På vei til jobb i dag hørte jeg for eksempel på «Friend of the Devil» med Grateful Dead for å komme i godt humør. Jeg hører også mye på jazz hvis jeg skal lese. Jeg er hele tida på jakt etter ny musikk. Hvis jeg hører noe som pirrer meg må jeg finne ut hva det er. Jeg har alltid ei spilleliste på gang med ting jeg plukker opp. Musikk er essensielt.

Første gangen jeg støtte på deg og din musikk spilte du sammen med i dag kjente navn som Raymond Teigen Hauger (Beglomeg og Pirate Love), Luis Cerrato (Carrato og Beglomeg) og Einar Lukerstuen (Beglomeg) i The Apple Falls. Da hadde dere låter på engelsk og kom fra en helt annen musikktradisjon.

Fortell om den tiden og veien til de egne prosjektene der du tok en mer fremtredende rolle og vokalen.

Jeg nevnte denne tosidigheten min tidligere. Det å spille i et band fyller et behov, men jeg hadde også et behov for å uttrykke noe annet. Jeg starta tidlig med ideen om å fremføre eget materiale under eget navn, kall det gjerne et slags soloprosjekt. Etter hvert ble det ganske mange låter og et lite band det også. Ting går i bølger. Noen perioder funker det fint å bare spille gitar og utforske lyd. Musikksmak og innstilling har jo også forandra seg mye siden The Apple Falls. Jeg digger fortsatt Joy Division og sånne ting vi hadde som idealer på den tida, men det er ikke den musikken jeg vil spille nå.

Hvordan har veien vært fra det mer uptempo boogie-/sørstatsrockende uttrykket som preget etterfølgende band mot det mer stillferdige med viser og folk som karakteriserer de nyere låtene dine og arbeidet med Foreningen?

Det handler mye om motivasjon og ideer. The Anti-Music Bonanza lever godt fortsatt. Det er et feel good rockeband som kan takke festivalen Audunbakken for at vi har holdt oss i live. Vi spiller der hvert år, og de eneste faste medlemmene som er igjen nå er Thomas Mårud og Krister Skadsdammen. Vi har ei ny plate som skal ut på nyåret, som vi spilte inn i Sverige før lockdown i mars. Veien til Foreningen var mye at jeg i en periode hadde masse tid og mulighet til å utforske låtskrivinga grundig. Norsk falt seg naturlig etter å ha skrevet ei barneplate med Bonanza Kidz. Det var en lang vei, men som jeg sier på den nye plata, den var kortere enn du tror.

Hva er de viktigste forskjellene med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i Roger Græsberg & Foreningen i forhold til Bonanza Kidz og Roger Græsberg & The Anti-Music Bonanza?

Bandkjemi er alt i The Anti-Music Bonanza. Der er det lave skuldre og veldig mye latter og spilleglede. Bonanza Kidz var også tuftet på den filosofien. I Foreningen er det mye forarbeid. Låtskrivinga tar tid og jeg sitter mye og tenker og pusser på de låtene før bandet får ta det videre. Bandkjemi er egentlig alt i det prosjektet også. Det er jo en grunn til at jeg spiller med de samme folka i flere prosjekter.

Du har valgt å synge på din egen dialekt. Hvorfor det valget?

Jeg føler at dialekta mi er mye snillere enn det den burde være. På Finnskogen snakker de mye breiere enn det jeg gjør. Noen ord og vendinger liker jeg veldig godt. Slikt som viser lynnet og væremåten jeg har vokst opp med. Det føles veldig naturlig da jeg ofte skriver ting som har noe med det å gjøre.

I hvor stor grad henter du inspirasjon fra egne og venners personlige opplevelser til dine tekster? 

Det kan variere mye. Ofte starter ting med noe abstrakt, kanskje ei linje eller noe som faller naturlig. Da jeg utforsker sånt finner jeg ofte assosiasjoner fra eget liv eller personer i min nærhet. Det bør jo være noe man føler litt ekstra for når man synger det. Da veit jeg at det kanskje sitter en i andre enda og kjenner seg igjen.

I dette bandet/prosjektet har du ansvaret for både tekst og musikk. På hvilken måte innebærer i en slik rolle forskjell forhold til da du var en av flere med denne typen ansvar? Og hva det har hatt å si for det musikalske uttrykket som dere har kommet frem til nå?

Det krever mer planlegging. Ofte lager jeg et slags arrangement i hjemmestudioet med fullt komp. Noen ganger følger det hele veien til ferdig plate, andre ganger er bandet sterkt involvert. Jeg skriver ofte med tanke på hvem som skal spille ting og hvordan det bør høres ut. De jeg spiller med kjenner jeg så godt at jeg ofte veit hvilken retning ting bør gå, men på «Årringer»-albumet har bandet fått mye rom til å utvikle sound og følelse, både på øving og i studio.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i Roger Græsberg & Foreningen.

Roger Græsberg – vokal og gitar
Først og fremst låtskriver, deretter gitarist. Produktiv.

Krister Skadsdammen – elgitar og steelgitar
Veldig allsidig og kan teorien på instrumentene sine. I tillegg har han god teft og masse relevante referanser inne.

Alexander Lindbäck – trommer og perkusjon
Utrolig rutinert og røddig. Rask, men ikke slurvete.

Morten Andreassen – bass
Stødig og gull verdt. En av de flinkeste bassistene jeg veit om.

Unnveig Aas – kor
Gir masse feeling til låtene. Har veldig god teft på hva som funker både på vokal og komp.

Dere har også med noen dyktige gjestemusikere. Hvorfor valget av disse og hva de har bragt til «Årringer»?

Kenneth Ishak – kor og elpiano
Vi digger å jobbe med Kenneth. Vi kjenner hverandre ganske godt nå og det gjør alt veldig mye lettere i studio. Bidrar med masse fine ting på nesten hva som helst som lager lyd.

Kenneth Bjørdal – orgel
Nesten et slags fast medlem. Har spilt litt live med oss også. Alltid smakfullt.

Kristine Marie Aasvang – kor
Fantastisk stemme og god på koring. En av norges fineste stemmer.

Stian Jørgen Sveen – kor
Vanvittig flink vokalist, gitarist og generelt kul fyr. Var litt viktig å ha kor med trøkk på ett par låter denne gangen og da sto Stian og Kristine Marie øverst på lista.

Ole Henrik Moe –  bratsj og cello
Kari Rønnekleiv – fiolin
Jobba med Ole Henrik og Kari før. Vi møtte dem tilfeldigvis ute under spilling en gang og har brukt dem fast etterpå. Virkelig originale musikere som farger ting sterkt på den riktig måten.

Hvorfor valget av albumtittelen «Årringer» og hva vil dere ville kommunisere med den?

Den falt på plass ganske seint i prosessen. Et snitt av et tre ligner jo på ei vinylplate og det ble et slags helhetlig bilde på det jeg synger om i tittellåta. Om å skrive ned ting, om å se bakover og om naturen. Jeg liker det bildet veldig godt.

Platen er produsert av Kenneth Ishak og Roger Græsberg. Fortell om det valget og om Ishaks rolle i forhold til sluttresultatet.

Som sagt er Kenneth veldig lett å jobbe med i tillegg til at han bidrar med sine ting. Han har spilt inn mye forskjellige og ting som jeg liker veldig godt lydmessig. Det er morsomt å se at flere americana-artister har begynt å bruke han. Før var han kanskje mer indie enn det han har blitt nå. Og han er veldig god på å skru den lyden jeg liker. Det har nesten alt å si.

Albumet ble spilt inn og mikset i Observatoriet Studio av nevnte Kenneth Ishak. Hvilken type rom er dette, hvordan har selve lokalet og stemningen der satt sitt preg på det musikalske uttrykket på plata?

Studioet til Kenneth er ganske lite så vi kjørte trommene i det største rommet, som var kontrollrommet, sammen med resten av oss. Ampene satt vi i naborommet og fokuserte mye på samspill. Det var lite notater underveis og mye bruk av ører. Jeg tror en kan høre det godt på skiva.

Tresnittet «Årringer» er laget av Johannes Borchgrevink Hansen og coverdesign av Dag Eirik Clausen. Fortell om de to kunstnerne og valget av albumomslag.

Dag er vår faste coverdesigner. Han lager så fine ting at jeg egentlig ikke spør noen andre. Johannes har jeg kjent noen år og tresnittene hans er veldig basert på skog og sånne ting som jeg synger om. Trykket er fra et ekte tre og opprinnelig var det svarthvitt med ei sag over. Dag gjorde det hele litt mer grafisk, men vi brukte saga på singelcoverne. Jeg føler at de to sammen lagde noe som matcher plata perfekt.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengingen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Vi har flytta releasekonsertene til januar. Ellers har det ikke hindra låtskriving og hjemmejobbinga. Jeg har ei ny plate klar som jeg har veldig trua på. Håper vi kommer oss i studio igjen snart!

Kan Roger til slutt velge fem låter som på en eller annen måte har vært til inspirasjon for ham som tekstforfatter og fem som komponist og si litt om hva han har fått ut av disse låtene.

Så kan de andre velge to låter hver som de forbinder med Roger Græsberg og Foreningen og si hva det er med disse låtene som knytter de til dette bandet eller denne gjengen.

Ole Paus – Nå kommer jeg og tar deg

Perfekt liten rockesang. Har en naturlighet jeg streber etter.

Bill Callahan – The Sing

Kanskje verdens fineste tekstforfatter. Kunne nesten valgt hva som helst, men her synes jeg han er ekstra god.

deLillos – Sveve over byen

Hørte altfor mye på deLillos i en periode og spesielt «Hjernen er alene.» Lekent, men også veldig personlig.

Steve Earle – Guitar Town

Digger sånne amerikanske låter om småbylengsler.

Håkon Banken – Hvordan tror du verden ser på meg

Håkons måte å skrive på er dønn ærlig. Denne er selve diamanten i katalogen. Ikke la produksjonen skremme.

 

5 musikalske inspirasjoner

Flying Burrito Brothers – Hot Burrito #2

Et sted midt i mellom soul, pop, country og rock. Kanskje Parsons fineste øyeblikk som vokalist.

The Beatles – Here, There and Everywhere

Så enkelt og så delikat. Perfekt popballade.

Sturgill Simpson – Turtles (All the Way Down

Denne plata er terningkast 7 musikalsk for meg. Produksjon, spilling og alt er ting jeg digger.

Blake Mills – If I’m Unworthy

Mye spennende gitarlyd. Verdens beste gitarist? Skriver fine låter også.

Bob Dylan – Visions of Johanna

Digger den løse feelen på bandet. Drøy låt.

 

Fra bandet:

Unnveig

Lucinda Williams – I Lost It

Lucinda Williams (nå skrev jeg nesten Riley, hilsen bokhandlerske) er en gjenganger i lista over musikere som har påvirka oss. Jeg syns Williams har en så fin måte å blande tøff og inderlig, på samme måte som Roger har i sin låtskriving.

Bahamas – No Wrong

Roger introduserte meg for Bahamas, og det er jeg glad for. Skikkelig kul musikk. Mye av det funky gitarspillet til Roger er inspiret av han (dem?), mistenker jeg.

 

Alexander

Ozzy Osbourne – Mr. Crowley

På de neste Foreningen-konserten skal vi bruke synthintroen mens vi går på scenen. Men dette avhenger at vi husker å gjøre det og at vi faktisk får lov til å spille konserter igjen

Sturgill Simpson – Some Days

Roger og jeg bestemte oss for å starte countryband på den første Sturgill Simpson-konserten i Oslo på Pokalen i 2014.

 

 

Roger Græsberg & Foreningen – Årringer

 

Roger Græsberg & Foreningen – Trøst

 

Roger Græsberg & Foreningen – Triste sagner og vals

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog