Anders Giæver om Jokke & Valentinerne fra innsiden
Boken om Oslorockeren Joachim Nilsen, Valentinerne og miljøet rundt dem på forsøksgym i Oslo er skrevet med lidenskap og grundig innsikt av VG journalist og kommentator Anders Giæver. Utover nærstudier av alle låtene på albumet, og innspillingen av disse, blir vi ganske godt kjent med musikerne, deres tanker om musikk og tekster, også Gunnar «Goggen» Andersen gir verdifull informasjon.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jørgen Braastad
Den tidligere musikkjournalisten Giæver har stor innlevelse og mye forståelse av miljøet og karakterene i universet rundt Jokke & Valentinerne og bringer også opp et par gamle hemmeligheter i boka.
Kan du først fortell hvem du er og var i norsk musikkliv for de som ikke kjenner deg fra før?
Jeg heter AG, er journalist i VG og startet min pressekarriere i musikkavisen Nye Takter midt på åttitallet, på den perioden Jokke & Valentinerne begynte.
Hva er det som gjør deg spesielt egnet til å fortelle denne historien?
Vet ikke om det gjør meg spesielt egnet eller uegnet – det er definitivt et habiltetesspørsmål ute og går her. Men jeg kjente altså Joachim Nielsen, May-Irene Aasen og det meste av miljøet rundt dem fra Forsøksgymnaset på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.
På hvilken måte har det vært en fordel at du har hatt både et personlig og et profesjonelt forhold til Jokke & Valentinerne i arbeidet med denne boken?
Fordelen var at jeg hadde fulgt bandet fra den spede begynnelsen, kjente miljøet de vokste ut av, hadde kontakt med dem gjennom fire plateinnspillinger og dermed visste hvor jeg kunne begynne å nøste.
Har det også bydd på noen utfordringer?
Utfordringen er selvfølgelig at en som stiller med blanke ark kanskje kan se ting på en ny måte. Og at personlige forbindelser til aktørene kan farge de journalistiske avgjørelsene og grepene du tar.
Hvilken funksjon fyller musikk og tekster om musikk i livet ditt i dag?
Har vært en slapp entusiast i mange år, men pandemien gjorde noe med meg. Så langt i år har jeg vært på flere konserter; Sparks, Alice Cooper, Nick Lowe og Valentinerne. Bare gamle helter, riktignok. Burde sikkert hørt mer ny musikk.
Har du selv spilt musikk eller i band?
Nei.
Når og hvordan oppdaget du musikklitteratur, fanziner og magasiner og hva gjorde deg så lidenskapelig opptatt av det?
Hm. Jeg startet vel med ganske glossy britiske popblader under glam-perioden på tidlig 70-tall. Hang bilder av Slade, Bowie, T. Rex etc. på veggen. Da punken kom begynte jeg å lese musikkaviser som Sounds, Melody Maker og først og fremst New Musical Express. Under besøk til London oppdaget jeg diverse fanziner og magasiner. De jeg husker i farten er Zig Zag, Next Big Thing og Rockin’ Bones (sjekk også her, red.anm.).
Hva er god rockjournalistikk?
Er jo som i all journalistikk, flere sjangere å forholde seg til. Intervjuer, anmeldelser, nyheter, feature-artikler, graveprosjekter. Og som i all annen journalistikk finnes det gode og dårlige versjoner. God journalistikk fordrer kunnskap og følelser. Også bør du kunne formulere deg godt.
Når begynte du å skrive selv og hva får du ut av denne måten å uttrykke deg på?
Jeg startet i 1985 og har fått et godt levebrød ut av dette.
Hvordan er ditt forhold til Jokke & Valentinerne og den norske rårocken fra sent 1980-tall?
Ble altså kjent med dem på Forsøksgym i 79-80. Fulgte dem, Raga, Babij Jar, De Press etc. fra den spede begynnelse. I 1985 begynte jeg å skrive om dem.
Hva er det som fascinerer deg med dette bandet og skiva «Frelst!» i særdeleshet?
Energien, tekstene, humoren og de musikalske referansene appellerte til meg fra første stund. På «Frelst!» nådde de høyden av sitt potensiale. Ved siden av 60- og 70-talls poprock var det et varsku om ting som skulle komme. «Madchester»-sounden på tittelsporet. Britpop-formen på «Aftenbønn». Og dette var før disse begrepene var formulert.
Hvilken posisjon opplever du at Joachim Nilsen og hans musikk har i dag?
Større enn da han levde. Det er noe med å dø ung som dessverre tiltrekker et publikum.
Hva er det som gjør «Frelst!» så relevant fremdeles?
Gode låter.
Hvilken påvirkning har dette bandet hatt på norsk musikk i etterkant?
Sluttet som musikkjournalist omtrent samtidig som «Frelst!» kom, så det har jeg ikke forutsetning for å si noe kvalifisert om.
Utover et rent studie av albumet per se så velger du også å fortelle mer om personene bak skiva og noen av de i miljøet rundt, samt om det som skjedde i etterkant da gruppen fikk Spellemannprisen i klassen rock for albumet.
En plate oppstår ikke ut av det store intet, men er en syntese av miljøer, erfaringer og personligheter. Så jeg ville gjerne beskrive det jeg mente var relevante for denne plata.
I boken kommer du med et stikk til etablerte musikkjournalister som Tom Skjeklesæther og Erik Valebrokk for måten de behandlet Jokke & Valentinerne i bandets samtid da de ble tildelt Spellemannprisen.
Stikk og stikk, jeg bare siterer dem. På samme måte som jeg siterer mine gode venner Jan Omdahl og Morten Ståle (Nilsen, red.anm.) som ga plata en toer i Natt & Dag og Beat. Vi musikkjournalister ble gjerne kalt musikkpolitiet. Dette er vel et eksempel på at vi ikke alltid opptrådte så uniformert som noen ville ha det til.
Du deler også et gammelt nærradiolanserings-intervju du gjorde med bandet i forbindelse med skiveslippet til fritt bruk for managementet. Og et portrettintervju du gjorde for Arbeiderbladet 15. februar 1992.
Hvordan fyller dette ut teksten?
Jeg tenkte de ga et øyeblikksbilde av Joachim og hvordan han tenke og uttalte seg rundt utgivelsen.
Hva lærte du selv i arbeidet med denne boken?
Jeg lærte mye om produsent Kyrre Fritzner, som var den eneste sentrale aktøren jeg ikke kjente personlig fra før av.
Har du lest noen av de andre bøkene Norske albumklassikere-bokserien?
Har vært alt for opptatt av å skrive å lese min egen bok til å rekke å lese noen andre.
Hva skjer nå da? Blir det enda en biografi i denne serien? I så fall om hvilket album?
Ikke fra min penn.
Kan du til slutt velge fem/ti favorittalbum?
Raga Rockers: Maskiner i Nirvana
deLillos: Suser avgårde
Babij Jar: Stalingrad
Ramones: It’s Alive
The Who: Who’s Next
The Cramps: Psychedelic Jungle
The Velvet Underground & Nico
David Bowie: Diamond Dogs
Creedence Clearwater Revival – Cosmo’s Factory
Sjekk også:
Onward: Straight edge hardcorepunk med røtter i Maurice Blanchot og Jacques Derrida
Kåre & The Cavemen: Lang natts ferd mot dag
Maria Kjos Fonn har skrevet bok om DumDum Boys‘ «Splitter pine» (2021) i serien Norske albumklassikere (fra Lytt til vår podkast ‘Utlånt til …)
Young Lords‘ «Same Shit New Wrapping» er reutgitt på CD-serien Norske albumklassikere (Ferske spor uke 45/2021)
Per Bergersen-plata fra 1990 i serien Norske albumklassikere (les under «Bakrus – Duejakt & Bo I Container» i Ferske spor uke 13/2021)
Jokke & Valentinerne – Spenn! (en av platene som har inspirert Marius Roti i Gribbene)
Emma Hegermann har med en slentrende og deilig cover av en Jokke & Valentinerne-låt (fra Musikalske sidespor – uke 3/2017)
Frode Grytten forteller om sitt forhold til Jokke & Valentinerne-platene (fra Min platesamling: Frode Grytten)
Trond Andreassen & Valentourettes: For de som venter på action og tror de har opplevd alt
Trond Andreassen og Valentourettes – Alt på en gang (Deichman: Årets album 2021)
1980 – starten på det gylne tiåret (inkludert The Aller Værste! – Materialtretthet, Lumbago – Alt og litt ekstra, Kjøtt – Kjøtt, The Young Lords – Same Shit – New Wrapping, Veslefrikk – 1980, Stavangerensemblet– Ta ein kjangs! og mye annet!)
1988- En hyllest til 80-tallet. Igjen! (inkludert DumDum Boys – Blodig alvor na na na na na, Raga Rockers – Forbudte følelser, The 99th Floor – Little Painkillers og mye annet!)
deLillos – Skummelt og fint (Ferske spor uke 4/2022)
Classic Album Sundays på Deichman – deLillos «Hjernen er alene»
deLillos: Finurlig og enkel pop som treffer en nerve
Raga Rockers – Stig (Ferske spor uke 38/2019)
Michael Krohn: Halvfornøyd med det meste
Michael Krohn – Ride On & Micky Faust & Survival of the Fittest – Ride On (Ferske spor uke 42/2021)
Michael Krohn – Jeg vil bli som Jesus (Ferske spor uke 34/2018)
Michael Krohn – Søvnløse netter (Deichman: Årets album 2018)
Plateanmeldelse: Michael Krohn – «Unwanted»
Tons of Rock 2016 i bilder – del 1 (inkludert Raga Rockers)
Classic Album Sundays på Deichman – De Press «Block To Block»
«Block to Block» – To barndomsminner og et sluttpoeng
Sjekk også flere relaterte under Michael Krohn-intervjuet og nederst her, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
