Av: Victor Josefsen Intervjuer 1. juli 2023

The No Ones: Lystig panatlantisk melodisk håndverkspop

«Da jeg var rundt ni år gammel fikk jeg min dose med fenomenet rock n roll gjennom programmene «The Peppermint Twist» og «The Monster Mash» Etterfulgt av The Beatles. Som fortalt i vår sang «KLIV»!» Ordene til hører hovedlåtskriver Scott McCaughey i bandet The No Ones, som er aktuell med dobbeltalbumet «My Best Evil Friend» på Yep Roc Records og konserter på Egersund Visefestival lørdag 1. juli og Last Train 2. juli.

Tekst: Jan-Olav Glette Foto:Andy McCulla

«My Best Evil Friend» – The No Ones andre fulllengder – er akkurat den melodifesten av ei plate som du kan forestille deg når krefter fra The Young Fresh Fellows, The Minus 5, I Was A King, R.E.M., The Baseball Project, Heroes & Zeros med flere slår sine pjalter sammen. Virkelig en plate å kose seg med i sommervarmen.

Kan dere først fortelle leserne hvordan bandet ble til?

Scott: We met up and ended up performing together at various small town Norwegian festivals. I can safely say that our mutual love of The Rock Music led us down this path of collaboration. And hey, I’ve never been one quarter of a band that was half Norwegian. Which is super cool.

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva fascinerte?

Scott: When I was about nine years old «The Peppermint Twist» and «The Monster Mash» dosed me with the rock’n’roll pneumonia. Followed by The Beatles. As told in our song «KLIV»!

Arne: Beatles er mitt første minne av å bli emosjonelt berørt av musikk, da min mor lagde en kassett med noen låter av dem til meg. Tror det varemateriale fra både «Revolver» og» Rubber Soul» på den.

Når begynte dere selv å spille og hva får dere ut av det?

Arne: Jeg starta å spille piano og i korps som 8-9 åring, og ellers i band da jeg var 13-14. Det å spille, konserter eller innspilling, blir en slags avhengighet når man har gjort det så mye som vi har etter hvert. Man blir vel aldri lei jaget etter geniale vendinger, kule produksjoner, liveenergien, den neste gode låta etc.

Har dere hatt noen mentorer, inspirasjonskilder eller forbilder som har vært viktige for egen musikalsk utvikling. Hva har dere i så fall lært av dem?

Scott: Neil Young has always encouraged me to find the right path – the one you have to take! (Scott og Peter er aktuelle med The Minus 5s tredje Neil Young-fokuserte album «The Minus 5 – Calling Cortez: Neil (Vol. 3)», red.anm.).

Kan dere fortelle oss om hverandres musikalske styrker og roller i The No Ones.

Frode Strømstad – Scott: I’m very impressed with Frode’s melodic sense. Even when it’s cloaked or soaked in fuzz-out mayhem, it’s still catchy!

Arne Kjelsrud Mathisen – Scott: I love Arne’s wide range of musical interests and influences. He’s all over the place, and he’s well-versed in many instruments, which makes him a huge plus in any band.

Scott McCaughey – Scott: I’m honestly not too blown away by this guy. But his songs are pretty good.

Arne: Scott er nok en av de mest særegne og kreative sjelene jeg har vært borti. Uforutsigbar på en god måte. Aldri redd for å teste ut noe nytt. En fantastisk låtskriver. Og bransjens kuleste fyr.

Peter Buck – Scott: What can be said that hasn’t been said? An exceptional guitarist, a total team-player, and a songwriter that never sleeps.

Hvordan har bandet utviklet seg fra debutalbumet frem til nå og hvilke planer hard dere fremover?

Arne: Pandemien har satt en stopper for alle turnéplaner de siste 3 årene, så vi har stort sett jobbet sammen ved å sende filer frem og tilbake til hverandre og spille inn låter. De to platene vi har gitt ut har mange likhetstrekk, men den første er kanskje enda røffere i kantene og mer impulsiv? Nå som vi faktisk får spilt oss inn som band på disse 9 konsertene vi gjør hadde det vært gøy å umiddelbart gå inn i studio igjen, men alle har planer med andre prosjekter langt fram i tid.

Hvilke andre prosjekt er dere opptatt med og hvordan fordeler dere tiden mellom de ulike bandene?

Scott: What other projects??

Arne: Hehe, litt av hvert. Scott gir ut plater med The Minus 5 stadig vekk, og ga vel også nylig ut en plate med Young Fresh Fellows. Scott og Peter gir også snart ut ny plate med påfølgende turné med The Baseball Project, Frode gir ut plate i september med sitt nye fantastiske soloprosjekt Colored Lights og jeg jobber med ny Rural Tapes-plate som kommer ut på nyåret med påfølgende turné. Og Peter skal bruke 3-4 måneder i Brasil på å jobbe med plate og konserter med en brasiliansk artist. Dette er det vi driver med, så sjonglering mellom prosjekter er noe som glir helt naturlig etter hvert. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi føler oss privilegerte over å kunne ha mye forskjellig å gjøre, hvert prosjekt gir næring til de andre prosjektene.

