Konsertanmeldelse: Underworld på Sentrum Scene dag 1 av 2
Fra første sekund på et smekkfullt Sentrum Scene tirsdag 26. mars, er det full fest. Hele Sentrum danser, veiver med hendene og jeg får umiddelbart følelsen av å være på en tirsdagsrave for oss som var ungdom i 90-årene.
Tekst og foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Det har ikke alltid vært bare Karl og Rick. Siden starten, la oss si sånn rett før 1990-ish, har Karl Hyde og Rick Smith hatt med ulike musikere på laget – men de har i grunnen alltid fremstått som en duo. Også live. Live her vil si, det er ikke ett analogt instrument å se eller høre, men en gigantisk rigg med keys og digitale maskindrops plassert midt på scenen, som trollmannen Rick smir ut de vakreste melodilinjer som går direkte i frontalangrep på din 7. sans – dansesansen.
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Fra første sekund på et smekkfullt Sentrum Scene tirsdag, er det full fest. 2 digge åpningslåter fra «Barbara Barbara, We Face a Shining Future» (2016), «Low Burn» og «Nylon Strung» setter standarden. Hele Sentrum danser, veiver med hendene og jeg får umiddelbart følelsen av å være på en tirsdagsrave for oss som var ungdom i 90-årene.
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Mange kjente bytryner i salen. Gutta på scenen gliser godt – dvs., det er så vidt vi skimter Rick bak denne enorme musikk-skapelse-maskinen, men vi aner at han også gliser. Bra for oss at han sluttet i bankjobben i grunnen, og har brukt hele sitt voksne liv med å snekre hypercatchy elektronisk musikk i verdensklasse.
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Kompisen hans, Karl, han er det derimot ingen som helst tvil om at koser seg, der han drar oss gjennom noe som vel kan sies å være en slags greatest hits of Underworld relativt lange karriere.
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Karl synger vel egentlig ikke så mye, vi kjenner hans umiskjennelige snakke-synge måte å fremføre låtene på – stemmen blir et eget instrument, med velartikulerte ord og masse ekko. Og «movsene» hans da. De oppsummerer 90-tallet i all sin eleganse (?).
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Lyden er usedvanlig klokkeklar – både krispi og skjør som knekkebrød og myk og rund som majones. De spiller totalt 20 låter, og vi får dem alle sammen; «Kittens», «Mmm Skyscraper I Love You», «Pearl’s Girl»», «King of Snake» (kveldens favoritt for min del), «Dark & Long» og selvsagt, 90-tallets «Blue Monday» – ‘Trainspotting’-låta; «Born Slippy» som avslutningslåt. Da har vi danset i sånn ca. 2,5 time sammen med to eldre menn fra Cardiff/Wales – og har du ikke billett til kveldens forestilling – løp og kjøp, det fremstår antakelig som påskens smarteste tips (dette tipset kom dessverre en dag for sent her på Deichman musikk, men er du i Frankfurt, London Edinburgh eller Manchester i april, så kjenn din besøkelsestid, red.anm.).
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Underworld på Sentrum Scene. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Sjekk også:
Underworld – «I Exhale» (Deichman: Årets album 2016, Victor Josefsen).
Sjekk flere relaterte saker under.
Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog.
