Av: Victor Josefsen Intervjuer 8. mars 2023

Sliteneliten: Et musikalsk 1. mai-tog

Sliteneliten slipper sin andre plate «Me kan’kje sei nei te da som e bedre!» i dag 8. mars. Folkpunk-sekstetten slo godt fra seg med sitt selvtitulerte debutalbum i 2021. Nå på kvinnedagen er bandet altså tilbake med oppfølgeren på Plateselskapet No. 13. I forbindelse med albumslipp drar Sliteneliten ut på en Norgesturné.

Av: Victor Josefsen / Foto: Signe Rosenlund-Hauglid

‘Om jeg ikke kan danse til den, er det ikke min revolusjon, mente Emma Goldmann. Sliteneliten kan det både danses og synges med til. Så her må hun gjerne bli med i kampen for en mer rettferdig verden. Det mangler heller ikke på radikale budskap, raushet, humor eller jovialitet i denne drivende, maksimalistiske musikken med utspring i punk, folkrock, folkemusikk og kvinnelig søsterskap og moro,’ slik innleder vi intervjuet Jovial revolusjon i røff folkedrakt vi gjorde med Sliteneliten i forbindelse med det selvtitulerte debutalbumet deres i 2021.

Sliteneliten består av odelsjentene Synneva Gjelland (gitar, vokal, saksofon, langeleik, piano) og Thea Marie Kvam (trommer, perkusjon, kor), garter Silje Strøm (tverrfløyte, pikkolofløyte, kor), lyddesigner Ylva Gulpinar (gitar, kor) og studentene Inga Haugdahl Solberg (fele, kor) og Maria Refsland (bass, kor, vokal).

Sliteneliten: Foto: Signe Rosenlund-Hauglid

– Valet av bandnamn var ein lang prosess med omtrent 100 forslag før me landa på Sliteneliten. Namnet er ein protest mot å bli kalla for kulturelite og feministelite, utan at det kjenst særleg elitistisk å leve på studielån og litt deltidsløn, i ein usikker jobbmarknad og ein ekstremt urettferdig bustadmarknad. Sliteneliten er ein gjeng alle kan vere med i som er lei av at dei eigentlege elitane stikk av med alle pengane og makta. Me må kome saman og sparke oppover, ikke mot kvarandre, forteller de i samme intervju nevnt over.

‘Albumet er som eit musikalsk 1. mai-tog, med parolar som «nei til gruvedumping i fjordane» og «ja til sekstimers arbeidsdag». Men selv om «Me kan’kje sei nei te da» er et politisk album, byr Sliteneliten sitt tekstunivers på mye mer enn proklamatoriske kampsanger. Her finst òg skildringer av eksistensiell angst, tru og tvil’, står det i presseskrivet, og ikke vanskelig å være enig i det.

Sliteneliten: Foto: Signe Rosenlund-Hauglid

Med et tidvis grumsete komp pynta med tverrfløyte og fele blir tankene sendt i retning 70/80-talet og band som heltene deres, Amtmandens Døtre, og Veslefrikk. Bøyen Beng og Vømmøl Spellmannslag kan også nevnes. Samtidig er ikke Sliteneliten et nostalgisk «alt-var-bedre-før»-band. Bandets prosjekt er å ta pulsen på egen samtid og skildre hvordan det er å skulle greie seg som ung voksen i krisenes tidsalder. Med plate nummer to følger det debutalbumet med mer av det meste fra debutalbumet. Et stikkord er samfunnskritikk.

Slitenelitens nye album «Me kan’kje sei nei te da» Albumcover: Christa Barlinn Korvald

– Tittelen spelar på korleis me ofte har ei kjensle, og ofte òg kunnskap om at noko er betre, men likevel lèt vere å gjere det. Me ser at me ofte lar frykt for korleis ting kjem til å gå om me gjennomfører eit politisk tiltak, som til dømes 6-timarsdagen, styra oss og hindra oss i å gjennomføra dei. Når me veit kva me må gjera, og veit at det hadde vore betre, så må me gjera det. Me kan ikkje seie nei! Dette er ein viktig bodskap på ein dag som 8. mars, når me gir ut plata, sier vokalist Synneva Gjelland.

Sliteneliten: Foto: Signe Rosenlund-Hauglid

– Me er veldig gira på å gi ut denne plata, og føler me får sagt eit og anna som burde bli sagt! Me har skrive utruleg mange låtar, dette er 14 utvalde av rundt 60 ferdigskrivne låtar, og me har prøvd å gjera eit veldig variert utval, så ikkje albumet skal vere monotont. «Me mestrar alle sjangar!», plar vokalisten kvine ut på øving. Me er òg stolte av at me igjen kun har kvinner involvert i produksjonen av plata, både på det tekniske og grafiske, og med oss som utøvarar. No gler me oss til å dra ut på turné og halde fram med å messe den gode bodskap og forhåpentlegvis gi litt sprut og gneiste inn i kampen til aktivistar og folk som går og kjenner litt på det same som oss rundt om i landet, sier bassist Maria Refsland.

<a href="https://sliteneliten.bandcamp.com/album/me-kankje-sei-nei-te-da-som-e-bedre">Me kan’kje sei nei te da som e bedre by Sliteneliten</a>

De fleste låtene er spilt inn i ABC Studio i Etne av Ragnhild Nelvik Bruseth (Intetkjønn, Deathman, FLTY BRGR GRL) som òg har miksa dem. Master av Kari-Helene Blystad. «Bondeopprør» er tatt opp og mikset av Linn Nystadnes (Deathcrush) i Vakuum Studio på Bislett. «Vind eller forsvinn», «Den lesbiske dalen» og «6-timers arbeidsdag» er tatt opp i Vakuum Studio og miksa av Ragnhild Nelvik Bruseth. Ekstra bass på «La fjorden leve» av Ragnhild Nelvik Bruseth.