Konsertanmeldelse: Pink Milk: Goth: Mystikk uten glød, men med glimt av eterisk skjønnhet
Den svenske dark wave, shoegaze-duoen Pink Milks opptreden på Revolver i Oslo lørdag 27. august ble aldri helt den begivenheten vi hadde sett for oss og håpet på. Visst var det fine øyeblikk, og tidvis en deilig, kraftfull atmosfære i den mørke, svermeriske musikken til gotlendingene Edward og Maria Forslund, men noe fortonet seg også dessverre forglemmelig denne daffe sensommerkvelden.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
På mange måter kunne scenarioet på Revolver virkelig vært grunnlaget for en dark wave-kveld for minnebøkene. En herlig amalgamasjon av shoegaze, dark wave og postpunk med referanser til ledende scenestiftere som The Cure og Cocteau Twins fulgt opp av en heftig klubbnatt. Slik ble det aldri. I stedet for å se om Bat Planet kunne utfordre Athens Rebound og Death Disco tuslet jeg stillferdig hjem da konserten var ferdig. Hvorfor kommer vi tilbake til.
Sceneoppsettet med gjennomsiktige trommer dandert med blomster, og en en svart utstillingsdukke, ga vink til 1980-tallets gothklubber- og band, og en slags aura av mystikk og tidsreise i minst like stor grad som Molchat Doma på Øyafestivalen for et par uker siden. Svenskene var imidlertid langt mer introverte i sin fremtreden, og sa ingenting konserten igjennom utover forsiktige takk for applausen de ble møtt med fra omtrent 30 publikummere som var på plass, en av dem på tur helt fra Ungarn.
Om det var det flotte sommerværet, Popvenstres arrangement i Kubaparken, Hellbotn Metallfest og/eller den klamme, nærmest klaustrofobiske varmen nede i Revolver-kjelleren vet vi ikke, men antallet publikummere var ganske så beskjedent for en lørdagskveld. BatPlanet-publikummet var heller ikke modige eller interesserte nok til å komme litt tidligere for å sjekke ut et av de mest spennende svenske bandene fra den samtidige postpunk-scenen. De satt utenfor på baren oppe og drakk vin da vi dro hjemover. Kan dette ha smittet over på bandet også?
Ja jo, kanskje, men da bandet var på sitt beste var det dans og glimt i øynene til publikummerne. Utover i settet satte folk seg imidlertid ned på stolene som fantes i klubblokalet. Også vårt eget engasjement og innlevelse var så som så denne gangen, og en pønker fra Trøndelag var i likhet med ungareren blant dem som snek seg ut av lokalet før søskenparet hadde spilt seg ferdig.
Det var med andre ord en blandet eller lunken opplevelse. På det beste lot vi oss gli inn i en mørk fortettet stemning dynket i reverb-effekter, tung bass og sakral vokal. Skikkelig vakkert og gloomy, nesten sublimt der de peker mot Cocteau Twins og The Cure, men ikke like mangfoldig og nyansert som forbildene kanskje. Her finnes likevel grobunn for noe veldig fint, som også har gjort at vi har gitt andrealbumet «Ultraviolet» en del runder på spilleren hjemme.
Vokalen til Maria Forslund er eterisk og poengtert, og gir gjenklang av en gylden fortid. Definitivt det elementet som stikker seg ut, og er bandets sterkeste appell, selv om de mørke tonene ektemaken Edward får frem på gitar- og effektpedaler ikke skal underkjennes. Følelsesladet, bevegende melankoli. Det er mye tungt og mørkt både i tekst og melodier, og i blant slipper lyset igjennom og da skinner de sterkt. Sjekk f.eks. de fine kontrastene i euforiske «Everything Must Die» og styggvakre «Here Comes the Pain».
Den mer utagerende versjonen av Leonard Cohens «Hallelujah», som avsluttet grunnsettet, klarte ikke å løfte stemningen. Snarere var det de beste egne låtene som sørget for det. Takk og lov skal vi kanskje si. Foreigner-coveren «I Want to Know What Love Is» ga de oppmerksomhet, men er heller ikke deres fineste øyeblikk verken på debutalbumet «Purple» eller ellers.
Alt i alt ble det altså en noe blandet opplevelse, med glimt av noe virkelig fint, men også noe kjedsomhet og mangel på dialog mellom scene og sal, som gjorde at det føltes like greit å ta en tidlig kveld. Vi håper på en bedre, mer skjellsettende opplevelse både for band og publikum neste gang, og at vi da er flere.
Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
