Av: Victor Josefsen Anmeldelser 2. mars 2021

Plateanmeldelse: Erlend Ropstad – «Brenn Siste Brevet»

Artist: Erlend Ropstad

Album: «Brenn Siste Brevet» (2019)

Plateselskap: Later Gator Records

Skrevet av: Victor Josefsen / Foto: Marthe Amanda Vannebo

Bare 14 måneder etter sin kritikerroste og dobbelt Spellemannominerte plate «Alt Som Har Hendt» var Erlend Ropstad tilbake med et nytt album 25. januar 2019. 5 mars i år blir plata reutgitt på rød vinyl, den fikk toppscore fra anmelderne – Ådne Evjen, som også bidrar i Deichman musikk, smelte til med karakter 6 i sin anmeldelse (se under) – og var nominert til Spellemannprisen i klassen rock.

– Jeg hadde tenk å ha en produsent denne gangen, slippe tøylene i studio og la noen andre sørge for at musikken fikk et løft fra forrige skive. Jeg trodde jeg hadde nådd taket med «Alt Som Har Hendt» (2017), at det var det beste jeg fikk til. Det viste seg fort at de ressursene jeg allerede hadde i bandet, som jeg ikke hadde tatt fullt utbytte av på tidligere innspillinger, var mer enn nok til å gi musikken det løftet jeg ville gi det. I tillegg tok jeg maksimalt utbytte av Roar Nilsens (The Dogs) evner fra både rock og strykearrangement, i tillegg til alt teknisk i hans studio, fortalte Erlend Ropstad for to år siden.

Plata består av 9 låter der Erlend Ropstad nettopp klarer å gi musikken et løft og overgå sine tidligere kritikerroste, Spellemannominerte album. Selv tok jeg med den første singelen fra plata, «Natta som er over nå», i en tidligere utgave av Ferske spor, og skriver (først et sitat fra Ropstad):

– Jeg hadde tenkt å gi ut plate i mai, men da påpekte manageren at det ville føre til at jeg ikke fikk noen festivaljobber til sommeren, fortalte Ropstad til opp.no for tre år siden.

«Natta som er over nå» er en meget god søknad til å få flere festivaljobber, da det oser live-feeling av den. Det høres ut som om Erlend og gjengen har gått rett inn i studioet, skrudd opp gitarforsterken og spilt for et imaginært festivalpublikum. Med «Natta som er over nå» slår Erlend Ropstad an natt-tonen med skurrende gitarer som lyder råere enn det han er kjent for. Hadde jeg vært festivalboss vill jeg sporenstreks booket Erlend Ropstad til festivalspilling.

Ropstad har med flere skurrende gitarlåter på plata, som den suverene, dvelende «Menneske, Kjære Menneske» med stemningsladet piano i soundet, rytmisk fengende «Exit the Dragon og det glimrende tittelsporet «Brenn Siste Brevet». 3 eksempler på dyptfølte og rørende låter, signert Erlend Ropstad, som vokser seg større for hver lytting.

Jeg låner noen setninger fra vår anmelder Nikolaj Blegvad, fra hans Øya-anmeldelse av konserten til Erlend Ropstad i 2016, for å oppsummere disse låtene, denne plata og egentlig alt Ropstad har laget: «Alvoret og dypsindigheten, hans funderinger over livets skyggesider, følsomheten og ærligheten er kjernen i Ropstads musikk».

Til slutt: Her følger den tidligere nevnte anmeldelsen til Ådne Evjen i Musikknyheter. Ådne bidrar for øvrig også i Deichman musikk, og har trukket frem Erlend Ropstad flere ganger.

Erlend Ropstad – «Brenn Siste Brevet» (2019): Et album for historiebøkene

Erlend Ropstad Brenn – Brenn Siste Brevet (2019)

Karakter: 6

Skrevet av: Ådne Evjen

Erlend Ropstad har laget noen av de fineste og tøffeste låtene jeg vet om. Låter som «Maria», «Når du blir mi», «Som om jeg nesten ikke fins» og «Det store blå er» – eller burde være – pensum i fortellingen om norsk rock. Hans forrige album «Alt som har hendt» (2017) høstet gode anmeldelser, og ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien rock. Ropstad er også en meget god liveartist. Grunnen til dette er at han – i tillegg til å skrive gode låter også traktere elgitaren på en utmerket måte – gir absolutt alt på scenen. Han har også med seg sitt lille «E Street Band», som bidrar til lyd og dynamikk. Å se og høre Ropstad på scenen gjør at man må trekke fram det muligens noe forslitte uttrykket «ekte og ærlig».

Det uttrykket kan også brukes på hans plate «Brenn siste brevet». Erlend Ropstad har sansen for en del svenske artister som Thåström f.eks. Det er da også noen «Thåström-øyeblikk» på plata – «Du hang med ei stund» er Ropstad sitt motstykke til «Fanfanfan», men innstillingen Ropstad har til musikken og kunsten minner meg også en god del om Håkan Hellström sin. Ikke at han nødvendigvis lager musikk som ligner på Hellström sin musikk, men mer det faktum at begge har et så stort hjerte for det de driver med. Det gjenspeiles veldig godt i «Brenn siste brevet». Det er ikke noe halvveis her, Ropstad kjører ikke med bremsene på.

Vi får gitarøs i stort monn på bl.a. «Exit the dragon», «Brenn siste brevet» og «Vi er de siste». Dette er først og fremst en gitarplate, men på låten «Du hang med ei stund» får vi nydelig pianospill og strykere. Det er vanvittig vakkert, og her synger Ropstad Livet med stor L. Også i «Menneske, kjære menneske» får vi høre pianospill bak fuzzgitaren, bassen og trommene, og i tillegg en nokså desillusjonert tekst: «Menneske, kjære menneske/For jeg trodde på det gode/Jeg så håp omkring/Men vi var enige om noe/Vi har ikke lært noen ting.»

På singelen «Natta som er over» nå, dryler Ropstad til med både rått gitardriv og røft pianospill. Det er The Big Music vi hører, og Springsteen, Mike Scott og Ulf Lundell ville nikket anerkjennende til låten. Så runder han av med den akustiske balladen «Stein i dine sko» der nydelig gitarspill og strykere gjør sitt til at vi forlater «Brenn siste brevet» med fysisk og mental gåsehud. Erlend Ropstad har rett og slett gitt oss et mesterverk av en plate.