Av: Victor Josefsen Anmeldelser 26. februar 2023

Konsertanmeldelse: Lee Fields: Vinterferiens soultjeneste

72 år gamle Lee Fields sto sammen med backingbandet The Expressions for en åtti minutter lang soul-preken fredag 24. februar på Cosmopolite der bruken av call and response-teknikk, utpreget musikalsk beherskelse og en stemme, som har holdt seg overraskende godt, fikk den middelaldrende konsertmenigheten til å synge med, danse og veive ivrig med armene.

Tekst:Jan-Olav Glette / Foto: Ådne Evjen

The Expressions varmer opp publikum både i starten av settet og av ekstranumrene. Musikere med bakgrunn fra The Dap Kings, som var husbandet til Truth & Soul Records. Det varierer litt hvem som er med live, det er ikke nødvendigvis de samme som spiller på platen.

Men at det var dyktige karer som var på plass i Oslo hersker det liten tvil om. Benjamin Trokan – bass, Jason Colby – trompet, Frederick Deboe – saksofon, Toby Pazner – keyboard, Evan Pazner – trommer og Joseph Crispiano – gitar. De kjører i gang en instrumental intro. Så rusler soul-veteranen Elmer Lee Fields, som platedebuterte så tidlig som i 1969, ut på scenen i skinnende gulljakke til allmenn jubel. Første låt er «You Can Count on Me» fra EP-en «Ordinary Lives» fra i fjor.

Lee Fields & the Expressions på Cosmopolite 24. februar. Foto: Ådne Evjen

Publikum får ta del i tidløs soul-følsomhet, som passer like godt nå som hvilket som helst tiår fra 1970. Man kan også tydelig høre inspirasjon og røtter i 1960-tallets musikk selv om elementer av funk i tillegg popper opp. Soulsangeren utforsker dybden i menneskesjelen. Organisk, ærlig og kraftfullt. Stemmen har stort volum og bærer rommet selv om vi bare glimtvis får høre soul-screameren Lee Fields. Vi får desto mer lengsel etter oppriktig, varig kjærlighet.

Lee Fields & the Expressions på Cosmopolite 24. februar. Foto: Ådne Evjen

Fields er fremdeles rimelig energisk og glødende til stede selv om han ikke lenger går ned i knestående eller strutter fra side til side. I godt slag kan man si. Nå lar han like gjerne publikum bidra til å skape stemning ved å synge med, klappe og danse. Han lokker, kontrollerer og drar i gang som pastoren i livlige amerikanske menigheter hvor det også benyttes call and response-teknikk. I blant snurrer han rundt, bøyer seg mot oss, titter dypt inn i øynene og går litt rundt fra side til side.

Som tilhører er det bare å gi seg hen og ta del i positiviteten som kommer til uttrykk. «Are you happy?», spør amerikaneren gjentatte ganger, og får lydhørt gehør tilbake. De tilstedeværende, 70 prosent menn, mange middelaldrende, synger med, leder sangen på hans kommando. Slik de også veiver og klapper i hendene over hodet eller bare danser lystig med. Han ber de som har noen de er spesielt glade i om å holde hverandre i hendene og vise det. Folk lystrer villig og smilende. Lokalet er fri for enhver antydning til pretensjon.

Lee Fields & the Expressions på Cosmopolite 24. februar. Foto: Ådne Evjen

Det er flere ballader og midtempo-låter i settlisten, som på albumet «Sentimental Fool» fra fjoråret, som utgjør grunnstammen. På tittelkuttet får publikum lekker backing vokal i falsett fra flere i The Expressions. Han synger balladene med tilstedeværelse og pasjon. Stemmen har han beholdt. Likevel må det være lov å si at lokalet rocker aller mest på de mer drivende låtene og at det er deilig å høre når han ordentlig kliner til som soul screamer. «Money I$ King» fra «My World» var et høydepunkt sent i settet.

Lee Fields & the Expressions på Cosmopolite 24. februar. Foto: Ådne Evjen

En blueslåt må vi også ha, poengterer «Little JB,» som han kalles etter forbildet James Brown. Musikalsk er han imidlertid nå betydelig nærmere Otis Redding og hans like. R&B av ypperste merke. Blåserne brukes til å understreke tekstene og blir ikke noe dominerende element selv om de i likhet med piano, gitar, bass og trommer får plass til å slippe seg løs her og der. Aller mest i introen før mannen som ber, skriker og roper inntar scenen.

Han bekjenner dyp og ekte kjærlighet til kona i låten «Forever» etter først å ha hevdet at han jobbet dobbelt i innledningen til «Two Jobs» for at hun skulle kunne opprettholde levestandarden sin. Senere i settet, under avslutningen av hovedsettet, stilles han overfor livets fristelser i form av en ung vakker kvinne i låten «Faithful Man» fra albumet med samme navn (2012). Hvorvidt han tar steget over i utroskap eller bare leker med tanken blir opp til lytteren å tolke.

I have always been a faithful man till you came along
I have always been a faithful I have always been a faithful
Don’t you make me do wrong don’t you make me do wrong
I have always been a faithful till you came along

I was just hanging out trying to clear my mind
I saw you watching me it was plane to see
Said I am a married man said you were 23
Don’t make me do wrong don’t make me do wrong
Don’t you know let’s play the game things will never be the same
Don’t you know let’s play the game things will forever change
Don’t you know let’s play the game things will never be the same

Lee Fields & the Expressions på Cosmopolite 24. februar. Foto: Ådne Evjen

Det er iallfall en angrende synder som trer frem i ekstranummeret «Honey Dove», nå bar-armet med T-skjorte – etter at The Expressions har spilt «Saturn -> Intro» på egenhånd – fra 2009-albumet «My World», som også blir aftenes siste.

Don’t leave me like this, I can’t go on
So my love for you, girl, is so going strong
And if you leave me, baby, know I won’t last for long
Without you in my life, my life is gone

My baby love, my honey dove
It could be like it was
Only thing we need is just a little bit of trust
I love you, baby
You’re all I need, you’re all I want, can’t you see
Oh, baby love

Ooh baby, baby love
You’re everything, everything I ever wished for
Oh, my-my baby love
Ooh baby, my baby love

Det låter retro javisst, og autentisk og lidenskapelig. Vi drar hjem inspirert og med godt lynne selv om vi ikke lot oss lokke til å kjøpe den svært dyre turné-eksklusive fargede versjonen (kun for salg på konsertene) av EP-en «Ordinary Lives» til 450 kroner. Det er tross alt ikke hver dag man har anledning til å oppleve ekte deep soul i nabolaget. Og Lee Fields & the Expressions gjorde på ingen måte skam på den fornemme arven.