Bjørn Berge: Stålfinger-mesteren

– Jeg må elske låten og så velger jeg låter som IKKE er lagd for 1 mann med kassegitar. Tenker ikke på tilføre noen nytt i utgangspunktet. Tenker heller at; er det ikke kult å gjøre den låta så «enkelt» og kult jeg klarer. Hvis noen synes at den eller den låta er helligbrøde å gjøre, jo mere moro synes jeg det kan være. Tenker ikke på provosere noen, heller hvilke forskjellige muligheter en låt kan gjøres på, forklarer Bjørn Berge sin tilnærming til coverlåter som han har tre av på sitt siste album «Introducing Steelfinger Slim» på Blue Mood Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Tor Nilssen

Bjørn Berges album «Introducing Steelfinger Slim» får frem kraften og melodiøsiteten i den akustiske gitaren, og viser haugesunderens beherskelse av instrumentet, enten det handler om egetlaget materiale eller tolkninger av klassikere. Låtene karakteriseres av rask fingerplukking med stålplekter og 55-åringens dype mørke vokal. I dette intervjuet med Deichman musikk kan du lese om hvordan han har valgt å ære storebroren og hans rolle for musikerens musikalske dannelse.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde at du ble så lidenskapelig opptatt av den?

Oppdaga vel musikk og gitar i 11-12 års alderen. Broren min, Tor Egil Berge, var 7 år eldre enn meg og han introduserte meg for Led Zeppelin, Black Sabbath, Deep Purple, T. Rex, Leo Kottke etc. Første opplevelse som jeg husker best er da jeg sneik meg inn på rommet hans og tjuvlytta på Black Sabbath. Første låta på skiva starta med regn og kirkeklokker, ble både redd/engestelig og utrolig fasinert på samme tid.

Når begynte du selv å spille og synge og hva får du uttrykk for gjennom denne aktiviteten?

Startet å spille «seriøst» etter å  ha hørt Bob Dylan («The Freewheelin’ Bob Dylan«) og Ry Cooder («Into the Purple Valley») hos en nabo. Før den tid så gikk det i «Smoke on the Water» og slike låter. Men da jeg hørte Bob og Ry, så følte jeg mere tilhørighet i hva jeg kunne tenke meg å utforske. Samme nabo’n spilte også Robert Johnson til meg. Da var det bare å bytte inn el-gitaren mot en akk-gitar hos den lokale musikksjappa. Det som inspirerte meg voldsomt var at disse akk-folka lagde musikk som de fleste hadde hørt/hører på med relativt enkle midler som; 1 akk-gitar og stemme og kanskje ikke med de mest «skolerte» stemmene heller. Kan de synge med det nebbet de har, vil jaggu jeg også prøve. Og sånn ble det:)

Hvilken funksjon har musikk i livet ditt?

Nytelse, energipåfyll og jobb. Elsker å oppdage både gammelt og ny musikk og klarer fortsatt  å bli «satt ut».

Hvorfor gitar?

Gitar og spesielt akk-gitar låter til og med fint når den ramler i gulvet:) Starta først med gitar i noen år, fortsatte med banjo(!) og andre strengeinstrumenter etter hvert. Men gitaren, og spesielt akustisk gitar, har alltid vært med meg, hele tida. Spesielt akk-gitar har så mange forskjellige fasetter. Har alltid prøvd å utfordre hva en kan få ut av en akk-gitar. Blir aldri utlært, noe som alltid har gjort det veldig interessant for meg og fortsatt er. Gitar er tøft!!!

Hva er det som fascinerer med blues?

Blues føles veldig fri, spesielt blues i fra 20-30 tallet da det var ingen «regler» om hvordan blues skulle spilles eller høres ut. Den gamle bluesen var historiefortelling. Blues på den tida gikk ofte over 1 akkord og orda ble sunget eller snakket; talking blues eller rap som jeg drister meg til å kalle det:) Jeg tenker ikke på om jeg spiller blues eller ei. Jeg liker råheten og det primitive i musikk, uansett genre.

Hva er blues for deg?

Ur-musikk, det som det hele startet med. En uttrykksform som er fri …til å gjøre hva man vil med. Jeg hører blues overalt i det som rører seg innen rock/rap og andre hardere former den dag i dag.

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Introducing Steel Finger Slim»?

Fikk det «bluesnavnet» på Notodden Blues Festival en gang på 90-tallet, tror det var Pinetop Perkins som kalte meg det pga. at  jeg bruker metallplekter på fingrene i stedet for negler. Tenkte det er en kul albumtittel, ikke noe dypere enn det:)

Hvilket forhold har du selv til stålfingre og plekter?

Metall/stål-plektere er noe man bruker, spesielt på 5-strengs banjo. Så de ble med på gitar også. Slipper å tenke på at en negl brekker eller såre fingertupper. Kan alltid bestemme hvor mye kraft/dynamikk jeg ønsker å få ut av gitaren, en god akk-gitar har utrolig mye forskjellig lyd å gi! Rett og slett praktisk.

Fortell om ditt forhold til originallåter versus covere og tolkning av andres materiale.

Har et ganske avslappet forhold til det. Liker å lage egen musikk. Sitter stort sett foran TV’n med gitaren i fanget og plukker, og i ny og ne dukker det opp ett riff eller melodilinje. Finner fram tlf. og tar opp. Det som tar tid er å skrive tekster. Liker å overraske folk med å ta en cover som ingen ville trodd at en fyr med kassegitar hadde turt eller kunne få til. Liker at publikum er spente på hvilken coverlåt jeg skal gjøre på neste plate.

Hvilken funksjon har musikkhistorie og læring av andres materiale hatt for egen musikalsk dannelse?

Fra starten så har jeg alltid hatt stor ydmykhet for det andre lager og gjør! Alltid vært glad i musikkhistorie, liker å lese om heltene og andre. Respekten for kolleger blir egentlig større og større, uansett musikkgenre. Blir veldig inspirert av nye og gamle artister og trender, egentlig.

Fortell om Tim Scott McConnell og samarbeidet dere i mellom.

Traff Tim i starten på 2000-tallet, vi var på samme plateselskap; Broiler Farm og vi fant fort tonen. Jeg tok han med meg som support ut i Europa og kom da i snakk om at jeg sleit med å skrive tekster for tida. Tim tilbød seg å skrive, så da ble det at han skreiv alle tekstene på et album; «We’re Gonna Groove». Siden har vi holdt kontakt. Da jeg på denne plata trengte litt hjelp, så var det bare å spørre Tim. Sendte han 3 låter der jeg sang/nynna melodien, og han leverte mesterlig 3 tekster asap.

Fortell om ditt valg av coverlåter til denne skiva, forholdet til originalen og andre versjoner, og egen tilnærming.

Alltid litt vanskelig å plukke covers… Må være låter som jeg digger selv. De må være så kjente at folk flest har hørt/kjenner de fra før. Orginalen må være med band. Må føles som jeg kunne lagd de selv, merker fort om de sitter i fingrene. Tester de ut på publikum før jeg ev. spiller de inn. Må ikke vike for langt bort fra originalen. Aller helst låter som er gamle. Har stor respekt for originalen og skal behandles med respekt og uten noen form for ironi.

«Get It On» skrevet av Brian Allen, fremført av bl.a. T. Rex, Gloria Jones, The Power Station, Blondie, Frankie Goes to Hollywood, Witch Queen, Joe Perry Project, The Damned, Gary Glitter, Dwight Twilley, David Johansen.

Min kjære bror introduserte T. Rex for meg i veldig ung alder. Var ikke helt sikker på om jeg likte de så godt da, men med årene krøyp de under huden og ble værende. Hørte en dag i fjor «Get It On» på radio’n og fant ut at den vil jeg gjøre til ære for min avdøde bror.

«Spoonful» av Willie Dixon, også gjort av bl.a. Howlin’ Wolf, The Shadows of Knight, Cream, Ten Years After, Jim Ford, Demolition Doll Rods, Moody Marsden Band, Etta James, Joe Bonamassa, Delbert McClinton.

Kom over en ny gitar-stemming; senka den lave E strengen ned til A! Da kom versjonen til meg, gratis:)

«Black Night» av Deep Purple. Også  versjoner av  bl.a. The Damned, The Fall, The Creatures, Bruce Dickinson, Bad Manners, Pat Travers, Deicide.

Nok en stor favorittlåt! Faktisk den andre låta jeg lærte meg som 11-12 åring, på el-gitar, etter «Smoke on the Water». Satt og tenkte på hvilken Purple-låt jeg kunne gjøre på akk-gitar. Med å bruke høyre hånda til back-beat på strengene og legge an om til shuffle, fikk låta en framdrift uten å bruke f.eks. trommer.

Hva gjør du for å finne noe nytt eller eget i tilnærmingen til så veletablert og kjent materiale?

Som tidligere nevnt, så må jeg elske låten og så velger jeg låter som IKKE er lagd for 1 mann med kassegitar. Tenker ikke på tilføre noen nytt i utgangspunktet. Tenker heller at; er det ikke kult å gjøre den låta så «enkelt» og kult jeg klarer. Hvis noen synes at den eller den låta er helligbrøde å gjøre, jo mere moro synest jeg det kan være. Tenker ikke på provosere noen, heller hva forskjellige muligheter en låt kan gjøres på.

Fortell om valget å spille inn alene på en dag i studio med Kjetil Ulland i ABC Studio.

Første soloalbumet jeg gjorde (1997) ble spilt inn og mixa på 10 timer av Kjetil Ulland. Siden den tid har jeg alltid brukt den tida det tar, i ro og mak. De 3 siste skivene har vært med musikere/band. Tenkte på tide med et soloalbum nå. Så hva med å gjøre det samme som i ‘97!? Med bare 1 dag å spille inn 10-15 låter, betyr at jeg må være godt forberedt, spille inn mest mulig live og ikke har tid til å sitte å synse å mene på ting for lenge. Mere spontant, mer dynamisk og godta at alt ikke blir perfekt, men at stemninga i låtene er bra.

Hva kjennetegner det lokalet og hvordan preger det atmosfæren  på albumet?

Det låter bra i det innspillingsrommet! Det er stort og høyt under taket, som gjør at akk-gitarer synger mere. Kjetil Ulland er en supergod tekniker og produsent og sier hva han mener… på en hyggelig måte. Har spilt inn mange skiver der, alene, med andre og med Vamp. Veldig god atmosfære i huset.

Kan du til slutt velge ti favorittlåter fra 2023 og si hva du likte ved dem?

Har ikke sjans

 

Sjekk også relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer», og du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog