Stina Stjern med kassettmusikk

– Da jeg studerte jazzsang på jazzlinja i Trondheim så kjøpte jeg en Sony Walkman som kunne brukes som diktafon. Den har en mikrofon og en høyttaler og mini jack inn og ut. I tillegg har den pitsj-kontroll. Jeg brukte denne til å ta opp alt mulig! I tillegg skjønte jeg at denne kunne brukes som lydkilde i samspill med andre. Så den har vært med meg i typ 20-år. Det var imidlertid Susanna som var den store katalysatoren for at jeg virkelig utvidet formatet og begynte med kassettkomposisjoner, forteller Stina Moltu, eller Stina Stjern om du vil, som er aktuell med albumet «Vivid Peace Restored» på SusannaSonata.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Janne Amalie Svit

Bølger av støy, kassettsus, fjerne stemmer og opptak av sang og musikk er elementer som skaper et besnærende lydunivers på Stina Stjern album «Vivid Peace Restored». Kall det ambient, eksperimentell elektronika eller moderne jazz, men inviter ihvertfall deg selv med på en frodig, leken lytteropplevelse.

I samtale med Deichman musikk forteller Stina Stjern hvordan musikken har blitt til og hvordan kassettspilleren kan bli et instrument for egen kreativitet.

Fortell de som ikke kjenner deg  hvem og hva du er i norsk og internasjonal musikk?

Stina Stjern er mitt musikalske univers. Det oppsto i 2006 da jeg i mange år hadde hatt et bein i jazzlinjemiljøet og et bein i pop/rock-miljøet i Trondheim. Jeg ønsket å lage meg en musikalsk frisone hvor jeg kunne blande sjangere og gjøre som jeg ville! Det startet som et bandprosjekt sammen med trommeslager Kyrre Laastad og bassist Ola Høyer, og så har det utviklet seg derfra og vil forhåpentligvis også komme tilbake til bandformatet i framtida. I Stina Stjern er det ikke noen regler. Det betyr at Stina Stjern kan favne hele viften av hva jeg vil uttrykke: Noen ganger har jeg lyst til å støye og larme og andre ganger har jeg lyst til å formidle et enkelt og lunt poputtrykk.

Som årene har gått så har Stina Stjern også inngått i prosjekter med større ensembler (for eksempel Stina Stjern’s Numbness/Stina Stjern vs Motorpsycho) og så har jeg vært medmusiker i andre musikere sine prosjekter. De siste mange årene har jeg samarbeidet tett med Susanna. Jeg har medvirket både i hennes band The Brotherhood of Our Lady og hennes Baudelaire-prosjekter. Samarbeidet med Susanna er en viktig katalysator for at jeg nå har gitt ut en solo-kassett plate. I tillegg finnes Stina Stjern-navnet som musiker og komponist i samarbeid med ulike aktører fra scenekunstfeltet og også i samarbeid med musikere og skuespillere med funksjonsnedsettelser (for eksempel DNA? AND? og Teater nonSTOP). Jeg blir inspirert av forskjellighet og liker å utforske menneskelighet. Jeg liker å lage ting, alene eller sammen med andre mennesker.

Internasjonalt, ja? Det er foreløpig en forholdsvis sjeldenhet, men hvis noen har hørt meg spille konsert utenfor Norge så er det enten på en svett klubb langs Europas «punkerute» med hardrock-bandet Supervixen på tidlig 2000-tallet, eller senere med det eminente friimprokollektivet DNA? AND?. Eller så har de hørt meg spille på kassetter i nyansert samspill med Susanna sine vidunderlige Baudelaire-komposisjoner i senere tid.

Når oppdaget du musikk og hva var det som fanget interessen ?

Jeg er så heldig å være oppvokst i en musikalsk familie og husker fortsatt at jeg var med pappa på lydsjekk da jeg var lita nok til å stå under mixepulten. Det var da jeg lærte at man skal si «ett-to..» i en mikrofon. Det var veldig fascinerende og jeg tenkte at det ville jeg gjøre «når jeg blir stor». Så for mine aller første sparepenger kjøpte jeg meg en rød mikrofon. Jeg husker fortsatt at jeg hadde pengene i en Mikke Mus lommebok og at vi kjøpte den på Øyvind Johansen i Namsos. Jeg husker hvordan den luktet! Den ble dessverre ødelagt på 5 års dagen min…

Mine foreldre har tatt med meg og min søster på utallige konserter i oppveksten, og vi har fått oppleve bl.a. Clapton og Dylan på Kalvøya i en tid da vi var mest opptatt av hun jenta på nabopleddet, som hadde så kule My Little Ponys. Musikalske opplevelser i alle former har alltid vært en del av familielivet hos Moltus.

Når begynte du selv å synge og spille og hva gir det deg?

