Onkel Tuka om aldring og mystikken i det hverdagslige

– Det er en kunst, å løfte tilsynelatende dagligdagse hendelser til å bli poesi. Noen ganger klarer man det. Tekster på et papir alene er ikke alltid i stand til å løfte historien. Men når det synges og spilles og melodien får satt et stempel på historien … DA … kan det utroligste skje, sier Håkon Ohlgren i Onkel Tuka, som på tampen av 2023 slapp albumet «Når villdyret sovner» på New Noise.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Leon Mathisen, (bilde øverst), Halvor Næss Diesen, Johannes Granseth, privat

Onkel Tukas album «Når villdyret sovner» varter opp med fascinerende karakterstudier og utrolige historier, som både treffer hjerteroten og vekker en slags gjenkjennelse hos oss som lyttere. Håkon Ohlgrens evne til forundring, romantisering og historiefortelling er unik i norsk sammenheng.

Måten han på kjærlig vis blander det skitne og det vakre, det vanlige og det utrolige gjør at man lytter med stor interesse. I tillegg er det den musikalske lekenheten og stadige modningen til bandet. I dette intervjuet med Deichman musikk kan du lese om noen av tekstforfatterens egne perspektiver på det hele.

Hva er bakgrunnen for valget av albumtittelen «Når villdyret sovner»?

Som ung mann er det en stabel bøker man må lese. I tillegg til «On the Road» av Jack Kerouac, «Jack» av Ulf Lundell, «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe og «Dagdrivergjengen» av John Steinbeck må man liksom lese «Når villdyret våkner» av Jack London (mye Jack i monitor her ja …).

Hvilke opplevelser har dere selv med villdyr?

Vel, etter en spillejobb på Hemnes i fjor sommer løp mandolinist Kjell Pop etter en elg. Han ropte ikke på den altså, han løp ganske lydløst etter den. Selv hevdet han at han løp MED den.

Hva med dagdrømmer?

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en egen evne til å sone ut og få «tusenmetersblikket». Som barn var dette til stor ergrelse for deler av omverdenen, men for meg har det alltid vært der jeg har ladet batteriene. Det har også oppstått mange sanger i det rommet der.

Hvordan du finner frem til karakterene i sangtekstene og historiene?

Enkelt, man må lese. Og så må man følge med når folk snakker og forteller historier. Otern og Sjøløva var to «bygdeoriginaler» i Sponvika der jeg vokste opp. Gustav Sten var slave på Fredriksten festning i Halden frem til 1845, da slaveriet ble avskaffa. Knut «Steppern» Martinsen (1926-1982) var en figur i Fredrikstad som ofte var i nærheten da det i en lang periode skjedde mange drukningsulykker. Folk hevdet at han tok med seg folk i snekka si og dyttet dem over bord. Ofte i forbindelse med høyt alkoholinntak. Han var heller ikke langt unna da to karer ble drept med øks i «Lille Helvete» natt til julaften 1969. Herman Portaas (Herman Wildenvey) skulle utvandre til USA sommeren 1904 da skipet, DS Norge, sank ved Rockall. 635 mennesker omkom. Chief Seattle var leder for de nordamerikanske Duwamish- og Suquamish-stammene i den nåværende staten Washington USA. Han skal ha holdt en tale til USAs president, og den talen har jeg hentet inspirasjon fra.

Fortell om å synge på dialekt om nære og kjente steder.

Det er naturlig for oss å synge på vår dialekt. Østfolddialekten har i seg alle de bokstavene og de orda som trengs for å uttrykke ekte følelser. Vi registrerer også at mange unge folk har begynt å stjele a-lyder fra dialekta vår. Mange har også begynt å ta i bruk den legendariske høye l-en, som ofte helt feilaktig blir omtalt som tjukk l. Woody Guthrie sa: «Jeg kan kun skrive om det jeg ser». Det er sjelden vi ser Mississippi-elva. Gjennom Halden renner Tistaelva. Derfor skriver vi om den.

Hvor viktig er det at historien skal inneholde noe ekte og autentisk og/eller formidle en slags erkjennelse?

Kjempeviktig. Jeg tror ikke jeg har skrevet noen sanger hvor disse tingene ikke er til stede.

