Da musikken stilnet

– Mange utesteder, konsertarrangører, festivalarrangører, bookingbyråer, utstyrsleverandører og leverandører av de tekniske tjenestene til livemusikken ligger allerede på grensen av hva de klarer for å overleve. En fare er at mange hopper av og skaffer seg en tryggere jobb, slik at det blir en kompetanseflukt. Og så risikerer vi at flere spillesteder går konkurs eller ikke klarer å åpne igjen. Forlagsbransjen får store tap i 2021 på grunn av manglende inntekter fra livespilling i 2020, så der vil vi få en forsinket krise, forteller fotograf Per Ole Hagen som sammen med journalist Arvid Skancke-Knutsen har laget boken «Da Musikken stilnet», ute på Absolutt Forlag.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto:  Bente Kristin Aarskog (front), Per Ole Hagen, Morten Andersen

«Da Musikken stilnet» gir et bred innsikt i hvordan ulike personer i musikkens næringskjede har opplevd denne spesielle perioden hvor de bare i liten eller begrenset grad har kunnet utøve sitt yrke grunnet nedstengingen av samfunnet og restriksjoner for spillesteder og sosialt samvær.

Det er også mange fine fotografier fra både strømmekonserter og lavkapasitetkonserter fra denne tidsepoken, og noen konsertbilder Per Ole Hagen har tatt i forkant som understreker forskjellen mellom da og nå. Det er en ganske enestående bildedokumentasjon av det norske musikklivet under Covid-19 med et stort tverrsnitt av artister representert.

Viljen og evnen til omstilling som musikerne og bransjefolkene oppviser kommer tydelig frem i intervjuene og dokumentasjonen, men også usikkerhet og uro for fremtiden. Utover Skancke-Knutsens mange intervjuer kan vi også lese innsiktsfulle artikler fra musikerne Sverre Knudsen, om sjukdommen, Sondre Lerche, om hans annerledes sommerturné, Filip Roshauw, om det spontane initiativet Brakkesjuke med mer.

Her kan du finne ut mer om boka og hvordan de to forfatterne har erfart pandemien og musikken.

Kan dere først fortelle leserne om dere selv og hva som gjør dere så godt egnet til å formidle denne viktige epoken i norsk musikkhistorie?

Arvid: – Per Ole tok kontakt, og fortalte at han hadde dokumentert mye alt. Det var vel tidlig i høst. Jeg skjønte fort at dette var ganske enestående dokumentarisk materiale, som burde gis ut for ettertiden. Jeg har jo skrevet noen bøker før, mens Per Ole blant annet er fast fotograf for Getty.

Per Ole: – Jeg har vært levende opptatt av musikkbransjen i mange år gjennom tidligere jobb i NRK og nå som lærer på Universitetet i Oslo. Så har jeg fotografert konserter på festivaler og spillesteder i snart tjue år og så for meg en trist sommer uten de ti-tolv festivalene jeg hadde planlagt. Da jeg fikk sjansen til å fotografere Koronerulling-konsertene på Sentralen, var jeg kjempehappy og følte meg veldig privilegert i forhold til alle fotokollegene mine.

Arvid Skancke-Knutsen er forfatter av «Quart – frihetens øyeblikk»
(Falck Forlag, 2016) og «Seigmen» (Cappelen Damm, 2015) sammen med Harald Rosenløw Eeg og Bjørn Opsahl og har vært bidragsyter til en rekke andre bøker. Han er dessuten tidligere redaktør av Rock Furore (1991-1994), Planetarium C og ballade.no (2000-2007), var redaksjonssekretær i musikkavisen Puls og er musikkanmelder i Klassekampen og musikkhistorisk konsulent for Rockheim, var tidligere Leder av informasjonsavdelingen for FolkOrg og Musikkhistorisk konsulent og spesialrådgiver for Popsenteret i Oslo. Han var vokalist og musiker i Sabella Walk,White Lord Jesus og Dynamo Forte.

Per Ole Hagen er Universitetslektor ved Institutt for musikkvitenskap hvor han underviser om musikkbransjen. Han har blant annet publisert følgende Pop og Rock – emnehefte i musikk for videregående skole, Gyldendal 1986, Rock/Pop – Rock og pop for ungdomstrinnet, Gyldendal 1987, Macboka – Nordafjells 1992 og Norwegian Metal in Concert – billedkatalog, Kolofon Forlag 2012. Hagen var musikksjef i NRK P1 og musikkrettighetssjef i NRK. Han spilte blant annet i visegruppa Epos og dirigerte Sosialistisk Kor i Oslo. Hagen er fotograf for Getty Images.

Hvordan fikk dere ideen om å lage denne boken?

Per Ole: – Arvid og jeg hadde snakket om å gjøre noe sammen med historier og konsertbilder. Da ble vi enige om at kombinasjonen av konsertbilder og en tekst relatert til pandemien kunne være et sted å starte. Så hadde jeg også vært i kontakt med Erland Bekkelund i Absolutt Forlag i fjor sommer, og da satte vi i gang.

Hva ønsker dere å formidle med «Da musikken Stilnet»?

Arvid: – Vi ønsket å formidle andres opplevelser, for å si det litt enkelt. Og da ville vi ha inn flest mulig stemmer. Jeg har vel intervjuet drøyt 60 personer, som har forskjellige innfallsvinkler til situasjonen. Det er riggere, firmaer som leier ut utstyr, lyd- og lysfolk, folk som leder barnekor og jobber i musikkorganisasjonene. Og selvsagt mange musikere, komponister og artister også.

Per Ole: – For meg har det vært et mål å vise frem alle de fantastisk dyktige musikerne vi har og apparatet rundt, som stiller opp og står på – selv om restriksjoner og smittehensyn har vært både store praktiske og ikke minst økonomiske hindre.

Hvordan har dere opplevd denne tiden?

Arvid: – Det har kanskje vært litt uvirkelig, samtidig som bakgrunnen har vært dramatisk. Selv om Norge har kommet godt ut, har jo folk blitt syke og dødd. Mange har ikke kunnet møte slekt og venner. Innen vår felt har norske musikere i praksis hatt yrkesforbud gjennom store deler av året, samtidig som sentrale utesteder har begynt å stenge dørene.

Hvordan har dere foretatt utvalget av intervjuede artister og bransjefolk og hvilke konserter som har blitt dokumentert?

Arvid: – Vi ønsket å ha en stor vifte av folk, akkurat som bildene til Per Ole dekker vidt og bredt. Vi ville ha et mangfold av stemmer, samtidig vi tar for oss en del temaer ganske grundig – slik som kompensasjonsordninger og strømmekonserter, musikkpolitisk arbeid og kreativitet.

Dere har også sluppet til noen andre skribenter som formidler både sjukdom og hvordan det har vært å turnere i disse tidene. Fortell hvem dette er, valget å ha med disse og hva de ulike forfatterne har bidratt med.

Arvid: – Sverre Knudsen har skrevet en sterk tekst om å bli syk av Covid-19. Sondre Lerche forteller om hvordan det var å gjennomføre en hel sommerturné helt på egenhånd. Anne Cecilie Winther skriver veldig fint om Oslo Kru, som er med på å rigge mange av de største konsertene. Silje Larsen Borgan skriver engasjert om Little Big Sister, som jobber med markedsføring og kommunikasjon. Og Hans Peter Jenssen tar opp Red Alert-aksjonen, som var en viktig markering i høst.

Arvid: – Og så har vi med en flott tekst av Filip Roshauw, som forteller om hvordan Brakkesyke ble til. Mange fikk jo et sterkt forhold til strømmekonserter som Brakkesyke og Koronerulling. Da er det jo litt trist at Christer Falck forteller at han tapte penger på det hele, og heller bare burde NAV’et fra dag 1.

Dere har også gått aktivt ut i sosiale medier og oppfordret folk til å komme med sine bidrag. Fortell om det valget og hvor viktig de som kom inn på den måten har vært til totaliteten.

Arvid: – Det var egentlig helt fenomenal respons. Folk skrev veldig åpenhjertige tekster, og la mye av kortene på bordet, både hva økonomi og følelser angår. Jeg ble veldig positivt overrasket.

Hvor representativt føler dere at utvalget og skildringene har blitt?

Arvid: – Vi har jo med alt fra kirkesang til black metal, så jeg føler at vi har dekket over ganske mye. Vi har både etablerte og mer uetablerte stemmer med, så det er folk som står på litt forskjellige ståsted i livet. Vi dekker Norge fra Tromsø til Kristiansand, og er ellers innom det meste.

Hvilket forhold har og hadde dere til dette med strømmekonserter og lavkapasitetskonserter i forkant av 2020 og hvilket forhold har dere nå til dette?

Per Ole: – Jeg var i utgangspunktet positiv til strømmekonserter, og er det for så vidt nå også, men da som et supplement og ikke som et alternativ. Jeg merket også utover våren at terskelen for å se en hel konsert på Mac-en ble høyere og høyere.

Som bildene til Per Ole demonstrerer, har det i veldig stor grad vært snakk om sittekonserter denne tiden mens det ofte ellers har vært mest stående publikum. I tillegg har det vært lite rom for kontakt med andre publikummere, ihvertfall av den mer spontane arten. Hvordan har dere opplevd denne biten og hvordan tror dere at det reflekteres i artistenes opptredener?

Per Ole: – Det har vært ganske spesielt å være til stede på konserter uten publikum på Sentralen og også konserter med begrenset og sittende publikum på spillesteder og de festivalene som valgte å arrangere. På Oslo World og Oslo Jazzfestival er det jo vanligvis et sittende publikum, men å se Enslaved på Rockefeller på denne måten var temmelig spesielt. Jeg har lang fartstid på Infernofestivalen og Tons of Rock, og er vant til utsolgte hus og full fotograv hvor vi ofte klager over at det er for trangt. Nå lengter jeg tilbake til å stå skulder ved skulder med kollegaene mine. Jeg tror nok mange artister har vært glad for et mye mer lyttende publikum enn de ofte har, men selv savner jeg «normale» tilstander sterkt.

Hva har vært de personlige konserthøydepunktene for dere i denne perioden forbundet med dette prosjektet og generelt?

Per Ole: – Jeg er vanligvis på så mange konserter, og har et arbeidsrelatert forhold til de, slik at det er vanskelig å plukke ut den ene favoritten. Men nevnte Enslaved, Tora Dahle Aagård på Rockefeller, Shining i Vemork kraftstasjon, Luke Elliot på Steinkjerfestivalen og flere av konsertene på den digitale jazzfestivalen fra Sentralen står igjen som store opplevelser.

Arvid: – Jeg var på noen få arrangementer i den tiden man lettet litt på restriksjonene. Nå ser det jo ut som om vaksinen er godt på vei, så da går det forhåpentlig an å tenke litt fremover igjen.

Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal relatere til boka og hvordan dere har opplevd musikk i koronatiden.

Uro / Usikkerhet

Arvid: – Dette har jo vært år med mye uro og usikkerhet. Samtidig synes jeg myndighetene stort sett har håndtert dette godt, med enkelte unntak. Utelivet og konsertarenaene har kanskje litt for ofte blitt lagt i potten. Samtidig føler jeg at mange har vist solidaritet og samhold med hverandre. Folk i faste jobber har passet på å gi arbeid til frilanserne, og slike ting.

Kompetanseflukt

Arvid: – Den største bekymringen er vel kompetanseflukt, der mange av de flinkeste og mest erfarne folkene må finne seg andre ting å gjøre. Det har også oppstått et vakuum for en del folk, med mye venting og dødtid, selv om noen også klarer å være svært kreative. De fleste ser ut til å ha nytt godt av støtteordningene, selv om ikke alt har truffet like bra hele veien.

Støtteordninger

Per Ole: – Jeg har lenge vært imponert over regjeringens, og spesielt FHIs innsats, men etter hvert har jeg blitt skuffet over regjeringen, og spesielt i den siste tida da hensynet til olje- og storindustri går foran hensynet til kultur- og utelivsbransjen som blør. Spesielt når jeg tenker på hvor relativt lite som skal til for å holde utelivsbransjen og kulturaktørene flytende sammenlignet med skattelette på 39 milliarder til oljeindustrien.

Fortell om forlaget som dere har samarbeidet med, Absolutt Forlag, og samarbeidet dere i mellom.

Arvid: – Absolutt Forlag er et forlag som drives av Erland Bekkelund. De har gitt ut en del musikkbøker, blant annet om Kalvøya og Hamarfestivalen. Det har vært et tett og flott samarbeid hele veien, der vi har kommunisert mye på Facebook. Det har vært en stor glede – og overraskende effektivt også.

Per Ole: – Samarbeidet med Erland og Arvid har vært usedvanlig hyggelig og produktivt. Vi har alle lang og god erfaring med det vi holder på med, og jeg kan ikke huske å ha hatt et så strøkent og smertefritt samarbeidsprosjekt noen gang. Det gir lyst til å fortsette samarbeidet videre.

Boken er utgitt med støtte fra Music Norway, Norsk jazzforum, GramArt, Riis Bilglass og Ringsaker kommune. Hvor viktig har offentlig og privat støtte vært for å få til et prosjekt som denne boken.

Arvid: – Det har vært helt avgjørende for at prosjektet skulle bli noe av. Vi er veldig glade for denne støtten. I tillegg har det også vært aktører som har kjøpt opp flere bøker, fordi de ønsker å støtte oss på denne måten. Vi nærmer oss faktisk at første opplag er i ferd med å selge ut.

Per Ole: – Jeg retter en stor takk til de som har støttet oss med penger og også med kjøp av bøker. Det er alltid en økonomisk risiko med slike prosjekter, og takket være bidragsyterne kunne vi sette i gang.

Det har også vært et idealistisk, i utgangspunktet ubetalt oppdrag for forfatterne og de andre bidragsyterne. Hva har vært drivkraften til å ta på seg en såpass omfattende oppgave?

Arvid: – For mitt vedkommende har det vært en måte å gi noe tilbake på, samtidig som jeg syntes at historien var viktig å fortelle. I tillegg ønsket jeg å samarbeide med Per Ole. Da vi fant sammen med Erland og Absolutt Forlag, skjønte vi fort at vi kunne få til noe bra.

Arvid: – Vi er ellers veldig glade for all oppmerksomheten boken har fått. Vi har fått større oppslag i Dagsavisen, Aftenposten, Klassekampen, Adresseavisen, NTB, Tønsberg Blad, Rogalands Avis og Blues News, i tillegg til en del nettsteder. Det går i grunnen ikke an å ønske seg så mye mer enn det.

Hvordan har dere personlig blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Per Ole: – Jeg jobber for det meste hjemmefra, men jeg har nå gjennomført et semester med undervisning på Zoom hvor jeg ikke har truffet en eneste student. Jeg synes det har vært stusselig, men det er jo mye verre for studentene som mister det naturlige samkvemmet med likesinnede. Og som nevnt har jeg mistet mange festivaler og konserter, men det er småtteri i forhold til de som har dette som hovedinntekskilde. Jeg har merket nedgang i inntektene fra Getty på grunn av manglende store internasjonale artister, men ellers har perioden ikke hatt noen økonomiske konsekvenser for meg.

Arvid: – Jeg har mistet noen jobber, blant annet musikkquizer som jeg pleier å ha i Oslo. På plussiden har det blitt mye tid sammen med familien, der sønnen min flyttet hjem etter at skoleåret måtte avbrytes. Vi har sett mye filmer, og ellers hatt det veldig hyggelig. Men det er klart at man merker pandemien, der jeg også kjenner en hel del folk som har blitt smittet og syke.

Dere har valgt å gjøre boken relativt upolitisk. Hvorfor det valget?

Arvid: – Vi ønsker som sagt å la mange stemmer slippe til. Så vi speiler det folk har fortalt oss. Noen velger en politisk innfallsvinkel, men de fleste skriver mest om den nye hverdagen. Og for noen har denne tiden også vært en kilde til ro – og til å være kreativ.

Hva føler dere at disse intervjuene og denne boka demonstrerer eller forteller?

Arvid: – Den sier nok en hel del om norsk musikkliv under en unntakstilstand. Med mye trass, tålmodighet, solidaritet og oppfinnsomhet. Og så er det jo også en slags minnebok over en helt spesiell tid, med masse flotte bilder av Per Ole. Det er en bok som egner seg som grunnlag for videre debatt, samtidig som den feirer musikken og musikkgleden.

Har arbeidet med boken endret deres syn på musikkbransjen og musikklivet? I så fall på hvilken måte?

Arvid: – Jeg har blitt slått av hvor godt musikkorganisasjonene har klart å komme på banen. Særlig i forbindelse med å gi nødvendig informasjon til myndighetene, men også i forhold til å rådgi og hjelpe medlemmene. Mange har stått på dag og natt. Kulturrådet har jo også blitt et sterkt kort, særlig etter at de begynte å hurtigbehandle kompensasjons- og stimuleringstiltak.

Per Ole: – Jeg har som sagt hatt et nært forhold til store deler av bransjen gjennom snart 30 år, og kjenner mange artister, musikere og aktører i de forskjellige musikkorganisasjonene. Denne perioden har gitt meg enda større respekt for hvor dyktige mange av dem er og hvor hardt og uselvisk de jobber. Jeg håper og tror at når vi har kommet gjennom pandemien, vil bransjen stå bedre samlet enn før.

Hva tror dere kommer til å bli de viktigste endringene for musikkbransjen og utelivet post-korona?

Arvid: – Jeg håper at hverdagen kan komme tilbake, med nærhet, klemmer og åpne dører. Og at vi ikke har mistet for mange ressurspersoner og konsertarenaer, festivaler og utesteder underveis. Når liveinntektene faller ut av næringskjeden, er det fort ikke så mye igjen.

Hva er de største utfordringene musikkbransjen, artistene og utelivet står overfor?

Per Ole: – Mange utesteder, konsertarrangører, festivalarrangører, bookingbyråer, utstyrsleverandører og leverandører av de tekniske tjenestene til livemusikken ligger allerede på grensen av hva de klarer for å overleve. En fare er at mange hopper av og skaffer seg en tryggere jobb, slik at det blir en kompetanseflukt. Og så risikerer vi at flere spillesteder går konkurs eller ikke klarer å åpne igjen. Forlagsbransjen får store tap i 2021 på grunn av manglende inntekter fra livespilling i 2020, så der vil vi får en forsinket krise.

Hva kan vi vente oss på den musikalske fronten?

Per Ole: – Det er ikke godt å si, men det virker på meg som om svært mange artister og musikere går og gleder seg til de endelig kan spille «normalt» igjen. Likeledes tror jeg veldig mange blant publikum gleder seg til å kunne gå på konsert igjen. Kanskje kan vi håpe på en ny entusiasme og spontanitet i livemusikken om forhåpentligvis ikke så lang tid?

Til slutt vil jeg at dere skal velge ti låter hver som dere har oppdaget og hatt glede av i denne spesielle tiden og si litt om hva dere verdsetter med disse låtene

Per Ole: – Siden jeg tilhører de albumorienterte menneskene, velger jeg å liste 10 album jeg har hørt mye på i denne tida:

Knut Reiersrud – Ballads and Blues from the 20s Vol1

Bendik Hofseth – Trunks

Diana Krall – Wallflower

Dimmu Borgir – Forces of the Northern Night (Live in Oslo)

Donald Fagen – Nightfly

Erlend Ropstad – Brenn Siste Brevet

Isaac Hayes – Black Moses

Malin Pettersen – Wild Horse

Gary Burton & Keith Jarrett

Shelby Lynne – Just A little Lovin’

 

Arvid: Jeg har hørt veldig mye norsk musikk dette året, så jeg velger meg gjerne ti norske album fra 2020. Om dette på en del nivåer har vært det rareste og vanskeligste året siden krigen, har det likevel kommet ut svært mye bra musikk. Ikke minst her hjemme.

Odin Staveland – Sillajass

Ane Brun – How Beauty Holds the Hand of Sorrow

Weserbergland – Am Ende der Welt

Ulver – Flowers of Evil

Lazerus Winter/ Heidi Tronsvik – Hidden Soul of the Fjords

Hedvig Mollestad – Ekhidna

Airbag – A Day at the Beach

Motorpsycho – The All is One

Jaga Jazzist – Pyramid

Wobbler – Dwellers of The Deep

 

 

White Lord Jesus

 

Per Ole Hagen podcast om fotoretttigheter

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog