Nikkeby Lufthavn: Sprudlende astrorock fra Middagskjelleren i Tromsø

– Jeg er veldig glad i space og ville bli astronaut da jeg var liten. Det er nok noe av det som tiltrakk meg med Nikkeby, de rare låtene med speisa tema. Gisle sender meg ofte romfartsbilder eller lenker til forskning eller retro space art i sene nattetimer, forteller keyboardist Mona Helleland Varpe i Nikkeby Lufthavn, som er aktuelle med albumet «Dino Bones» på Drabant Music.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Carl Christian Lein Størmer

Nikkeby Lufthavns «Dino Bones» er et sydende eliksir av fengende, gøyal rock med smilet på lur. Småskrudd og egensindig med litt odde taktarter, samtidig iørefallende og lett å trampe takten til. Det formelig bobler over av popmelodier i røff, rufsete kledning. En apart sammensmeltning av rockabilly, surf, powerpop i garasjerock-innpakning.

I dette intervjuet med Deichman musikk forklarer bandets frontfigur Gisle Mathisen om hvordan punken reddet han fra evig fordypning eller fortapelse i melodisnekkerne Lennon & McCartneys musikkunivers, kjærligheten til ska/new wave-punken til Southall, Vest-London-bandet The Ruts og hvordan han noe motvillig ble gitarist og vokalist i bandet. Mona Helleland Varpe erklærer sin kjærlighet til  The B-52’s og Ween og Knut Reidar Haldorsen understreker hvor opptatt de er av groovet og trøkket i musikken.

Hva er opphavet til bandnavnet og hva vil dere uttrykke med det?

Knut Reidar: Vi skulle spille vår første konsert på Folkets hus på Solfesten i 1996 og hadde ikke bandnavn. Arne Lund, trommisen i Karlsøy Prestegaard og The Cut, hadde tidligere foreslått at vi skulle hete Nikkeby Headbangers. Nikkeby er for øvrig ei bygd og et fergested sørvest på Laukøya i Skjervøy kommune i Troms. Hvor Arne hadde ideen fra, vet vi ikke, og det var før Nikkeby ble en IKEA-kommode. Vi var ikke helt fornøyde med Arnes forslag, men fikk kniven på strupen da plakaten skulle i trykken, og da lå det en lighter på bordet med logoen Svalbard Lufthavn. Da slengte vi ut Nikkeby Lufthavn og sånn ble det.

Hvilket forhold har dere til IKEA-kommoder og flyplasser?

Knut Reidar: IKEA vil nok gjerne assosieres med oss. Vi vurderer søksmål, men foreløpig fungerer det bra for begge parter.

Gisle, når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

Gisle: Det begynte vel med Beatles i oppveksten, men så oppdaget jeg punken som heldigvis tok over. Energien og råskapen i punken tente noe i meg.

Hvilken musikk var du omgitt av i oppveksten?

Gisle: Faderen spilte blant annet reggae for meg da jeg var liten. Så ble det etter hvert engelsk punk og ska, typ The Specials, Buzzcocks og Sham 69. Hjertebarnet var The Ruts.

Når begynte du selv å spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?

Gisle: Vi hadde en veldig grei lærer på ungdomsskolen som het Odd Ørsta og som lærte oss å spille. Han hadde masse fine 60-talls gitarer som vi fikk bruke, så vi var heldige.

Hvorfor gitar og vokal?

Gisle: Jeg begynte å spille bass, så egentlig er jeg bassist. Jeg spilte bass i Søt Hævn, Ellevte Finger og Vinterhagen. Da vi startet Nikkeby Lufthavn var Knut Reidar enda verre på gitar enn meg, så vi måtte bytte. Når det gjelder vokal så var Knut Reidar, nok en gang, enda verre vokalist enn meg, så da måtte jeg synge.

Har du noen favorittgitar, forsterker, pedal eller mikrofon. I så fall hvilke(n) og hvorfor?

Gisle: Jeg har aldri vært spesielt interessert i teknikken, men har landet på Gibson Maroder gitar og Marshall 800 forsterker. Streit rockeoppsett.

Hvordan vil dere sammenligne bandkjemien og den musikalske tilnærmingen i Nikkeby Lufthavn med andre band og prosjekter som dere har vært aktive i som Vinterhagen, Pulp Vixen, The Launderettes, Demonas, Søt Hævn, Ellevte Finger, Los Plantronics, Home Groan, Big Ole P & Lil’ Missy?

Mona: Jeg kan si for min egen del at Nikkeby er det morsomste og samtidig mest slitsomme bandet jeg har spilt med. Da jeg så Nikkeby for første gang i Tromsø på slutten av 90-tallet, ble jeg helt frelst. Jeg digget låtene og energien og det melodiøse oppi all støyen. Jeg begynte å mase om at jeg måtte bli med i bandet, med innsalg om at jeg kunne gjøre admin. Så jeg fikk bli med i 2002 og er fortsatt «hu nye i Nikkeby». Digger å spille med gutta og er veldig glad i dem, men den admin-biten er ganske krevende til tider. Men, jeg har jo valgt det selv, og den ene timen man står på scenen sammen er verdt det!

Hva er den viktigste forskjellen mellom dagens Nikkeby Lufthavn og bandet som slapp «To the Moon EP» i 2000 og albumet «Babes in Space» i 2005?

Knut Reidar: Vi har forhåpentligvis blitt litt flinkere til å spille i løpet av alle de årene. Tempoet har nok gått litt ned, men fundamentet er mye det samme. Det må svinge og det skal være punch og trøkk.

Mona: Det er veldig mye mer admin, haha! Rent musikalsk er det ikke store forskjeller, men det går nok litt saktere, ja. Det er fortsatt gøy og lite høytidelig.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i Nikkeby Lufthavn?

Gisle Mathisen: Leadvokal/Gitar

Louis: Gisle har så mange forskjellige ideer som inspirerer.

Mona: Gisle har en helt egen evne til å lage fengende melodier med catchy hooks som setter seg i hjernebarken. Jeg aner ikke helt hva som skjer oppi hodet hans, men de surrealistiske tekstene som kommer derfra er veldig fascinerende.

Knut: En super låtsnekker og en eminent vokalist på gode dager.

Knut Reidar Haldorsen: Bass/Backingvokal

Louis: Deilig traktorbass og rå stil.

Gisle: Hardt og kompromissløst basspill, det kan man like.

Mona: Knut spiller bass på en helt egen måte, som gjør lyden helt unik.

Louis Hansen: Trommer

Gisle: Egen genuin stil på trommer som er veldig kult.

Knut: Louis har en unik signatur. Louis spiller trommer, han slår ikke trommer.

Mona: Louis er en vilt god trommis, jeg liker at han følger gangen i melodien på den måten han gjør.

Mona Helleland Varpe: Orgel/Theremin/Backingvokal

Louis: Synger veldig bra.

Gisle: Et veldig fint tilskudd til Nikkeby Lufthavn. Veldig kult å ha med en rocka dame. Ja til flere damer i rocken.

Knut: Mona er multiinstrumentalist på tangenter, theremin og perc, og hun korer alltid klokkerent. Hun er unnværlig på vår vei ut i kosmos. Og så er hun jo veldig god på admin og sånt.

Hvorfor valget av albumtittelen «Dino Bones» og hva er forholdet deres til dinosaurer?

Knut: Det er jo en av låtene på skiva, og vi likte ordlyden. Og vi begynner å nærme oss dinosaur-alder og om noen år er det bare knokler og bein igjen av oss.

Mona: Skiva skulle jo egentlig hete «Supersonic», som er en av låtene på albumet, og i tråd med forrige albumtittel «Babes in Space». Men etter et kjapt google-søk skjønte vi at det ikke var så lurt, siden det er tusenvis av andre låter og album som heter «Supersonic». Vi krangla og krangla, men gutta fikk viljen sin og det ble «Dino Bones» til slutt.

Hvorfor denne fascinasjonen for utenomjordiske fenomener?

Gisle: Jeg har alltid vært interessert i space.

Mona: Jeg er veldig glad i space og ville bli astronaut da jeg var liten. Det er nok noe av det som tiltrakk meg med Nikkeby, de rare låtene med speisa tema. Gisle sender meg ofte romfartsbilder eller lenker til forskning eller retro space art i sene nattetimer.

16 år har gått siden dere slapp debutplaten. Hva har skjedd med bandet i mellomtiden? Hvorfor har det tatt så lang tid før vi fikk en ny skive?

Knut: Livet har skjedd. Vi mistet vårt trofaste øvingslokale for noen år siden, og da gikk lufta litt ut av oss i en periode. Vi har holdt på hele tida, men vi har ikke stresset med å slå igjennom i bransjen, akkurat. Vi gjør dette fordi det er gøy, men å slutte eller å avvikle prosjektet har aldri vært et tema.

Mona: Jeg flyttet fra Tromsø i 2005, og etter det har jeg kommet til Tromsø et par ganger i året for spilling med Nikkeby. Det er stor stas å komme oppover til gutta selv om det er sjelden. Jeg er så glad for at vi endelig har klart å spille inn den vanskelige andreskiva, at det tok 16 sier litt om hvor langt den satt inne. Det tok mye admin, men nå er den endelig her!

Hva er det kuleste gitarriffet til Nikkeby Lufthavn?

Mona: Jeg digger gitarriffet på «Shit in My Life». Og at verset er så strengt, men går over i et harmonisk refreng. Og er veldig glad i riffet på pre-chorus på «Supersonic». Enkelt, men effektivt.

Louis: Jeg liker riffet på «69».

Knut: Favorittriffet er «Dopeheads on Mopeds». Passe punka.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Nikkeby Lufthavn og «Dino Bones».

The B-52’s
Mona: De er et av mine favorittband, og jeg liker å tru at vi har en del likheter med dem; humor, snurrige tekster og mann-kvinne koring.

Garasjerock
Knut: Ja, takk. Det er vel det vi holder på med.

Punk
Mona: Vi har en del pønka låter, men jeg er ikke så glad i ren punk som sjanger. Knut er nok mest glad i punk, og han maser alltid om at flatpunk-låtene ikke er på settlista. F.eks. «Dopeheads on Mopeds».

Tyggegummipop
Mona: «Garbo Dancing» er vel en typisk tyggegummi garage/poprock-låt, det er nok det nærmeste vi kommer. Gisle har en tendens til å lage tyggegummi-låter som vi tar utgangspunkt i, så blir det sveisa sammen til Nikkeby garagepunkpoprock til slutt.

Melodiøs
Mona: Noe av det som tiltrakk meg mest til Nikkeby var melodiene.

Rå/Rufsete
Knut: Det kan man jo ikke unngå, sånn må det være

Gitarsoloer
Mona: Nå har vi fått inn ekstern hjelp av Ariel Joshua Sivertsen, som produserte albumet. Han er en framifrå gitarist og spiller solo på flere låter. Elsker one-take gitarsoloen på slutten av «Rain», som ble spilt inn kl. 02 på natta, egentlig på tull, men det var så bra at vi måtte beholde den.

Annerledes/Odde akkorder
Mona: Jeg digger at det er så mye Fiss og Ciss, og akkordsammensetninger som minner meg om favoritter som Pixies og Sonic Youth, uten sammenligning for øvrig.

Dere har fått laget en video Carl Christian Lein Størmer til «Supersonic-singelen.

Mona: Carl Christian (CC) er et unikum og en enorm ressurs på så mange områder. Han er en prisbelønt filmregissør, fotograf, videograf og en fantastisk musiker. Og lege! Han har kontor/studio på Tvibit og da vi var i Kysten Studio for å spille inn album, som holder til i samme hus, tok vi tak i han og lurte på om han kunne spille inn en musikkvideo for oss. Han sa at han alltid hadde hatt lyst til å gjøre en video med Nikkeby Lufthavn og sa ja med én gang. Vi bestemte oss for å kjøre en streit performance rockevideo og fikk låne green room av Michael Ludvigsen i lokalene til Gatemagasinet Virkelig. CC ordnet alt; utstyr, lys, regi, film og klipp. Mette-Marith (Aspmo, red.anm.) på Virkelig disket opp med super bevertning. Vi er kjempefornøyde med videoen, det viser essensen av hvem vi er uten storyline eller noe annet krimskrams.

Artworket til albumet er gjort av Edward Dinzole og Rudi Nikolaisen. Fortell om de to og illustrasjonene som dere har valgt.

Mona: Albumcoveret tok lenger tid enn innspilling, miks og master til sammen. Vi har ikke kjempegod råd, og shoppa litt rundt etter designere. Til slutt ble vi enige om å legge ut et anbud på UpWork og fikk tilbud fra over 30 designere. Vi bestemte oss for Edward fra USA som leverte flere forslag, men ingen satt helt og vi ble ikke enige. (Demokrati er langsomt, spesielt i Nikkeby). Alle i bandet likte forgrunnen han lagde med planeten og blomstene, så vi tok utgangspunkt i det. Så tok jeg et fly til Tromsø og satt sammen med gutta og flikka i Photoshop i noen dager, men noe manglet. Da oppdaget vi plakaten som Rudi hadde tegnet til en konsert på Kaos for lenge siden, som Knut hadde på veggen, med figurene av oss. Jeg tok med plakaten til Blårock og fikk hjelp av Edd til å scanne og hjelp av Anders O. Pedersen til å fikse det i Photoshop, som jeg til slutt satt sammen til ferdig cover. Da coveret skulle ferdigstilles til vinyl måtte dette gjøres i InDesign, noe jeg ikke kan, og da måtte min barndomsvenninne og designer/fotograf Silje Holter ha et 10-timers Face Time-kurs med meg fra ferien sin. Takk til alle sammen for hjelpen, og spesielt til Silje, og unnskyld til feriegjestene Silje hadde på besøk!

Fullengderen «Babes in Space» fra 2005 ble kåret til «Den beste rockskiva i Tromsøs historie» av Buktafestivalen i 2015. Hva betyr denne typen anerkjennelse for dere som band?

Knut: Det er selvfølgelig en ære, får bare håpe de også liker den nye skiva såpass at de tilbyr oss spilling på kommende Buktafestival!

Mona: Det er så hyggelig, ikke minst er det veldig nyttig når man skal skrive bio og presseskriv.

«Dino Bones» er, som Mona nevnte, spilt inn i Kysten Studio. Hvordan har studioet og atmosfæren, veggene og utstyret der har bidratt til lyduttrykket på «Dino Bones»?

Mona: For et bra studio! Hele Tvibit-huset er fantastisk! For min del var det helt alfa og omega at Ariel var med som produsent, han er veldig god til å få ut essensen av oss, forstår sjangeren og har masse ideer. Vi var i studio da Oslo var i lockdown, og det var utrolig deilig å komme opp til studio, klemming og pub. Helt supert at de hadde både Hammondorgel, Leslie og Rhodes.

Knut: Det er første gang vi har hatt så god tid på innspilling i studio, vi brukte vel 2 uker totalt. Tidligere har vi måtte peise inn alt på en helg. Suverent med tilgang på masse bra amper. Ariel var soleklare førstevalg som produsent, og vi kosa oss skikkelig.

Kan Gisle til slutt velge fem band som har inspirert ham som henholdsvis musiker og låtskriver. Og kan alle velge tre låter hver som har vært til musikalsk inspirasjon eller som de forbinder med Nikkeby Lufthavn.

Gisle:

Musiker

1. Ramones
2. Buzzcocks
3. The Ruts
4. The Specials
5. The Aller Værste!

Låtskriver

1. Wannskrækk
2. Talking Heads
3. Pixies
4. Sex Pistols
5. Peter & the Test Tube Babies

3 låter:

1. Sex noll två – KSMB

2. Shine – Motörhead

3. Dark Entries – Bauhaus

 

Louis:

Tutti Frutti – Little Richard

Whole Lotta Love – Led Zeppelin

Bodies – Sex Pistols

 

Knut Reidar:

We’re a Happy Family – Ramones

No Class – Motörhead

Afternoon med Håkon – Løkbrød

 

Mona (måtte bli 4):

The Stallion (Pt. 3) – Ween

Rock Lobster – The B-52’s

Alec Eiffel – Pixies

Kool Thing – Sonic Youth

 

Nikkeby Lufthavn – Dino Bones (Album, 2021)

 

Nikkeby Lufthavn – Babes in Space (Album, 2005)

 

Nikkeby Lufthavn – Rain (Singel, 2021)

 

Nikkeby Lufthavn – Supersonic (Singel, 2021)

 

Nikkeby Lufthavn -10 Years, 2 Songs (Singel, 2006)

 

Sjekk også:

Nikkeby Lufthavn – Rain (Ferske spor uke 33/2021)

Nikkeby Lufthavn – Supersonic (Ferske spor uke 23/2021)

Nikkeby Lufthavn – Pussy Play Ping Pong (Ferske spor uke 41/2018)

 

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog