Av: Victor Josefsen Intervjuer 10. juni 2024

Morgonrode på nye improviserte folkemusikkstier

– I fjor sommer, når vi møttes for å spille inn «Det som blir» i et naust på Nesodden tror jeg vi alle rett og slett var ganske spente. Jeg vil ikke si at vi var uforberedt, men det var mye ny, åpen, musikk og vi følte vel at det kunne ende opp med å bli veldig mye forskjellig. Jeg tror den spenningen var et lykketreff, for da skjerper man sansene ekstra og fokuserer mer på det som skjer i rommet akkurat da enn slik du har sett for deg at musikken skal bli, forteller trommis Andreas Skår Winther i Morgonrode, som tidligere i vår slapp det tredje albumet «Det som blir» på Ta:lik.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Christian Winther

Skiven «Det som blir» favner bredere enn hva Morgonrode har gjort tidligere, og har fundament i egenkomponerte ting. I brakkvannet mellom tradisjonen og improvisasjonen oppstår fortryllende, uttrykksfull magi og vakre toner. Bandets rytmiske rettesnor gir oss her litt innsikt i tilblivelsesprosessen og gruppens musikalske personlighet.

Kan dere først fortelle hvem og hva Morgonrode er i norsk musikkliv for de som ikke kjenner dere fra før av.

Morgonrode er et band bestående av Helga Myhr, Selma French Bolstad, Rasmus Kjorstad, Fredrik Luhr Dietrichson og Andreas Winther. Vi starta med å i hovedsak omarrangere norsk tradisjonsmusikk, men har etter hvert lent oss mer og mer på egne låter. Inspirasjonen fra, og gleden over, folkemusikk fra flere deler av verden er fortsatt en stor del av bandet, men det har bare utviklet seg sånn naturlig. Med trommer, hardingfeler, kontrabass, sang, langeleik og oktavfele (ei fele stemt en oktav mørkere enn en vanlig) er mulighetene for lyd mange, og det er gøy å være med på at bandet utvikler seg videre.

Hvor og hvordan oppstod bandet og hva er ambisjonene?

Bandet oppstod på folkemusikklinja på Norges musikkhøgskole for ca. 8 år siden. Selma, Rasmus og Helga gikk i klasse sammen og begynte å spille som trio. Etter hvert kom Andreas og Fredrik med på trommer og bass. Ambisjonene er jo mange! På et personlig plan er det fantastisk å opprettholde et band over mange år, være med på utviklingen innad i bandet medmenneskelig og musikalsk. Utover det vil jo jo egentlig bare ut å spille. Møte folk på konserter og lage noe fint!

Hva er bakgrunnen for valget av bandnavnet?

Morgonrode er en eldre skrivemåte for «morgonrauda», den røde himmelen ved soloppgang i overgangen fra i går til i dag.

Hvilket forhold har dere selv til soloppgang og rødtonet himmel?

Soloppgang er jo selve symbolet på at verden går videre, en ny sjanse, en ny dag, starten på en ny syklus. Men så tar man vel alltid med seg noe fra dagen før inn i det nye?

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som fascinerte?

Oi, stort spørsmål. Siden det er jeg som skriver (Andreas) kan jeg bare snakke for meg selv, men det startet vel ganske tidlig med CD-spilleren hjemme i stua og en far som alltid tok fram og spilte litt på nylonstrengsgitaren som stod i hjørnet. Lenge var jeg nok mer fascinert av stativet som gitaren sto på. Gleden over musikk var med fra start, men jeg gjorde ikke stort med det før rundt ungdomskolen. Noen av vennene mine spilte i band sammen og en dag hadde trommeslageren falt ned trappen og brukket kragebeinet. I søken etter en vikar var jeg kanskje på rett sted til rett tid og de spurte om jeg ville spille trommer. Det hadde jeg aldri gjort før, men sa ja! Første gang vi øvde med ordentlige trommer på øverommet i kjelleren på skolen var et veldig kick, som jeg husker godt enda!

Hvilke rolle har musikalsk skolering og utdanning hatt for dere?

Vi er alle sammen utdanna musikere fra høyskole og universitet. Rasmus, Helga og Selma har som nevnt gått på folkemusikklinja på musikkhøgskolen, og Andreas og Fredrik har studert jazz og improvisasjonsmusikk på Jazzlinja ved NTNU. Denne utdanninga har jo helt klart satt sine spor og gitt oss mulighet til å fordype oss i noe som interesserer oss og vi har fått lov til å pusle med det i noen år. Det i seg selv er jo et veldig privilegium. Man møter jo inspirerende lærere og får utrolig mye input på slike steder, men jeg tror at mest av alt er det å møte likesinnede medelever som er det aller viktigste med sånne institusjoner. Man går inn i en slags boble og møter mennesker som blir viktige deler av livet sitt i flere år (kanskje livet ut?).

Hvilken betydning har den improviserte musikken for Morgonrode og hvor møtes improvisasjon og tradisjon?

Improvisasjon som arbeidsmåte og grunn-innstilling er utrolig viktig for oss i Morgonrode. Ved å improvisere sammen har låter blitt til, deler vi trodde var usikre har blitt fire ganger så langt og det kuleste vi husker fra konsert og det hjelper oss å holde musikken frisk fra gang til gang. Improvisasjon finnes i all musikk vi kommer fra og lar oss inspirere av, enten det handler om å improvisere form på en låt man kan fra før, improvisere innenfor gitte rammer, eller å bare instinktivt kaste alt som er planlagt og gi seg hen til det som ga mening akkurat da i et bestemt rom eller i en sammenheng.

Hvordan skiller «Det som blir» seg fra de to første albumene? Hvordan har gruppen utviklet seg fra selvtitulerte «Morgonrode» fra 2019 via «Du milde verden» fra 2020 til i dag?

På våre to første album var størsteparten av grunnmaterialet skrevet av andre (ofte hentet fra norsk folkemusikk) og utvikla og utarrangert av oss i Morgonrode. På vårt siste album er det helt snudd på hodet og det aller meste av musikken er skrevet av noen i bandet. Innspillingsprosessen har også vært ulike på de tre albumene. På innspillingene av de to første platene tror jeg vi visste mer om hva som skulle skje i musikken, og vi hadde i større grad en ferdig utprøvd greie som vi ville dokumentere. I fjor sommer, når vi møttes for å spille inn «Det som blir» i et naust på Nesodden tror jeg vi alle rett og slett var ganske spente. Jeg vil ikke si at vi var uforberedt, men det var mye ny, åpen, musikk og vi følte vel at det kunne ende opp med å bli veldig mye forskjellig. Jeg tror den spenningen var et lykketreff, for da skjerper man sansene ekstra og fokuserer mer på det som skjer i rommet akkurat da enn slik du har sett for deg at musikken skal bli. Resultatet er vi skikkelig stolte av alle sammen!

Hva er bakgrunnen for valg av albumtittelen «Det som blir» og hva vil dere formidle med den?

Kanskje handler albumtittelen litt om hvordan vi følte det når vi spilte inn.. apropos forrige spørsmål.

Inne i LP-en er det et stykke kortprosa signert Frank Tønnesen, av de fleste kjent som bare Tønes. Fortell om det.

Ja, den biten er vi veldig glade for at ble noe av. Vi ville gjøre noe ekstra i forbindelse med den fysiske utgivelsen av siste plate og kom fram til at det hadde vært utrolig gøy å invitere Frank til å høre musikken og skrive ned noen ord, en historie, essay, hva som helst! Vi ga han helt frie tøyler og det han sendte tilbake var det det ble.

Morgonrode – «Det som blir» (Album, 2024)