Hvordan har tidligere musikalske prosjekter satt spor på lyduttrykket til The No Ones og hvordan skiller The No Ones seg fra disse?

Arne: Det er helt tydelige spor av alt vi driver med ellers i musikken vår, lytt til platene våre så tror jeg referansene til både R.E.M., I Was A King og The Minus 5 kommer ganske tydelig frem. Forskjellen på The No Ones og de andre prosjektene kommer frem med at det er akkurat vi 4 som spiller i akkurat dette bandet. Selv om låtene kan minne om en M5 eller IWAK-låt har den et litt annet avtrykk fordi vi fire tar akkurat de musikalske valgene vi tar i denne settingen.

Fortell om albumtitlene «My Best Evil Friend» og «The Great Lost No Ones Album».

Scott: THE GREAT LOST NO ONES ALBUM just had a perfect ring to it. It added a bit of mystery, like a long-forgotten classic, waiting to be discovered. Maybe it still is!

Dere har også hentet inn noen flinke gjester til «My Best Evil Friend».

Debbi Peterson – Scott: Her singing is miraculous! And she’s just a gem of a person – so easy to work with, full of ideas and the ability to realize them at the breakneck speed we like to work at.

Ben Gibbard – Scott: I thought of Ben on «Song For George», not knowing what he’d do, but I knew it’d be great! And it was. We’ve known each other for a long time and he’s never steered me wrong.

Marin Stallemo Bakke -Arne: En fantastisk fiolinist som jeg bruker til mange av prosjektene jeg gjør. Til denne plata hadde jeg vel arrangert stryk til 6-7 låter. Hun kom inn i studio og lyttet en gang og spilte så inn, vi brukte sikkert 2-3 timer på alt tilsammen.

Norman Blake – Arne: En god venn av alle 4. Norman har bl.a. produsert 2 IWAK-plater. En kul fyr å bringe inn her, spesielt på vokalarrangement.

Victor Krummensacher – Scott I was getting a little bored with my limitations as a bass player and wanted a fresh take. So I asked Victor to play on the last two songs. He killed me!

Fortell om forholdet til disse musikerne.

Phil Ochs – Scott: I love his music and his rather tragic career was rife with drama. I knew Peter was a fan too, and he had this piece of music that I felt could evoke some Phil storytelling.

Marvin Gaye – Scott: It’s obviously a fucking rip-off when a genius who gave us so much beautiful music gets killed by his God-fearing father.

? and The Mysterians – Scott: SMOKES is the greatest two-minutes of instant song ever.

Plastic Ono Band – Scott:: Plastic Ono Band inspired The Minus 5. EVERYBODY is IN THE BAND!

Nick Lowe – Scott: A genius songwriter, producer. singer, etc. Also a very very fine gentleman.

Hva kan vi forvente oss på disse konsertene i Norge nå i sommer?

Scott: You can expect Arne to get pneumonia! NOT Covid.

Arne: Korrekt, jeg jobber meg gjennom en lungebetennelse nå som la seg elegant mellom konsertene i USA og Norge, men jeg knasker antibiotika og skal ha den ut av kroppen før Egersund Visefestival. Utenom visefestivalen spiller vi på Last Train i Oslo 2. juli, og deretter 5 UK datoer. Der blir det The No Ones og Minus 5 materiale i full forbrødring, ofte litt kjappere og råere enn på plate. Og en av effektene av at Scott og Peter har vært aktive rockere i mange tiår nå er at vi ender opp med å spille veldig høyt. Så det blir høy og rask rock.

Hva skjer med The No Ones fremover?

Arne: Ingen som vet. Etter dette skal vi gjennomføre alle de andre prosjektene en stund, så klør det nok i indierock-fingrene om ikke så lenge. Det ender vanligvis med demoer og nye plater. Vi får se.

Har dere noen favorittlåter i øyeblikket som inspirerer?

Arne: Jeg varmer opp til Oslo World-konsert med Os Mutantes-plater om dagen, men må jogge meg litt ned ofte etter å spille så mye energisk musikk som jeg gjør nå med The No Ones (Os Mutantes-konserten 2. november er på Parkteatret og del i Oslo World, red.anm.). Da går det f.eks. i Terry Riley – «A rainbow in the Curved Air». Ellers har jeg kick på Basil Kirchin om dagen, låta «The Hustle» fra «Mind on the run» er en god representant.

The No Ones – «My Best Evil Friend» (Album, 2023)

[bandcamp width=350 height=470 album=2543512620 size=large bgcol=ffffff linkcol=0687f5 tracklist=false]