Av: Victor Josefsen Intervjuer 4. desember 2023

Les Imprimés: Moderne retrosoul

– Det var ikke noe mål i seg selv å lage en soulinspirert skive. Jeg hadde lyst å skrive noe som er meg, og da ble det slik, sier Morten Martens, som utgjør Les Imprimés, og er aktuell med albumet «Rêverie» på Big Crown Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Tor Stensola

Les Imprimés’ «Rêverie» er en av de fineste, mest sjelfulle skivene jeg har hørt de siste månedene sammen med Robert Finleys «Black Bayou» og Jalen Ngondas «Come Around And Love Me». Sørlendingen Morten Martens har skapt et meditativt verk med svale, fine harmonier og deilig flyt. Deichman musikk slo av noen ord med mannen bak den flotte skiva.

Kan du først fortelle hvem Morten Martens og Les Imprimés er i norsk og internasjonalt musikkliv for de som ikke kjenner deg fra før?

Jeg er en musiker, produsent og låtskriver bosatt i Kristiansand, som har jobbet med blant annet Salvador Sanchez, Darkside of the Force, Hemmelig Sekt, Vågsbygd Handy, Hanne Kolstø, Thom Hell og Marte Wulff. Har produsert og levd av musikk i ca. 20 år. Les Imprimés oppstod rundt lockdown, da jeg mistet det meste av live- og studio-jobber. Det er vel noe jeg har gått å tenkt på i mange år, å gjøre noe solo, men tiden har for det meste gått til å jobbe med andre artister og band.

Når jeg begynte på prosjektet lagde jeg sikkert en låtskisse hver dag i et par måneder, en skikkelig befrielse på mange måter, og gøy å jobbe fritt helt alene. Musikken jeg lager er soulinspirert, og gjerne av typen soul fra slutten av 60tall/ tidlig 70. Etter å ha lagt ut et 20 sek. klipp på den nye «anonyme» Instakontoen (ingen visste det var meg i starten) tok et label (IMG Records) i øst-LA kontakt og ville gi den ut på 7 tommer(2021). I 2023 ga jeg ut debutalbumet mitt «Rêverie» på Big Crown Records. Flesteparten av lytterne er i USA, men også mange lyttere i Japan, Australia, Mexico, og Europa.

Les Imprimés. Foto: Tor Stensola

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som fascinerte?

Det har alltid vært musikk i min familie, så for meg har det vært en naturlig del av hele min barndom. Ettersom jeg ble eldre ble jeg veldig fascinert av hiphop og også musikken som ble samplet i instrumentalene. Det var nok på den måten jeg oppdaget soulmusikken, som jeg har blitt ekstra glad i.

Når begynte du selv å spille og hva får du uttrykt gjennom musikk?

Begynte å spille gitar som 7-åring og ble videre interessert i andre instrumenter. Gutterommet ble etter hvert fylt opp av forskjellige instrumenter og innspillingsutstyr, og mesteparten av tiden gikk til å spille, gjøre innspillinger og lage beats. Jeg er nok ikke typen som prater mest eller utrykker meg gjennom ord, men jeg slipper virkelig følelsene fri gjennom musikken.

Har du hatt noen viktige rollemodeller, forbilder eller mentorer . I så fall hvem og hva har du lært av dem?

Vel det har vært mange rollemodeller opp igjennom, men vanskelig å peke på en eller ei. Blir generelt inspirert av folk som går egne veier, som tror på sin egen greie og gjør det 100%.

Hvordan vil du si at Les Imprimés skiller seg fra andre band og prosjekter du har vært med på som Tenderleaves, Davy Jones’ Locker osv.?

Jeg har jobbet som produsent for mange artister og i mange sjangre. Men dette er nok det første rene soulinspirerte albumet jeg har gjort.

Les Imprimés. Foto: Tor Stensola

Hvorfor soul?

Det var ikke noe mål i seg selv å lage en soulinspirert skive. Jeg hadde lyst å skrive noe som er meg, og da ble det slik.

Hva er soulmusikk for deg?

Soulmusikk er nok musikken jeg føler meg mest hjemme i.

Fortell om forholdet til gammel rhythm and blues og funk?

