Plateanmeldelse: Les Big Byrd – «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain»
Artist: Les Big Byrd
Album: «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain» (2024)
Plateselskap: Chimp Limbs Recordings
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jenny Källman
Episk psykedelisk jam med Les Big Byrd
Stockholm-kvartetten Les Big Byrd – som er booket til sommerens Langs Akerselva 16.-17. august i Oslo med b.la. Ty Segall, José Gonzalez, Terra og Glasser – henfører med deilig, svevende musikalsk flyt på sitt rykende ferske album: «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain». Variert og behagelig fantasileggende – med hentydninger til både PlayStation og filmmusikk.
Mange ganger lar Les Big Byrd de suggererende tonemønstrene gå og gå i krautrock-tradisjonen – små minimale, men betydningsfulle endringer. Seks- opptil -tolv minutter lange spor. Samtidig kjenner bandet melodienes egenverdi, og kan stoppe før det har gått tre minutter, der det er påkrevd.
Det starter glitchy, elektronisk og langstrakt med den musikalske reisen ‘Mareld’ før den mer konvensjonelle og catchy ‘Curved Light’ noe stakatto rytme. Det handler om romlige, psykedeliske klanger med fokus på atmosfære og den iboende stemningen fra instrumentene. Spacerock og psykedelisk jam, ofte instrumentalt.
Når så vokalen til Jocke Åhlund (Caesars Palace, Teddybears Sthlm, Smile, mfl.) dukker opp, er den ofte druknet i effekter og klangfulle synthesizere – også med riffenergi fra gitar. Uttrykket er ofte episk og sakte utflytende, rent ut sagt monumentalt.
På den andre siden er det i tillegg gitt plass til det hook- og -melodi deriverte, slik som i tittelkuttet. Noen ny slager på høyde med «Two Man Gang» er det likevel vanskelig å se. Mer en variert og god helhet.
Forestill dere John Lee Hookers boogie i amalgamasjon med det glidende, motoriske lydbildet til Tangerine Dream og/eller Kraftwerk. Klangfargen er dessuten hentet fra psych rock, Brian Eno, Giorgio Moroder og Spiritualizeds univers.
Les Big Byrd skaper musikalske teksturer, og er fascinerende hypnotisk lytting. Ekspansivt og velklingende. «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain» fortsetter der forgjengeren «Eternal Light Brigade» (2022) slapp, og viderefører uttrykket derfra.
Jonas Liljebergs saksofon på avsluttende «The Night Bus» stikker seg ut med en jazza karakter, og gir smak av en del nytt og litt annerledes for Les Big Byrd, tross at det smakfulle rytmiske drivet underbygger den låta også – og det blir mer og mer gammel Pink Floyd utover i låten.
Episke kraut-groove som er deilige å ha i bakgrunnen når man jobber, men også kan lyttes mer fokusert til. Som vanlig vokser skiven og enkeltlåtene på deg med gjentatt avspilling. Den fungerer kanskje likevel aller best som en helhet spilt fra start til slutt.
[bandcamp width=350 height=470 album=1381163066 size=large bgcol=ffffff linkcol=0687f5 tracklist=false]
Sjekk også:
Les Big Byrd – «Katamaran» (Ferske spor uke 7/2023).
Les Big Byrd – «I used to be lost but now i’m just gone» (Ferske spor uke 46/2022).
Les Big Byrd – «I Fucked up I Was a Child» (Ferske spor uke 34/2018).
Les Big Byrd – Eternal Light Brigade (Deichman: Årets album 2022, Jan-Olav Glette).
Les Big Byrd – Two Man Gang (Deichman: Årets album 2017, Brage Tuflåt Bjerke).
Les Big Byrd – Feels Like Wasting My Life Is Taking Forever (Ferske spor uke 39/2022).By:Larm 2015 – Les Big Byrd. Konsertanmeldelse: – Les Big Byrd: Melankolsk, melodisk sci-fi psykedelia.
Sjekk relaterte saker under
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog