Piknik i Parken 2024: Ruvende Stormzy
Croydon-rapperen Stormzy var den perfekte avslutningen med sin new wave grime på årets Piknik i Parken i Sofienbergparken lørdag 15. juni på en dag der L’Impératrice lagde svingende discofest, Minor Majority tok oss tilbake til ‘Up For You & I’ og Nathaniel Rateliff & the Night Sweats vant mange nye tilhengere.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Regnværet de siste timene av årets PiP-fest stoppet verken artister eller publikum fra å ha det moro. Og godt var det. Vi trenger vitamininnsprøytinger i hverdagen. Det var en lang og velfylt dag – det startet allerede i to-tiden for vår del med Pål Angelskårcog resten av Minor Majority. Han fortalte om forventninger til en date like bak her for en tjue års tid siden, forventningene var sterkere enn skuffelsen som fulgte.
Fredagens PiP- program levde ikke helt opp til forventningene, lørdag derimot var en rimelig sterk festivaldag med smakebiter på fremtiden og nåtiden i norsk rap i form av Abi Bajgora, Unge Obi og Arif – samt de utadvendte amerikanske country-, soul- og bluesrockerne Nathaniel Rateliff & the Night Sweats og det franske discobandet L’Impératrice. Disse skapte på ulik vis en heidundrende fest og musikalsk variasjon på den minste scenen Petrus – før og etter at norsk hiphop hadde vist hva de har å by på.
Den avgjørende grunnen til at vi var her, var Croydon-rapperen Stormzy, en Manchester United-supporter fra London med et sterkt samfunnsengasjement. Han gir universitetsstipendiat, taler i mot den britiske statsministeren (det være seg Theresa May, Boris Johnson eller Rishi Sunak), har gitt £10 millioner til veldedighet i løpet av ti år og har vunnet en rekke priser for sin grime. BRIT Awards for «best album of the year» og «best male solo artist» ble den ghanesisk ættede MC-en tildelt i 2018, i tillegg har han fått MOBO Awards.
Ikke bare er Michael Ebenazer Kwadjo Omari Owuo Jr., som han heter, en fysisk ruvende skikkelse på 1 meter og 98 centimeter. 30-åringen – blir 31, 26. juli – er også en karismatisk figur med eksplosivt scenetekke. Croydon-mannen var den første svarte, og nest yngste soloartisten noensinne, til å headline Glastonbury i 2019. På PiP eier han scenen selvsikkert med sin mikstur av grime, gospel og R&B. Anthemet «Big Michael» fra ‘Heavy is the Head’ åpner det hele, fem minutter forsinket fra oppsatt scenetid (det er nok ikke sør-londonerens feil, heller forskyvninger, som varte dagen igjennom).
Stormzy løper energisk, oppspilt fra side til side, løfter armene til kamp, flekser muskler og er overalt på den store scenen. Sofienbergparken tar fyr i glede. Det er vilt, nesten ukontrollert godhjertet villskap fra mannen, som har engasjert seg sterkt i kampen mot stigende knivkriminalitet og ikke minst til fordel for Greenfell Tower-brannofrene. «Know Me From» er gripende.
Så kommer det inn et helt kobbel av backing sangere, det hele tas ned atskillige hakk til en mer følelsesmessig engasjerende atmosfære med utgangspunkt i gospel og kristen tro. Han har i tillegg med seg et dyktig liveband og en hype man/co-rapper som hissig hauser opp stemningen underveis. Stormzy gir de andre plass til å skinne, og publikum blir bergtatt av stemmevolumet og kraften til den ene kvinnelige gospelsangerinnen. Tilhørerne gjentar og synger med på fiffige tekstlinjer med glis om kjeften.
Oppriktig og kløktig nailer han Storbritannia under 2020-årenes post-Brexit. «Blinded by Your Grace Pt. 2» fra debutalbumet ‘Gang Signs & Prayers’ (2017) er blendende. Flere har problem med å holde tilbake tårene. Vi er så inni det at vi knapt orker å ta en pissepause. Oppslukt må vi få med oss alt, og ta del i de gode vibrasjonene han sprer som smitter over på publikum. Vi blir et fellesskap som deler en fin opplevelse. Han ber oss om å gi all energien vi har, så skal han levere maksimalt, og sier gjentatte ganger at Oslo alltid har vært fantastisk.
Det er et storslått show designet av de samme folkene som jobber med Beyoncé. Konfettikanoner og hurtige strobelys. Musikalsk inspirasjon hentet fra Skepta, Lethal Bizzle, Dizzee Rascal, Wiley, Eskibeat, D Double E, Bruza, Spank Rock med flere, og freestyling har utviklet de lyriske ferdighetene. Han er kjapp, treffsikker og slagferdig, men ikke like ivrig etter å slå seg på brystet hele tiden. Han søker også til ballader og soul (Lauryn Hill og Frank Ocean er selverklærte referanser) .
Her er det altså ikke bare macho bravado, swagger og styrke, i tillegg er det engasjement for de svakeste i samfunnet og svartes rettigheter. I samarbeid med Adidas, Manchester United, Fulham F. C., Sky Sports, goal.com mfl. har han startet et initiativ for bedre representasjon av svarte og multikulturelle i gaming-industrien gjennom sponsede utplasseringer. Tekstene uttrykker kjærlighet og tilhørighet like mye som trassig motstand og iherdig kampvilje. Musikken er allsidig og inkluderer mye.
Det veksler som nevnt på imponerende vis mellom bombastisk spretne og mer stillferdige, sjelfulle soullåter. Dave-duetten «Clash» vekker jubel, også uten kollegaen på plass. Og elementer fra The White Stripes‘ «Severn Nation Army» som han har benyttet til å fremheve og støtte Labour-politiker Jeremy Corbyn. Den britiske nummer 1-singelen «Vossi Bop» avslutter et triumferende sett.
Den bestselgende grime-artisten tok seg tid til å håndhilse på alle publikummere på første rad, før han gikk backstage når den tilmålte tiden var over. Stormzy er virkelig en rapper av og for folket. Den kommanderende opptreden forgylte sommernatten og fikk publikum til å glemme regnet. Jeg orket ikke en gang å ta på hetten på jakken hjemover, oppspilt og glad som jeg var.
Sjekk også relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Sjekk også:
De siste årene har jeg lyttet mye til britisk rap, f.eks. Stormzy, sier Tom Roger Aadland, fra intervjuet: Tom Roger Aadland: Rockepoesi inspirert av livet.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog