Konsertanmeldelse: Clan of Xymox: Romantisk, melankolsk dark wave
Ronny Moorings og hjelperne i dagens Clan of Xymox besørget mørk, romantisk og sørgmodig stemning man kunne danse og synge med til på Blå i Oslo den bitende frostkalde lørdagen 28. januar.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
En blek, vakker, atmosfærisk og energifull kveld for gamle og nye fans, hvor vi fikk omtrent hva vi kunne forvente. Nostalgi, goth og synthpop i skjønn forening gjenkalte lyden av 1980-tallet og pekte litt frem mot dagens hippe dark wave-akter.
Ballet starter med «Stranger» fra EP-en «Subsequent Pleasure» fra 1983. Det er med andre ord klart for nok en aften i minnenes irrganger for gamle gothere og historieleksjon for ungdommer som har forelsket seg i artister som Boy Harsher, Drab Majesty, Ash Code, Hante, She Past Away, Lebanon Hanover eller Linea Aspera.
Dark wave-pioneerene fra Nijmegen, Nederlands eldste by som også huser den berømte fire dagers marsjen, kan nok i dag anses som mye av en «Legacy Act», altså et band man først og fremst kommer for å høre spille de gamle låtene, men de fortsetter faktisk å slippe hørverdige saker – med mer elektronisk lydbilde – med stor hyppighet den dag i dag. Og ånden lever videre, selv om jeg nok heller skulle ha sett en gjenforent originalbesetning.
Oslo konserten nå, var meg bekjent bandets første siden Elektrostat i 2010 på Månefisken under «In Love We Trust»-turneen.
Låt nummer to, «Your Kiss» fra 2017, er et eksempel på det. Så er vi tilbake til fortiden med «Jasmine and Rose» fra «Creatures» (1999), og slik fortsetter de å flette sammen nytt og gammelt med vekt på fordums fortreffelighet. «Louise» følges av den nyere «søsteren «Emily», og så blir det en annen publikumsfavoritt i form av «All I Ever Know», som en av fire låter fra «Spider on the Wall» (2020) sammen med tittelsporet, «She» og «Lovers».
Selveste John Peel ga bandets mørke, melankolske lydbilde betegnelsen dark wave.
Bare frontfigur, vokalist og gitarist Ronny Moorings er med av de opprinnelige medlemmene. Anka Wolbert og Pieter Nooten har ikke vært med på mange år. De forlot bandet allerede i 1991 etter det fjerde albumet «Phoenix» grunnet musikalske uenigheter.
Sean Goebel står for synther, Korg Ms-10, casio med mer. I tillegg er det bassisten Mario Usai med svarte solbriller og i bakgrunnen lurer Daniel Hoffmann på Mac med tape loops og rytmemaskin.
Settlisten var mye av en «Greatest Hits»-samling med til vår glede hele tre låter. «A Day», punchy «Muscoviet Mosquito» og «Stranger» fra det selvtitulerte debutalbumet (1985) og to sørgmodige, «Louise» og «Back Door», fra den finfine oppfølgeren «Medusa» (1986) (men ikke «Masquerade»). Begge 4AD-albumene.
Moorings er i forholdsvis godt humør – uten å bryte den depressive etiketten – og vitser med at de har fått to nye bandmedlemmer i kveld i form av de to søylene på scenen. Terskelen for scene-banter er lav uten å bli patetisk.
Når det kastes en hvit BH på scenen under «A Day» blir han litt beskjemmet, han henger den på mikrofonstativet foran seg. Til slutt gir han den tilbake og påpeker at de ikke har brystholdere blant merchandise.
Totalt sett er konserten en fin påminnelse om hvor mange flotte låter bandet har laget. Det var gøy å få «No Tommorow». Mye oder til tapt kjærlighet, ønsker, behov og tro på menneskelige forbindelser. Flere av de navngitt til spesifikke kvinner. Musikalsk med cues fra både New Order og The Cure, selv om Xymox er enklere og mindre variert i låt-dynamikk og arrangementer. De hentet også inspirasjon fra Dave Gahans konstante oppmuntring om å klappe svaiende med hendene over hodet.
Noen vil kanskje ha savnet klubbhiten «Blind Hearts» og ihvertfall «Imagination», men det var vel først og fremst Wolberts låt med hennes vokal i en sentral rolle (fra Polygrams underlabel Wing Records debut som Xymox, «Twist of Shadows», 1989). Vi fikk ihvertfall den andre amerikanske slageren «Obsession«. «In Your Arms Again»er på lydsporet til David Finchers «The Girl With the Dragon Tatoo», og ble heller ikke spilt denne kvelden. Personlig hadde jeg gjerne hørt «Michelle» og «She’s Dangerous». Men man kan som kjent ikke få alt man peker på her i verden.
Sjekk også relaterte saker under.
Her kan du ellers søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
