Konsertanmeldelse: Sigur Rós: Blendende post-rock, Oslo Spektrum

Sigur Rós tok oss med på en åndelig berg-og-dalbane reise i sterke følelser og et vidt spekter av musikalske tempo- og intensiteter med et slående visuelt lys- og bildeshow de nesten tre timene de okkuperte tiden for et sittende publikum i Oslo Spektrum torsdag 20. oktober.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Særlig del to av den islandske kvartettens konsert var overveldende, og det første settet hadde noen riktig fine øyeblikk tross tidvis sjenerende lyd med vel overstyrte lyder fra gitar. De åpner med voldsomme «Vaka» fra «( )». Bølger på bølger av distortion og feedback skyller mot oss i salen og skaper en magisk stemning på subtilt vis. Ulike natur illustrasjoner kan studeres i bakgrunnen i kombinasjon med et gjennomtenkt lysshow.

Det siste ordinære albumet «Kveikur» er fra 2013.  Interessen for bandet er fremdeles til stede i stor nok grad til at de har valgt å gjøre arenakonserter. Nytt materiale er  endelig lovet. Selv om det fremdeles var mulig å kjøpe billetter til forestillingen i den svært kapasitet-fleksible hallen var det fylt godt opp med sittende gjester i lokalet.

25 år har gått siden bandet albumdebuterte med «Von», og 23 siden tre islandske jentene, Sonja, Bjørk og Kari, begynte å hviske i øret til stamgjester på utestedet Paragrafen i Oslo om at noe var i gjære, og at bandet senere det året ble møtt av et regn med terningkast seks i norske aviser for første EP «Ný Batterí», så det første internasjonalt distribuerte albumet «Ágætis Byrjun».

De er fremdeles flaggskipet på denne musikkscenen og betydelig større enn de andre fanebærerne Godspeed You! Black Emperor (har varslet Norgesbesøk i 2023). Det kan forklares med at Sigur Rós er lysere i tonen, mer pop og mindre dystopisk anlagt, dog, dysterhet og mørke er en del av islendingenes uttrykk og de utfordrer tradisjonelle popstrukturer i form og innhold. Stars of the Lid eller The Album Leaf med røtter i sen periode Talk Talk, Cocteau Twins, Brian Eno og My Bloody Valentine. Blomstrende og delikat. Likevel er det nok den engleaktige, falsettstemmen til Jónsi som virkelig vinner over de store massene? Det selv om han stort sett unnviker konvensjonelt språk. Utenomjordisk kraftfull ‘a la Jonas Bjerre i Mew eller klynkende ‘a la Thom Yorke.

Musikken står i sentrum og vokalen blir ett med musikken som et annet instrument. Uttrykket er mange ganger en form for lydmalerier, hoplandish- eller vonlandisk-språket vokalist og frontfigur Jónsi benytter seg av med sin nevnte engleaktige lyse stemme. Bare sjelden tyr han til islandsk. Resten av livebandet består av bassist og multiinstrumentalist Georg Hólm. Keyboardist og komponist Kjartan Sveinsson, han returnerte i folden etter ti års pause. Ólafur Björn  «Óbó» Ólafsson på trommer. De gjennomfører store deler av konserten uten å si noe som helst mellom låtene. Og når Jón Þór «Jónsi» Birgisson til slutt snakker eller takker, er det på hurtig islandsk, som flertallet til stede ikke en gang klarer å få med seg.

Soundet er gjennomgående eterisk, ja, engleaktig, og de har støvet eller støyet det til i blant. Kanskje har det blitt noe skitnere eller styggere i uttrykket siden sist? Brått oppstår en voldsom, stikkende pipelyd i et halvt minutt for å sjekke vår tilstedeværelse og oppmerksomhet eller vekke opp tilhørerne fra å gå i suggestiv dvale og likegyldig konsum av musikken. Sigur Rós har kanter, og våger å stikke seg ut i mengden. Og det kan vi like. Samtidig gir de publikum hva de har kommet for. Repertoaret er omfattende og nærmest en best of, på tross av at «Hoppípolla» mangler.

Den første delen er konsentrert om bandets roligere låter med noen avantgardistiske avstikkere med manisk industriell støy eller feeding fra gitaren til Jónsi når han stryker over den. Låtene strekkes og omarrangeres i forhold til de opprinnelige studioversjonene. «Svefn-G-Englar» fra albumet «Ágætis Byrjun» møtes naturlig nok med ovasjoner når den kommer illustrert av små hvaler svømmende under havets overflate. Drømlik bilder til en låt om de som snakker i søvne eventuelt går i søvne.

«Ný Batterí» fra samme album kom like etter i denne halvdelen. Nok en vuggesang for barn i alle aldre. Trombone innledningsvis sprer seg i rommet liksom en lur fyller arenaen med gode vibrasjoner og andektighet. Så kommer nykomlingen «Gold 2». Jónsi står konsentrert og stryker over buen. Røde loddrette linjer i bevegelse utgjør bakteppet. Islendingene vender seg på skrå og beveger seg over hverandre, det blir en form for rutesjatteringer. Stemningen er ambient, det er totalt fravær av trommer og perkusjon. Komposisjonen gir assosiasjoner til «Festival»,  men har mindre pregnant vokal. Gjenfødelse er et gjennomgangstema for bakgrunnsfilmene.

«Smáskifa» fra «( )», på folkemunne «Untitled», avslutter første seanse. Det er bortimot bekmørkt i lokalet og på scenen med unntak av en illustrasjon av en elektrisk høyspent ledning fylt av småfugler innledningsvis. Røyk stiger opp. Jónsi står vendt mot makker og spiller orgel. Så rusler han vekk. Musikken antar en annen tonesjattering, vokalen blir mer insisterende; nesten gneldrete eller klagende. Noen fugler letter forsiktig fra masten og flyr ut i universet. Stadig flere fugler forsvinne i horisonten. Deretter tusler musikerne av scenen og bokstavene «Intermission» ses på lerretet.

Etter 20 minutters pause er Sigur Rós tilbake. Nå smeller de virkelig i gang med «Glósóli» fra «Takk…». Låta gløder, og skinner sterkt med sin elektriske kraft og raffinement. Generelt virker kvartetten nå mer blendende til stede og engasjerte. Alle eventuelle motforestillinger noen skulle ha forsvinner når de rocker det opp med gripende presens. Ivrig, lidenskapelig og med innlevelse. Etter «E-Bow» fra «( )» følger «Sæglópur» fra samme album.

Kvartetten karakteriseres gjennom en unik evne til å omskape et øde, intimt, melodramatisk musikklandskap med sonisk motstand underveis. Bandet samles alle fire i venstre hjørne av scenen rundt pianoet for de roligere, nedstrippede partiene og sprer seg utover scenen for de mer rocka og utagerende partiene. Fadende lys brytes av eksplosive strobeflash.

Midtveis i del to fremføres den atmosfæriske fanfavoritten «Gong» fra «Takk…» foran blå og grønne lysplanker, som mot slutten går over til det gåtefulle ansiktet med åpen munn og gap mellom tennene i en mansjettaktig sirkel omslynget av rødt lys som preger konsertplakatene for turneen. Følges opp av «Andvari» – avspilles på vinylen og CD- en med en gang låten er avsluttet. Flere av publikummerne feller tapre tårer, alle virker synlig berørte og fornøyde i etterkant. Episk skjønnhet og melankoli det er vanskelig å ikke la seg overvelde av. Drømmelignende og saktegående, stillferdig shoegaze like mye som dynamisk post-rock. Det er fredfullt og lindrende for sjelen.

Andre ganger er det fryktinngytende, romlig eller intenst smertefylt og fremmedgjort fra det postindustrielle samfunnet. En søken mot, og delaktighet i, naturen og dens krefter kan ses og kjennes konserten igjennom. Det føles intimt og personlig i sin innadvendte kommunikasjon med massene. Plutselig farer Jónsi over scenen som et såret dyr, fra den ene til den andre siden, en pantomime illustrerende et skadd dyr som hyler og skriker mot horisonten. Skjønnhet, mørke, frykt, lys og glede. Kontemplative og poengterte «Festival».

I løpet av kvelden er de innom seks av sine album. Mesteparten er plukket fra tredjeplaten «( )» fra 2002, i år feirer den faktisk 20 år. I tillegg  presenteres tidligere nevnte «Gold 2» fra et kommende album. «Popplagið» avrunder den musikalske seremonien, før de kommer tilbake, bukker og takker for seg to ganger, som etter en teaterforestilling.

Vi lot oss rive med av skjønnheten, og gikk hjem med, om ikke anløp til stjerner i øynene, så ihvertfall glede, full av inntrykk, meget tilfreds og lyst til å gå tilbake til albumene og filmene, samt stor spenning for det som skal komme fremover fra islendingene.

Takk ! Takk Sigur Rós!

Sjekk relaterte saker under, du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog