Konsertanmeldelse: Emma Ruth Rundle: Mørk sjelegranskning, Kulturkirken Jacob

Portland, Oregon-baserte Emma Ruth Rundle ga et mørkt og intimt sinnsblikk utøvd på Steinway & Sons flygel og akustisk gitar i den drøye timen hun spilte for et fullsatt Kulturkirken Jacob i Oslo torsdag 3. november i regi av Blå. Sterke inntrykk etterlot også supporten Jo Quail med sine egensindige cello-stykker.

Tekst: og foto: Jan-Olav Glette (bildet øverst: Emma Ruth Rundle)

Den 39 år gamle kvinnen Emma Ruth Rundle, som ble født i California, veksler mellom piano og akustisk gitar for å skape opprivende, sakral stemning før hun i det andre og siste ekstranummeret, «Real Big Sky» fra «Marked for Death», får roadien til å komme med en svart elektrisk gitar.

– Få det til å høres mørkt og skummelt ut, sier hun da til lydmannen, etter å ha poengtert at denne gitaren ikke lar seg tune ordentlig, men at det er noe av sjarmen ved den.

Hun er blyg og mild og ber ydmykt om de som har mobilkamera som lager lyder om skru dem av. – Jeg blir skremt og kommer ut av det, forklarer hun.

Musikken er skjært helt ned til beinet der hun sitter alene med piano eller gitar. Samtidig er kvinnen med henna maling – som gir assosiasjoner til Gary Numan i «Telekon»-perioden – i ansiktet mektig og anselig i måten hun gir oss intime, nakne innblikk i sinnet og dets mørke irrganger.

Sårbart, konsentrert og musikalsk overbevisende, mørkt, bedårende. Lummert, eterisk og også lindrende i sin grunnende karakter. Det er en form for nattlig folk vi blir forelagt, eller post-folk. Hun bretter ut sjelen og er ikke redd for å ta i vanskelige temaer som rusavhengighet.

Som den svenske musikkentusiasten bekjente: «Det måste vara mørkt och svårt, annars kan det vara det samme. Viljen genre betyder mindre» mens vi ventet på å slippe inn i lokalet, må også ha fått sine musikalske behov tilfredsstilt denne regnfulle vinterkveld».

Tidligere har hun spilt seg rakt igjennom hele siste skiva «Engine of Hell».
– Jeg kommer ikke til å gå av eller bak scenen og komme tilbake igjen, dere må gjerne gå ut av lokalet og tilbake igjen om dere vil det, sier hun etter å ha forklart at hun nå har spilt hele albumet. Så kommer første låt fra katalogen ganske fort. Det er tittelkuttet fra «Marked for Death».

Jo Quail i Kulturkirken Jacob

Som på albumet gjester oppvarmer Jo Quail på cello på låten «Citadel». Så tar Emma Ruth Rundle oss bokstavelig talt ned og med til helvete så vi kan få bli til ingenting på «In My Afterlife».

Første gangen vi ble kjent med henne var som del av det fine postmetalbandet Red Sparowes. Hun er også med i The Nocturnes og Marriages.

Underveis får vi høre at hun er veldig sjenert og at hun og Jo Quail først fikk spilt «Citadel» sammen fysisk på turné.

Kveldens musikalske klimaks for anmelderen var faktisk tilkoblet til oppvarmeren Jo Quail; «Gold». En inkansjon eller besvergelse, som starter ganske forsiktig, men kontrasterende med et relativt oppskaket rytmisk slag og samtidig myke stryk med buen før intensiteten og den gjennomborrende dybden tiltar og blir skikkelig heftig. Da reiste nakkehårene seg og vi ble totalt oppslukt av musikken.

Likevel var vi også meget godt fornøyd med å oppleve Emma Ruth Rundle i en sånn setting. Det var nakent, stillferdig og på en fin måte.

Sjekk også:

Emma Ruth Rundle – Engine of Hell (Deichman: Årets album 2021, Ådne Evjen)

Emma Ruth Rundle – Blooms of Oblivion (Ferske spor uke 45/2021)

Emma Ruth Rundle & Chelsea Wolfe – Anhedonia (Ferske spor uke 4/2021)

Emma Ruth Rundle – Light Song (Ferske spor – uke 43/2018)

Emma Ruth Rundle – Fever Dreams (ferske spor – uke 27/2018)

Emma Ruth Rundle – Album: Marked for Death (musikalske sidespor – uke 42/2016)

Sjekk også relaterte saker under, du må muligens klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog