Konsertanmeldelse: Eartheater: Drømmelignende eksperimentell pop

Beriket og passe fornøyd forlot vi festsalen på Munchmuseet fredag 10. november etter å ha vært med på første dagen av Tekst på Munch og konsertopptredenen til Eartheater.

Tekst og foto: Jan-Olav Glette

Den 34-årige russisk-britisk amerikaneren, født og oppvokst på landsbygden i Philadelphia og Queens, New York-baserte Alexandra Drewchin pirret sansene våre på Munchmuseet fredag 10. november med en slags drømmelignende, eksperimentell og fragmentert pop under arrangementet Tekst på Munch  Vol. 2: Former for fellesskap – hvor vi også fikk en samtale mellom kunstner Lars Korff Lofthus og dikter Brynjulf Jung Tjønn – sistnevnte leste også dikt om sin bakgrunn som adoptivbarn fra Korea – om utenforskap og å være del i henholdsvis homo- og adoptivfelleskap.

Daniel Mariblanca utforsket kroppens kollektive kraft i performancen Excerpts. Standupkomiker Martha Leivestad ga en forsøksvis humoristisk inngang til  kunstner Alice Neels kunst og den pågående utstillingen «Hver person er et nytt univers», som står  i husets niende etasje fra 2. september til 26. november. Før vi kom reflekterte Rochelle Roberts  om fellesskapets betydning i dag, med utgangspunkt i Alice Neels utfordrende og fordomsfrie kunstnerskap.

Dag to ventet blant annet konsert med Black Belt Eagle Scout, samtaler mellom Bjørn Hatterud og Ihra Lill Scharning, Arif Lovrenski og Oliver Lovrenski (der sistnevnte også leser fra debutromanen), Mine Nilay Yalcin (som også viste utdrag fra forestillingen Ivars Kro), Dana Jdid og opplesninger av Priya Bains, Siddharta Kapoor, Katharina Paul, Ida Helene Benonisen, Asha Abdullahi og et rekonstruert utdrag fra forestillingen Afterlife.

Mye å fråtse i for heldige kulturinteresserte eller de som vil utvide og utfordre egen forståelse av fellesskap.

Mest inntrykk gjorde kanskje samtalen mellom Lofthus og Tjønn, selv om anmelder, som hetereoseksuell, mann kanskje opplevde noe av kunsten til Lofthus på skjermen som vel invaderende og ublu (ulike fellesskap og utenforskap, som sagt, og alle våre egne univers), men også kveldens hovedrett i form av konserten med Eartheater ga oss noe å tygge på.

Det er alt annet enn enkelt å oppsummere hva Eartheater handler om. Det er passende nok for settingen på sett og vis – også et eget univers å sette seg inn i, og å trenge inn i. Hun og musikken hennes er i stadig nye musikalske metamorfoser og omkalfatringer. Hvor popen og den eksperimentelle musikken krysser hverandre i en slags prosessert avantpop.

På hennes aktuelle album «Powders», som var fokuspunktet for konserten med hennes trio – med den kvinnelige trommeslageren Claudia og keyboardist og gitarist Paulo – er de nærmere likestrømspopen enn noen gang før. Paradoksalt nok er låtene likevel ikke umiddelbare, de krever kanskje til og med  litt mer lytting enn den deformerte elektronikaen fra tidligere plater. Men tematikken har i hvert fall blitt hyggeligere. Der hun tidligere har tatt for seg voldtekt og andre uhumskheter, er det nå mest kjærligheten som skal til pers.

Musikken er skjør, eterisk og på sitt vis besnærende, selv om den vel egentlig ikke trenger helt ned under huden på utsendt kritiker. Alexandra Drewchin kombinerer harde digitale trommer, akustisk gitar og keyboard med heftig manipulerte lyder; men mindre omformet nå enn før. Dette er altså nærmere den tradisjonelle popen enn tidligere, og noen øyeblikk tenker man på samtidens kommersielle sammenblandinger av r n b, hip hop og elektronisk musikk.

Det er likevel noe annerledes og særegent, vi ikke helt kan sette fingeren på. Amorfe lyder gjøres til noe sjeldent egenartet, som også inkorporerer svake, forvridde underliggende støyelementer og dissonans i den fint ornamerte popen. Referanser til krystaller og andre naturfenomen. Skjelvende, eteriske (som nevnt), musikalske drømmelandskap. Musikalske referanser kan muligens trekkes til Cocteau Twins, Björk, Tuvaband, Arca, Yves Tumor, L’Rain, Yeule og Klein. Kun for å anslå lyduniverset vi befinner oss i.

Alltid i sentrum og fokus er stemmen hennes enten hun kun synger eller også spiller gitar. Vokalen spenner over et stort register, selv om hun tidvis sliter litt under settet på Munchmuseet. Tungt understøttet av trommisens back up vokal. «Powders», er det første av to tvilling-album – del to kommer tidlig i 2024, og skal være mer in your face og digital. Fløyte arpeggio og andre samplede analoge lyder kommer ut av keyboardene. Forelskelse toner frem i triphop-inspirerte ‘Crushing‘. På sitt beste er det surrealistiske, sprudlende og flytende fantasisekvenser som setter i gang drømmene våre.

‘High Tide’ fra albumet «Trinity» er radikalt omarrangert og ikke like spenstig, men likefullt hyggelig å høre. Med sin tolkning av System of a Downs ‘Chop Suey!’, om selvrettferdig selvmord og døende engler, viser hun at radikalitet også kan være myk og forsiktig. ‘Self-righteous suicide’ and dying angels. Drewchin tar bort alle aggressive, hardtslående elementer fra nu metal-låten og henter frem sin mest tandre, rolige stemme. Omgitt av en enkel gitarmelodi litt tangenter og enkel perkussive slag slår låten voldsomt og direkte likevel. Totalt sett er vi ganske fornøyde.

Sjekk også:

Eartheater – Irisiri (Deichman: Årets album 2018, Geir Qviller).

Eartheater – How to Fight (Ferske spor uke 11/2021).

Eartheater – Solid liquid gas (Ferske spor uke 5/2020).

Eartheater – Curtains (Ferske spor – uke 43/2018).

Eartheater – Inkling (Ferske spor – uke 24/2018).

Phoenix: Flames Are Dew Upon My Skin –Eartheater (5 plater som har inspirert Tuvaband).

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog