Av: Victor Josefsen Anbefalinger 26. januar 2021

5 plater som har inspirert Føkkefjord

Duoen Føkkefjord er historien om 4400 Flekkefjord fortalt gjennom en mikrofon og en tilgriset akustisk gitar. Målet er lun panikk, småbyidyll og infantil glede. Middelet er snill støy: rock ’n’ roll avfyrt med lyddemper. De bruker det norske språket på en frisk og ny måte. Det er politisk direkte og lokalpatriotisk. Flekkefjæringer som tør å tale Roma midt imot. Vi spurte dem om noen plater de er inspirert.

Av: Victor Josefsen/ Foto: Martine Rødland Egeland

De to medlemmene Erik og Maria i Føkkefjord har kjent hverandre siden tida Kringla barnehage på sent nittitall. Etter en håndfull sporadiske, men sagnomsuste konserter – ikke minst på Fjellparkfestivalen, hvor bandet delte gratis øl fra ei trillebår på scenen – har Føkkefjord fått en hengiven følgerskare i lokalmiljøet og resten av landet, ikke minst etter slippet av deres andre plate «Småbyen lokke».

Uttrykket deres bæres oppe av kun gitar og vokal, men for et trøkk de to skaper, med sine enkle, men effektive virkemidler. Dessuten er lyden mye bedre enn en gjennomsnitts lo-fi utgivelse.

Tønes – Rett te håves (1996)

Tønes har omtrent bare bra plater og har nådd en ny kreativ høydare de siste årene (vi gleder oss til nytt album i år!). Det er likevel noe helt eget ved debuten «Rett te håves» fra 1996. Her får du «både skjemt og alvor», som det heter, og virkelig det beste av begge deler: tungsindige låter som «Honnen min» og «Månen skine» side om side med gapskratteverdige «Den dagen Sivart å Randolf kjørte rett i bryggo» og «Eg kalla det ikkje mosikk». Tønes er åpenbart en stor musikalsk inspirasjon for oss generelt – platetittelen «Småbyen lokke» er jo en hyllest til «Storbyen lokka» fra EPen «Sju».

Matriarkatet – Antiklimax (2015)

Denne Stockholmsperla fra 2015 har alt punk skal ha. Frekkhetens nådegave, rettskaffenhet, oppoversparkende politikk – alt pakket inn i sardonisk humor, akkurat passe sjanglete gitarspill og vanvittig siterbare vers. Den mer nedpå låta «Plasteliten» har vært spesielt viktig for Føkkefjord. De spilte sin nest siste konsert i Flekkefjord i 2017, til stor jubel.

Happy Dagger – Bittarheden (2011)

Denne røverbanden stammer fra Dalane, et goldt og gudfryktig distrikt like over fylkesgrensa fra Flekkefjord. Bittarheden byr på vissen gudstro og alkoholpåvirkede utskeielser forankret i en kjent og kjær lokalgeografi. Spilt inn selv på ei hytte i de svenske skoger, så skrik, skrål, gnistring og skakk instrumentføring hører med. Plateselskapet vårt Rural Rebel Rock gav denne ut i en flott vinylutgave i 2018, ledsaget av en slippkonsert på den legendariske puben Hestens Bøn i Flekkefjord, en konsert som i seg selv har blitt legendarisk. Spør hvem som helst av de som var der.

Bäddat för trubbel – Värdighet (2012)

Glem Vreeswijk eller hva enn du sverger til av svensk visemusikk. Malmö-bandet Bäddat för Trubbel, med vokalist og låtskriver Hjelle i spissen, har noen av de beste låttekstene som er skrevet, punktum. Vennskapseulogien «Fakta och nostalgi», den selvironiske meta-låta «Bäddat för», «Det här jobbet»… I disse femten låtene og tjueto minuttene er det mye lærdom å hente.

Young Marble Giants – (1980)

Det eneste albumet til walisiske Young Marble Giants er en juvel. Det aller meste er kuttet live i studio og flere av låtene er de første tagningene. Young Marble Giants har blitt en rettesnor for hvordan vi vil spille inn – fort, gæli, spontant og fritt. Gitarspillet i «Gruppeatferd hos ku» fra den nye plata vår er en musikalsk hyllest til dette bandet. Særlig låta «Credit in the Straight World» – bare hør på fingerspillet når det slipper opp mot slutten av den låta, gåsehud.