Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 8. januar 2023

Norske spor 2022

Vi oppsummerer det norske musikkåret 2022 med en spilleliste.

 Av: David Jønsson, Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope, Inger Lise Gjerdebakken, Victor Josefsen, Ådne Evjen, Jan-Olav Glette

Vi starter det nye året med et tilbakeblikk på fjorårets norske musikk, vi ser samtidig frem til musikken som kommer i 2023!

I Norske spor har vi tatt med alle mer eller mindre ferske norske låter vi har kommet med godord om i løpet av 2022 i vår faste spilleliste Ferske spor, fra nye lovende til mer etablerte utøvere.

Flere av låtene/utøverne på spillelista nådde ikke helt opp Deichman: Årets album 2022-kåringa vår, dog, et par av våre faste bidragsytere var dessverre ikke med på 2022-kåringen, ellers ville nok utøverne Silver Lining, Hva er det som spiser meg om natten, Kristian Kaupang, Erling Ramskjell, Aggie Frost, Ingeborg Oktober mfl. vært med på «Årets album 2022-lista».

Uansett, Norske spor (2022) er en spilleliste med 312 gode norske låter!

PS Under her vises de første 100 låtene, åpne Spotify for å sjekke alle låtene.

 

David Jønsson

Silver Lining – Days Like These

Silver Linings album «Go Out Nowhere» er fylt med delikat countrypop dekket med stjernestøv og solgløtt. Med et band bestående av dyktige folk som kan faget til fingerspissene, er ikke det så rart. Live Miranda Solberg (bedre kjent som Louien), Stine Andreassen (fra The Northern Belle), Halvor Falck Johansen og Bjørnar Ekse Brandseth ligger flere steg foran de fleste når det kommer til låtskriving innenfor sjangeren. Bare hør på luftige «Days Like These», med Solberg og Andreassens ypperlige harmonisering. Bandcamp.

 

Caddy – Everblue

Les om låta i Ferske spor uke 23/2022.

 

Nothing Personal Ft. Doglover95 – Stop Making Noise

«Vi skal være en dør inn til en verden av lyd», meldte Nothing Personal i anledning slippet av minialbumet «The Alchemy of Nothing Personal». En verden av lyd er en fin beskrivelse av trioens sound, der de svever i mellom eksperimentell pop, jazz, støy, elektronika og ren improvisasjon. På låten «Stop Making Noise» fininstilles harde beats som kommer i myke bølger. Den kommende stjernen Doglover95 gjør også en sterk gjesteopptreden. På «The Alchemy of Nothing Personal» viser bandet frem hele sin verden av vellyd, og det er en fin verden å svøpe seg inn i.

 

Vilde Vester – Pustevansker

På Vilde Vesters tredje singel «Pustevansker», faller det meste på plass. Vesters krystallklare stemme og øre for den gode melodien, samt elegant produksjon av Kenneth Ishak, gjør «Pustevansker» til en nærmest uimotståelig poplåt.

 

Lady Friend – Unspeakable Truth

Lady Friend er et bandprosjekt bestående av Anne Mette Hårdnes fra Spellemann-vinnerne Sweetheart, Magnus Jacobsen fra Label, og brødrene Mats og Christer Engen fra Euroboys. Det kommer derfor ikke som noen voldsom overraskelse at det er en kraftig California-bris over lydbildet. «Unspeakable Truth» sjarmerer stort med dens myke fokus og delikate vestkystsound. Intervju: Lady Friend: Varm softrock.

 

Spielbergs – When They Come For Me

Les om låta i Ferske spor uke 23/2022.

 

Dig Deeper – Summer Sun

Soleklart høydepunkt fra frihetrockernes fjerde album «Easy Were the Days (Before I Met You)». En hoppende rocker med smittende riff og energiske trommer. Bandet hadde en grymt bra slippkonsert på Parkteatret og svever høyt. Albumet «Easy Were the Days (Before I Met You») er enormt bra, les anmeldelse her. Bandcamp.

 

OJKOS – Ridderras

På komponistkollektivet OJKOS (Orkesteret for jazzkomponister i Oslo) sitt album «Mensa Rotunda», er det Andreas Rotevatn som står for komposisjonene. Albumet er et musikalsk potpurri der alle 14 medlemmene får muligheten til å skinne, gjerne samtidig. Rotevatn tar også produsentrollen i samspill med Lars Horntveth, og det er noe umiskjennelig Jaga Jazzist over «Ridderrast». Skeiv og funky ridderjazz.

 

Geir Qviller

Deathprod – I O

Den nye skiva starter her med et skrall av strenger og skarpe droner. Det er mørkt, klangrikt og opakt og kan passe bra som lydspor til en skrekkfilm. Jeg ser for meg vrengte kirkeklokker i svart-hvitt som bærer bud om ulykke og fordervelse. Imidlertid er ikke resten av skiva like fordervet som man kunne frykte; det er like mørkt, skrapete og analogt, men man finner også ro og meditasjon i det mørke. Fra «Sow your gold in the white foliated earth», ute på Smalltown Supersound. bandcamp

 

Inger Hannisdal – Demring / Dawn

Melodisk og varmt med bl.a. fele, trekkspill, bass og saksofon. Et lavmælt, melankolsk og deilig stykke i skjæringspunktet mellom jazz og folk. Fra debutskiva «North South East West», ute på OK World/Jazzland. bandcamp

 

Slagr – Etterglød 

Meditativ musikk et sted mellom kammermusikk og folk. Myke og matte klanger av vibrafon skinner på topp og antydninger av cello og fele som undervegetasjon. Det er organisk, varmt og rørende. Fra  skiva «Linde» ute på alltid spennende Hubro. bandcamp

 

Moskus – Visket ut av regnet 

En leken, mystisk og improvisert låt. Det høres først ut som musikerne ikke har samlet seg helt for hva det skal bli, hver gjør sin greie. Det som skaper kontinuitet og sentrum er klokkespillet. Rundt dette kveiler div. strenger og perkusjon m.m. seg som forvirrede beilere. Etter et par forsøk roer det seg ned og det skapes en fin puls og fremdrift med tromme og klokkespill, men siden instrumentenes sprell er kuet/dempet blir også noe av spenningen borte. Moskus skaper ofte spennende musikalske reiser; særlig liker jeg slike som gjerne tar veien ut i villniset (slik som denne) og det ikke er klart hva som venter rundt neste sving. Dette er åpningssporet på den skiva «Papirfuglen», også ute på Hubro. bandcamp

 

Stian Bjørnsson Hope

Kaizers Orchestra – Bøn fra helvete

De fleste har vel fått med seg at Kaizers Orchestra gjenforenes, 10 år etter at de la opp kommer de tilbake neste høst med 10 konserter pr. by, i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Billettsalget ble lagt ut 11.11 kl. 11.11 og ble revet bort på få minutter. Alt var selvfølgelig nøye planlagt, 107 utvalgte fans hadde på forhånd fått tilsendt en spilledåse med en låt som ga visse hint om hva som var i gjære, hundrevis med T-skjorter ble gitt gratis til Fretex for salg, Skambankt er oppløst, Kaizers selv la ut en video på hjemmesiden, og det var et stort intervju i VG som bekreftet det hele. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble utrolig glad over denne nyheten, har ventet lenge på dette. Men også litt spent. Det er jo alltid litt skummelt når band gjenforenes, er de like bra? Har de noe nytt å komme med? Er fansen klar? Vel, det er neppe noen grunn til bekymring, Kaizers har aldri gjort noe halvveis og sjeldent (kanskje aldri) mislyktes i noe som helst, så her er det bare å sette seg trygt tilbake, spille gjennom hele katalogen mens man venter og glede seg.

 

Stavangerensemblet – Kan’kje finna fingen

I den andre enden av skalaen kom den triste nyheten om at Frode «Froddien» Rønli er død, han ble bare 70 år. For en som vokste opp i Stavanger på 80-tallet var det umulig å ikke få med seg hvem Froddien var, husker godt at NRK viste Stavangerensemblet på «Zikk-Zakk-natt-rock» natt til 1. mai i 1981. Og det var omtrent obligatorisk å spille dem på fest med innlagt allsang. Jeg var dessverre for ung til å se bandet i glansdagene, men fikk heldigvis med gjenforeningskonserten de holdt i Oslo på Rockefeller i 2003. Froddien var også med når Mods spilte i Oslo Spektrum i 2017, og selv om han var litt smårusten gikk det et hjertelig gisp gjennom salen når han plutselig dukket opp og lirte av seg en liten medley med Ensemblet-låter. Frode Rønli og Ketil Bjørnstad fremførte «30-årskrigen» (1981) i sin helhet i Stavanger Konserthus i fjor høst og hadde planer om gjenta suksessen til neste år. Det er ingen tvil om at Norge har mistet en av de aller største rockestjernene vi har hatt gjennom tidene.

 

Jørgen Tjemsland – Burde sikkert kanskje

En vårkveld i 1989 i Stavanger var jeg på en dobbelkonsert med Sild, Krokodill & The Saltpastill og Glass Onion, (senere Hekkan), hvor førstnevnte band fremførte sin smått legendariske versjon av barnesangen «Når trollmor har lagt sine elleve små troll». La meg bare si det sånn, det er noen ekstra vers på den sangen som slett ingen barn burde høre, men for en gjeng med 17-18 åringer i svært godt humør var det helt perfekt. Vokalist Jørgen Tjemsland, som ofte gikk barbeint og gjerne kledde seg i pyjamasbukser, var ellers over gjennomsnittet glad i frenetiske fløytesoloer og leverte de smått absurde tekstene til Eigil Jansen med stor barnslig innlevelse. Han har spilt i ulike band og revygrupper gjennom årene, med Di Herlige Hetero og Skamteateret (med Vegar Hoel R.I.P.) som de mest kjente. I 2017 slapp han omsider sitt første soloalbum, «Øyehulehånd», men god drahjelp fra Morten Abel og Børge Fjordheim, hvor bl.a. «Eg e ein maned» er en stor favoritt hos undertegnede. Nå er han klar med album nummer to, «Burde sikkert kanskje», denne gang produsert av Gulleiv Wee (The September When, Janove) og med koring fra Abel her og der. Det er lett og tenke at Tjemsland ligger en plass mellom Tønes og Stein Torleif Bjella, bare hakket mer rocka og rufsete i kantene. Det er på tide at flere enn Øyvind Rønning i Dagbladet får opp øynene for Stavangers store multikunstner.

 

Baardsen – Gammal musikervenn

Jeg tar med en Stavangermann til. Trond Helge Baardsen har tidligere vært med i bl.a. Tumbleweed, Watershed og Daisy, samt gitt ut en rekke barneplater. I 2022 var han klar med tredjealbumet «Itteklang», under navnet Baardsen, men uten sitt faste backingband, denne gang spiller han det meste selv, godt hjulpet av Kenneth Ishak, som også har produsert plata. Baardsen har vært bosatt i Oslo i mange år, men holder fast på stavangerdialekten og leverer organisk låter med personlige tanker og refleksjoner. «Gammal musikervenn» minner meg om Jokkes «Bestevenner», ikke like mørk og tragisk, men trist nok til at jeg inderlig håper at det ikke er en sann historie. Bandcamp.

 

Motorpsycho – The Ladder

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Inger Lise Gjerdebakken

Vi har vært så heldig å få med et gjestetips fra Inger Lise Gjerdebakken (@plingerling), ivrig konsertgjenger og frivillig promotør av norsk undergrunnsmusikk, hovedsaklig norsk punk, men tidvis også andre sjangre, som gjestetipset hun kommer med her (red.anm.):

The Last Man – Sleep of Reason og The Last Fall og Where the Ocean meets the Sea og Grayman

Bandet slapp sin første single fra dobbelsingelen «Dream Cycles», kalt «Sleep of Reason», og 2.12 slapp de single nummer to kalt «In Time». Jeg oppdaget dette bandet tidligere i år, og syns debutalbumet «Between Shadows», som de slapp under pandemien (-21), er fantastisk. Debut EP-en «The Redshift» kom høsten 2017, også med tre bra låter. Jeg syns det er vanskelig å plassere bandet sjangermessig, men de har elementer av hardrock/postrock/prog med stoner/grunge-vibber, kanskje er det mest vokalen som bidrar til det siste. Jeg liker tekstene, musikken og vokalen. De mørke tekstene passer godt til den atmosfæriske og rocka musikken.
Tekstlinjer som «Bangles play Eternal flame/she gets up to her knees again/knowing she’ll be blamed again/the circle never ends» er brilliante (fra låten «The Last Fall» på «Between Shadows»). Referansen til Bangleslåten «Eternal flame» gjør selve teksten atmosfærisk og blir en historie i seg selv, som står i sterk kontrast til resten av låtteksten, og musikken setter stemningen. Låten «Sleep of Reason», har som de fleste andre låtene fra dette bandet en bra tekst som kler musikken godt; denne med et noe sorgtungt narrativ, med fortellerstemmens(?) selverkjennelse som en bra avslutning. Denne går litt på repeat hos meg, anbefaler å sjekke den ut.

«Sleep of Reason ser ut til å ha økt følgermassen til bandet betraktelig. Jeg har tro på det bandet her, og ser frem til de slipper nye låter! (The Last Man har sluppet en EP med to nye låter i tillegg til «Sleep of Reason», red.anm.).

 

Victor Josefsen

Göttemia – Neurotic

Les om låta Ferske spor uke 46/2022.

 

Freedumb – Heavy Steps og The Executioner

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

 

Reaping Flesh – Deceiver

Les om låta Ferske spor uke 46/2022.

 

She Said Destroy – Sharpening the Blade og Bleeding Fiction II: Child of Tomorrow

Den fysiske versjonen av She Said Destroys album «Succession» var ute i 2022, som jeg kåret til et av fjorårets beste norske album, det feires med at låta  «Sharpening the Blade» gjester Ferske spor på ny. She Said Destroy ble dannet i 2000 av Anders Ugmod Bakke, som det siste drøye tiåret har holdt seg aktiv som vokalist i dobbelt Spellemann-nominerte Beaten to Death. Deres første fullengder, «Time Like Vines», ble sluppet i 2006, og oppfølgeren «This City Speaks in Tongues» to år senere. «Succession» var deres første på 13 år (!).

Det er mange musikalske elementer på «Succession», black metal, shoegaze, hardcore, punk, post-rock m.m., finurlig tonesatt av ambisiøse og meget vellykkede låtstrukturer. She Said Destroy tøyer sjangergrensene i nær sagt alle retninger. Låtene spenner fra det episke til det hardtslående. Atmosfæren er mørk, til dels mystisk og sødmefylt, og også intensiv og kraftfull, som f.eks. på «Sharpening the Blade». She Said Destroys «Succession» er virkelig en gjennomført plate.

She Said Destroy slapp en EP på Mas-Kina Recordings 25. november i 2022.  Denne EP’en består av ett enkeltstående spor og er en musikalsk og konseptuell oppfølger til «Bleeding Fiction» fra 2012. «Bleeding Fiction II: Child of Tomorrow»  kan sees på som bandets respons til sitt 10 år yngre selv med en mer moden stemme både når det kommer til produksjon og tankesett. EP’en resonnerer også med tematikk som ble behandlet på fjorårets «Succession». Låta varer nesten 15 minutter, og det er ikke et minutt for langt. Episk, estetisk og dynamisk, er noen av adjektivene man kan bruke om komposisjonen. Utsøkt igjen av She Said Destroy.  Bandcamp.

 

Beaten to Death – The Dying Egg (førti år rett i dass)

Mas-Kina Recordings har også gitt ut Beaten To Deaths «Laat maar, ik verhuis naar het bos» på CD (Japanese CD Edition). CD’en inneholder den originale audiofile masteren til albumet, som også er med på vinylutgivelsen. «Forskjellen mellom masteren og den digitale utgivelsen er subtil, men det er mindre komprimering, noe som gjør at trommene får mer plass og mixen puster mer», melder Beaten To Death på Bandcamp. Jeg har skrevet om vinylen og Beaten to Death her. Kåret også EP’en med de samme låtene som  finnes på vinyl-dobbeltalbumet, med forskjellige mikser, til et av fjorårets beste.

 

Label – Can’t Believe That You’re Going og Outside og  I Told You

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

 

Remedies – Psycho Scent og White Noise

Remedies er en nordnorsk alt-pop/rock-duo (Tor Erik Krane, Sigrid Ravn Ryan) fra Narvik, og har sluppet albumet»Lights Out», som består av 8 låter. Låtene «Trapped», «Psycho Scent», «Holler», «Putting On a Little Show» samt «White Noise» er tidligere sluppet som singler.

I 2021 slapp de  singelen «Psycho Scent». Selv sier de: «Tekstene skildrer den mystiske atmosfæren til de lange vintrene i de skandinaviske skogene. Det er mørkt og kaldt, og noen ganger kan det få deg til å føle deg litt i ubalanse». Låta får meg ikke i ubalanse, men tvert imot i balanse. Rent musikalsk kombinerer de nordisk stemning med en østlige influenser. Referanse Bel Canto.

Låta «White Noise» forteller historien om en familiefar med et forskrudd sinn. Teksten er skrevet i et retroperspektiv, og starter med at denne mannen sitter i et rom på en mentalinstitusjon. Gjennom sangen får vi vite hvorfor. «White Noise» så langt unna hvit støy som man kan komme. Åpningen er avdempet (tangentspill), ‘a la introen til en ettertenksom film, og utvikler seg, flere instrumenter og lyder kommer inn. En gripende låt/historie.

 

Tidstyv – Fasade

Oslobaserte Tidstyvs debutsingel «Fasade» syder av liv og driv, det er som å høre en liveinnspilling der null av energien er gått tapt. Hanne Ryes vokal er full av innlevelse.

 

Quarter Wolf – Your Pussycat is Hooked on Junk

Les om låta Ferske spor uke 46/2022.

 

Joyless – Shades in the Sun

Joyless slapp sin debutsingel i november 2020, etterfulgt av to singler på nyåret 2021, og samme år ble avsluttet med en turné hvor de åpnet opp for Oslo Ess. «Versene er inspirert av den nye britiske punkbølgen, mens refrengene minner om den amerikanske surf-punk sounden Joyless allerede har etablert seg innenfor», står  det i pressemeldingen. Joa, selve attacket kan minne en smule om britiske Buzzcocks, med andre ord, fortsatt fengende og fyrrig fra Joyless.

 

Mind over MIDI – Absence og Surrender

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

 

Sleepyard – Rust and Stardust

Les om låta Ferske spor uke 46/2022.

 

TwoMinutesHate – Cock Blocked By Tights

Den Oslobaserte poppunk-kvartetten TwoMinutesHate er tydelig preget av å ha vokst opp med Blink-182-plakater på veggene og NOFX på discman’en. Ikke den verste oppveksten dét. Den humørfylte poppunk-låta «Cock Blocked By Tights» (er på deres første EP, utgitt av Fucking North Pole Records) ble valgt ut til å være med i filmen «Jentetur», med Janne Formoe i hovedrollen. Vi kjørte premiere på musikkvideoen inkludert et intervju, klikk her: Videopremiere: TwoMinutesHate – «Cock Blocked By Tights».

 

My Brother’s Pants – Everywhere

Les om låta Ferske spor uke 46/2022.

 

Ash Olsen – BORING!

Det motsatte av boring! Video.

 

Black Debbath – Age of Kørka og Ikke pirre Putin

Les om låtene i Ferske spor uke 39/2022 og mer om «Age of Kørka» i Ferske spor uke 28/2022.

 

Kristabel – Daddys Litte Princess

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Susanna – Come Avalance

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Bellman – Mister Taket

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Aromatic Ooze – Gymnastics

Dette bandet kan nå så langt de bare vil, da tenker jeg ikke først og fremst å spille på Lindmo, vel, det kan jo også hende, tenker mer i retning utviklingen til band som Heave Blood & Die – Karl Løftingsmo Pedersen fra det bandet er forresten involvert her. Albumet deres er variert med passende os av mystikk, som de selv også sier, og de sier videre at de er bl.a. inspirert av alt fra Ty Segall og Thee Oh Sees, to utøvere/band som er omtalt en god del på Deichman musikk. Inspirasjonen kommer til syne på den rølpa psych- og garasjerocken «Gymnastics», en låt som egentlig ikke representativ for albumet, vel den er jo det også, med de kraftfulle riffene, som sender noen nikk til f.eks. Black Flags «Rise Above», får de vise hva Aromatic Ooze er god for for, det jeg vil frem til er resten av låtene på plata, de  er innom doom, stoner og annet (hør f.eks. på «533.048x»). Variert, altså. Skiva er gitt ut av bandets egen label, Pony Riding Records. Bukta Sessions livevideo: «Questgiver».

Les mer om Aromatic Ooze i Ferske spor uke 39/2022.

 

Russian Amcar Club – Get Out

Den heftige norske bass & trommeduoen Russian Amcar Club (Geir Birk Nilsen på orgel og vokal og Svein Solberg på slagverk) ga i 1987 og 1988 ut en tolvtommere/12″ EP’er/mini-LP’er hvert år. De har mer eller mindre holdt det gående etter det (se de andre av utgivelsene deres på discogs). 28. oktober spilte de på John Dee. En unik duo! «Get Out» er fra «Schwein Hund & Danielsen Goes To Circus» (’88).  Og her en video til  klassiske «Baby Baby» fra selvtitulerte «Russian Amcar Club» (’87). Geir Nilsen er med på Dang!!! sitt album «Sociopathfinder».

 

The Age of Colored Lizard – Don’t Say Goodbye

The Age of Colored Lizards nye singel «Don’t Say Goodbye» ble spilt inn sammen med originale Lizards, Anders Bøe (Bass) og Håvard Berstad (Trommer) i august 2022. Det har gått en stund siden siste innspilling sammen tilbake i 2017. Singelen kommer på deres nye fullengderalbum med utgivelse tidlig i 2023. Ute på Sotron Records.

Les mer om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

The Colors Turned Red – As If We Owned the World

Les mer om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Valleypolicella – Met a Girl og Prison Tattoo

Les mer om låtene i Ferske spor uke 39/2022.

 

Future Nostalgia – Today and Then Tomorrow

I 2022 slapp Future Nostalgia sin første EP, inkludert singelen «Today and Then Tomorrow», som vi anbefalte i vår Klubbdagen Øya 2022 – anbefalinger. De spiller shoegaze/dreampop/støypop inspirert av sjanger-pionerer som Slowdive og Ride, og samtidige utøvere som Diiv, Grouper og Ringo Deathstarr. Medlemmer har lenge har vært aktive på den norske musikkscenen, deriblant i prosjekter som Mining In Yukon, Février, Catnip Cloud og Temporary.

 

Onward – What Silence Knows og So Much Stronger

‘«These Words Still Pray» har alltid vært en viktig utgivelse for meg, men da jeg gikk tilbake til den en gang til og begynte å nærlese den, da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett som 20-åring. Jeg oppdaget utgivelsen på nytt og hadde vel et behov for å dele denne oppdagelsen med andre. Denne blandingen av poststrukturalistisk filosofi og straight edge hardcore syntes jeg var kjempe-fascinerende og jeg har problemer med å finne andre band som har gjort nøyaktig det samme. Disse bandene finnes muligens, men det er noe med måten Peter Amdam og Onward pakker det hele inn på som treffer meg i hjertet’, forteller Fredrik Bakkemo, som er forfatter av boken Onward: These Words Still Pray i Norske albumklassikere – bokserien. Les intervjuet Onward: Straight edge hardcorepunk med røtter i Maurice Blanchot og Jacques Derrida, anbefales på det varmeste. Jeg velger åpningslåten «What Silence Knows» og tittelsporet fra EP’en «These Words Still Pray» (1997).

Onward er nevnt i «This world is totally fugazi!».

 

Spielbergs – There Is No Way Out

Les mer om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Quarter Wolf – Hey Dickhead

Les mer om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

Munch – Emptiness

Jan-Olav har med låta «100 Hz», utgitt på Munchs selvtitulerte debutplate fra 1987 på Kristiansand-labelen T23 og året etter på tyske Dossier. Jeg kjøpte først LP-en utgitt på utsøkt vinyl av tyske Dossier, den har en annen miks, og siden jeg kicket så mye på den plata, ble den utgaven favoritten. Har dog ikke lyttet på de to platene på mange år, så skal ta en ny lytt på den norske utgaven snart. «Emptiness» var en av de store favorittene back in the days, og den er, i likhet med resten av plata, like bra i dag. Denne Dossier-versjonen vil nå Norske albumklassikere gi ut på CD .

 

Daggers – The Kids Are Alright

Andreas Grøtterud var med Daggers i før Kung Fu Girls, et av de andre medlemmene var Thomas Seltzer, som senere ga ut Kung Fu Girls på Straitjacket Records. Daggers ga ut noen smekre singler/EP-er, som den første «Kiss That Girl Punk Rock EP» (1990) på lekker gul vinyl. Ingen av låtene fra den er på strømmetjenestene, men her kan du lytte på deres drivende, hektende versjon av The Whos «The Kids Are Alright», utgitt på singelen «Kiss That Girl!» 1991 (Sympathy for the Record Industry). Er du hekta på Kung Fu Girls vil du garantert bli hekta på Daggers.

 

Flight Mode – Blinks og Dö Yoü Rëmëmbër

På Deichman er det mange musikkinteresserte, og en Deichman-kollega jeg møtte i heisen her om dagen snakket varmt om Flight Mode, trioen som består av kjente navn i norske indie/emo-kretser: Sjur Lyseid, Anders Blom og Eirik Kirkemyr. Inspirert av den samtalen slås det til med to Flight Modelåter på spillelista,begge  fra EP’en «Thorsov, ’05», som kom i mai 2022.

 

Separate Bed – The Kid Inside og The Standalone

Les mer om låtene i Ferske spor uke 39/2022.

 

The Gratitudes – Wake Me Up on the Underground 

Les mer om låta i Ferske spor uke 39/2022.

 

André Borgen – Home Rock

André Borgen slapp den første smakebiten fra det kommende albumet «Forested»,  den første nye låten på fire år. «Home Rock» er åpningssporet fra albumet, og er fornøyelig støyete indiepop/rock, en slags hybrid av Sebadoh (med noenlunde liknende elementer fra f.eks. låta «Licence to Confuse»), Hüsker Dü/Sugar, Sonic Youth, Guided by Voices, en smule Pavement og André Borgen selv. Denne gangen har han slått seg sammen med en av inspirasjonskildene, Todd Tobias (Guided by Voices, Robert Pollard), mastring. Albumet «Forested» slippes neste år.

 

Spielbergs – Go! og Me And My Friends

Les om låtene i Ferske spor uke 35/2022.

 

Quarter Wolf – Guess Who og Generation Bore

Les om låtene i Ferske spor uke 35/2022.

 

Dårli Te Beins – vis me dæ hærr

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Brillejesus – Nytt band fra Bergen

En av favorittplatene til denne gjengen er Sebadohs «Bakesale». Brillejesus fra Stavanger spiller da også god gammel indiepop i versene på «Nytt band fra Bergen». Artig tekst. EP’en er titulert «Grå hår» kom i 2020. Bandcamp.

 

Helgeland 8-bit Squad – Bygdeoriginal

Mathias Østrem fra Helgeland 8-bit Squad er med i Dårli Te Beins. Det er sikkert en del av dere der ute som aldri har hørt om, eller lyttet på, Helgeland 8-bit Squad, her får dere en ny sjanse. «Bygdeoriginal» (artig tekst her også) er fra deres albumet «Mat Førr Hjerne» fra 2019. EP’en deres «Lavaresistent» feiret for øvrig 5-årsjubileum i i 2022. Les mer om Helgeland 8-bit Squad og lytt på musikken deres (anbefales altså). Helgeland 8-bit Squad er også med på Joddskis gode «Jævla nordlending remix», sjekk video. Bandcamp. Mathias Østrem i Helgeland 8-bit Squad har et nytt sideprosjekt som heter Probleman. De slapp en EP i 2022.

 

Marte Eberson – Bad Day

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Ugress – Where the Streets Once Had the Moves

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Hva er det som spiser meg om natten – Plottet

‘Låten åpner med piano og skittent gitarspill, før Klish kommer rappende inn fra venstre. Ramskjell synger på refrenget, «Blir plottet tjukkar nu, så stivna det» og låten driver framover tøft og rytmisk med smakfulle innslag av synth. Over disse rytmene dras det til med en syrete gitarsolo sånn omtrent midtveis, før det toner ut med akustisk gitar og en ølboks som åpnes. Nok en fristende smakebit fra Ramskjell og Masternes’, skriver Ådne i disharmoni.

 

Action & Tension & Space – Schweppes And Koskenkorva

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Eigil Berg – Beatles og oss

Eigil Bergs album «Skygge og sol» er oppfølgeren til hans dobbeltalbum «Nye spor» (2018). Eigil Berg forteller: ‘Her røper jeg flere av inspirasjonskildene mine. Jeg begynte jo i beat-band i tenårene da vi var inspirert av den britiske bølgen med Kinks og sånne, men jeg digga også Jobim-skolen med hele den arven. Albumet er velsignet med kreative musikere i lekent samspill og ikke minst tekstene fra Ingvar Hovland‘. Ja, lekent samspill er det på «Beatles og oss», en feelgood-låt med La Bamba-, 60s &- og «Twist & Shout»-takter og der det synges Dylan, Stones, Kinks foruten Beatles. En vinnende og sjarmerende låt. Anbefaler også 5 plater som har inspirert Eigil Berg.

 

Wisløff/ Angelskår – Don’t

‘Dette ble rett og slett en veldig bra låt som vi begge er stolte av’, sier Karl-Joakim, som spilte bass i bandet Orango i tjue år, men har de senere årene vært en freelance musiker som har spilt på en rekke plateinnspillinger. Han har rett, det er en veldig bra lå med en morsom tekstlig vri, der en mann innstendig ber kjæresten sin om ikke å ta ham tilbake. Musikken er skrevet av Karl-Joakim Wisløff, teksten av Pål Angelskår. Begge har arrangert og produsert. Fra debutalbumet «Nothing Ages Quite Like Happiness».

 

¡BangBang Watergun! – white gold

Debutalbumet «Colors» til ¡BangBang Watergun! kom i 2022, derfor gjorde «White Gold» fra albumet comeback i Ferske spor (var først med i fjor).

La oss holde det funky. ¡BangBang Watergun! er en spennende bandkonstellasjon bestående av Ragnhild Moan (vokal), David Andreas Emhjellen Paulsen (tangenter), Erlend Tredal (bass), Sigmund Vesterheim (trommer) og Ask Vatn Strøm (gitar). Sistnevnte spiller i allestedsnærværende Kanaan, et band som er en fellesnevner for store deler av det som bobler i norsk musikk for tiden. Som med Fieh, møtes du av en uimotståelig groove og et sjangeroverskridende lydbilde som hekter deg fast. Ute på Jazzland. Sjekk ut Bandcamp-siden’. (David Jønsson).