Hva betyr det for et sted at lokale plasser og personer får plass i popkultur og litteratur og sånn skaper identitet og tilhørighet?

Det er nettopp det som skjer: Det skaper identitet og tilhørighet. Og noen ganger til og med stolthet og en følelse om at det eksisterer et vi og ikke bare et jeg. Men noen ganger skriver vi om svært ehm … unnselige steder – som Skonningsfoss.

Fortell om det å mystifisere hverdag og det hverdagslige.

Det er en kunst, å løfte tilsynelatende dagligdagse hendelser til å bli poesi. Noen ganger klarer man det. Tekster på et papir alene er ikke alltid i stand til å løfte historien. Men når det synges og spilles og melodien får satt et stempel på historien … DA … kan det utroligste skje.

Hvor mye er underholdning og alvor i Onkel Tuka-universet?

De som følger med, forstår at det ligger et alvor bak mye av det vi driver med. Men vi har masse energi og vi er glade mennesker som synes at livet er helt topp. I det siste har vi begynt å tone ned høy energi og fest da vi registrerer at det alvorlige og ettertenksomme må vike plass.

Fortell om samarbeidet med Tom Stalsberg i Trio Tuka som stadig flere får oppleve på konsert rundt om.

I et trioformat kommer tekstene mye mer til sin rett. Vi har også en forkjærlighet for akustisk musikk. Med gitar, mandolin, munnspill og sang får vi dekket det behovet. Det er også slik at en del arrangører ikke har midler til å booke et helt band. Tom Stalsberg er en suveren type som skriver drivende godt. Vi digger hans språk, uttrykk, entusiasme og vilje til å få noe til å skje. Vi deler mange av de samme referansene, og det er et godt utgangspunkt for samarbeid. Det er også en fordel for hele bandet at trioen er ute og misjonerer.

Hvilke planer har dere fremover?

Vi har en haug spillejobber og det kommer stadig forespørsler. Vi er heldige der. Vi får stort sett henvendelser om å spille og slipper dermed å «selge oss selv.»

I 2025 er det 30 år siden bandet ble dannet. Det bør vi markere, i 2026 er det 20 år siden skiva «Geriljagospel» ble gitt ut. Det bør vi vel også markere. Så ja, vi har mye å drive med. Heldigvis.

Ryktene går om en kommende barneskive. Hva kan dere si om denne og musikk for barn?

Vi har så vidt begynt å jobbe med en barneplate som har fått arbeidstittelen «Uteliggerinne Blues». Det blir da vår tredje barneplate. De to andre er «Musekongen Blues» og «Sinnabrus Blues». Som tekstforfatter elsker jeg å leke med ord på en barnlig måte. Samtidig forsøker jeg å legge inn undertekster som bare de voksne forstår. Å spille for barn er artig. Når vi f.eks. synger at vi fisker hai med en heisekran og at vi saler opp haien og rir på den inn til byen, så blir barna «med på turen». Og det er vel et av triksene i boka når man skal skrive tekster: Å forsøke og gå tilbake til barndommen og se verden for første gang …

Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har inspirert «Når Villdyret sovner»?

Det er nok ikke enkeltlåter som har inspirert oss til å lage denne plata, men generelt kan jeg si at vi er inspirert av de gamle bluesfolka som Mississippi John Hurt og Frank Hutchison, bluegrass og countryartister som The Stanley Brothers og Old Crow Medicine Show, låtskrivere som Tom T. Hall, Townes Van Zandt,Fred Eaglesmith og Woody Guthrie, mer rock-orienterte artister som Warren Zevon og en HEL DEL andre artister. Nevnte vi Wilmer X og Ebba Grön? Buck Owens og Don Rich? Tony Rice og Town Mountain? Ikke Adam Carroll heller? Neivel, det var dumt.

Onkel Tuka – «Når villdyret sovner» (Album, 2023)

 

Onkel Tuka – «Julaften i Lille Helvete» (Singel, 2023)

 

Onkel Tuka – «Oter’n & Sjøløva» (Singel, 2023)

 

Se resten av diskografien til Onkel Tuka på Discogs og hjemmesiden.

 

Sjekk relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog