Ronny Flissundet i Damokles: Topp 10 gitarriff gjennom tidene
Da er endelig dagen her Ferske spor live: Damokles i Musikkavdelingen i Deichman Bjørvika Tid: Kl. 19:00-19:30. Gratis og åpent for alle. Velkommen! Her & nå guider, Ronny Flissundet, gitarist i Damokles, deg gjennom tidenes kanskje mest umulige oppgave på vegne av bandet sitt; topp 10 gitarriff gjennom tidene.
Av: Victor Josefsen / Foto: Kevin Fauske (bilde øverst), Mode Steinkjer, Dagsavisen
Slayer – «South of Heaven
– Ingen vei utenom Slayer når man skal ta for seg tidenes riff. Problemet var å finne riktig låt og riff i King/Hannemans hav av død og fordervelse, men «South of Heaven» må jo være tidenes ondeste og mest ikoniske metalriff!
At the Gates – «Slaughter of the Soul»
– Fortsetter i metal-land, da det er umulig å ikke starte der for et barn av 80 og 90 tallet. Åpningsriffet i denne låta har for min del vært et fast soundcheck-riff i nesten alle år, og kanskje mitt favoritt metalriff det ikke er mulig å ikke elske.
Melvins – «The Bit»
– Ord kan ikke beskrive den attituden og gyngen dette riffet og åpninga av en låt. Tar av meg hatten for det fantastiske i det enkle!
Nirvana – «Smells Like Teen Spirit»
– Oppfostret og sterkt inspirert av nettopp the Melvins, må man vel si at Kurt Cobain og Nirvana med denne låta og åpningsriffet definerte en hel generasjon. Så et veldig obvious og klassisk låtvalg, men på ingen måte uten grunn,
Rage Against the Machine – «Bulls on Parade»
– Klin umulig å velge det beste riffet fra Tom Morello, så endte opp på «Bulls On Parade». Men kunne like lett ha ramset opp de 10 beste RATM riffene gjennom tidene, og denne lista hadde vært like fet.
Black Sabbath – «Into the Void»
– Heller ingen vei utenom selveste gudfedrene av Heavy Metal og tidløse gitarriff! Katalogen her er jo helt tullete bra, men endte opp på dette unike og doom’ete riffet som kryper inn i nakkehårene og gir frysninger hele veien nedover ryggraden.
Queens of the Stone Age – «No One Knows»
– Ja hva skal man si? Også et veldig obvious valg, men noen låter og riff er så selvskrevne og inspirerende og gjennomførte at de bare MÅ nevnes. QOTSA er vel et av de bandene vi alle i Damokles har et felles veldig sterkt forhold til, og deres største hit har også deres feteste, mest groovy og catchy gitarriff.
Deftones – «My Own Summer (Shove It)»
– Et av de råeste gitarriffene jeg vet om. Eller to, faktisk. Startriffet og droppen like etterpå er på linje like sykt tøffe, og jeg har så elsk for dette bandet at jeg ikke vet hvor jeg skal starte en gang.
Creedence Clearwater Revival – Up Around the Bend
– Må jo selvfølgelig også få med et classic rock /dad-rock riff i en slik liste, så ikke gitarkollega Fredrik blir lei seg. Åpningsriffet i denne er så utrolig nynnbart, originalt og humørspredende og får meg til å glise like bredt hver gang jeg hører det. Så denne danka ut Toto – «Hold the Line» i listens dad rock-alibi
Thulsa Doom – «Kick Me»
– Topp 10 listen konkluderes med et norsk innslag. Og for undertegnedes del var det et temmelig enkelt valg, da dette riffet har hjemsøkt hjernen min i ca. 20 år, og står fremdeles som norsk rocks feteste og mest ikoniske gitarriff.
Damokles gjester Ferske spor liv i dag Torsdag 7. mars. Deichman Bjørvika kl. 19:00. Gratis og åpent for alle, Foto: Mode Steinkjer, Dagsavisen
Sjekk også relaterte saker under, klikk «Last inn mer», og du må muligens klikke «Last inn mer» flere (mange) ganger for å få med deg alle.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
