Plateanmeldelse: The Luka State – «More Than This»

Artist: The Luka State

Album: «More Than This» (2023)

Plateselskap: Thirty Tigers/Border

Tekst: Jan-Olav Glette /Foto: Pressebilde/Jim de Whalley

Det britiske rockebandet The Luka State har stått fram som et av 2023s  store framtidshåp etter band som IDLES og Shame med en rekke hyllede singler, som har fått oppmerksomhet fra blant andra NME, The Sunday Times, Kerrang!, Rolling Stone og The Line of Best Fit, melder distributøren og PR-byrået.

Vi lytter til den oppkjeftige Oasis-aktige singelen «Bring Us Down», synes det låter sånn passe friskt, og bestemmer oss – etter i tillegg å ha hørt på et par andre singler fra debutalbumet «Fall In Fall Out» (2021) – for å sjekke dette bandet nærmere.

Kombinasjonen av rock’n’roll-attitude, og evnen til å skrive fengende melodiske anthems, er det ikke nødvendigvis altfor mye av om dagen. Kan vi finne det her? Savnet og suget etter å høre nye gode band som kan gi assosiasjoner til Dodgy, Rialto, Thurman, Menswear er der. Men neida, vi blir skuffet.

The Luka State. Foto: Jim de Whalley

Winsford, Cheshire-kvartetten besitter melodier, kraftfulle gitarer og en passe dose umiddelbarhet. Ikke er de spesielt originale. Det visste vi allerede da vi ga oss i kast med oppgaven, men vi hadde håpet på en tur tilbake memory lane, til britpopens friskhet, og å finne noen nynnbare allsangvennlige låter. I stedet falmer låtene vi først hørte raskt, og resten av materialet er mer en slags grunge light, som gir oss assosiasjonen til Bush og den slags.

Beklager å måtte meddele at dette er ikke noe for oss.

Men kanskje noen andre har bruk for et stykke stadionrock med Eddie Vedder-vokal? Conrad Ellis synger også til stemmen brister, og legger mye av sjelen i å agere ut tekstene vokalt. Musikalsk er det også voldsomt, og fylt av frustrasjon og sinne. Men det treffer oss akkurat like lite som Stone Temple Pilots, Creed eller nevnte Bush.

Og på de beste låtene får de oss heller til å ville søke tilbake til de to første Oasis-skivene «Definitely Maybe» og «(What’s the Story) Morning Glory?» enn å høre disse sangene igjen. Her er nemlig ingen «Don’t Look Back in Anger», «Shakermaker», «Wonderwall» eller «Supersonic».

Engasjementet for de hjemløse og matutdelingssentralen The Trussell Trust, som vi kan se i videoen til tittelkuttet, virker ihvertfall oppriktig nok . Så noe godvilje og støtte skal de få.

Men vi gir heller Arctic Monkeys‘ «The Car» enda noen spinn enn å høre dette albumet en gang til.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog