Av: Victor Josefsen Anmeldelser 19. april 2021

Plateanmeldelse: Misty Coast – «When I Fall From the Sky»

Artist: Misty Coast

Album: «When I Fall From the Sky» (2021)

Plateselskap: Fysisk Format

Av: Victor Josefsen / Plateomslag: Steven Duke / Foto: Pressebilde

Fem år etter at Misty Coast dukket opp fra intet i Bergen med den nydelige popperlen «Funny World» (les anmeldelse), de to kvalitets-platene «Melodaze» (2019, (les anmeldelse) og selvtitulerte «Misty Coast» (2017) – som jeg ga karakter 5+, intet mindre, og som de ble nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen indie – fremstår de fortsatt ydmyk og like oppriktig entusiastiske på tredjealbumet «When I Fall From the Sky», som er sluppet av Fysisk Format.

Vi har fulgt duoen Linn Frøkedal og Richard Myklebust helt fra starten, som dere ser over, de to har begeistret oss fra deres aller første musikkstrofe. Vi har allerede omtalt/anmeldt tre av låtene, «Transpararent», «Do You Still Remember Me?» «In A Million Years», på den nye utgivelsen, her er de samlet på et brett.

«Transparent» åpner kjølig, som en disig vintermorgen før Linn Frøkedals vokal bryter opp skylaget. Finurlig poplåt med et drag av 80-tallet over seg. Misty Coast er gjengangere på Ferske spor-listene, og det er med god grunn. Duoens evner til å lage fortryllende elektropop er vanskelig å toppe. (David Jønsson). «Do You Still Remember Me?» er en drømmende folkinspiret låt som fascinerer og har fått noen runder i de digitale strømmemediene siden den ble gjort tilgjengelig. (Jan-Olav Glette). Misty Coasts Linn Frøkedal og Richard Myklebust beviser igjen hvilke gode låtskrivere de er. «In A Million Years» er fengende og fuzzy shoegazepop som gjør virkelig inntrykk på sansene. (David Jønsson).

3 gode låter der altså, det samme med resten av låtene på Misty Coasts plate «When I Fall From the Sky». Et av høydepunktene er «Ghost Thown». I likhet med både «Loophole» og den mer beat-intense «In Front» fra den forrige plata «Melodaze» er «Ghost Town» en av Misty Coasts mer strukturerte og disiplinerte låter, men mer låtbasert, med herlig melodiføring, enn rent lyd/beat-basert. En sløy Velvet Underground-feel slår an tonen før vi sammen med duoen igjen flyter i det noenlunde samme elektropop-landskapet som Beach House. Delikat produsert, og med nydelig vokal av Linn Frøkedal. «Ghost Town» er luftig og hypnotiserende. Et forførende soundtrack å døse i hjemmekontoret til. Ear candy, rett og slett.

Misty Coast har generelt «holdt seg ved sin lest» i stedet for å teste ut mange nye veier å gå rent kompositorisk, og bra er det, sterke låter, og inntagende sound, om det er nå er mer eller mindre striglet, har alltid vært deres sterkeste kort. De har alltid eksperimentert litt med lyd og sånt, og det er fortsatt nok av smekre produksjonsdetaljer å spore, god jobb, som vanlig, av Emil Nikolaisen bak spakene. Tar du deg tid til å lytte, åpenbarer det seg et langt mer spennende lydbilde enn du først kan få inntrykk av, som de lett sprukne syrelydene i f.eks «’92» og tittellåten «When I Fall From the Sky», effektfullt. Effektfull er også den kontrasterende vokalen til Hilma Nikolaisen i førstnevnte.

Låttittelen «Sugar Pill», en låt som duver av av gårde på lette englevinger, er kanskje et nikk til Slowdives «Sugar for the Pill» fra det selvtitulerte herlige comebackalbumet i 2017. Uttrykket til Misty Coast er iallfall til dels sammenlignbar med den plata, det er groove i låtene, med flytende, følsomme partier, låtene er ganske enkel gode, både de mer melodibasert og de mer malende og drømmende skisseaktige (med skisseaktige mener jeg ikke at det låter uferdig).

Låtene på «When I Fall From the Sky» er lette å like, og rundt dem kretser til tider de småskrudde lydene. Disse «uromomentene» blir imidlertid aldri plagsomme for lytteren, men bidrar i stedet til å skape spenning og friskhet.

I det hele tatt, det er egentlig bare å lene seg tilbake, og la seg sjarmere.