Jeg har alltid sunget og begynte tidlig å bruke hoppetauet som mikrofon. Jeg gikk på ballett og sang i kulturskolen og tenkte at for å slippe å velge kunne jeg jo peile meg inn på å bli musikalartist. Men det var før grunge-bølgen traff Namsos og byen ble fylt opp av veldig kule band med veldig kule gutter fra parallell-klassene på de lokale skolene. Jeg var så ivrig fan! Helt til jeg satt og så på MTV en kveld. En søndag. Det var «Alternative Nation» og plutselig kom Sonic Youth med Carpenters-låta «Superstar». Da så jeg Kim Gordon for første gang og innså at jeg også kunne spille i band!! Det var en skjellsettende opplevelse. Siden min gode venninne og musikalske talent, Lena Sayed/Supa Sayed, allerede hadde tinget på bassen, så ble det gitar på meg. Pappa fikk kjøpt en nydelig Washburn som jeg ble helt forelsket i. Sammen med fløyte-unikumet Kine Wallum startet vi vårt første band Quintrophenia i 1995. Vi spilte låter av Jethro Tull og jeg var dypt inspirert av Anneli Drecker og Bel Canto. Vi laga skikkelig snål musikk. Når jeg nå tenker tilbake på hvordan vi lot oss inspirere av såpass vidt forskjellige ting, og at alt var lov, så skjønner jeg mer av behovet for å åpne opp for mitt eget Stina Stjern.

Hva med kassetter og walkman?

Da jeg studerte jazzsang på jazzlinja i Trondheim så kjøpte jeg en Sony Walkman som kunne brukes som diktafon. Den har en mikrofon og en høyttaler og mini jack inn og ut. I tillegg har den pitsj -kontroll. Jeg brukte denne til å ta opp alt mulig! I tillegg skjønte jeg at denne kunne brukes som lydkilde i samspill med andre. Så den har vært med meg i typ 20-år. Det var imidlertid Susanna som var den store katalysatoren for at jeg virkelig utvidet formatet og begynte med kassettkomposisjoner. Hun bestilte nemlig noen kassettkomposisjoner til sin konsertforestilling «Susanna, Baudelaire & Piano» i 2020 og etter det så har det bare ballet på seg. Det er skikkelig gøy å holde på, og her får jeg virkelig gjort det jeg liker best: lage ting. Både musikalsk og også klippe looper og en mer håndverksmessig del av arbeidet som gir mening for meg.

Har du hatt noen mentorer, forbilder eller inspirasjonskilder som har vært viktige langs veien? I så fall hvem og hva har du lært av dem?

Jeg liker å møte mennesker og lar meg inspirere av både små og store møter. Noen av de viktigste samarbeidspartnerne jeg har hatt, og har, er musikere og skuespillere som har andre erfaringer med å være i verden. Her refererer jeg til kunstnere med ulik form for funksjonsnedsettelse. For meg er dette venner og viktige kollegaer som også viser meg hva kunst og frie kreative prosesser kan være. Sammen med skuespillerne i Teater NonStop i Namsos for eksempel så er vi nå i gang med å lage en ny forestilling som skal hete «Med Line Dance og Gud». Hver gang jeg arbeider med skuespillerne i Teater NonStop så åpnes et nytt rom av kreativitet i meg, og jeg opplever dyp inspirasjon og er i kontakt med et sted i meg hvor nye ideer kan komme.

Hvorfor kassetter og kassettspillere ?

For min del er det først og fremst fordi jeg synes det er skikkelig gøy. Det å jobbe med og mot begrensningene i kassettformatet oppleves som en dialog. Et samarbeid. Jeg blir ofte overrasket av den lyden som kommer ut, og jeg har ikke full kontroll. Det opplever jeg som livgivende for den kreative prosessen. Med kassettformatet kan jeg også uttrykke meg lydlig på en måte som oppleves mer presist med tanke på den lyden jeg hører for meg i mitt indre øre. Det oppleves som en lydlig mer direkte oversettelse av det jeg ønsker å uttrykke, enn det jeg har opplevd tidligere.

Hvordan kommer dine komposisjoner til ?

Det er veldig forskjellig. Som regel så spiller jeg inn diverse lydkilder på kassettene og ser hvordan min kreativitet blir trigget når jeg spiller lyden tilbake. Det er intuitivt, og som sagt en dialog mellom meg og kassettene og oppsettet mitt. Noen ganger hører jeg for meg en tekstur, en følelse eller en visuell visjon og leter etter å oversette den til lyd. Min komposisjon «Rose-Pale Dawn» skapt til Susanna sin «Elevation»-utgivelse, starta for eksempel med at jeg ville lage noe stofflig som liknet på pastell eller en soloppgang eller nedgang…

Hva er kildematerialet ?

De kassettene jeg bruker er opptak jeg gjør i komposisjonsprosessen. Det kan være felt-opptak eller innspilling av egen vokal eller synth eller en tom kassett som spilles gjennom ulike effektpedaler eller hva som helst. Hvis jeg står fast så har jeg alltid «Pandoras eske» med time etter time med opptak fra jazzlinja. Når jeg finner en kassett hvor det står «fri impro, hele klassen 2005» eller «Supervixen, Uffa, 2005», da har jeg materiale til mange kule looper.

Fortell om den kreative prosessen og hvordan dette går til.

For min del er det så mye forskjellig som trigger den kreative prosessen. Det kan være et perspektiv, noe som blir sagt eller som forblir usagt, et kunstuttrykk eller en stemning… Åpenhet er en viktig faktor for meg har jeg skjønt. At jeg føler meg fri er en annen viktig faktor. Hvis jeg skal føle meg fri så trenger jeg oftest å føle meg trygg. Det betyr ikke at jeg ikke kan føle meg dypt engstelig og flykte inn i kreativiteten og lage noe som står seg. Det gjør jeg selvfølgelig også. Her er heldigvis ingen fasit. Og det er så bra fordi med en gang det er en fasit mister jeg interessen etter en stund. Jeg liker at det alltid er noe å utforske og å ekspandere med.

I hvor stor grad er hver eneste opptreden eller gjennomspilling unik?

Det kommer an på hva jeg spiller, men komposisjonene i «Vivid Peace Restored» inneholder de samme kassettene/lydkvalitetene og de har en foretrukket form. Det som vil variere er timing. Jeg har ingen kontroll på hvordan tapene settes inn i forhold til hverandre. Det liker jeg. Da kan jeg skape hver komposisjon på nytt i sanntid med en følelse av at musikken spiller med meg eller mot meg.

Kan du gjenskape albumet live?

Når jeg spiller hele albumet i ett strekk live slik jeg gjør på disse releasekonsertene, så vil det være gjenkjennbart hvilken låt jeg spiller. Overgangene mellom låtene vil variere. Låtene vil ha en annen twist enn på albumet, da jeg ikke kan gjenskape låtene eksakt. Jeg kan gjenskape essensen av uttrukket, lydkvalitet og den grove formen i framførelsen.

Hva blir eventuelt variasjonen(e)?

Timing er vel den viktigste variasjonen og i tillegg kan «personligheten» i de ulike walkmanene spille inn på valg av rekkefølge på når jeg setter inn de ulike tapene, eller hvordan jeg setter de inn musikalsk. Jeg blir stadig overrasket av hvordan jeg hører for meg at en valgt kassett skal høres ut når jeg fader den inn og hvordan den faktisk høres ut. Da må jeg spille med variabelen etter beste evne.

Hvorfor valgte du albumtittelen «Vivid Peace Restored»? 

Dette er for meg en tilstand i dyp ro, som er påkoblet. Den tilstanden jeg føler meg i kontakt med min indre verden og den ytre verden. Det er arnestedet til inspirasjon, kreativitet og nye perspektiver og ideer, og også lyst og mot til å sette i gang med hva det måtte være.

Hvilket forhold har du selv til å gjenopprette fred og ro?

Jeg synes det er enklere og enklere jo bedre jeg kjenner meg selv og jo mer bevisst jeg er på prosessene som utspiller seg i mitt liv. Fred og ro er for meg et potent sted i eksistensen og krever den samme disiplin og bevissthet som gjerne er knyttet til å være et arbeidende menneske. Jeg er opptatt av å være et helt menneske, og da vil jeg både oppleve ro og sterkt ubehag og noen ganger samtidig.

Fortell om videoen «The Wild Woman Archetype» og komposisjonen.

I denne videoen har jeg bare villet vise hvordan «kassett-livet» ser ut fra der jeg sitter. Mye logistikk og mange finstilte musikalske valg… På de konsertene jeg spiller er det flere som er nysgjerrig nettopp på hva som foregår, så jeg tenkte at den er en fin liten introduksjon som viser hva jeg ser og hører mens publikum ser og hører meg.

 

Stina Stjern – «Vivid Peace Restored» (Album, 2024)

 

Sjekk relaterte saker under

 

Sjekk også:

Stina Stjern – «Taste of Spring» / «New Explores» (Ferske spor uke 12/2018)

Stina Stjern – Låt: «Nuussuaq» (Musikalske sidespor – uke 48/2017)

 

Susanna – «Elevation Extended» & «Elevation» (Deichman: Årets album 2022, Stina Stjern er blant de som bidrar)

Susanna – «Come Avalance» (Ferske spor uke 39/2022, innspilt med Susanna, Stina Stjern og franske Delphine Dora sammen)

Susanna – «Elevation» (Ferske spor uke 13/2022)

 

Hans Stenøien – «Black & Blue» (Ferske spor uke 8/2021, fra albumet «Awaiting in Dog Heaven», Stina Stjern mfl. bidrar)

Bladed: Overdådig og minimalistisk kunstpop (Stina Stjern er med på bass, synth, kassettspiller og koring på albumet «The Ballad of the Hammer and the Nail»)

Thea Glenton Raknes har laget dikt og sanger siden hun var rundt 10 år gammel (live hadde hun med seg Stina Stjern mfl.)

– Vi er alle glade i Stina Stjern og mener flere burde sjekke ut musikken hennes. (Intervju med Dråpe)

 

Mer kassett (se flere linker under selve intervjuet «Tore Sørensen – 5 om bøker og musikk»)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog