Konsertanmeldelse: Nydelig Spiritualized på Vulkan Arena
Det var spacerock og neopsykedelisk høymesse på Vulkan Arena lørdag 24. juni. Rugby, Warwickshire-bandet Spiritualized var strålende opplagte, og som med langsom presisjon manet frem feberfantasier, renselse og drømmer i over to timer foran en forsamling av for det meste middelaldrende menn.
Tekst og foto:Jan-Olav Glette
Mens store deler av rocke-Oslo befant seg på Ekebergsletta for nok et gjensyn med Iggy Pop hadde den smalere krets med sans for pyskedelisk gospel i stedet tatt veien til innendørskonsert denne midtsommernatten. Noe Iggy Pop ble det også, i og med at nimannsorkesteret i aksjon fremførte hyllesten «Let It Bleed (For Iggy)» fra deres seneste album «Everything Was Beautiful».
Det var ikke utsolgt, men etter hvert fylles lokalet opp. Hvor vi snudde oss var det gamle kjente og bekjente; vante, rutinerte konsertgjengere. Det er gjensynsklemmer og smil. Dette skal bli en fin aften. Derom råder det ingen tvil. Likevel spør vi oss i forkant. Hva står Jason Pierce og hans gjeng for i 2023? Det nye albumet er kanskje det beste fra britene på mange år. Men hvordan er de live? Og hvordan skal de overføre dette storslagne materialet laget av 30 musikere til en livescene?
Det er virkelig ingen grunn til å bekymre seg for hva alder, kreft eller narkotika har gjort med kreativitet, arrangements- eller orkestreringsevnen til den ene kreative halvdelen av Rugby-stolthetene Spacemen 3. Heller ikke det faktum at han er sittende på en krakk konserten igjennom bak Telecasterne og notestativet med sangtekstene uten noen gang å henvende seg direkte til publikum for å meddele noe annet enn sangtekster og selve musikken. Her er nok tilstedeværelse, energi og spilleglede. Det er veldig tydelig at han vil være her selv om han vel ikke sier noe som helst mellom låtene. Skjelmske, skulende blikk befester det inntrykket.
Overraskende bra skal det vise seg at denne kvelden blir. Det begynner episk med låten «Hey Jane» fra «Sweet Heart Sweet Light» (2012). En sukkersøt, knasende gøyal låt hvor hele melodilinjen vendes opp ned midtveis. «She Kissed Me (It Felt Like a Hit)» fra «Amazing Grace» (2003) og «Shine a Light» fra debutalbumet «Lazer Guided Melodies» (1992) følger i rask rekkefølge.
Overgangen mellom de to låtene er oppsiktvekkende og bergtagende; nydelig. Tilfredse kommentarer og brede glis kan ses i salen. Det er gospelpsykedelia på sitt aller beste. Det er lange strekk, bandet tar seg tid til å bygge opp stemninger og atmosfærer med mange lag. Jason Pierce skrur og vrir om på en idé til den tar nye kalfatringer og fasonger. Samtidig er det en modnere, mer lavmælt utgave som møter oss denne gangen.
Hovedfokuset er på de to siste albumene. 2018s «And Nothing Hurt» og andre halvdelen «Everything Was Beautiful» fra april i fjor. Et fint tversnitt fra andre album formidles også. Noe er ignorert eller glemt noe bort. Gjennom utvalget denne kvelden får en lyst til å vende tilbake til denne delen av katalogen også – selv om ønsket om å høre mer fra klassikerne «Lazer Guided Melodies» og «Ladies and Gentlemen We Are Floating in Space» er bestandig. Anmelder savnet attpåtil en del fra «Pure Phase» (1995), men var likefullt stålende fornøyd med de sytten som ble fremført totalt.
Selv med ni musikere på scenen fremfører liveinkarnasjonen deres i stor grad en nedskåret versjon av innholdet fra skivene. Frontmann Jason Pierce satte mer eller mindre sin musikalske nisje på slutten av 80-tallet i sitt forrige band Spacemen 3 – linjen er i et område bundet på den ene siden av garasjerock, droning og psykedelia og på den andre siden av gospel og blues.
Faktisk er Spiritualizeds levende inkarnasjons-evne til å gjøre opp for fraværet av treblåsere, strykere og horn på andre måter enormt imponerende. Støykaskadene innimellom bemøtes med jubel og ovasjoner, som var de en slager. For et band, hvis frontmann forblir i en stillesittende posisjon hele veien, er de et bemerkelsesverdig kvikt band
Die-hard fansen tilber andektig den tidligere Spaceman 3-frontmannen mens han guider et nedstrippet band gjennom svimle, euforiske rush og vegger av improvisert støy. Det er som en religiøs eller åndelig forsamling. Man kan se en rød tråd gjennom Jason Pierces diskografi; religiøse metaforer, dop, rus og lidenskap.
Låtene fra det ferskeste albumet skinner sterkt, og beviser at Jason Pierce og kumpanene langt fra har satt punktum for sitt talent. «Best Thing you Never Had (The D song)» er så sterk at den må få en runde på spilleren når jeg kommer hjem. «Always Together with You» er akkurat så grandios og episk som første gang jeg hørte den, og fikk fornyet tro på ensemblet.
Låtene fra andre album var også dynamitt: Å kombinere den triumferende/deprimerende allsangen «Soul on Fire» fra «Songs in A&E» (2008) med den blendende veggen av støy fra «Ladies and Gentlemen We Are Floating in Space»s (1997) «Come Together» er svært overbevisende og vitalt. Etter en pause, som er såpass lang at noen er usikre på om de vil komme tilbake, spilles en vakker gjengivelse av «So Long You Pretty Thing».
Det var på ingen måte feil å velge bort Iggy Pop. Konserten på Vulkan Arena var både nydelig og fremført med mesterlig kraft og presisjon. Osterberg får vi prøve å få med oss ved neste anledning! Håper ikke det tar lang tid før Rugbys fineste vender tilbake heller.
Sjekk også:
Spiritualized – «Electricity» og «Any Way That You Want Me» (Ferske spor uke 7/2023).
Spiritualized – «Always Together With You» (Ferske spor uke 45/2021).
Spiritualized: «Everything Was Beautiful» (Deichman: Årets album 2022, Jan-Olav Glette).
«Få måkene til å tie» og andre Øya-bøker. Del 1: Onsdag (inkludert Spiritualized).
Panda Bear & Sonic Boom «Edge of the Edge» (Ferske spor uke 35/2022).
Sonic Boom – Just Imagine (Ferske spor uke 23/2020).
Sjekk også relaterte saker under.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
