Gamle sanger om igjen – Hurra!
Tekst: David Jønsson
Når jeg logger inn på Facebook, består veggen min av stadig nye forslag til norske album som fortjener å bli reutgitt. Ulike album som fortjener en oppussing, en ny glød til gamle kjennere, men også potensielt et nytt og større publikum. Du har kanskje lagt merke til reutgivelsesfeberen du også? Bakgrunnen til feberen er serien «Norske albumklassikere» med rot i Facebook-gruppene «Norske albumklassikere på CD» og «Norske albumklassikere på LP». Som gruppenavnene tilsier, er målet med prosjektet å reutgi norske album på CD og LP, som enten ikke har vært tilgjengelig på formatene før, eller har vært utilgjengelig over lengre tid.
Bak dette enorme prosjektet står ildsjelen Christer Falck, i samarbeid med John Richard Stenberg på CD-delen og platebutikken Big Dipper på LP-delen. Prinsippet er enkelt og demokratisk. Albumene blir folkefinansiert (eller crowdfunded) via Bidra. no. Blir det finansielle målet nådd, blir albumet sendt i trykken. Hvis ikke, får folket pengene tilbake. Denne reutgivelsesserien er en sårt tiltrengt inntektskilde for band og artister som har hatt et skrantent år, med få til ingen konserter å leve av.
Det er smått rørende å se engasjementet som folk pisker opp rundt sine favorittalbum, og hvor langt de er villig til å gå for at reutgivelsen blir en realitet. Flere kjøper mange eksemplarer for å komme nærmere målet, eller prøver å verve andre til å støtte opp målet. «Norske albumklassikere på CD» har eksistert en god stund allerede og lever av seg selv. I skrivende stund er 64 album ferdigfinansiert og trykket, deriblant essensielle album fra Per Bergersen, Hole In The Wall, Subway Suck og Inger Lise Rypdal. Interessen rundt CD som fysisk format har fått en kraftig oppsving de siste årene og det vises tydelig med interessen rundt «Norske albumklassikere»-serien. Det er klart 60 år med norsk musikkhistorie engasjerer.
Engasjementet som kommer til syne i disse gruppene er ikke bare hamring på tastaturet fra middelaldrende menn skrevet fra overfylte platerom, men kan ses på som en sunn, symptomatisk reaksjon i en tid der NRKs innsnevrede musikkprofil er under stadig mer press. «Norske albumklassikere» er en viktig brikke i å forvalte norsk musikkhistorie.
Det rører seg også i Trondheim. Grevene Langs Hemmelige Selskap A/S er en gjeng bestående av blant annet Bent Sæther fra Motorpsycho, og Torgeir Lund fra plateselskapet og platebutikken Crispin Glover Records. Årlig skal de gi ut fire trønderske klassikere for første gang på vinyl. Blant titlene som er klare for første runde, finner vi «Maiden Voyage». Den sagnomsuste demokassetten til Motorpsycho får sin første offisielle reutgivelse noengang. Ellers kommer også Motorpsycho-tunge «Camping» av Sanderfinger.
Gruppen «Norske albumklassikere på LP» er forholdsvis nyoppstartet, og de 20 første albumene i serien blir offentliggjort mandag 19. april. Det har kommet inn hundrevis av forslag av mer eller mindre nødvendige titler som trenger et LP/vinyl/plate-opplag. Enten for første gang eller for første gang på lenge. Hvilke titler kan vi så håpe dukker opp på LP-listene? Jeg har tidligere argumentert for at klassikeren «Soft Focus» av Euroboys bør endelig få en vinylutgivelse, noe flere er enige med meg i. «Et album født i feil kropp midt i CD-ens gullalder», for å sitere et av medlemmene i FB-gruppen. Les saken «15 år med Soft Focus» her. Eller hva med det første soloalbumet til Kåre selv? Kåre João Pedersens «Sideman» fra 2002? Mange titler fra 90 og 00-tallet kom ikke på vinyl i utgangspunktet, ettersom CD-en var markedets gullkalv i denne perioden.
Mer eller mindre essensielle titler innen punk, viser, puddelrock og elektronika har blitt nominert fra alle landet kanter . Det har også blitt ropt høyt om flere klassiske utgivelser fra det rikholdige skattekammeret innen norsk jazz. Svein Finnerud Trio, Webster Lewis og Egil Kapstads «Syner» har blitt etterspurt, for å nevne noen.
Man kommer selvfølgelig ikke utenom alle de håpefulle innspillene om at det er på høy tid med en nyutgivelse av Jan Garbareks myteomspunnede debut «Til Vigdis» fra 1967. Den ble trykket i 500 eksemplarer og er uhyre sjeldent å se i bruktmarkedet. Selv om sjansen for at «Til Vigdis» blir reutgitt er minimal (visstnok etter Garbareks eget ønske), er det alltid lov å håpe. Mange har hørt om den, men få har hørt selve platen.
Vi tar oss tid til en liten avsporing her. Det gjallet noen høylytte skrik i de store, ærverdige rommene i det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg, da vi fant Deichmans eksemplar av «Til Vigdis«. Vi gikk i gjennom den bunnløse platesamlingen til Deichman i forbindelse med flyttingen til Bjørvika, og det påfølgende legendariske loppemarkedet. Platene ble aldri innlemmet i de nye biblioteksystemene som kom og gikk, og ingen hadde dermed oversikt over hva som befant seg der oppe på loftet på Arne Garborgs plass. Flere tusen plater med lite til ingen sortering og system. Det føltes litt som å åpne dørene til Kong Salomos miner. Men der var den altså. Selve jazzdiamanten. Like mye et kjærlighetsbrev til John Coltrane som til Garbareks kone Vigdis.
Platen er velbrukt som seg hør og bør, men fortsatt behandlet med respekt og andektighet. Det er smått utrolig og samtidig hjertevarmende å tenke på at ingen har lusket den til seg i løpet av årenes løp. Ingen dukket opp på Musikkavdelingen med oppgitt mine ,og påstått hardnakket at den har blitt borte og betalt et erstatningsgebyr. Et gebyr som blekner mot summene den går for i dag, et pent eksemplar går for et femsifret beløp. Den ble samvittighetsfullt levert tilbake gang etter gang og «kontrollert i lånerens påsyn» som det så strengt sto på lånereglementene limt på plateomslagene. Den er nå på en sikker plass i Bjørvika. Ikke lenger til utlån, men «til internt bruk» som det heter på bibliotekspråket. En Deichman-skatt på høyde med Aslak Bolts bibel.
La oss pense tilbake på det rette sporet. Denne reutgivelsesfeberen er utelukkende positivt for alle involverte. Fans, artister, platebutikker og ikke minst norsk musikk som helhet. Men for all del ikke glem å vie oppmerksomhet til morgendagens musikalske helter. Noe som er blant hovedprioriteringene til oss her på Deichman Musikk. Dra på konsert (når det er mulig igjen da..), kjøp musikk og vær nysgjerrig. Det er heldigvis rom for både fortid og fremtid.
For mer info, se her:
https://norskealbumklassikere.no/