 

Maud – Rollercoaster

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Few Dollars More – Daybreak

Drammensbandet Few Dollars More var tilbake med ny musikk. i 2018 kjørte vi videopremiere til låta «Not For Sale» fra albumet «Wake Up». Wake Up» er en plate med mange snacksy detaljer og en god del kule låter, låter som «Make It Rain», nevnte «Wake Up», «Slave», «Man In Doubt», Smoke And Mirrors» og «Not For Sale». «Daybreak» føyer seg pent i kule-låter-rekken. En drivende og groovy låt (nærmest litt Guns N’ Roses’ «Paradise City»-takter kan skimtes i rytmikken), og det jeg liker særlig godt med Few Dollars More er råheten, og her humoren, i uttrykket deres. «Daybreak is a song we wrote backstage after an observation we did during a show. A big thanks to “Random dude #1” for being an ass and giving us inspiration 😅», skriver de på facebook. Albumrelease i 2023.

 

Ole Devil & The Spirit Chasers – Apocalypse Blues

Apropos råheten i Few Dollars Mores «Daybreak». Ta en lytt på denne også, rått (ikke minst saksofonen) og suggererende. Dette er både musikalsk og tekstlig «Apocalypse Blues».

No rules
no directions
We keep singing this apocalypse blues
You’re wearing your shoes
like you are walking on clouds
but you know just as well as I
this is hell

Dette er tredje singelen fra deres andre album med samme tittel som denne låten. Hovedmannen Ole Teigen er kjent fra sitt arbeid med Superlynx, Dødheimsgard, Teigen Munkvold +++, og de andre bandmedlemmene har spilt med alt fra The Cumshots, Gothminister, Tsjuder, Narrenwind +++

 

Göttemia – Fatshaming (You Into Shape)

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Chemtrails Oslo – Serpent Dildo

Chemtrails Oslo  er med på  «2022: Pønk I Norge»-samleren med denne låta.

Les om låta i Ferske spor uke 35/2022.

 

Blood Command – A Villain’s Monologue og Everything You Love Will Burn

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022.

 

Maya Vik – Swipe

Flere av oss på Deichman som har stor sans for Maya Vik. Vi tok med andrealbumet henne fra 2012, «Bummer Gun» (fylte 10 år i 2022), med i serien vår der vi graver i CD-arkivet vårt og finner frem flere tidligere og nyere skatter av kjente og mindre kjente norske band/utøvere i forskjellige sjangre. Vi har også skrevet en god del om henne tidligere. I 2022 var  hun tilbake etter 7 år med singelen «Swipe», en smooth, funky godsak.

 

Hilma Nikolaisen – One Two Three Four

‘Nå som betydningen av ordet cool for lengst er renset for meningsbærende innhold er det på høy tid å minne om Rickie Lee Jones. Hun representerte en gang selve legemliggjøringen av begrepet’, skrev Arild R. Andersen for en god del år siden. Hilma Nikolaisen representerer også legemliggjøringen av begrepet med sin siste singel «One Two Three Four», som sender tankene i retning Kim Gordons attitude. Hilma selv sier dette om låta: ‘Denne låta er en konstruktiv rant – en slags aktiv-aggressiv Når Man Blir Seksogseksti’. Ikke alle har pondus nok til å fremføre «slike» låter som «One Two Three Four», det har Hilma Nikolaisen. Bandcamp.

 

Minor Majority – Kiss Off og Meat & Potatoes Metal

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

 

Ultraflex – Rhodos og Mi Vuoi

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

 

Nix & the Nothings – Mushroom Baby

«Vi holder oss alltid ekte til garage-oppskriften med drøye mengder snott, fuzz og fandenivoldskhet», sier bergensbandet Nix & the Nothings, med medlemmer fra band som Romskip og Howlin’ Sun. De har sine ord i behold, «Mushroom Baby», tredje singel fra debutalbumet, åpner med litt av et (vittig) primalskrik. Liker du The Lust-O-Rama, for å ta en norsk referanse, vil du like Nix & the Nothings. Les forresten intervjuet The Lust-O-Rama: Fuzz og skranglete beats vi gjorde med Arne Thelin om bandet.

 

Vilde Vester – Lot deg gå

Den nye utøveren Vilde Vester fra Oslo har laget energisk-melodiøs gitarpop med «Lot deg gå». Lover godt. Produsert av allestedsværende Kenneth Ishak.

 

Chemtrails Oslo – Shark Attack

Les om låta i Ferske spor uke 28/2022

 

Posterboys – In the Streets

Oslobandet Posterboys har tryllet fram en godlåt til sommeren. «In the Streets» er en perfekt kombinasjon av sommer og popmusikk i 2022.

 

The Loch Ness Mouse Mouse – The Summer at the Sawmill

Les om låta i Ferske spor uke 28/2022

 

Palace of Pleasure – Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light

Palace of Pleasure har gitt ut seks album, turnert land, strand og utland, og vunnet Spellemannprisen for beste elektroniske album to ganger (1997 og 1999). I nyere tid har bandet gitt ut albumet «Lifelong Fury» i 2008, EP’en «Keep Your Guitar in a Dark Place» (2014) og tolvtommeren «Envy Yourself» (2018). Ny fullengder kom i september 2022.

24. juni samme år slapp de singelen, «Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light» (snasen tittel) sammen med en Sound of the Suburbs-remiks av låten, som Palace of Pleasure selv beskriver slik: ‘En remix, som leder lukt ned i et synkehull fylt med bass’. «Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light» er hypnotisk dub-elektronika med urovekkende (ikke negativ ment, gir effekt) tungetale. Bra å ha dem tilbake. Bandcamp.

 

Atella, Digvalley – Not With You

Mer elektronika-basert musikk sørger Atella (DJ-duo fra Bergen) og Digvalley (Eirik Bøen Gravdal fra Odda i Hardanger) for. Her tar de deg med inn i et svøpende, stemingsladet univers. En fengslende reise. Bandcamp.

 

Tara Nome Doyle, Meredi – Crow

Meredis piano-tolkning av norsk-irske Tara Nome Doyles «Crow», fra albumet «Værmin», som kom i 2022, er fengslende. Nüdelig. intervju: Tara Nome Doyle: Forføreriske skadedyr og vakker pianomusikk.

 

Witch Club Satan – Hysteria

Les om låta i Ferske spor uke 28/2022

 

Tuvaband – Karma is a beach

Finfin låt også, nær sagt som vanlig. Bandcamp.

 

Misty Coast – Brainchild

Les om låta i Ferske spor uke 28/2022

 

Mind over MIDi – Offgrid 4

Mind over MIDi kom også med et album kalt «Offgrid». «Offgrid 4» er arktisk ambient av høy klasse er det ihvertfall. Les: Mind over MIDI: Vemodig ambient bestillingsverk fra jubilerende artist.

 

André Bratten – Picture Music

Tittelsporet fra årets album. Forførende ambient(aktig). Bandcamp.

 

Pelicat – The Ballad Of Faustino Asprilla

Hadde bare alle fotballåter vært like bra som denne. Bandcamp.

 

Klish – Leonardo

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

 

Sadomaoistan – Gym Noir og Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)

Det var 25 års siden Sadomaoistan slapp samleren «Retroskopi 1987 – 1997», og det må feires, med en låt til, «Gym Noir» har tidligere vært med i Skeive spor, «Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)» er fra samlealbumet «XS to the Ravezone» (1994).

Her følger den tidligere publisert teksten om Sadomaoistan: Sadomaoistan ble dannet i Tromsø i 1987, etter at bandets frontfigur og sjefsideolog Halvard Haldorsen hadde tilbragt en tid på kunsthåndverksskolen i Karasjok. Bandet flyttet kollektivt til Oslo på tampen av 80-tallet, og vakte raskt oppsikt med sine performance-aktige opptredener, der uniformer, fetisjisme, SM- og homsepolitisk innhold dannet noen av ingrediensene. Sadomaoistan var i starten forholdsvis inspirert av industrielle band som Laibach og Coil, men ble snart også oppildnet av den gryende house-kulturen i Europa. (Begynnelse på biografien i Rockipedia. Hele eller deler av biografien er hentet fra boken «Norsk pop- og rockleksikon» fra Vega Forlag, 2013).

Sadomaoistan er ikke på Spotify, men lytt på «Gym Noir», video her, og «Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)» fra «Retroskopi (1987–1997)», stillvideo her. Foruten å sjekke ut resten av musikken til Sadomaoistan anbefales det å sjekke artikler/intervjuer m.m. av dem, de er virkelig et fenomen, som Morgenbladet skrev i 1997, du finner den saken og en god del andre på Najonalbiblioteket, se her. Se også denne oversikten.

 

Bel Canto – Blank Sheets og Baltic: Ice Breaker

Bel Canto fra Tromsø kommer med et nytt album, det så jeg ikke komme, meget gledelig. Det må feires ved å ta med to til av de briljante låtene på Bel Cantos debutalbum «White-Out Conditions» fra 1987, som feiret 35-årsjubileum i 2022. Utgitt på den belgiske toneangivende labelen Crammed Disc.

Jeg har for øvrig hatt med to av Blaine L. Reiningers, han dannet legendarisk Tuxedomoon sammen med Steven Brown, sine briljante låter, «Mystery & Confusion» «Ash & Bone», fra albumet «Night Air» (1984) utgitt på den andre belgiske toneangivende labelen Les Disques Du Crépuscule, i Ferske spor (sjekk her).

Anneli Drecker er tilegnet to strofer i Tungtvanns «Ubudne gjesta», som var med i Ferske spor. Bandcamp.

 

The Danny Cannon – Monster

The Danny Cannon Show sin digital EP titulert «Evil Live» består av låter fra releasekonserten på Statsraaden Bar & Reception for plata «#3: Underschön» (2022). Låtene er ledsaget av livevideoer fra konserten filmet av deres dedikerte fans. Live-EP’en består av 4 låter, inkludert en cover av Mark Lanegan. Det er givende at utøvere tar seg tid til å få ut slikt som dette, og ikke bare følger den samme malen (singel/ev. video, album, ny/flere singler, neste album osv.). Det beste av alt, denne firespors live-EP’en er tøff, for å si det enkelt, til spillelista velger jeg sistelåten «Monster», og videoen til førstelåten «Surfing With My Demons» kan du se her.

 

Kenneth Ishak – Something (live at the island)

Singelen «Something (live at the island)» er en nedstrippet r’n’b-flørtende og snerten versjon av låta som er å finne på albumet «Native Tongue» (2021).

 

Pogo Pops – Maybe It Was Just a Dream

«Maybe It Was Just a Dream» er i likhet med «Dancing to the Beat of My Heart» (se under) fra albumet «Daylight». Lekkert. Bandcamp.

 

Mind over MIDI – Transistor Rhythm & Elektrical Aktivity

Mind over MIDIs givende tribute til Roland TR-909 kan du sjekke her på bandcamp: https://mindovermidi.bandcamp.com/album/elektrical-aktivity-ep9. Mind over MIDis «Elektrical Aktivity»-serie starter allerede i 1995, du kan lytte på alt på Beatservice Records sin spilleliste: Elektrikal Activity – The Complety Story. Fra den tar vi med selve serie-tittelsporet «Elektrical Aktivity» fra EP3 og albumet med samme navn (1996) på vår spilleliste.

 

Pappasaft – PSGC

Les mer om låta i Ferske spor uke 23/2022.

 

Joyless – Cool?

‘Ideen oppstod på et sent nachspiel i en skitten studentbolig etter en lang helg i studio. Følelsen av å være full, utslitt og deprimert, men samtidig opprettholde fasaden om at alt er herlig ble grunnsteinen for utviklingen av låta. Lydklippet du hører i starten er fra det originale opptaket som ble tatt opp når vi skjønte at dette var noe vi ville jobbe videre med’, melder Joyless om deres singel «Cool?».

Joyless holder koken, fortsatt fengende og energisk fra den gjengen.

Les mer om låta i Ferske spor uke 23/2022.

 

Ym:stammen – Guden-I-Steinen 

 

Apollon Records slapp Ym:stammen-albumene «Ulv! Ulv!» (1994) og «Guden-I-Steinen» (1997) for første gang på LP i mars 2022. ‘Et hyggelig gjenhør med et av de mest egensindige norske popbandene fra sent 1980- og tidlig 1990-tall. Deres forunderlige blanding av norrøn kultur og kvad, norsk folkemusikk, pop og musikk fra alle verdenshjørner og kanter gjorde de både fascinerende og befriende annerledes fra det meste annet i samtiden’, skriver Jan-Olav om Ym:stammen i en utgave av Ferske spor, og lister 4 låter med dem, inkludert en av mine favoritter «Guden I Steinen». Ym:stammen: Norrøn post-punk definert av vokalfrasene.

 

Tungtvann – Ubudne gjesta & Bransjehora

‘I mai fikk Tungtvann endelig avholdt sin 20-årsjubileumskonsert på Rockefeller. Ekstranummer er «Ubudne gjesta» og «Bransjehora». På slutten samler Tungtvann troppene og får med Mats Dawg, Tøyen Holding og Dirty Oppland. Det er en avslutning med smell i’, skriver Ådne Evjen i anmeldelsen av konserten.  «Ubudne gjesta» (video) og «Bransjehora» (videoen er superb). Fette Najs, for å sitere en Joddski-bænger.

 

The Colors Turned Red – Let It Happen

Du kan les mer om låta i Ferske spor uke 21/2022.

 

Dog Age – A Poison Tree og The American Line

Undertegnede kjøpte Dog Ages finfine og drivende debutsingel «Outdated Yeah!» (1990) og har etter det lyttet sporadisk på bandet, men mens jeg desket vårt intervju Dog Age: Sprudlende overskuddsprosjekt med psykedelisk tilsnitt lyttet jeg mye på den siste plata «Like Some Bacon in the Night» (2021) og flere andre, og det er som å oppdage et helt nytt band. Så mye bra Dog Age har gitt ut. Pop-psykedelia av høy klasse. På den smakfulle låten «A Poison Tree» fra siste plate har de satt musikk til poeten William Blake. (Willam Blakes dikt har også blitt lydsatt av Finn Coren på albumet «Spring: The Appendix – The Blake Project»). ‘Det er jo et nydelig dikt om sjalusi og vonde følelser. Rytmisk og vakkert. Jeg ble grepet av det og begynte å nynne til det. William Blake har vært tonesatt av flere før meg, men jeg kommer stadig tilbake til ham og har laget flere melodier til hans poesi’, forteller Lars Fredrik Beckstrøm til oss. Jeg tar også med den stilfulle og blendende åpningslåten «The American Line» fra plata «Reefy Seadragon» (2006).

 

Crawdaddy Simone – Crawdaddy Simone

I intervjuet vårt med deLillos ba vi dem fortelle om plateselskapene deres, bl.a. Some People Are Ratz, som Tom Skjeklesæther og Kai Jarre holdt på med. Foruten deLillos’ fortsatt meget snasne debutsingelen «Johnny Fredrik / Fugl i Bur» (1985), ga Some People Are Rat bl.a. ut en rå garasjerocksingel med Crawdaddy Simone (1985), en cover av The Syndicats’ «Crawdaddy Simone» (1965), derav tittelen. Låta er ikke på Spotify, men lytt på den her. Og ta en lytt/titt på dette klippet fra NRK (1987). I en annen utgave av Ferske spor tok jeg med flere låter med sterk vokal, og sterk vokal har ikke minst Ida Lind i Crawdaddy Simone. Willy B var med i bandet, og han er nevnt i intervjuene vi har gjort med The Lust-O-Rama og Kosmik Boogie Tribe. Jeg anbefaler å sjekke ut hva han og bandene ellers har gitt ut, her er en oversikt. Anbefaler også å låne bøkene om rock/pop/beat han har skrevet, du kan låne dem hos oss.

 

deLillos – Skummelt og fin

Fra årets album «Evige dager». Les om både låta og albumet og mye mer i intervjuet: deLillos: Finurlig og enkel pop som treffer en nerve.

Les også om låta i Ferske spor uke 4/2022.

 

deLillos – Naboen min

En av favorittene mine fra plata er Lars Beckstrøms selvironiserende,  humoristiske og fornøyelige «Naboen», en fengslende låt med kul rytmisk vri og like kule koringer. Jeg stor sans for den underfundige stilen til Bekckstrøm, som «Jubileum» av hans egen Beckstrøm Kvartett.

 

The Gratitudes – My Toto Rosanna

I begynnelsen av måneden i 2022 kjørte vi videopremiere på The Gratitudes’ singel «Wake Me Up on the Underground» sluppet på Westergaard RecordsVideoen er en snasen DIY lyric video med en twist. B-siden på singelen er «My Toto Rosanna» er en fyrrig miks av street punk, boogie og rock. Jækla bra!

 

Vinterhagen – Isdans

‘Vinterhagen er det feteste Tromsø-bandet fra 80-tallet. De seinere låtene er enda mere mystiske (og sykt bra), men «Isdans», debuten fra 1982 er den funkyeste new wave/post punk-låta vi har nesten. Geir Strand fra Søt Hævn oKarlsøy Prestegaard spiller tightere enn en trommemaskin! Og Bror Olsen, som har skrevet låta, og også det aller meste materialet til bandet, er en stor tekstforfatter. Dessverre kom aldri Vinterhagen ut med en skikkelig fullengder, men jeg tror det ble spilt inn en på slutten av 80-tallet, eller starten av 90-tallet. Er det noe band som hadde fortjent en reissue med samlede verker, så er det Vinterhagen’, sier Jørgen Nordeng i Polardegos i intervjuet vi gjorde med han.

På Polardegos sin nye EP «Lockdown» sampler de Vinterhagen (Tromsø), Til Alle Barna (Bodø), Krim U / Kriminell Ungdom (Narvik) og Dropopop (Skien). Les mer om det og mye annet givenden i  intervjuet. Låta «Isdans», som feiret 30-årsjubileum i 2022, er ikke på Spotify, men du kan lytte på den her.

 

Polardegos – Lockdown

Vi må så klart ha med Polardegos sin låt der de sampler Vinterhagen. Jørgen Nordeng forteller: ‘Låta «Lockdown» (fra EP’en med samme navn, utgitt i 2022, red.anm.) inneholder også elementer fra et par andre låter. Den var jo egentlig skrevet etter den første runden med lockdown, når man først begynte å skulle bevege seg utendørs. I dag er det jo andre grunner, som krig, som gjør at man lengter tilbake til uskyldigere tider i lockdown, så vi måtte legge til et litt hardere parti for å understreke dette’.

 

The Reilly Express – M.O.T.Ö.R.H.E.A.D og Who’s the Girl

«Party Terror 3» er oppfølgeren til «Party Terror Volume 1» (1986) og «Party Terror Vol. II» (1994). Party Terror-samlerne har med låter fra band i/rundt Trondheim, og det er mye bra på disse samlerne. Første spor jeg velger fra «Party Terror 3»-samleren er The Reilly Express’ heftige tribute til Motörhead. «M.O.T.Ö.R.H.E.A.D» er opprinnelig utgitt på albumet «Howl, Shake & Boogie» fra 2009. I 2022 feiret The Reilly Express’ debutalbum «Dizzy» 20-årsjubileum, så her er den hektende garasjerockeren «Who’s the Girl» også, liker du The Hives så liker du denne.

 

Gode Ord Dør Sist – Billig Blended og La Saga Jobb

Hip-hop fra Trondheim. Gode Ord Dør Sist er også med på «Party Terror 3», og låta er utgitt i 2022, duoens første utgivelse på på 7 år. Samme år feiret de attpåtil 20-årsjubileum for deres andre album «Svart Jord». «La Saga Jobb» er førstesingelen fra det albumet, du kan lese mer om den her. Både «Billig Blended» og «La Saga Jobb» er fengende og full av kraft, både musikals og tekstmessig. Jeg har ikke lyttet på alt Gode Ord Dør har utgitt, men kicker som bare det på «Billig Blended» og «La Saga Jobb». Video: Gode Ord Dør Sist – «La Saga Jobb»

 

Shitrich – Bromstad Hææææ

Siden vi først snakker hip-hop og Trondheim, nærmere bestemt Bromstad, Trondheim, trekker jeg frem denne bangeren med stor B. Jada, jeg er klar over at jeg også denne gangen har med flere eldre låter til ukas Ferske spor (eller her kalt Norske spor), når det er sagt, spillelisten kalles jo også «Mer eller mindre ferske spor», dessuten tviler jeg på at mange klager på et gjenhør med denne karen. Hvor ble det av han forresten?

 

Elin Furubotn – Ride, Ride Ranke

Da Furubotn fikk vite hun skulle bli farmor, husket hun betydningen av sin egen mormors rim og regler. Sangene hun lærte i barndommen hadde ofte den samme monotone melodien, derfor ville hun lage ny melodi og et fantasifullt arrangement til nettopp dette rimet. Resultatet er en folketone-ballade med innslag av rap og en blanding av latinamerikanske rytmer og jazzelementer. Den er lekende og melodiøs. Fra albumet «Resirkulerte Rim og Regler».

 

The Age of Colored Lizard – I’ll Be Waiting

Les om låta på Ferske spor uke 17/2022.

 

The High Water Marks – Fantastic Machine og Fingers and Trees are Only Temporary

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

 

Bithammer!  – Why!

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

 

Pogo Pops – Dancing to the Beat of My Heart

Les om låta på Ferske spor uke 17/2022.

 

Polardegos – Tid og Sted

Polardegos slapp altså EP’en «Lockdown» i 2022. Gjester er Harald Fossberg (Turboneger, Hærverk, Død Oter etc.) og Bøyen Beng. De sampler band som Til Alle Barna (Bodø), Kriminell Ungdom (Narvik) og Vinterhagen (Tromsø). Coolt at Polardegos sampler disse tre. Jeg velger jeg «Tid og Sted» fra EP’en der de sampler Til Alle Barnas, «Oppstilling (I’s Not That Hard To Be)», en personlig (og heller ukjent) Bodø post-punk/new wave-favoritt. Opprinnelig utgitt på kassettsingel (med de cooleste versjonene etter min mening) i 50 eks. med fin-fine vedlegg og det hele. Jeg har nevnt Til Alle Barna flere ganger, som her. Bøyen Beng bidrar på låta. Bandcamp.

 

Biru Baby – Reality Cannot Be Broken 

Et av medlemmene i Polardegos er Hánná Rein fra Biru Baby, et band jeg har STOR sans for, og da passer å plukke fram låta deres «Reality Cannot Be Broken» der de har speedet opp energien til Spice Girls’ «Wannabe» (for å sette det på spissen) og kjørt på med et av verdens mest cheesy synthriff (ikke satt på spissen). Kan virkelig en miks av Spice Girls og EDM bli bra? Yes! Det er en slags konstant kollisjon i uttrykket til Biru Baby, de drar inn alskens elementer, som nok flere i utgangspunktet hater, men når Biru Baby setter det sammen låter det heftig. «Reality Cannot Be Broken» er fra deres plate «Ancient Call» (2018). Video. Bandcamp.

 

Tuvaband – Rejuvenate

Enda en inntagende låt fra det kommende albumet. Les hvilke 5 album som har inspirert henne når hun har jobbet med albumet som kommer til høsten. Lyric Video. Bandcamp.

 

Svartepeeng – Ung Og Lovende

Svartepeeng er ganske kule. Og fra Mjøsa’, sier Magne Vannebo i Kosmik Boogie Tribe i vårt intervju med KBT. I 2022 ble den selvutgitte debut-EP’en til Svartepeeng fra 2019 sluppet fysisk for første gang, i begrenset opplag kun på kassett, som en oppvarming til debutalbumet «innesperra», sluppet på Sheep Chase Records. Svartepeeng opererer i et nihilistisk rockeunivers, ispedd en god dose sort humor. Bandcamp.

 

Rat Lord – No Sympathy og Destroy

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

 

The Christians – Shitfaced

Det Oslobaserte punkbandet The Christians har holdt på i overkant av ti år. I desember 2020 var de tilbake med singel og video, «Adjusting Conclusions», en drivende rett-frem punklåt – har sans for den energiske vokalen – etter nettopp nesten 10 år siden forrige utgivelse. «Shitfaced» er skodd over omtrent samme punk-lest som forrige singel, med tilløp til whoa-refreng. Fra skiva «Goes Without Saying».

 

Blood Command, Silver – Luciferase

Apropos energisk vokal. Nikki Brumen (Blood Command) & Ivar Nikolaisen (Silver). Røft & Tøft. Bandcamp (Blood Command).

 

Waste a Saint – The Healer

Mer sterk vokal, og sterk låt. Waste a Saint fra Trondheim slapp sitt debutalbum «Hypercarnivore» på All Good Clean Records. De har med låtbidrag («C.S.P.») i Classic Rock Magazine som skriver treffende: ‘Expansive, soul-powered, fuzz-fuller power rock from Trondheim, Norway which sounds bigger, badder and heavier with every play’. Vokalisten Bogey Stefansdottir setter prikken over i’en her med rå vokal, hun tilfører/utfyller soul, dybde og kraft som høyner låtene. «The Healer» har god oppbygging, utblåsning og styrke, og er melodiøs.

 

Ola Kvernberg – Diamondiferous

Ola Kvernberg vant med albumet «Steamdome II:The Hypogean» (2021) Spellemannpris for årets beste utgivelse i kategorien Alternativ pop/rock. ‘Å lytte til instrumentalverket er en berikelse i all sitt mangfold av lyder og klanger. Filmatisk, stemningsfull, rytmisk drivende, behersket og kontrollert, glødende, folkemusikk, elektronika eller progressiv jazz, og også afro beat og klassiske musikkstrekk. Musikken er suggererende intensiv og lavmælt kontemplativ om hverandre uten at variasjonen eller spennet noen gang føles unaturlig eller satt. I stedet så skinner det igjennom en inderlig formidlingsglede og musikalsk spontanitet, som er gripende’, skriver Jan-Olav Glette i introen til intervjuet vi gjorde med Ola Kvernberg: Ola Kvernberg: Glødende progressiv jazzelektronika.

Les mer i Ferske spor uke 17/2022.

 

Sondre Lerche – Cut og Turns Out I’m Sentimental After All

Les mer om låtene i Ferske spor uke 13/2022.

 

Spielbergs – Brother of Mine

Les mer om låten i Ferske spor uke 13/2022.

 

Rancho Relaxo – The Sky Felt Down og Alone With You

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Whalesharkattacks – You Can Live It  og Cyrano Armageddon – You Can Live It og Whalesharkattacks – Gaslightin’

Metronomicon Audio ga ut en morsom parodi på «Hver gang vi møtes». Whalesharkattacks gjør en mørk-smukk cover, hviler en smule The Art of Noises «Moments in Love» over denne, av Cyrano Armageddons «You Can Live It» fra 2013. Se video av «Hver gang vi mutes» her. Dessuten feiret Whalesharkattacks 5-årsjubileum for den selvtitulerte debutplata i 2022. «Gaslightin’» er en stor favoritt fra albumet. For ordens skyld må jeg enda en gang nevne at Viviana Vega aka Whalesharkattacks nå er Deichman-kollega (da dette ble skrevet, red.anm.) og bidrar i Deichman musikk, når det er sagt, jeg har skrevet om henne lenge før det.

 

S.L.Y.C. – Drama with Hilde og Pilemil – Drama with Hilde

Mer feiring. Metronomicon Audio har gitt ut et album med coverversjoner fra Metronomicon Audio-katalogen for å feire album nummer 100. Whalesharkattacks’ coverversjon er å finne her, sammen med bl.a. disse stilfulle  utøverne: Center of the Universe, S.L.Y.C., Nikki Oniyome, Magnus Moriarty™, Hanny, Marius Ergo. Samleren er på Spotify, og sjekk Bandcamp. Sjekk også denne videoen. Utvalgte S.L.Y.C. gjør en innbydende og delikat versjon av Pilemils «Drama with Hilde» (på albumet «Do You Really Want to Read More?» fra 2012).

For øvrig har vi fått flere herlige  Metronomicon Audio-vinyl som du kan komme og lytte på vår vinyl-lyttestasjon i Deichman Bjørvika, 3. etasje.

 

Koppen – Lightergass

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Dig Deeper – Paper Trail

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Beach Bomb – Tsharknami

Beach Bomb startet først som et soloprosjekt av Morten Gammelby og siden har Beach Bomb siden utviklet seg til å bli et fullverdig surferockesemble. Her med en hyllest til alle de fantastiske haiene som lever på denne blå planeten. Ved å kombinere lyden fra 60-tallets California, jaktinstinktet til en hvithai og en liten dose B-film får vi Beach Bomb sin singel, «Tsharknami». Bandcamp.

 

Moshi Moshi & the Moist Boys – Dreamchaser

‘Moshi Moshi & the Moist Boys spiller groovy, utsvevende garasjerock som henter inspirasjon både her og der, men kanskje aller mest fra den psykedeliske amerikanske undergrunnsrocken’, skriver Jan-Olav i introen til 5 plater som har inspirert Moshi Moshi & the Moist Boys. Et eksempel på det er «Dreamchaser» (2021) med en «gitarduell» mellom høyre og venstre høyttaler. Moro med god gammeldags stereoeffekt.

 

Kosmik Boogie Tribe – I Think About You Everyday (Hard-Ons)

Jeg må ta med en til låt fra Kosmik Boogie Tribes «Let’s Rock The Fuck Out!! Vol. 2».

‘Min favoritt både på plata og jevnt over ellers! Litt usikker på hvor det starta, men brevveksling på 90-tallet via kassettbytting etc. gjorde at Australia plutselig kom veldig mye nærmere Hadeland, og endte med et slags vennskap med de der nede. Tror Tomas Dahl (Caddy m.m., red.anm.) eller Børt Erik Skrei (han ga ut The Tables‘ gromsamler «The Greatest Adventures 1988-2003» på Stroller Records, red.anm.) må ta æren for det opplegget der’, forteller Magne Vannebo i intervjuet: Kosmik Boogie Tribe: Boogierock med løssnipp.

 

The Nika Riots – Crime Tapes and Weltschmerz

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Utflod – Undergang

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Damokles – Miniature Gardens

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Hôy La – Øya

Hôy La eller Ingri Høyland, som hun heter, har albumdebutert med «There’s a Girl Inside my Brain Who Wants to Die» (2021). Hun forteller: ‘I forbindelse med platen har jeg valgt å gjøre et samarbeidsprosjekt med Jeppe Lange istedenfor det klassiske musikkvideoformatet. Jeg har delt små klipp for å sette en visuell ramme for utgivelsen underveis i utgivelsesforløpet. Det fulle videoverket ble utsatt grunnet instruktørens hjernerystelse’. Fra intervjuet vi gjorde med Hôy La, der hun hun gir oss sin tankestrøm, ord, bilder og assosiasjoner til spørsmålene. Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022. Vi kjørte samtidig  premiere på videoen, som du også kan se her. Bandcamp.

 

Tara Nome Doyle – Leeches I

Tara Nome Doyle kom med albumet «Værmin». ‘Den 24 år gamle norsk-irske sangeren står for vakker, symbolrik musikk der hun lar krypdyr og insekter forbundet med pest og plage symbolisere det uønskede og «stygge» eller ubehagelige i oss selv. Med håpløs, mørk kjærlighet som bakteppe feirer hun dette skjemmende i oss selv og kjærligheten som tar tid. Musikken er møysommelig arrangert og kompleks for popmusikk å være. Likevel er det hennes formidable stemmekraft som tar mest oppmerksomhet. Lydbildet er eterisk og uttrykksfullt’, skriver Jan-Olav Glette i introen til intervjuet vi gjorde med henne. Bandcamp.

 

Drongo – Flaggermus

‘Drongo vever sammen space disco, krautrock, afro-funk, rytmisk støyrock og motorisk rock og mye annet til et fett dansbart nybrygg eller ganske enkelt super disco, som de selv sier’, skriver ovennevnte Jan-Olav i introen til «5 plater som har inspirert Drongo».

Flaggermus» er den meste striglete låtene på albumet «2»,  en fengslende bouncy-rytmisk sak med god-myk melodiøsitet. Drong viser her at de kan være utførlig innsmigrende, uten å miste brodden. Bandcamp.

 

The Switch – Eyes Up

Det Oslo-baserte bandet The Switch spilte på Øya. Da spilte de sikker «Eyes Up» fra plata «Birds of Paradise» som David Jønsson beskriver slik i en utgave av Ferske spor i 2019: ‘Norges fineste poporkester  med et aldri så lite underverk. «Eyes Up» er popintelligens på høyeste nivå. Luftig, men allikevel millimeterpresis produksjon med elementer av 10cc-koring (tenk «I’m Not In Love») og små fnugg av Bowies «Blackstar» og Donny McCaslins saksofon. Sagbråtens sarte og optimistiske stemme fungerer som en fin motvekt til det smådystre, pulserende kompet. Muligens det beste de har gjort’. Bandcamp.

For øvrig har et av medlemmene i The Switch, Frank Michaelsen, jobbet på Deichman, og bidratt i Deichman musikk.

 

 Ym:stammen – Guden-I-Steinen

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

 

Autentisk Film  – Lebensraum

Autentisk Film er de to tvillingsøstrene Anne Grete og Åshild Kolås, i forjor kom  livealbumet «Roxy 22.05.83» og samleplaten «1983» på O. Gudmundsen Minde, de første vinylutgavene av deres gamle kassettutgivelser.

Musikken til Autentisk Film er en form for ny eksperimentell elektronisk musikk – noen har betegnet det som industriell musikk – sammenlignbart med noe av det artister som Throbbing Gristle, Cabaret Voltaire, Clock DVA med flere bedrev i Storbritannia  på samme tid og  i samspill med andre størrelser i den norske  KZ-bevegelsen som Famlende Forsøk.

Melodisk, repetitivt, rytmisk pulserende og langsom eller seig ambient på en måte som gir suggererende effekt og deklamerer samfunnet og samtiden de opererte i med kjølig fremmedgjorthet og som også pekte mot den tidlige norske elektroniske musikken.

Vinylugavene ligger også på Spotify, så lytt gjerne på «Lebensraum og de andre låtene, og få gjerne med deg intervjuet Autentisk Film: Fremmedgjort, ærlig og suggererende med artistenes eget tilbakeblikk på en spennende tid og den eksperimentelle lydbehandlingen.

 

Backstreet Girls – Where Have All the Bad Boys Gone

Bakckstreet Girls spilte på Tons of Rock. En god grunn til å igjen trekke frem  «Where Have All the Bad Boys Gone», singelen Backstreet Girls slapp i forkant av deres siste plate «Normal Is Dangerous» (2019). Den kunne, sammen med åpninglåta på den forrige plata «Wild Women & Bad Bad Boys», sklidd rett inn på de 3 første klassiker-platene. Her henter BSG, i likhet med Rose Tattoo, det kontante drivet fra punken, i tillegg til boogie & riff–på–riff rocken. Dette er Backstreet Girls på sitt beste. Gørrfint! Gørrfin video også.

 

Skambankt – Satan – det e du & Ti

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Tvivler – Der er for få borgerlige i det her land

Københavnbandet Tvivler signerte med Fysisk Format, her er singelen, «Der er for få borgerlige i det her land», fra deres andre album «Kilogram».

Vi intervjuet Tvivler i 2021: Tvivler: Samfunnskritisk, følsom hardcorepunk. Om Tvivlers første plate «EGO» utgitt i 2020, skriver vi: ‘Det er en plate som engasjerer med tankevekkende budskap, direkte kommentarer til vår samtid og røffe, utfordrende, men også svingende takter. Frijazz, math-rock, noiserock og hardcore punk i skjønn forening, og lidenskapelig samspill’.

Henrik Pultz Melby i Tvivler har et eget band, Svin, og i anledning en videopremiere med dem for 4 år siden siden skriver jeg at de utforsker hardtslående, eksperimenterende rock med en smittende kompleksitet.

Alle setningene over beskriver den nye singelen «Der er for få borgerlige i det her land» bra, og jeg legger til at dette er et band med høy standard, alt ned til minste detalj er utsøkt, den rumlende bassen for eksempel. Det er så dynamisk, rått og inspirert, ikke så ulikt The Jesus Lizard og Shellac, og kvalitativt like bra. «Der er for få borgerlige i det her land» er  bokstavelig talt  en musikalske tungvekter av en komposisjon. Bandcamp.

 

Kosmik Boogie Tribe – What Love Is og Living In A Dream+Habaneros

Fredag 4. mars kom det et nytt album med et av Norges tøffeste rockeband: Vi snakker Kosmik Boogie Tribe. I påvente av bandets nye studioalbum, så har de nok en gang vært i arkivet og gravd fram coverlåter, «skjulte» studioperler og livefavoritter i ny innpakning.

‘Valg av coverlåter har heller ikke nødvendigvis noen bestemt metode, bortsett fra at det vel alltid er en felles idé om at låta vi finner kunne ha vært ei KBT-låt’, sier de intervjuet vårt med dem’, les mer om KTB og coverlåter her.

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Red Intentions – Only One

Red Intentions fra Ål i Hallingdal  kom med debutalbumet «Wherever It Takes Us» 20. mars 2020 – like før korona kicka inn for fullt, men er nå godt i gang med album nr. to. Singelen «Only One» vil komme på det albumet, regner jeg med. Gitarsoundet slår an tonen, skurrete, småskjev melodiøst. Hva er egentlig sjel i musikken? Tja, ikke vet jeg, denne låta treffer iallfall sjela mi, nesten på samme måte som Kung Fu Girls gjør, større anbefaling er det ikke mulig å gi Red Intentions, tror jeg.

 

Kung Fu Girls – Last Time & Missed It Again

Les mer om låtene i Ferske spor uke 9/2022.

 

Anal Babes – Premature Ejaculation & People Are Garage

Les mer om låtene i Ferske spor uke 9/2022.

 

The Good The Bad And The Zugly – One-Dimension Man

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

The Dogs – Where the Man Beast Crawl

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Chemtrails Oslo – Cockface

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Team Me – Green Crystal Rain on a Star

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Kristabel – Dropin Suicide

‘Jeg har alltid hørt på gammal blues og rock, og ville lage sånn ufiltrert musikk, som handler om kjernen’, fortalte Kristabel eller Christelle Ravneberget til oss for noen år siden. Singelen «Droppin Suicide» er ikke så råbarka i uttrykket som låtene på debutalbumet «Into Lo» fra 2022, uten at det låter «sterilt», blottet for følelser og innlevelse, dette takket være både produsent og Kristabel og co. Det hviler både en intens og dempet atmosfære over «Droppin Suicide», og nerven, groovet og trøkket er bevart. Bandcamp.

 

Cold Mailman – Waves

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Skalla – Rekdal & Det er ikke gøy lenger

Skalla er et punkband fra Oslo, med medlemmer fra band som Deathcrush, PRTLVX og Cunt Fistula. Kollega Asle Tangen plasserte deres EP «Natt til siste mai» blant årets beste utgivelser i 2017. I år slapp Skalla debutalbumet «Mørkets hastighet». «Rekdal» (tidligere presentert av oss i 2018), handler om et over tjue år gammelt spark på en ball. Over tjue år med nedgang. Her har Skalla fått frem meget overbevisende riff som virkelig sitter, de kontante trommene sitter også og det er et herlig garasje-punkete sound på gitarene. Knall låt. Jeg siterer Asle Tangens beskrivelse av EP’en «Natt til siste mai«: ‘I en tid hvor det å levere velproduserte innspillinger er den enkleste ting i verden, er det befriende med band som gir faen og bare høres ut som det de er, et punkband!’

Jeg tar også med «Det er ikke gøy lenger» fra albumet, tidligere utgitt på singel. ‘Det er ikke gøy lenger» beskriver tomheten i det å tviholde på selvdestruktive livsmønstre, men også stoltheten i å gjennomføre en ensom lemenmarsj’, sier Bendik Aunan i Skalla. Låta er mer nedtonet enn «Rekdal», men svitsjer etter hvert over i et utbrudd. Gnisten er til stede fra begynnelse til slutt. Bandcamp.

 

Weight – Kill until Killed

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

The Danny Cannon Show  – Western Shoulder

‘Kraften til rock’n’roll kombinert med drømmende vokalharmonier og fengende pop-hooks er sannsynligvis det The Danny Cannon Show handler om’, skriver Apollon Records om plata til bandet titulert «#3​:​Underschôn», og de treffer, ihvertfall på åpningssporet «Western Shoulder». En meget bra komponert og velprodusert låt på alle plan. Drivende, fengende refreng, hektende gitarer, kule detaljer og sømløse overganger. Et helhetlig «produkt». Bandcamp.

 

Aleksander Kostopoulos – Miro

Albumet til Aleksander Kostopoulos er titulert «Oftania». Singelen «Bakla», som var med i en tidligere utgave av Ferske spor, er en forlengelse av uttrykket på en del av komposisjonene på det forrige albumet «Faleo» (2018). Lydrommet er større og musikken flyter av melodiøst, bedagelig og lekent av gårde på rytmiske englevinger med noen skarpskodde beskjeder underveis. «Bakla» er en forlokkende invitasjon til det nye albumet. Hele albumet kan omtrent beskrives med samme ord, det rommer forskjellig variasjoner over samme musikalsk tema, som skapes ved bruk av samples og falsettvokal. Avslutningslåta «Miro» kan beskrives som meditativ ambient-aktig med Sigur Rós-vibber. Balsam for sjela.

 

Eirik Myhr – Not Enough

Eirik Myhr er til daglig en  teater- og filmkomponist, men dette er bare halve sannheten. I det skjulte har han nemlig laget EP-en «Wait for it… Vol. 1» – en ganske snerten kammerpop-sak som slekter både Ben Folds og Peter Gabriel – og som har en underliggende tematikk som (dessverre) plutselig har blitt høyaktuell med Ukraina-krigen. NRK P3 kåret ham for øvrig til Ukas Urørt i 2003.

 

EL/NeUe  – Ich möchte Dinge bauen

Electrond og EL/NeUe (med gjester) delte scene på Mir fredag 4. mars i 2022. DJ Brødrene Moe spilte plater før, mellom og etter, og bydde på postpunk, krautrock, synthpop og hva de måtte ha for hånden. EL/NeUe sin singel «Ich möchte Dinge bauen» er en mørk-lys komposisjon med sound og melodi som smelter i ørene. Den gir tidvis gir assosiasjoner til band som Orchestral Manoeuvres in the Dark, «Souvenir» for eksempel, og flere New Order-låter. Det er, som vanlig, en minimalistiske  tekststrofe med her, temaet er kreativitet/utrette noe i livet.

 

Mimmi Tamba – Tonight

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Mall Girl – For Hannah og Poolside Person

«For Hannah» er en liten dose kunstpop av typen du ikke må sette deg skikkelig inn i, den griper tak med en gang. En leken, småfinurlig, melodiøs og stemningsladet sak. Lyric video. Oslobandets nye singel «Poolside Person» er motsatsen til «For Hannah», her går det  unna i kjapt tempo med der et pumpende rytmeøs, hakkende riff og en/noen melodi(er) dynket inn Mall Girl-gryta. Fra Mall Girl sitt debutalbum «Superstar». Lyric video. Bandcamp. Intervju: Gøyal og uortodoks pop.

 

Nothing Personal – Still Aging

Les mer om låta i Ferske spor uke 9/2022.

 

Frøkedals to første album, «Hold On Dreamer» (2016) og «How We Made It» (2018) har blitt re-presset og er nå tilgjengelig sammen med «Flora» (2021) på resirkulert vinyl. Utgitt av Fysisk Format.

Frøkedal – Believe og Treehouse og David

Med et anslag som minner om Motorpsychos «Feel» (noe fra Trio Søt-tiden, kanskje?), åpner «Believe» seg opp som en skjør og særdeles fengende låt. Vanedannende saker. «Treehouse» har vært en gjenganger i tropevarmen i Tigerstaden. Enda en popkomposisjon av gjennomgående høy kvalitet signert Frøkedal. Albumet «How We Made It» er kjempefint! «David» ble sluppet som en singel, og står fremdeles som et av de sterkeste kuttene. Sommerlig og florlett, men samtidig med en melankolsk undertone, med Frøkedals Nico-esque vokal. (David Jønsson om 3 av låtene på albumet «How We Made It» fra 2018, tidligere med i Ferske spor).

Intervju: Frøkedal & Familien: Om tilhørighet i folk og folkemusikk. Du kan lese mer om Frøkedals «How We Made It» i Deichman sin årets norske album liste 2018 ved Stian Bjørnsson Hope. Du kan lese mer Albumet «Flora» og mer om Frøkdal ved å søke i bloggen (det samme gjelder flere av de andre utøverne som er med i Norske spor).

 

Vilde Tuv – Tenk at det fins

Vilde Tuv ble nominert til Spellemannprisen 2021 for albumet «Melting Songs» i kategorien ektronika. Jeg hadde bare lyttet overfladisk på albumet helt til jeg satte sammen saken Deichmans Spellemann-favoritter, og det låter varmt og inspirert ut, som Viviana Bjerkeli Vega skriver i Deichman: Årets album 2021.

Vilde Tuv har laget videoer til albumet «Melting Songs» (2021), her kan du se videoen til varme og inspirerende «Tenk at det fins», Video.

Musikkvideoen til låten er laget av kunstnerne Veronica Bruce og Maria Hilde. Førstnevnte med bakgrunn innen performance, dans og videokunst, og kunstutdannelse fra Central Saint Martins i London og New School i LA. Hilde driver skatemerket Sensesse, et konsept som jobber for å lage plass til jenter i skate- og snowboardmiljøet. Hun har tidligere laget musikkvideoer for King Skurk One og Unge Ferrari, og gjort samarbeid med klesmerket HAiK w/us og tidligere arbeid med Bruce på scener som NADA Miami og Black Box i Oslo.

Filmen er skapt og klippet i samarbeid mellom Bruce og Hilde, mens Bruce opptrer i videoen. Filmen ble skapt som en respons på låten, og vist allerede sommer 2022 under en utstilling på Dance Lawyer i NYC, kuratert av Isabel Legate.

 

 

Hudkreft – Pønken er død og Hudkreft drepte den

Jentene (og gutten) i Hudkreft har holdt på i 7 år, og etter haugevis av konserter – en av konsertene var på gamle Deichman Hovedbiblioteket, artig og tøff konsert det – festivaler og mindre slipp, kom debutskiva «Nevemagnet» i 2021. «Pønken er død og Hudkreft drepte den» har vi presentert tidligere, og i 2022 lagde de video til den, som du kan se her. Hvorfor Hudkreft drepte pønken gir kanskje denne tekststrofen svar på:

Pønkemotoren har slutta å putre
Musikken er ikke den det pleide å være
Vi er ikke tøffe nok dessverre
Mye å lære av gamle menn om pønken
Men vi DREPTE DEN
Slakta den
Nå blir det vold
Sparka den
Vi har kontroll
Slakta den
Blind vold
Ute av kontroll

 

White Trash Blues Band (WTTN) – Undertow

Vi intervjuet dem i januar 2022. «Å slippe til sunnmøringer i nasjonal musikkmedia var kanskje en tabbe det….!!», var den humoristiske kommentaren til Robert Dyrnes, og han fulgte opp med kommentaren. «Grundig!!. «Veldig godt intervju og deilig langlesning», kommenterte Marius Kromvoll i Quarter Wolf. Jeg svarte Marius slik: «Jan Magnar Hatlemark er jo rene soul-blues-gospel orakelet».

Da jeg desket intervjuet ble jeg ny-hektet på «Undertow» fra deres siste plate «We Got Time to Waste» fra 2021. Den har vært med i Ferske spor tidligere, du kan lese omtalen her. I tillegg til det jeg skriver i den omtalen må jeg  trekke frem vokalen til Jan Magnar Hatlemark på denne låta. Slick, cool, gritty vokal med schwung. Samme adjektiv beskriver låta, se video her.

 

Darling West – Majesty

Darling Wests livecover av Madrugadas «Majesty» er sødmefylt melankoli på sitt beste. Det låter så varmt og så riktig. Her er hva de skriver på deres facebook:

A new Family Session is up and running on the internet!💁🏼‍♀️. We did this dark and beautiful Madrugada ballad together with our musical family Christer, Silje, and Thomas. In some ways it fits todays mood. We can’t wait to go on tour supporting this wonderful band, yet it also feels disrespectful and absurd to promote a European tour given what happened in Ukraine today.💔🇺🇦 But what do we have if not music to comfort and lift our spirits in trying times.

Make sure to catch the ending as well, where the baby sitter rings the door bell with perfect time and pitch, after a stroll with Chris and Siljes baby. Haha! The perfect live moment.

Låta er ikke på Spotify, men se vidoen og lytt på låta her.

 

Anti-Lam Front – Guttan som kunn faget og Kan du tilgi

Les mer om låtene i Ferske spor uke 6/2022.

 

MAKTKAMP – Til Helvete

Les mer om låta i Ferske spor uke 6/2022.

 

Klish – Filma med lykkelig slutt & Kult å være trist

Jeg fortsetter filmtemaet fra denne utgaven av Ferske spor, da Tromsøgruppa Bols’ låt «Film» gjestet Ferske spor med post-punk/new wave fra 80-tallet og Aggie Frosts filmatiske og forførende versjon av samme låt. Det er flust av filmreferanser i Klish-låtene, og tittelen på «Filma med lykkelig slutt» taler sitt tydelige språk. Denne «filmen» har ingen lykkelig slutt: «Når filmen om live ditt blir ba nokka du spole forbi», er en av tekststrofene her. Det er heller ikke «Kult å være trist». Klish rapper sarkastisk: «Okei, okei, så la mæ gjette, nu det kult å være trist». 2 låter til fra Klishs sterke album «HGDGM».

 

Lamark – I bevegelse

Lamark var tilbake med singelen «I bevegelse», og er definitivt i bevegelse via en spretten, fengende indiepoplåt (med en liten filmreferanse her også). Dette var første smakebit fra Lamark sitt tredje album «Tre leiligheta seinere». Bidragsytere er Pelicat, Divest og Heatwaves.

 

Sister Sonny – Superpurple

Ja, som vi har sagt flere ganger, når vi lytter igjen på Sister Sonnys «The Bandit Lab» slås vi umiddelbart over hvor godt platen har tålt tidens tann (se her da vi spilte albumet på det gamle hovedbiblioteket i 2017). Og for å fortsette filmsporet (se Klish og Lamark over) tar vi i tillegg med denne komposisjonen med den frodige tittelen «Superpurple», en urovekkende ambientaktig sak, som fint kunne vært soundtracket til en film samtidig som den på egenhånd skaper egne (film)bilder og assosiasjoner. Bandcamp. Intervju: Ekspansiv indie nå også på vinyl.

 

Sea Change – I Put My Hand Into a Fist

Ellen A. W. Sunde aka Sea Change blander det pulserende med det atmosfæriske, det lyse med det mørke, det tar dog litt tid før lyset skinner på Sea Changes univers her, selv om varmen hele tiden er til stede i uttrykket. «I Put My Hand Into a Fist» er fra albumet «Mutual Dreaming», som har fått 4 stjerner i Mojo, de skriver: «Like Fever Ray, Sunde’s most cited comparison point, Sea Change’s electronic pop is more an intense, tranceinducing trip than sweaty exorcism, yet Sunde balances it with earthy, sensual tones. Like the best Scandi-pop, Mutual Dreaming runs both hot and cold». Les også Jan-Olavs omtale av en annen låt, Night Eyes» fra plata. Bandcamp.

 

Spidergawd – Prototype Design

Spidergawd på sin side fikk karakter 3 i Mojo for albumet «Spidergawd VI», fra den får «Prototype Design» full pott fra oss. All rite», yes! Presisjonen, attacket, trommene, riffene, soloene, soundet. Alt er fullendt, teknisk perfekt og full av futt. Video. Les intervjuet: Spidergawd: Høyenergisk spandex-rock.

 

Amund Maarud & Lucky Lips – Who’s Gonna Catch You

En både drivende og stemningsladet låt (det samme med gitarsoloen som kommer inn etter hvert) pisker tilbakelent av gårde i skjæringspunktet mellom amerikana, blues og rock. ‘Ideen til låta kom til meg på et hotellrom i Kambodsja. Låta er inspirert av en tur med elvebåt i Siem Reap. Det var et møte med mennesker i en vanskelig livssituasjon med liten eller ingen tilgang på reint vann. Det minte meg igjen på de enorme forskjellene vi så altfor lett godtar siden vi har det så godt på vår halvkule. Låta endte opp som ei historie om en fiktiv karakter som lever på utsida av loven fordi han ikke har noen annen mulighet til å overleve. Tittelen peker på et system som er så skakkjørt og korrupt og kampen for å overleve er daglig og valgmulighetene er få eller ingen’, sier Amund Maarud. Fra albumet «Wolves». (Fra albumet «Woves»). Bandcamp.

 

Tuvaband – Growing Pains og I Think

Les mer om låtene i Ferske spor uke 6/2022.

 

Divest – Symbolic Calypso

Les mer om låta i Ferske spor uke 6/2022.

 

 

The Chairs – Christopher Bell

The Chairs‘ album «Gary’s Philosophy» feiret 25-årsjubileum i 2022! Dette er virkelig en godbit fra Stavanger! ‘Jeg falt umiddelbart for musikken – herlige popmelodier – men med gode doser fuzz og futt’, skriver Ebbe Helberg i vår hyllest-post der vi publiserte en anmeldelse av albumet. Ingen av låtene fra plata er på Spotify, så synd å ikke få formidlet låter som «Smelly Belly Girl» og «Come on Feel the Lesbian Love», men «Christopher Bell», deres oppegående hyllest til Chris Bell i Big Star, kan du lytte på her.

 

Blood Command – Nuns, Guns & Cowboys

Les om låta i Ferske spor uke 4/2022.

 

Chemtrails Oslo – Flyddeinnifiddadi

Les om låta i Ferske spor uke 4/2022.

 

Lazy Queen – Alcohol

Oslo-baserte Lazy Queen blander uanstrengt harmoniske og disharmoniske elementer sammen med et øre for melodi til en leken og livlig shoegaze-indie-hybrid. Så bra at en slik låt har får rotation på NRK P3. Bandcamp.

 

Bols – Film

Jeg har nevnt Tromsøgruppa Bols i Deichman musikk tidligere, da jeg skrev om den selvtitulerte Follow That Dream-plata, utgitt i 2019, i forbindelse med at bandets to utgivelser, EP’en «Fishing For Success» (1987) og «Follow That Dream» (1988) da var ute på dobbel vinyl: Jeg anbefaler alle som er nysgjerrig på hva som rørte seg i post-punk og undergrunnsmiljøet på 80-tallet å sjekke Follow That Dream pluss andre enda mer ukjente aktører som Til Alle Barnas «Oppstilling», Bols’ «Alle Tider Har Sin Slutt» og post-punk-gotherne Garden of Delights «22 Faces».

Bols’ «Alle Tider Har Sin Slutt» ble først utgitt på en Nye Takter sin kassett i 1985. I 2021 kom en remastret versjon av «Film», albumet til Bols som ble satt sammen og remastret av Geir Jenssen fra Biosphere. En plate som dokumenterer bandets studio- og øvingsromopptak, som spenner over perioden 1983-1986. Meget bra opplegg. Tittelsporet «Film» er en annen post-punk/new wave-låt fra 80-tallet som anbefales å sjekke ut (en del annet snacks på den plata også). Bandcamp.

 

Aggie Frost – Film

Aggie Frost har laget sin egen filmatiske og forførende versjon, produsert og spilt/sunget av henne i studio på Tvibit, mikset av Poppa Lars og mastret av Per Martinsen. Låta er en del av prosjektet «Perlemor», som er et album som kom ut våren 2022 – og en forestilling som hadde premiere på Festspillene i Nord-Norge 2022 i juni. «Gir dæ min morra»  er fra samme prosjekt. Bandcamp. 5 plater som har inspirert Aggie Frost.

 

Biosphere – Formanta & Shortwave Memories

Les om låtene i Ferske spor uke 4/2022. Biosphere & «Patashnik» i nytt lys.

 

Aleksander Kostopoulos – Bakla

Aleksander Kostopoulos fra Bodø, trommisen i bandet ISÁK, i tillegg til at han har spilt med Mari Boine, Moddi og Pil & Bue. Sigur Rós, Jon Hopkins, Bonobo, Bon Iver, Jónsi, Biosphere og Ólafur Arnalds trekkes frem som sentrale musikalske innflytelser til Kostopoulos. I februar 2022 kom albumet «Oftania», inkludert «Bakla».

 

Beachheads – Change

Les om låta i Ferske spor uke 4/2022.

 

Damokles – Carry or Crush

Damokles‘ singel og video. Fra albumet «Nights Come Alive». Rent tematisk, så leker låta med ideen om en menneskeheten på kollapsens rand: Hvilken gudeskikkelse eller trossystem legger du din lit til, bare for å få det hele overstått? «Choose your saviour, just say it’s over». Mørkt budskap, altså, men det er en renselse å lytte på Damokles sammenføyning av post-punk, emo og (post)hardcore, så også her. Bandcamp.

 

Weight – War on your Mind

Les om låta i Ferske spor uke 4/2022

 

Pyton – Svart Punk Rock

Pyton er fra Kragerø og Porsgrunn. De har sluppet plata «Svart Punk Rock», som er oppfølgeren til «Ett Siste Magadrag» fra 2021. Samtlige låter på den nye plata er komponert av bandets to gitarister/bassister (Ken Knudsen og Brede Iversen veksler på hva de spiller). Albumets tekster er hovedsakelig ført i pennen av de samme to, mens ett eksternt tekstbidrag kommer fra Cecilie Von Hertz på avslutningslåta «Ugrodde Sår».

Valget falt på tittelkuttet «Svart Punk Rock». PFL Records på sin side, som gir ut plata, synes for eksempel sporet «Aargh.. Ooghh..» er en opplagt kandidat til spillelista (hvis vi bestemte oss for å ta en låt med). Den, og de andre låtene, finner dere jo på strømmetjenestene. Låta «Svart Punk Rock» er en rett frem samme hva den støter på punk/pønk – spilt inn live – omtrent i samme tapning som Ronny Pøbel. Teksten er herlig pønka, de gir seg ikke så lett, Pyton, hehe. Må nevne at låt-«åpningen/introen» (varer over 1 minutt) består av ganske dvelende støyete gitarer før Pyton tar skikkelig sats, så gruppa varierer uttrykket.

 

Green Sky Accident – Finding Failure

Det er 5 år siden bergensbandet Green Sky Accidents album «Plura» kom ut. Fra den har «Hedge Creeper» og «Tiny Battlefields» vært med på Deichman musikk tidligere. I 2022 kom de med singelen «Finding Failure». Dette er, i likhet med f.eks. nordmørebandet The Sideways «I’ll Be Gone» fin 90s indie dyppet i 60s pop. Green Sky Accidents album er titulert «Daytime TV». Coveret ble laget for en god stund siden, men er evigaktuelt i en by som Bergen: Bybanen, i år 2050, nedstøvet, forfallen og går fortsatt ikke til Åsane (står det i presseskrivet). Bandcamp.

 

The Danny Cannon Show  – Imaginary Lines

Dette er The Danny Cannon Shows fjerde singel «Imaginary Lines» fra utgivelsen «#3: Underschön». Låten er spilt inn og mixet av Robert Jønnum (Ai Phoenix, St. Thomas etc.). «Imaginary lines» er alt-country-«rufse»-poplåten på albumet, skriver de selv på fjesboka. «Imaginary Lines» er til dels i den samme melodiøse skurre-leia som stavangerbandet Colonel Roger opererer i. Bandcamp.

 

Evil Caprino – In Front of My Eyes

Evil Caprino kom med en EP kalt «Hard Norwegian Scandipunkcore». Låta»In Front of My Eyes» er fra den. I utgangspunktet en tøff låt, men blir til tider vel heseblesende. Dog, mer enn «Tuff Enuff» (som The Fabulous Thunderbirds melder her). Og breakdown-partiet på tampen, det er bare, ja, tøft

 

Dang!!! – Eight Minutes Till Doomsday & Manic Possessive

Vi har intervjuet Dang!!!, som i 2021 slapp «Sociopathfinder». Albumet viderefører den stolte rockearven fra Moss der vi kan kjenne igjen elementer fra de to hovedpersonene Stig Amundsen og Arne Thelin sine egne band The Cosmic Dropouts, The Lust-O-Rama, The Kwyet Kings og Gluecifer.

Les mer om låta i Ferske spor uke 4/2022.

 

Jo Berger Myhre – Smallest Things, Pt 2.

På Jo Berger Myhre sitt album «Unheimlich Manoeuvre» fra 2021 leser Vivian Wang «What We talk About When We talk About Love» av Raymond Carver i «Smallest Things, Pt 2».

I vårt intervju i 2022 med Jo Berger Myhre forteller han hvorfor han brukte det i sin komposisjon:

Jo Berger Myhre: ‘Litt tilfeldig leste jeg Carvers samlede noveller på nytt da jeg jobbet med plata. Jeg hadde laget instrumentalen til «Smallest Things 2», men syntes det manglet noe. Jeg begynte å lese høyt fra boka, og det gav mening på alle måter. Vivians stemme hadde jeg hørt på en plate med Jenny Hval, og jeg tenkte at det ville bli bra. Det ble det’.

Ja, det ble det, anbefaler i samme slengen Susannas «Ensomhet II» (les om den her). Bandcamp.

 

Ådne Evjen

Hva er det som spiser meg om natten – Sso (Sånne som oss)

Det fabelaktige prosjektet til visepopmester Erling Ramskjell og rapperen Klish slapp albumet «Radikal Merkelighet 2». Det er så vindskeivt, tøft og sårt som du får det, og kommer høyt opp på min liste over de beste norske utgivelsene i 2022. Jeg har valgt ut den såre, melankolske låten «Sso (Sånne som oss)». Sjekk ut anmeldelsen her.

 

Odrik Frelsen – Mellom linjan

Fredrik Olsen aka Odrik Frelsen har tatt et steg bort fra musikken han har gitt ut før (Kråkesølv og solo) på sitt nye album «Brenn det her». Det topper seg med «Mellom linjan». En mørk stemning med sterkt innslag av tristesse gjør dette til albumets kanskje sterkeste låt. Les anmeldelse av albumet her.

 

Tuvaband – Something Good

Tuvaband er soloprosjektet til låtskriveren, multiinstrumentalisten og produsenten Tuva Hellum Marschhäuser. Nå jobber hun med et nytt album hvor «Something Good» er første smakebit. Tittelen og tekstlinjen «Something Good» er sterkt inspirert av Kate Bush-låten «Cloudbusting» hvor Bush synger «Ooh I just know that something good is gonna happen.» Preget av den til dels traurige koronaperioden bestemte hun seg for å lage en låt med håp i. Resultatet ble riktig så fint, som dere kan høre i «Something Good». Se videoen her. 5 plater som har inspirert Tuvaband.

 

Tape Trash – Not Going Home

I 2020 kom den fine EP-en «Not That It’s Over Now», bl.a. med den vanvittig fengende låten «Perfect Spring.» Etter en pause på nesten to år, planlegger bandet Tape Trash utgivelsen av sitt første album. Den første smakebiten fra albumet kom i form av låten «Not Going Home.» Bandet opererer i krysningspunktet mellom shoegaze og indie à la Bloc Party og Kent. Bandet oppgir da også å ha hørt masse på Kent-albumet «Hagnesta Hill».

 

Benedikt – One Day at a Time

Musikkollektivet Benedikt ga i 2021 ut det aldeles strålende albumet «Balcony Dream». Et album undertegnede mente var et «…overflødighetshorn av fabelaktige låter.» På låta «One Day at a Time»fortsetter Benedikt i samme stil som før, med melankoli og akustisk gitar som viktige stikkord. Navn som Elliott Smith og King Creosote har vært nevnt som inspirasjonskilder, og vi kommer ikke unna å nevne dem denne gangen òg. Flott låt!

 

Daniel Herskedal & Emilie Nicolas – Out of the Blue

Her har dyktige Emilie Nicolas sannelig min hatt slått seg sammen med komponist og messing-geni Daniel Herskedal! Om samarbeidet kom helt ut av det blå er vel tvilsomt, men «Out of the Blue» er i alle fall tittelen på denne nydelige låten. Den er fra duoens album «Out of the Fog». Sjekk gjerne ut albumet, for det har blitt en meget elegant og hørverdig utgivelse.

 

Hva er det som spiser meg om natten – Grusomt fort

‘«Grusomt fort» er en slags roadmovie som handler om å ville «flykte bort fra noe man ikke vil være med på lenger, selskaper og storsamfunn…» Låten veksler mellom å være i melankolsk, rolig leie og til å være mer uptempo. KLISH synger og rapper over fløyte-/synthlyder, gitar, trommer og bass. Les mer her. Sjekk også den fine akustiske versjonen.

 

Opphav – Villkvinna

Den nordnorske duoen Opphav består av Louisa Palmi Danielsson på gitar og Ingvild Austgulen på vokal. Duoen er ute med sitt debutalbum «Innsig». Ingvild Austgulen har bakgrunn som slampoet og det høres i vokalfraseringen. «Villkvinna» handler om å slippe løs og vise sitt ekte jeg. Singelen og albumet er ellers produsert av allestedsnærværende Erling Ramskjell. Les mer om «Villkvinna» her.

 

Kristian Kaupang – Herfra…

Kristian Kaupang, med base i Larvik. Her med duetten «Herfra…» fra albumet «Sorry, Tom». Duettpartner er Hedda Aronssen. Lydbildet er mildt og sommerlig, og dette står det i presseskrivet om låten: ‘«Herfra…» er et tverrsnitt av en kjærlighetshistorie – noen korte scener fra en ungdomsforelskelse i en liten by med altfor mange lange, bratte bakker’. Kanskje er det duettpartnernes hjemby, Larvik? Bandcamp.

 

Aggie Frost – Bølge

Etter en pen bunke gode singler slapp  albumet «Perlemor» fredag 6. mai 2022. Det har vært verdt ventetiden. Albumet har blitt nært og personlig, og vi har plukket ut låten «Bølge». Det er en usigelig melankolsk låt om å miste – eller ikke lenger ha tid til – kjærligheten: «No e vi to boble/vi flyter på en bølge i isolasjon/all stillhet imellom og alt vi har forsvinner om vi ikkje snakkes no». Les anmeldelse av plata her.

 

Kåre Indrehus – Alt som øyet ser

Smakebit nummer tre fra plata «Det er en drøm å være til» til Kåre Indrehus. Vi sakser fra presseskrivet: ‘Låta tar for seg menneskets samspill med natur, vitenskap og skjebne, og den belyser både eksistensielle og politiske spørsmål’. Kona Maria Ingrid Vosgraff Moro bidrar på kor på «Alt som øyet ser».

 

Jenny Hval – Year of Love

Åpningslåten «Year of Love» fra Jenny Hval sitt nye album «Classic Objects» starter med perkusjon og gitar før et fyldig og sprettent orgel leder oss videre inn i låten. Rytmikken står Hans Hulbækmo for, og det er luftig, levende og kreativt det han legger ned på den første låten (og på resten av plata). Svevende vakkert vokalarbeid fra Hval gjør låten til en perfekt åpningslåt. Les anmeldelsen av albumet her. Se videoen her. Bandcamp.

Moddi – Bråtebrann

Dette er tittellåten på Moddi sitt 2022-album. «Bråtebrann» er Moddi sitt første norskspråklige album på ni år, og på låten vi har valgt er det en nedpå og var Moddi som lar den akustiske gitaren og stemmen være basis. Teksten handler om å gå inn i den nye tida, med ny industri, miljøutfordringer og generelt store forandringer – på godt og vondt.

Oska ligg svart over nybrent mark.
Snart ska vi starte på nytt med blanke ark.

Se videoen her. Bandcamp.

 

Aggie Frost – Nattebyen

Jeg har mistet tellingen på singlene til Aggie Frost nå. «Nattebyen» gir oss mer fra det atmosfærisk-elektroniske landskapet til Aggie, og det funker selvsagt helt strålende! Bandcamp.

 

Kristoffer Nohr Unstad – Lenger, men ikke hit

Inspirert av musikere som Thom Yorke (Radiohead, The Smile), Elliott Smith og Beck, har Kristoffer Nohr Unstad fra Kråkesølv laget en melodiøs, lett melankolsk låt som ligger godt i øret. Med kassegitar, et fint synth-tema og velplassert perkusjon blir vi geleida inn i låten. Legg også merke til måten låten toner ut med vakker og varsom xylofonlyd. Låten «Lenger, men ikke hit» er en forsmak på debutalbumet til Unstad med navn «Eftf.» Kråkesølv-buddy Fredrik Olsens alter ego Odrik Frelsen er ut med en EP. Les mer her.

 

Emil Kárlsen – Muohta

Emil Kárlsen ga i 2021 ut albumet «Nagirvárrái «der alle låtene er på samisk. I 2022 var han klar med bl.a. den nye låten «Muohta». Historien og teksten er inspirert av romanen «Koke bjørn» av Mikael Niemi. Låten ble framført på samenes nasjonaldag søndag 6. februar. Karlsen framførte den sammen med KORK. Bandcamp. Les også.

 

Karpe – IBN ADAM

Jeg har ikke hatt noe nært forhold til Karpe tidligere, men plata deres «Omar Sheriff» er veldig bra. Den preges av et stort, deilig lydbilde med masse krydder. Fra plata har jeg valgt låten «IBN ADAM».

 

Kåre Indrehus – En god nabo

E har en nabo som er så rik – og e drømmer stadig om å gi han en ørefik. Sånn starter singelen til Kåre Indrehus. «En god nabo» er forsmaken på albumet «Det er en drøm å være til». Det er elektrisk og vindskeivt, og veldig sjarmerende.

 

Ingeborg Oktober – EHD

*Triggeradvarsel: Selvmordstematikk*

«EHD», eller «E Hata De», er å finne på albumet til Ingeborg Oktober «2018». Det er et sterkt personlig album som omhandler det vanskelige og vonde temaet selvmord. «EDH» skildrer skam, hat og sinne og er kanskje det aller sterkeste sporet på  albumet. Bandcamp.

Behøver du noen å snakke med? Mental Helse sin hjelpetelefon har døgnåpent, og nummeret er 116 123.

 

KLISH – Ka feile det kompisen din?

«HGDFM», eller «Hver Gang Dere Forlater Meg», er et temaalbum hip hop-artisten KLISH skrev til Festspillene i Nord-Norge i 2019. Nå er de 10 låtene ute som album, og det er bare å slå fast med en gang at Tromsø-mannen Jon-Are Masternes aka KLISH har laget et kanonsterkt og bortimot perfekt temaalbum. Fra det albumet har vi plukket den melankolske «Ka feile det kompisen din?» (pluss «Leonardo» og flere). Les albumanmeldelsen her.

 

Honningbarna – Det kommer til meg

Det har drysset femmere og seksere over «Animorphs», plata til Honningbarna. Vel fortjent! De er tilbake i storslag og høvler ned det meste av motstand. Låten «Det kommer til meg» føyer seg inn i rekken av hardtslående og kontante punklåter på albumet. Les albumanmeldelsen her og intervju med Edvard Valberg fra Honningbarna.

 

Jan-Olav Glette

The Cosmic Dropouts – It’s Gonna Rain og  Sick of You, Baby

Norske garasjerock-klassikere. Bandcamp.

 

I Was A King – Growing Wild

Hør hvor fint stemmene til Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal flettes sammen. Video. Bandcamp.

 

Krissy Mary – Too Heavy for Your Boots

Mørkt og vakkert. Video. Bandcamp.

 

Röyksopp – Me&Youphoria

Euforisk synthpop vi fremdeles ikke kan motstå. Video.

 

Ultraflex – Under the Spell

Lindrende, ertende og smektende fra det flotte andrealbumet «Infinite Wellness». Video. Bandcamp.

 

Delish – Thought / Dream

Besnærende og mystisk. Bandcamp.

 

Nix & the Nothings – No Ghosts

Debutalbumet til denne samlingen musikere med bakgrunn fra Romskip og Howlin’ Sun er endelig her. Det spøker av denne låten selv uten spøkelser. Video. Bandcamp.

 

The Colors Turned Red –  Hey, Lonesome Swallow og History on Your Side

Er The Colors Turned Red bedre enn noensinne? Her med et intermusikalsk ekko fra debutplaten som ble hevdet å spise a-ha til frokost.

 

Lady Friend – My Movie

Anne Mette Hårdnes albumdebuterer med bravur og vestkystrock av beste merke

 

Orango – Running Out of Reason

Harmoniene som leder til frihetsrock. Video. Intervju.

 

Charlotte Dos Santos  – Away From You

Følsom, psykedelisk jazza soul med brasilianske røtter. Bandcamp.

 

Geir Sundstøl – Dogg

Med utgangspunkt fra Ornette Coleman får vi dette vakre stykket nordisk noir med eksotiske innslag. Video. Bandcamp.

 

Ottorpedo – Ode til en Kaffetrakter (feat. Octobre & Zandra von Helvete)

Røff morgen på kontoret. Video. Bandcamp.

 

Takomaha – An Introverts Guide to Success

Støyrock med driv og suggererende gjentakelser. Bandcamp, Intervju: Spenstig støyrock og dronepop.

 

Separate Bed featuring Frode Fivel – Citizen Of Rumination

Stillferdig, vakkert og svevende  fra det tidligere Ai Phoenixmedlemmet som her får hjelp av Mirror Lake og Hello Goodbyes Frode Fivel til å skape betagende drømmepop på en av de finere låtene på debutalbumet.

 

Tommy Tokyo – Wings of Good  Fortune

Nydelig låt fra Fredrikstad-mannens posthume avskjedsalbum etter å ha dødd bare 50 år gammel 22. mars 2o22.

 

Paal Flaata – I Think It´s Going to Rain Today

Den tidligere Midnight Choirvokalisten har en stemme og personlighet som alltid trer igjennom og gjør materialet han berører til noe eget.

 

Giant Sky – The Further We Go The Deeper It Gets, Pt. 1-6

Da forefinnes endelig dette flotte progrockalbumet på vinyl. Åpningssporet er episk.

 

WIZRD (featuring James Petralli) – Fire & Water

Drivende god ny norsk progrock på Karisma Records som inkorporerer jazz grooves. Musikerne bakom er kjente navn som Hallvard Gaardløs (Orango, Spidergawd, Draken med mer), Axel Skalstad (Krokofant), Vegard Bjerkan og Karl Bjorå (Emmeluth’s Amoeba). Her har de med seg vokalisten fra det spenstige amerikanske rockebandet White Denim.

 

The Colors Turned Red – Obsolete Beginners og Too Smart for Norway

Haugesunds store popstolthet fra sen 1980-tall – som både ble til og så falmet fort, de gikk i oppløsning for så å komme sammen igjen mange år senere, slapp nytt album: «As If We Owned the World». Videosingel.

 

Kung Fu Girls – Last Time

Oslo-bandet Kung Fu Girls var landets fineste fuzzpoppere på begynnelsen av 1990-tallet – signet på Sonys label 1:70 sammen med Seigmen, før de på andrealbumet «Puzzle» gikk over til Thomas Seltzers Straitjacket Records. Dette  albumet ble bandets siste, og foreligger nå endelig på vinyl fra Hærverk Industrier. Alle hjerter gleder seg, og vi blaster igjen denne fine poplåten om tenåringsfølelser. («Puzzle» er ikke på på Spotify, men du kan lytte på Bandcamp. Du kan låne begge albumene hos oss, red.anm.).

 

Munch – Car og 100 Hz

På tale om Kafé Hærverk (les Being for the Benefit of Kafé Hærverk, red.anm.) og fine reutgivelser av viktig norsk rockehistorie. Kristiansands stolthet Munchs tredje album «Tree» er på LP. Jeg gleder meg storveis og slenger inn hektende «Car» på spillelisten. Når jeg først er i gang hentes også frem «100 Hz» fra det selvtitulerte debutalbumet, som nå er reutgitt – etter å ha kommet på CD på Tatra i 1993 (LP-en kom på T23 i 1987 og Dossier i 1988) – i serien Norske Albumklassikere på CD. Venner av band som Laibach og Swans bør kunne ha glede av dette eksperimentelle norske industribandet, som satte Sørlandet i opprør med sine intense livekonserter før bandmedlemmene gikk i gang med å lage Quartfestivalen, Kristiansand Kunst Kommando med mer.

 

Gebhardt – Breakup Breakdown

Den nye soloplaten til Håkon Gebhardt, «Geb Heart», gitt ut på Apollon Records, som han har laget sammen med kona Marì Simonelli,  har flere fine poplåter, og denne lekne låten gir  assosiasjoner både til Tom Waits, World Party og Thelonious Monster. Video. Bandcamp. Intervju: Kamelonsk collagepop full av kjærlighet.

 

Kim Myhr – Move the Rolling Sky

Hubro fortsetter å gi ut spennende, eventyrlysten musikk litt på siden av det meste annet i norsk musikkliv. I 2022 kom gitaristen og organisten Kim Myhrs album «Sympathetic Magic» som en varm, lindrende velsignelse for øregangene.

 

Sightseers – Bombe

Kongsberg-trioen, med medlemmer fra Meadows & io og Billie Mahonie, er et interessant nytt bekjentskap i den norske artistfloraen. Fra det selvtitulerte debutalbumet, ute på Big Pink Records sommeren 2022, er låten «Bombe», som viser røtter i tidlig 1980-talls post-punk eller new wave (Wire eller Magazine). Angstfylt, litt stakkato og dansbar med markant rytmisk bass og interessante gitarriff. Bandcamp.

 

Takomaha – Lonestar

Støyrocken lever i beste velgående, også i Norge. Takomaha slapp den selvtitulerte langspilleren i 2022. Den er intenst og kontant. Sjekk bare denne singelen. Video. Bandcamp.

 

I Was A King – Lo Pressure

Frode Strømstads og etter hvert Anne Lise Frøkedals I Was A King går rett på sak med en melodisk klangfull låt, fra årets album «Follow Me Home».

 

Onsloow – Best Friend

Angående diskusjonen om berettigelsen av begrepet indie initiert av musikkavisen Gaffa med tilsvar fra blant andre Aurora Henni Krogh hos Subjekt og Thomas Bratlie Haugland fra Kampen Bistro, Insomniac Bears med mer. Vi tok sistnevnte på ordet og dro på indiefest på Kampen Bistro lørdag 24. september med Posterboys, Sad Chloë og Onsloow, så hvor samlende byens indie-miljø kan være, og koste oss enten man vil kalle musikken indierock, emopop eller powerpop. Vi fant også en ny favoritt på Onsloow-albumet utover singlene i form av sjarmerende «Best Friend».

 

Thea & The Wild – Little sister

Rilo Kiley og The Northern Belle får konkurranse eller selskap av Thea Glenton Raknes når det gjelder å skape fengende indiepop med røtter i Fleetwood Mac. Synthene er tonet noe ned og gitarene og det rurale lydbildet skrudd opp i forhold til tidligere. Låten bygger seg opp til å bli en ordentlig slager av en nynneverdig indielåt. Dette er musikk som virkelig egner seg til radiospilling. Fra albumet «Deadheading».

 

Susanna  – Destruction

Albumet «Elevation» fortsetter å inspirere og lokke en inn i mørket og skjønnheten til Baudelaire. I dette diktet om forgjengelighet får vi en påminnelse om at det gamle må dø og forråtne for å åpne opp for fornyelse. Musikalsk karakteriseres det av Wallumrøds musikalske beherskelse og tilbakeholdenhet og den nydelige stemmeprakten hennes, men også av estetisk fornyelse og vitalitet. Video. Bandcamp.

 

Action & Tension & Space – Chromosomes

Haugesunderne i Action & Tension & Space begynner virkelig å få dreisen på sin instrumentale, motoriske romrock. Albumet «Tellus» er forførende som bare fy. Et  høydepunkt er Can-flørtende «Chromosomes», som også inkluderer referanser til Saharas ørkenblues. En romferd-effekt på menneskets kromosomer i etterkant er ikke kartlagt. Der og da i rommet strekkes telomerene og romfarerne føler stress. Musikken til  A & T & S har motsatt effekt med sitt langstrakte groove. Intervju: Langstrakt instrumental reise til Åkrafjorden.

 

Mokri – Don’t Wake Me Up

Med andrealbumet «Heart Change» på Sheep Chase Records har Oslo-bandet Mokri gått fra å være en trio til å bli en vital kvartett og funnet sitt musikalske uttrykk. Deres dronete, psykedeliske rock er svært suggererende. Klirrende synther, frodige gitarpartier og vakre, vare harmonier luller oss inn i en fascinerende mangesidig musikalsk verden, som åpner seg mer opp jo flere ganger vi lytter. Tilskuddet Christine Marvel Engebretsens varme vokal er også med å skape den forlokkende atmosfæren. Unn deg opplevelsen av dette albumet. Video. Bandcamp.

 

Moskus – Hjorten i skogen

«Hjorten i skogen» har lange strekk og er den lengste låten på den anerkjente jazztrioen, bestående av Anja Lauvdal, Fredrik Luhr Dietrichson og Hans Hulbækmo, sitt femte studioalbum «Papirfuglen» (de slapp også liveplaten «Live på Victoria» i 202), som er ute på Hubro. Den preges av delikate perkussive detaljer fra klokkespill og en pregnant kontrabass i herlig suggestivt driv. Låten har mange lag og nyanser og vokser ved gjentatt spilling. Bandcamp.

 

Knuste Ruter – Skrik 5

‘Vi skulle også ta inn et par gamle låter fra en skive vi laga rundt 2014, men som aldri kom ut. En av de heter «Skrik 5». Den handler om drama, mas, teater og show. Om alle situasjonene vi skaper og befinner oss i. Vi er også fascinert av situasjonistene og ideene de hadde om skuespillsamfunnet for eksempel. Så når vi oppdaga at vi hadde linja «et narrespill» fra den låta, så følte vi at vi hadde tittelen på skiva’, forteller Kenneth Storkås til disharmoni i et intervju om deres album «Narrespill» på Sjakk Matt Plater. «Skrik 5» er en av mange låter preget av skittent, drivende øs og tankevekkende rockepoesi. Intervju: Dystopisk hardcore punk.

 

Röyksopp – If You Want Me ft. Susanne Sundfør

Warner Music Norway hadde et event 22. april på Ingensteds i Oslo hvor Röyksopp lanserte ti kortfilmer til sitt nye prosjekt (eller album, som vi vanlige dødelige pleier å kalle en slik samling med låter) «Profound Mysteries», som er et samarbeid med  produksjonsselskapet Bacon (med videofilmer av regissører som Andreas Nilsson og Martin de Thurah). Hver av filmene forteller en historie om de ti låtene, som ble sluppet i sin helhet 29. april 2022. Det ble vist videoer på storskjerm og små TV-er med headset for inviterte gjester og konkurransevinnere. Ettersom hendelsen kolliderte med Mdou Moctars opptreden i nabolokalet Blå fikk vi ikke gleden av å være med på dette, men gledet oss til å utforske albumet og videoene i sin helhet på et senere tidspunkt (les Plateanmeldelse: Röyksopp – «Profound Mysteries Boxset», red.anm.). En av disse filmene, regissert av Jonathan Zawada, ble så offentligjort på YouTube . Samarbeidet med den Oslo-bosatte Haugesund-kvinnen Susanne Sundfør er både stemningsfullt og vakker. Hun melder selv følgende: «It’s always fun to work with the mushrooms, and I think this song and the rest is the best material we’ve ever created together «. Nytt fra Röyksopp er alltid en liten begivenhet, ihvertfall i min verden.

 

Flight Mode – Twentyfour

Nydelig ny låt fra den norske indie-supergruppa.

 

Kelly Lee Owens – One

Walisiske Kelly Lee Owens slo seg ned i Oslo under pandemien, og har laget ny musikk i fruktbart samarbeid med den norske støymusikeren Lasse Marhaug. «One» er en styggvakker, småskummel, men også forførende låt der hviskende manipulert vokal, hennes englestemme, droning og trommemaskin går opp i en høyere enhet, fra hennes tredje fullengder «LP.8», sluppet av Smalltown SupersoundVideo. Bandcamp.

 

MoE – Beautiful Stranger

Med albumet «The Crone» kan duoen MoE ha levert årets beste norske album så langt i 2022. Det er et uhyggelig vakkert lydinferno av musikalsk skjønnhet som treffer oss i mellomgulvet og spisser ørene våre der det oscillerer mellom lys og mørke, sart og voldsomt, harmonisk og atonalt. Bandcamp. Video.

 

Sex Judas feat. Ricky – Slow Down

Sex Judas feat. Ricky sørger for en sval stemning av lange sommernetter på sitt siste opus «Night Songs». Musikalsk er det en herlig eklektisk sammenføyning av post-punk, afrobeat og disco, og også folkemusikk og jazz i form av  gjestemusiker Andreas Røysum. Vi velger imidlertid en av de mer dub-influerte låtene der Deathcrushs Linn Nystadnes gjester bak vokalen. Tankene går til  artister som LoneLady og Anika, men Sex Judas er befriende egensindige samtidig som de alltid har rytmen og groovet i bunn. Jeg mistenker at dette albumet kan gjøre det veldig skarpt når det norske musikkåret skal oppsummeres

(Albumet ble først gitt ut digitalt i 2020, og er derfor ikke med året årsoppsummering, men en låt er med på: Deichman: Årets album 2020, red.anm.).

 

The Lust-O-Rama – Night of the Sadist

‘Begge låtene er fra den første sessionen vi gjorde med bandet i Athletic Sound i Halden og de er blant de jeg liker best når jeg hører gjennom albumet i dag. De har noe vi ikke gjorde eller greide å gjøre senere… laidback, slepende garasje. I tillegg til produksjonen er dette mye Carten (Johansen, bandets  første bassist, som også  medvirker på låten «Run From Her», red.anm.) fortjeneste’, forteller bandleder og vokalist Arne Thelin i et intervju i forbindelse med at That’s Entertainment  i samarbeid med Apollon Records har reutgitt klassikeren «Twenty-Six Screams» på LP. Og visst låter det deilig og friskt av  denne låten.

Det er vel kanskje dette vi kaller moody garasjerock. Den slepende, tilbakelente låten er et av flere høydepunkter på den norske garasjerock-klassikeren «Twenty-Six Screams» som altså er reutgitt på That’s Entertainment i samarbeid med Apollon Records. Fint å se denne platen tilgjengelig igjen.

 

Susanna – Elevation

Susanna Wallumrød fortsetter utforskningen av poesien til Charles Baudelaire på albumet «Elevation». Med renskåren, sensuell minimalistisk pianomusikk og hennes vakre stemme som bærende kraft, og lekne sammenklippinger av feltopptak (sjekk for eksempel såre «Rose Pale-Dawn»), resiterende diktopplesning på originalspråket fransk. Sammenlagt gir dette mer dynamikk og perspektiv til det helhetlige verket. Likevel er det stort sett hennes egne låter som henfører aller mest under de tidligste avspillingene.

 

Norna –  Serpent Spine

Denne blytunge superintense låten er et nøkkelspor på Nornas debutalbum, som ble sluppet fredag 18. februar 2022 på den nystartede labelen Vinter Records. Bak navnet finner vi en trio bestående av tidligere Breach-vokalist Thomas Liljedahl, også fra The Old Wind, og de to sveitserne Christophe Macquat og Marc Theutillat fra Ølten. Angstfylt og desperat låter det, droner og rumler gjør det. Majestetisk og voldsomt er også inntrykket man får av den rystende videoen denne låta har fått. Musikalsk er det et frådende stykke sludge/doom/hardcore som vi grugledet oss til å utforske mer detalj. Ikke bare kunne vi glede oss over albumet. De som bor i Oslo og nærområdene kunne sågar oppleve bandets konsert- og norgesdebut på en konsertscene når de spilte sammen med sine danske venner LLNN på utestedet Youngs lørdag 19. februar. Det var virkelig ikke noe man hadde lyst til å gå glipp av! Intervju: Fortettet energiutblåsning. Bandcamp.

 

Ym:stammen  – Solbeven & Guden I Steinen & Tusen Års Fortielse & Sigurds-Kvadet

Les mer om låtene i Ferske spor uke 9/2022.

 

Röyksopp – This Time, This Place….

Med hjelp fra tidligere Nouvelle Vague-vokalist Beki Maki (engelsk-syriske Rebekah Dobbins) smeller den norske duoen til med denne bangeren. Storslagen vokalakrobatikk og euforisk elektronika. En slags sentimental melankoli, med også drivende, svepende rytmer som føles som å bevege seg på tyske motorveier.  Video.

 

Beachheads – Live and Let Live og Nothing

Et herlig stykke melankolsk powerpop laget av Kvelertak-banden Vidar Landa (gitar) og Marvin Nygaard (bass) sammen med vokalist Børild Haughom og batterist Espen Kvaløy (fra Overthrow). I Was A Kings Frode Strømstad har produsert de Oslo-baserte siddisenes andre album «II» utgitt på Fysisk Format. På disse to fine låtene bidrar Øystein Frantzvåg med synth. «Nothing» er mer oppjaget og fuzza, og denne røffheten er forfriskende.

 

Kryptograf – Cosmic Suicide

Protodoom-kvartetten Kryptograf slapp oppfølgeralbumet til den feirede selvtitulerte debuten med «The Eldorado Spell». Platen er nok en fin musikalsk eksersis i den bluesderiverte hardrocken fra  1970-tallet i  kjølvannet av eller rundt Black Sabbath. Bandet har satt ned tempoet og intensiteten noe denne gangen og gått for mer musikalsk dynamikk. Bandet  begynner å få en tydelig og egenartet signatur og beviser sammen med Dunbarrow at den norske retrorocken lever i beste velgående. Vi rocker bra med  til heftige låter, som singelen «Cosmic Suicide», og lar oss flyte med i mer psykedeliske farvann der det er det som står på programmet. Bandcamp.

 

Muzzlewhite – Heartbreaking Things

Tore Aurstad, som har stått frem med det aktive og vitale punkrockbandet The Oxydants de siste årene, har hentet frem igjen sitt gamle band Muzzlewhite, nå som et soloprosjekt. Og dette første lydsporet frister ihvertfall meg til å høre mer, og vitner om hans fine evner til å skape fine mollstemninger et sted mellom Minor Majority og Madrugada.

 

Sister Sonny – Leonard in Drag og Stupid and the Silver Fox

Les mer om låtene i Ferske spor 6/2022.

 

Madrugada – Stabat Mater og Empire Blues

Etter 14 års albumpause var Madrugada tilbake på plate, som landets største rockeband igjen, etter sin seiersparade av en comebackturné med feiringen av «Industrial Silence» i 2019, og beviser både seg selv og mange andre at også rocken kan bli voksen. Dobbeltalbumet «Chimes at Midnight» har ikke like mye brunst og energi som «Industrial Silence», men overskudd, selvsikkerhet og en musikalsk storslagenhet. Melodramatisk og høytidsstemt, og veldig godt egnet til stadionkonserter.

Hvor de tidligere også har vinket til The Jon Spencer Blues Explosion, The Cramps og The Gun Club, er det nå i større grad artister som Van Morrison som er musikalsk ledesnor ved siden av Nick Cave, Pearl Jam, R.E.M. og Depeche Mode. Man kan høre at bandet har blitt eldre og modnet, og  at rockeren Robert Burås (hvil i fred) er borte med sin karakter, mens Cato Thomassen og Christer Knudsen har fått slippe inn med sine signaturer på gitar og keyboard, selv om det nå er trioen Jon Lauvland Pettersen, Sivert Høyem og Frode Jacobsen som er enheten og fokuset.

Alle tre bidrar som låtskrivere. Min favoritt på albumet er nok den Leonard Cohenske låten «Stabat Mater», men også The Waterboysnikkende «Empire Blues» står frem med tyngde og autoritet, der noen av de andre låtene fra den nordnorske stoltheten kanskje trenger litt mer tid før de fester seg på samme måte. Fremdeles er den voldsomme stemmekraften til Sivert Høyem en viktig bærekraft i musikken.

 

Donner – Andromeda Waltz

Jacob Holm-Lupo (fra White Willow og  The Opium Cartel) sitt nyeste  prosjekt Donner byr på stemningsfull og atmosfærisk musikk i landskapet til Tangerines Dream og John Carpenter, og byr også på elementer av  twang og norsk  folkemusikk skjult der inne et sted. Albumet finnes også på LP fra Apollon Records. Det låter halvt om halvt Berlin og Telemark, kan man kanskje si. Video.

 

The High Water Marks – I Told You Before

Da var det femte albumet, «Proclaimer of Things» på Minty Fresh, til den norsk-amerikanske indiepopgruppen tilgjengelig. Albumet fortsetter i kjente spor med finfine kraftpopspor som dette, og viser samtidig frem post-punk og noen mørkere sider. Bandcamp. Intervju: Leken kraft-indie.

 

Onsloow – Unstoppable

Trondheimsgjengen i Onsloow fortsetter å rulle ut godbitene for oss som også likte melodiøs indie fra 1990-tallet. Det låter selvsikkert, oppløftende og ganske berusende av musikken til Johanne Rimul, Lasse Berg, Mathias Nylenna og Morten Samdal.  Fra debutalbumet «S/T» på How Is Annie RecordsVideo. Bandcamp.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *