Vi hyller Wilko Johnson!
«I am supposed to be dead now», sier Wilko Johnson i 2015, tre år etter at han fikk vite at han hadde uhelbredelig kreft. Kort tid etterpå spilte han og Roger Daltrey inn albumet «Going Back Home» (2014), ment som Wilko Johnsons avskjedsalbum. Han holdt også avskjedsturné. 4 år senere (2018) ga han ut et nytt album, «Blow Your Mind», som dessverre ble hans siste. Han turnerte også ytterligere. I dag kom den triste nyheten om at Wilko Johnson er død (R.I.P.). Her er en aldri så liten Wilko Johnson-hyllest!
Tekst: Victor Josefsen / Foto: Albumcover av Dr. Feelgood – All Through The City (With Wilko 1974-1977)
Wilko Johnson overlevde likevel en operasjon i bukspyttkjertelen, og har altså siden da turnert ytterlige og kom med en enda en sterk plate i 2018, nevnte «Blow Your Mind».
På mange måter var startskuddet for punken Dr. Feelgoods «Down by the Jetty» fra 1975. Det er umulig å nevne Dr. Feelgood uten å nevne Wilko Johnson. Wilko var også med på Dr. Feelgoods andre studioalbum, sterke «Malpractice» (1975), og den forrykende liveplata «Stupidity» (1976).
Wilko Johnson trakterte gitaren nærmest som en mitraljøse, for å sette det på spissen, slik han «fyrte av» riff på riff, enten fra scenen eller på plate. Han har en intens, nærmest manisk, i positiv forstand, og hakkende, også i positiv forstand, spillestil, som på et av hans beste album «Ice on the Motorway» fra 1981. Selv har Wilko Johnson beskrevet musikken sin som «Barbed Wire Blues», som også er et album av Wilko, utgitt i 1988. Som de fleste av Wilko Johnsons album høres det ut som det er spilt inn live i studio.
Wilko Johnson mottok fortjent god kritikk for albumet «Going Back Home», som han lagde med Roger Daltrey i 2014, og mottakelse av hans siste album fra 2018 har også vært god. På albumet er det blant annet nye versjoner av låter han tidligere har utgitt på soloalbum og sammen med Dr. Feelgood.
Jeg anbefaler på det varmeste flere av disse albumene, album som kun die-hard fansen brydde seg om da de kom ut. Lytt på «Ice on the Motorway» (1980), «Pull the Cover» (1984), «Watch Out!» (1985) og «Barbed Wire Blues» (1988), pluss det selvtitulerte albumet fra Solid Senders (1978).
Wilko Johnson Band er også med på livealbumet «Hope & Anchor Front Row Festival» (1978). Mye annet bra på den skiva også. Ian Dury & the Blockheads‘ «Laughter» (1980) bidrar han på også.
Det aller, aller beste var likevel å oppleve konsert med Wilko Johnson, der var han i sitt rette element!
Wilko Johnson på Tidal og Spotify:
Disse 3 Dr. Feelgood-abumene var Wilko Johnson med på:
De er mange flere coole Wilko Johnson-videoer på YouTube.
Denne Wilko Johnson-hyllesten er basert på Wilko Johnson fyller 70 år!
Vi anbefaler på det varmeste dokumentarfilmen «Oil City Confidential: The Story Of Dr. Feelgood» (2009) regissert av Julian Temple. Lån den hos oss.
Her kan du ellers søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Wilko Johnson var stor fan av The Pirates
Vi spurte Hard Luck Street om deres forhold til pubrock i intervjuet: Skygger av fortiden og rock’n’roll:
JH: Ja takk!
TF: Lee Brilleaux. Yep. Vi har gjort en Dr. Feelgood-låt!
DE: Wilko Johnson.
MP: Ja, dæven! Ducks Deluxe! Dr. Feelgood! Rockpile! (Selv om sistnevnte var mer enn bare ren pubrock.) Rett fram, ikke noe trommesoloer og fjas, mjekka mjekka mjekka, rock rock rock! Her er det også påkrevd med øl til!
Fra intervjuet: The Boogietraps – Østfolds nye garasjerock-fanebærere:
Nils: Jeg personlig har hørt mye på Dr. Feelgood og Wilko Johnson (og annen engelsk pubrock) de siste åra, utenat det muligens høres så godt.
Fra intervjuet: Allergic To Humans: Frenetisk garasjepunk:
Dr. Feelgood – Legender. Tror «She Does It Right» var den första låten humans spelade tillsammans.
Fra intervjuet: Kosmik Boogie Tribe: – Vi er vel strengt tatt et hardrockband:
Rokker: «Who’s A Punk (Your Mother!)»
KBTmort: «Who’s A Punk (Your Mother!») fikk jeg servert på øra av kamerat Moxi Jr. [Tarjei Skeid}, som gav ut første plata vår. Låt av obskur Texas-trio spilt inn i San Antonio 1979. Skiva og bandet heter Rokker og kan minne om en primitiv versjon av Dr. Feelgood, men uten Brilleaux’ bluesharpe.
Sjekk også relaterte saker under, klikk «Last inn mer» for å få med deg alle.