Jeg hører på mye r&b og funk. Jeg hørte nok mer på funk i min ungdom, og har blitt litt softere med årene.. Men det rytmiske er veldig viktig for meg både som lytter og når jeg produserer og skriver låter.

Musikken din preges av en sterk, inderlig tilstedeværelse. Hvordan har du fått det til å låte så nærværende og intenst?

Takk. Det er vanskelig å svare på. Men dette prosjektet har vært det gøyeste og mest ektefølte jeg noen gang har jobbet med. Jeg har fått musikkgleden tilbake igjen, det føles omtrent som da jeg satt på gutterommet mitt som ungdom og lagde mine første beats.

Hva har det hatt å si for musikken din at du er din egen – og andres – produsent?

Jeg har jo fått en del erfaring med å produsere andre opp igjennom, og akkurat til dette prosjektet føles det naturlig å være sin egen produsent. Låtene blir til i ett med produksjonen og miks, jeg gjør alt samtidig.

Les Imprimés. Foto: Tor Stensola

Kan du si noe om musikerne du har valgt å ha med deg på denne platen og deres bidrag?

Musikerne på plata er venner av meg som jeg har jobbet sammen med på forskjellige prosjekter. Selv om jeg spiller de fleste instrumentene på plata er det alltid fint å få inn litt andre uttrykk. Og Gunnar Sæter, som også er trommisen når vi spiller live, er grunnen til at f.eks. ‘Falling Away’ ble til. Han sendte meg et trommespor på telefonen, og jeg begynte å lage en låt på beaten hans.

Leon Michels har stått for noe av miksingen av platen. Fortell om ham, hvordan dere kom i kontakt og hva han har gitt til albumet.

Leon Michels er en produsent og musiker, som har jobbet med mange artister: Dan Auerbach, Norah Jones, Sharon Jones & the Dap Kings, Wu Tang Clan etc. Han har også sitt eget band som heter El Michels Affair. Han startet opp Big Crown Records sammen med Danny Akalepse. Han mikset de to første singlene og det satt stemningen for resten av plata. Han pushet det til å bli mer beat-fokus.

Fortell om plateselskapet ditt Big Crown Records og om hvordan dere kom i kontakt.

BCR er et label fra Brooklyn N.Y. Jeg kom i kontakt med Danny på bcr med en demo jeg sendte. Han ville høre mer og etter å ha hørt noe av det jeg hadde jobbet med under lockdown ville de signere L.I. Jeg liker veldig godt labelet selv, og har hørt mye på utgivelsene de har gitt ut, som f.eks. Lady Wray, Holy Hive, El Michels Affair og Bobby Oroza.

Jason Bonner står for det usedvanlig flotte albumomslaget og Tor Stensola har tatt foto. Fortell om dem og illustrasjonen dere har valgt, og forholdet mellom kunst og musikk.

Jeg er opptatt av kunst og design, også i sammenheng med musikk. Og estetikken er viktig, det er jo litt som med crate digging i platebutikker, man plukker ofte opp de coverene som ser spennende ut. Etter å ha kommet opp med albumtittelen «Rêverie», tenkte jeg på et hode som går i ett med skyer, som en slags måte å uttrykke dagdrømming på. J Bonner, som jobber tett med BCR, tok det hele videre med et bilde min kompis og fotograf Tor Stensola har tatt av meg.

Kan du til slutt velge ti favorittlåter som på en eller annen måte har inspirert deg som musiker eller produsent?

Nick Hakim – ‘Happen’ (2022)

En veldig fin blanding av sjangere, en slags indie-rock/soul artist.

Raphael Saadiq – ‘Calling’ (2009)

Inspirert av både låtskriveren og produsenten Saadiq.

Thee Sacred Souls – ‘Can I Call You Rose?’ (2020)

Et ungt San Diego-band som gir ut fantastisk stilren soulmusikk. Produsert av Daptone/ Penrose-sjefen Gabe Roth.

D’Angelo – ‘Africa’ (1999)

Hele «Voodoo»-albumet har betydd mye for meg. Klassiker.

The Meters – ‘Just Kissed My Baby’ (1974)

Hørt mye på The Meters opp igjennom. Har også vært så heldig å treffe George Porter Jr. i New Orleans et par ganger. Trivelig type og fantastisk bassist.

Dionne Warwick – ‘You’re Gonna Need Me’ (1973)