Konsertanmeldelse: Omar Souleyman: Syrisk bittelillejulaften på Blå
Syreren i tyrkisk eksil, selveste Omar Souleyman, fikk Blå i Oslo til kokepunktet bittelillejulaften, torsdag 22. desember, med dans og et hektende mikstur av elektronisk musikk og assyrisk folkemusikk.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Ganske så forsinket ankommer Omar Souleyman Blå, ikledd keffiyeh og sorte solbriller, som han har gjort til sitt varemerke. Han sparer ikke på kruttet. Feststemningen er stor fra første øyeblikk.
Oppvarmer Svein Olav Andersen alias L.I.T.S.W.D. (Lumi In The Sky With Diamonds) sørget for lutter god stemning og mye dans mens forventningene og atmosfæren bygger seg opp, og rommet har fylt seg opp til det er helt tjåke stappfullt i lokalet langs Akerselva.
Det er utsolgt på forhånd med folk som ønsker seg en beleven aften i selskap med mannen fra landsbyen Ra’s al-Ayn i Syria nær den tyrkiske grensen. Utenfor finner man også ivrige fans som vil forsøke å skaffe seg en billett i siste liten. Mange av dem er artistens landsmenn , flere av dem er også er inne i lokalet.
Musikken kombinerer elementer fra de mange kulturene sunni-araberen har vært omgitt av. Det være seg kurdisk, asyrrisk eller arabisk. Hurtige, oppjagede teknorytmer kombinert med dabke, sheilat, folk, syrisk musikk og noen ballader. En slags særegen, repetitiv elektronisk musikk.
Omar Souleyman eier scenen på Blå og sprer entusiasme i hele lokalet.
Siden starten har han gitt ut et utall utgivelser. Så mange at det er vanskelig å holde telling ettersom det ihvertfall overskrider 500! En del er opptak fra bryllup han har spilt i, spesielt tilegnet brudeparet, senere mangfoldiggjort og spredd til kiosker.
En opptreden på Glastonbury-festivalen i 2011 innebar noe av et kommersielt gjennombrudd også i den vestlige verden da han også ble invitert til «ATP Nightmare Before Christmas» av Caribou. I 2013 samarbeidet han med Four Tet om albumet «Wenu Wenu» (Omar Souleyman – «Warni Warni») og opptrådte på nobelprisutdelingen. Samme år ble han først nektet visum av svenske myndigheter da han skulle opptre på Way Out West-festivalen – de fryktet at han skulle søke om oppholdstillatelse – før det ordnet seg to dager i forveien. Han har vært i Norge mange ganger før også. Nå senest på Apartefestivalen i Tønsberg 5. november. Før det blant annet på Oslo World, Bergen Internasjonale Musikkfestival og Øyafestivalen. Han har også samarbeidet med Björk, Modeselektor og Diplo – siden de siste skivene av sistnevnte har blitt sluppet på Mad Decent.
Selv de enkle, sprø loopede, minimale, gjerne basstunge keyboardene til Omar Souleymans kompanjong Hasan Alo fungerer.
Siden 2011, da borgerkrigen brøt ut i hjemlandet, har 62-åringen bodd i Tyrkiad og drevet et gratis bakeri før han i 2021 ble arrestert mistenkt for terrorisme og tilknytning til den militante kurdiske bevegelsen PKK. Men nok om syrerens spennende historie.
Omar Souleyman plukker opp mobiltelefoner og filmer litt for eierne.
Vi får vente langt og lenge før han entrer scenen, men når han gjør det eier han scenen og sprer entusiasme i hele lokalet. På en avslappet, kommanderende måte. Han møtes med beundring og anerkjennelse. Det tar ikke lang tid før nesten alle tilstedeværende danser med; selv i den bakerste delen av rommet.
En søtlig røyk, som kan minne om lukten fra cafeen hvor nordamerikanske menn samles for å røyke shisha, pumpes jevnlig ut i lokalet og bidrar til atmosfæren.
Han strener stødig fra side til side, klapper i hendene, synger og ler eller vifter med armene. Eller egentlig ganske ofte; plukker opp mobiltelefoner og filmer litt for eierne. Stemningen er elektrisk. Barrikadene foran scenen rister stadig. Flere virker å ville presse seg over.
Sanger om kjærlighet felleskap og kultur. Ustoppelige beats og underlig vokal; snakkende og chantende om hverandre. Ofte med ekko. Det er befriende å høre arabiske skalaer til en forandring. Selv de enkle, sprø loopede, minimale, gjerne basstunge keyboardene til kompanjong Hasan Alo fungerer. Tradisjonell syrisk folkemusikk og acid house i fint hypnotisk samkvem.
Helt mot slutten inviterer han publikum med opp på scenen for å danse. Noe vekterne ikke helt forstår i starten, og derfor prøver å stanse. Men etter hvert slipper de opp og vi får hektisk fotstamping og «Brothers in Arms»-stemning.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
