Av: Victor Josefsen Intervjuer 6. april 2021

Vestindien: Atmosfærisk post-punk metall

– Kunsten vår handler utelukkende om å skape atmosfære og formidle følelser, forteller bergenskvartetten Vestindien, som er aktuelle med et av årets mest gripende album titulert «Null» på Dark Essence Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Pressebilder

Vestindien byr på harsk råskap, atmosfære og et mørke, som appellerer til våre dypeste, indre følelsesregister og fanger lytteren med suggererende kraft og presisjon med sin triste, varme natur.

Støy og ambient, post-punk og svartmetall i kjærlig dunkel stemningsfull musikalsk omfavnelse. Sårbarhet og bitter aggresjon, men også triumferende storslagenhet. Nedbrytning og fornyelse på en og samme tid, nærvær og intensitet, men også kampen for å finne seg selv i en verden hvor man lett føler seg både fremmed og fremmedgjort.

Vi snakket med Vestindien om åndelighet, svartmetall, punk-idealer, den lange pausen og fascinasjonen for artister som Black Flag, Windir og The Crazy World of Arthur Brown.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hva er deres forhold til bordeller?

Oldefaren til Simon, var vaktmester på det siste offentlig eide bordellet i Bergen. Det lå tilfeldigvis like ved der vi hadde vårt gamle lokale. Vi syns historien var interessant og at navnet hadde en fin klang, så da tok vi det. Vi har ingen forhold til bordeller bortsett fra Stooges-platen «Fun House».

Simon og Torjus, når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Vi er begge født inn i det, og av alle ting man fyller livet sitt med er musikk det eneste vi forstår og som gir mening.

Når begynte dere selv å spille og hva fascinerte med denne måten å uttrykke seg på?

Det er litt vanskelig å finne et eksakt tidspunkt det skjedde på, begge er vokst opp i familier der det stort sett var mulig å plukke på et eller annet instrument uansett hvor man snudde seg.

Om det ikke var så veldig mange oppfordringer til å gå inn i rock music, var det definitivt lagt til rette for den slags.

Hvorfor ble det henholdsvis bass, gitar og vokal på dere?

Instrumenter har først og fremst funksjon som verktøy for å lage sanger, det er der fokuset vårt ligger, om det er piano, tuba, pauker, bass, eller gitar er sekundært.

Har dere noen favorittgitar, bass, forsterker, pedal eller mikrofon? Hvor viktig er det med «rett» utstyr for å få det til å låte som Vestindien?

I gitardelen av Vestindien går det mest i varianter av Fender, både amper, gitarer. Telecaster Deluxe er mye brukt, men på platen er det også en hel del Strat i mixen. Kjørt gjennom en Fender DeVille eller Twin Reverb føles det trygt og oversiktlig. Av gitarpedaler som er mye brukt, har vi Strymon Flint, Boss Metal Zone, EarthQuaker Organizer, Fjordfuzz Bifrost og ikke minst Boss Super Chorus.

På bass er det også Fender som gjelder, for det meste Jazz. Gjerne gjennom en Ampeg SVT Classic med 8×10 kab. Av basspedaler bruker vi Onkart Gromt Grombass og Fjordfuzz Gjallarhorn.

Av synther bruker vi alt fra små rare casio-keyboards, til Dx7 og Little Phatty’

Det viktigste med riktig utstyr, er egentlig å slippe å knote og være usikker på om man får den lyden man vil ha. Vi går for det vi liker, og er vant til.

Hvorfor hardcore punk, crust og black metal?

Hardcore/punk og Black Metal er av all forskjellig musikk man hører på og driver med, alltid noe vi vender tilbake til.

Crust kan vi ikke si vi har noe forhold til, bortsett fra at de ofte har veldig gode politiske holdninger. Eller dvs. vi har nok gjort oss skyldig i å lytte til litt japansk crust innimellom.

Hva er punk og svartmetall for dere?

Vi tror de fleste i bandet vil anse seg selv som punkere, eller noe i den duren.

Svartmetall er noe alle i bandet liker og hører på, men som Simon og Torjus har et mer personlig forhold til.

Hva har dere selv fått tilbake fra disse undergrunnskulturene?

Punk og Hardcore har vært med på å forme oss som band og mennesker, hva angår holdninger og hvordan vi har valgt å leve livene våre. Og ikke minst gitt oss en betryggende tro på at man kan gjøre det man vil, og gjøre det selv.

Vi har aldri egentlig vært noen del av noe Black Metal-miljø. Det har vært noe som har fulgt oss store deler av livet, men som en mer personlig greie.

Hva er de viktigste forskjellene med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i Vestindien i forhold til andre band dere er eller har vært med i, som Hjerteslag, Second Pest og The Thief, og hva har dere tatt med dere fra de andre bandene til Vestindien?

Her er det mange overlappende medlemmer i de forskjellige konstellasjonene og det er veldig vanskelig å pinpointe da det hele er litt flytende.

Forskjellene er ikke så store, men likhetene har vært at alt har vært relativt ambisiøst på sin måte.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i Vestindien?

Torjus Raknes alias Slettsnok (vokal)

Torjus er den som har fullstendig oversikt over arrangementene, og jobber mye med musikken i studio. Som låtskriver tenker han utenfor boksen, men har bena godt plantet inni. Utfyller Simon.

Simon Waller Skøien (gitar)

Simon er låtskriver, en ekstremt god gitarist og pisser ut en evig strøm av solide riff. Hvis man kan bygge en låt på ett riff, så er det stort sett Simon som har skrevet det. Utfyller Torjus.

Karl Johan Johannessen (trommer)

Karl Johan er den beste instrumentalisten i bandet. Han ikke bare behersker, men er god på alle instrumenter og det speiles veldig godt i måten han spiller trommer på.

Pål Eirik Veseth (bass)

Ekte bassister er det ikke så mange av. Ofte ender man opp med en gitarist som plukker litt på bassen på si. Men her har vi en som er bassist inn til kjernen, og ser på musikken vår med en bassists perspektiv, noe som tjener musikken vår godt.

Dere hadde en lengre pause etter at dere slapp EP-en «We Are The Lords Of Hellfire, And We Bring You …Fire» på Nakkeskudd Plater og Fysisk Format i 2012 før bandet kom tilbake igjen i 2018.

Hva var det som fikk dere til å slutte forrige gang og hva som gjorde at dere kom tilbake?

Da vi bestemte oss for å ta en pause hadde vi brukt ekstremt mye tid på bandet de årene vi holdt på, og tenkte det var på tide å få litt perspektiv. At pausen varte såpass lenge var ikke noe som var planlagt, men andre prosjekter som allerede var i gang gjorde det vanskelig å fokusere fullt og helt på Vestindien. Vi spilte også en del konserter og skrev musikk i «pauseperioden». Så helt nede var det aldri.

Det som gjorde at vi kom tilbake, var at vi egentlig hadde laget så mye musikk i denne pausen, at det føltes naturlig å starte opp igjen prosjektet. Vi hadde rett og slett så mye bra materiale.

Hva er de viktigste forskjellene mellom dagens Vestindien og bandet som slapp singel-EP-en i 2012?

For å ha tid, og fokus nok til å lage den musikken vi egentlig ville lage trengte vi å ha et annet fokus innad i bandet og i hverdagen.

Det har vært en god del distraksjoner og uvaner som det som det har vært lurt å, i hvert fall delvis, legge fra seg.

Denne EP-en er ikke tilgjengelig på strømmetjenestene. Hvorfor det valget?

Så lenge vi kan velge selv, velger vi å ikke ha noe med strømmetjenester å gjøre. Bare svindel og lureri.

Men joda, jeg klarte å finne to av de fire låtene på Urørt. https://urort.p3.no/artist/Vestindien. Hva har Urørt betydd for dere i den tidlige fasen til bandet

Man finner det meste på internett hvis man leter godt nok.

Urørt var en veldig ok bekreftelse på at andre enn oss selv, syntes vi var inne på noe.

Hvorfor valget av albumtittelen «Null» og hva vil dere kommunisere med den og tittelkuttet med samme navn? ‎

Vi har oppsummert albumet slik:

NULL handler om å ikke føle seg hjemme i eller forstå en falsk neon-verden der man blir blendet og bedøvet av jag etter penger, andres bekreftelse og status.

NULL handler om å ødelegge normer og regler innprentet gjennom tusenvis av år med løgner.

NULL handler om å ta stilling til om, hvordan og hvorfor man skal leve.

En av låtene har fått navnet «Beerenberg» etter vulkanen i området rundt Jan Mayen eller olje- og gassutvinningsselskapet med samme navn.

Fortell om låten og forholdet til disse størrelsene.

Da låten ble skrevet så vi for oss et slags utbrudd, det fikk oss til å tenke på vulkanen Beerenberg. Vi skal ikke skryte på oss å ha noe forhold til vulkanen på Jan Mayen, selv om vi skulle ønske det.

Olje og gass Beerenberg har vi heldigvis ikke noe forhold til heller, det er sikkert ganske forferdelige folk med tanke på bransje. Ellers takk.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan fortelle om Vestindien eller «Null».

Fatalisme

Vi tror ikke at fri vilje kan eksistere i en verden der man fra man er barn blir påvirket og proppet med informasjon om hvordan man skal tenke og leve.

Atmosfære

Kunsten vår handler utelukkende om å skape atmosfære og formidle følelser.

Spiritualitet

Er noe som er dummere å fornekte enn å tro på.

Okkultisme

Veldig inspirerende og noe som provoserer kreativiteten vår.

Natur

Er et stikkord som er tett knyttet opp mot vår definisjon av spiritualitet. Naturen er inspirasjonen til alt vi gjør, og er det musikken vår handler om.

Melankoli

Når vi lager musikk er det et slags utløp for melankolien. Så det å lage musikk og kunst er noe som er positivt og oppleves lite melankolsk.

Mørke

Er en naturlig del av alle mennesker, og man vil kanskje få det mer behagelig om man slår seg til ro med det.

Innadvendt/introspektiv

Dette er egentlig en god beskrivelse av alle i bandet, og det gjenspeiles helt klart i musikken vi lager.

Black metal

Stemningene er noe som er veldig inspirerende.

Hardcore punk

Spilte vi i mange år, og hører vi fortsatt på. Og det vil nok alltid snike seg inn en referanse her og der.

Post-punk (The Cure, etc)

Kanskje den mest relevante sjangeren å trekke inn, hvis man skal drive med den slags.

Rock

Alle andre definisjoner på musikken vi lager er bare mas og pretensjoner. Vestindien spiller rock.

Taake

Kjekke folk.

Windir

Torjus kjøpte «1184» i 2001 da han var på klassetur til Bergen, på grunn av J.C. Dahl-bildet på coveret. Hadde stukket av fra kinovisningen med klassen og gikk på Apollon for å kjøpe den.

Han satte det i discmanen på veien hjem og ble umiddelbart fascinert av melodilinjene til Valfar. Fascinasjonen bleknet aldri.

Motörhead

Motörhead er veldig bra, men synd han ble sparket av Hawkwind. Guff er bra, syre er bra, men sammen blir det voldsomt pes. Hvis vi på noen måte er inspirert av Lemmy, er det nok mer Hawkwind enn Motorhead.

Amebix

Har vi egentlig aldri hørt, før anmeldere begynte å si at vi ligner på de. Nå har vi hørt det, og syns det er ganske fett.

Bathory

Har laget flere av de beste platene som finnes, og som vi hører på jevnlig. Det er åpenbart at det vil snike seg inn en del inspirasjon.

Venom

Har vi heller ikke hørt noe særlig på, men vi har sett mye på bandbildene deres.

King Diamond/Mercyful Fate

Enormt mye kul synth, og ikke minst vokal.

Black Flag

Utrolig viktig band, mest på grunn av totalt kompromissløs tilnærming til egen musikk.

Black Hole Crew (Okkultokrati, Haust, med flere)

Veldig hyggelige folk, som lager bra musikk. De har nok ikke hatt så mye å si for Vestindien rent musikalsk, men det er åpenbart en del like referanser.

The Crazy World of Arthur Brown

Hørte vi mye på en periode for ti år siden.

Platen er produsert av Martin Mikkelsen, Even Kjelby og Torjus «Slettsnok» Raknes. Fortell om det valget og hva det har hatt å si for lydbildet vi kan høre på albumet.

Martin og Even er venner av oss, som forstår hva vi holder på med og som er utrolig flinke og behagelige å jobbe med. For oss var det et åpenbart valg å jobbe med noen vi kjenner, som vi stoler på kan hjelpe oss med å formidle det vi vil få til.

Lydbildet var der i utgangspunktet, men den tekniske kompetansen til Martin og finessen til Even gjorde det veldig enkelt for oss å gjennomføre.

Fortell om plateselskapene deres.

Dark Essence Records

Var de eneste vi sendte NULL til når den var ferdig, de var heldigvis like giret som oss på å få til et samarbeid. Det var viktig for oss å jobbe med et lokalt plateselskap med folk vi kan stole på.

Nå har vi skrevet under for et par plater til og gleder oss veldig til fortsettelsen.

Nakkeskudd

Stian som driver det tok kontakt med oss etter vi la ut noen låter på Bandcamp før forrige EP. Han hjalp oss mye i starten med hvordan vi skulle gjøre alt av trykk, design og selve utgivelsen.

Veldig bra fyr!

Fysisk Format

Vi fikk også en telefon fra Kristian Kallevik rundt samme tid, som ville henge seg på utgivelsen. Fysisk Format er jo et veldig bra label med en god katalog, så det var vi så klart med på.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengingen av samfunnet og Covid-19-restriksjonene?

I første omgang fikk vi både gjort ferdig NULL og kommet godt i gang med plate nummer to, så det er jo en bra ting. Men vi kunne så klart tenkt oss å spille konserter og turnere nå som platen er ute. Enn så lenge bruker vi tredje bølge av Covid til å fullføre neste album.

16 låter som på et eller annet vis har påvirket måten vi lager musikk på.

Kansas – Dust in the Wind.

Denne låten og en kveld på en strand i Sør-Amerika, sammen med Albert Hoffman la grunnlaget for NULL.

The Sisters Of Mercy – Lucretia My Reflection

En låt som er blottet for teknisk mas, men tilsvarende full av mørke.

Hawkwind – Silver Machine

Rotete, suggerende samtidig ekstremt velutført og groovy.

Adele – Set Fire to the Rain

Musikk skal være formidling av følelser, Adele er en av de beste.

Velvet Underground – Venus in Furs

Velvet Underground var viktig for å innse tidlig at man kunne lage musikk selv.

Burzum – Daudi Baldr

Vår tids Edvard Grieg, viser at hvis man har nok talent har det ikke noe å si hvor lite utstyr eller frihet man har.

Turboneger – Librium Love

Felles kjærlighet for Turbo er mye av grunnen til at Vestindien ble dannet.

Black Magick SS – Caleidoscope Dreams

Ganske nytt band som har vært på heavy rotasjon de siste årene. Skamløst og kaotisk med drøy symbolbruk.

Saint Vitus – Dying Inside

Det er egentlig ikke lov å synge om noe så personlig i metallmusikk, men de gjør det, og det funker. Og enormt fet lyd og de kuleste soloene. Jeff Hanneman i 80 bpm?

Sia – Eye of the Needle

En utrolig låtskriver, og en inderlighet som er enormt inspirerende.

Lee Hazlewood & Nancy Sinatra – Some Velvet Morning

Uforståelig og forvirrende, uskyldig og slemt.

Leonard Cohen – Avalanche

Når man snakker om å formidle mørk og urovekkende stemning og atmosfære, er dette kanskje peaken. Og det uten noen andre hjelpemidler enn kassegitar og vokal.

Poison Idea – Plastic Bomb

På et tidspunkt var det veldig befriende med et hardcoreband som la inn ekstra arbeid i gode arrangementer og som var veldig uredd i tilnærmingen til sjanger.