Delish: Taktil, elektronisk musikk

– Vi opplever at feltopptak på en måte ‘sprenger’ det musikalske landskapet. I tillegg blir det en slags bro fra den tonale/rytmiske musikken, via de mer eksperimentelle lydlandskapene og til feltopptakene. Det er en eller annen form for logikk der, syns vi. Bruk av elektronikk og effekter følger på mange måter samme logikk som over, det gir musikken mulighet til å befinne seg i et mer visuelt og ekstremt landskap. Det er kult å bruke de elementene man kan når man skal lage et lydbilde, forteller Natali Abrahamsen Garner i Delish, bandet som er aktuelle med albumet «Like a Sieve» på Sheep Chase Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Erik Havnes

Delish er like sanselig som naturlig og varm. Dette er musikk som former visuelle bilder i hodene hos lytterene. Besnærende egensindig og vakkert. I dette intervjuet med Deichman musikk gir bandet oss innsikt i lydunivers og arbeidsmetodikk.

Hvordan jobber og komponerer Delish som band?

Vet ikke helt om vi har landet helt hvordan vi komponerer sammen enda, men vi har et ønske om at det skal være en kollektiv prosess. Vi slår et slag for ‘bandet’ og det kollektive samarbeidet, selv om det kan ta uendelig lang tid. Bandet har også relativt nylig blitt den formen det er i dag, så det har vært litt forskjellige prosesser i forskjellige faser.

Musikken på «Like a Sieve», som den presenteres på plata, har hatt en ganske kronglete vei. Vi begynte å komponere musikken i forbindelse med Natali sin master(i teater)forestilling på KHIO, som ble vist i juni 2021. Høsten 2021, da Natali var høygravid, stakk vi til Flerbruket og spilte inn Magnus og Johan sine ting. Det ble liggende til januar 2023, da Natali tok det opp igjen, og bestemte seg for å lage nye melodier og former og tekster på alle låtene. Når vokalen var sånn passe ferdig, la Johan noen nye synthpålegg, før vi så la litt nye basspålegg, litt gitar også kanskje… Så prøvde vi å spille inn all vokalen på nytt, med bedre utstyr, noe som ikke funka. Så spilte vi til slutt inn Martin og trommene som ble spilt oppå trommemaskin.

En av låtene på plata er fra det som egentlig skulle bli en EP en gang i tiden, men som aldri ble noe av. Denne fikk også ny vokal, men beholdt den gamle teksten. En av de andre låtene er laget på et mobilopptak fra en slags jam. I prosessen med å legge vokal på plata fant Natali opptaket og fikk kick, lagde en ny låt over opptaket, sang inn bass- og trommestemmer, før vi så gjorde overdubs oppå mobilopptaket. Ja, så ganske kronglete og langstrekkellig arbeid. For alt dette er del av komponeringsarbeidet. Med lange prosesser blir det potensielt et helt annet resultat enn når man skal lage alt live sammen på øvingsrommet – når man endrer måten man skaper ting på, endrer man også potensielt utfallet. Det er «Like a Sieve» og «The Dip»eksempler på.

Hvordan vi komponerer videre vil bare tiden vise.

Dere spiller og har spilt  i en rekke andre band som Propan, Susanna & the Brotherhood of Our Lady, Antler, Nåtiden, Bonanza of Doom, Pseudo Fruit, Monkey Plot, Ich Bin N!ntendo, Torg, Mummu, Karokh, Juxtaposition, Ronja, Propanions, Trondheim Voices, Trondheim Jazz Orchestra, Ensemble O, o, Ø, Johan Lindvall Trio, Sjøen, Kamala, Dadafon, Gåte, Last Heat, Men of Earth etc. Hvordan påvirker og inspirerer de ulike prosjektene hverandre?

Man er jo den man er i alle prosjekter, og tar med seg musikaliteten sin fra det ene til det andre, så alt påvirker vel alt? Det å få mulighet til å utvikle forskjellige musikalske univers som har hver sin logikk og form er jo det beste, og den kreative musikalske ‘muskelen’ blir bare sterkere av å brukes i forskjellige settinger. Så dess mer man holder på, dess sterkere blir den kreative muskelen. Det er ihvertfall en hypotese…

Hvor går grensene mellom hva som er hva når dere komponerer?

Tror ikke det er et samlet svar på det for alle 4 i bandet. Men jeg (Natali) lager ganske tydelige rammer for hva jeg jobber med og vil undersøke i de forskjellige prosjektene mine. For meg er de forskjellige banda tydelig forskjellige verdener og univers, med forskjellig musikalsk logikk, og innenfor den logikken og rammen kan jeg jobbe med å ‘løse’ og meisle ut materiale, låter og tekster. Dermed sier det seg som oftest litt selv hvilket materiale som passer hvor, kanskje primært pga. måten ting er jobbet frem og hvilket fokus det har hatt. Men når det er sagt, tar man jo med seg sin egen musikalitet gjennom det hele, så det som virkelig er forskjellig fra prosjekt til prosjekt er jo hvem man jobber og utvikler musikken med, og samspillet som oppstår.

Hvor mange av disse bandene og prosjektene er fremdeles aktive?

Det er vel en håndfull av disse bandene som er aktive i dag. Men det betyr ikke at de ikke kan oppstå igjen senere… eller at flere vil oppstå etter hvert…

Hvordan får dere tid til alt sammen?

Tid er jo evig mangelvare. Vi springer vel litt etter oss selv, jobber så hardt og godt vi kan og tar en pils sammen så ofte vi kan. Musikere i det frie feltet fortjener en pris for hvor gode de er på å organisere seg, i et så uorganisert arbeidslandskap – det står til gull! Innsatsen like så.

Fortell om vokale idealer og hvordan du Natali har utviklet stemmen din.

I det prosjektet her jobber jeg med et ganske direkte og upolert vokalideal. Kan hende resultatet ikke oppleves sånn, men da jeg sang det inn ønsket jeg at det skulle være ganske gritty og direkte, og inneholde en del skudding. Mye av vokalen på «Like a Sieve» er øvingsopptak, eller opptak jeg gjorde mens jeg satt og laget nye vokalyder på øvingsrommet mitt. Det ble ikke bedre av å ha en god og dyr mikrofon, eller tilrettelagte omgivelser.

Jeg opplever at det er forskjellige vokalidealer som trender i perioder, og synes det har vært visse måter å synge på som har vært tungt representert de siste årene, uten å utdype hva det er. I tillegg er store dyre produksjoner der ting er helt feilfritt blitt vanlig. I kontrast til det har jeg de siste årene hørt mye på folkemusikk og folksy singer-songwritere, Anne Briggs, Vashti Bunyan, Karen Dalton, med en helt annen estetikk. Tror jeg bare var veldig inspirert av den måten å forholde seg til og å formidle tekst og melodi.

Jeg har jobbet mye med stemmen i improsetting med masse diverse lydforming og lydlige ytterpunkter, extendid techniques som det så fint heter. Det har jeg alltid med meg, også når jeg jobber mer tradisjonelt med stemmen. Når jeg synger låter og melodier er jeg blitt mer og mer opptatt av å synge med den stemmen jeg har, eller kanskje heller oppdage den stemmen jeg har og jobbe ut ifra den, heller enn å omforme den til et eller annet ideal jeg synes er kult. Jeg liker det direkte, og å jobbe med detaljene i overtoner, rytmikken og betoning og hvordan melodier og tekst lander sammen.

Selv om Delish har et tydelig elektronisk/syntete landskap, der mixen er en stor del av den totale sounden, synes jeg det skaper bra motsats å ha med noen andre idealer inn i arbeidet.

Fortell om Sidsel Endresens betydning og påvirkning.

Jeg (Natali) hadde Sidsel som lærer på Musikkhøgskolen, og vil si at alt jeg tenker rundt det å være musiker med stemmen som instrument og måten jeg jobber på bygger på samtaler og timer med henne. Jeg synes hun er hands down et av de mest fantastiske menneskene og musikerne på denne jord, og en helt enestående lærer. Å snakke med henne om musikk betyr så mye. Jeg er så uendelig takknemlig for at hun var på Musikkhøgskolen da jeg gikk der og at hun sa ja til å ha meg som elev. Uten henne spørs det om det hadde blitt noe særlig sanger av meg…

Hvorfor valget av albumtittelen «Like a Sieve» og hva vil dere formidle med den?

Plata handler om den konstante endringen vi er i, at alt bare omformes hele tiden, konstant endring, at ingenting kan pinnes ned, og at vi, om vi vil det eller ei, må være med på reisen, utmattende eller ei. Albumtittelen handler om å gripe etter det uhåndgripelige, at alt bare renner gjennom fingrene, som en sil.

Hvilket forhold har dere selv til siler og siling ?

Har vel ikke noe sterkt forhold til det. Siler av pastavannet, det er vel det vi bruker siler til mest.

Hva med folk som sladrer og sprer rykter?

Hm. Ja sladder er jo spennende. Folk prater jo om mye, fyller tiden sin med å snakke om andre, kanskje. Folk mener mye om mye liksom.

Fortell om bruken av effekter, elektronikk og feltopptak i lydbildet deres.

Fra starten av var Johan og Natali veldig opptatt av at bandet skulle ta inspirasjon fra andre kunstformer, og begge er veldig inspirert av film. Vi hadde et sterkt ønske om å skape tydelig visuell og fysisk musikk. Da var det logisk å bruke litt feltopptak, siden vi opplever at det på en måte ‘sprenger’ det musikalske landskapet. I tillegg blir det en slags bro fra den tonale/rytmiske musikken, via de mer eksperimentelle lydlandskapene og til feltopptakene. Det er en eller annen form for logikk der, syns vi.

Bruk av elektronikk og effekter følger på mange måter samme logikk som over, det gir musikken mulighet til å befinne seg i et mer visuelt og ekstremt landskap. Det er kult å bruke de elementene man kan når man skal lage et lydbilde.

Fortell om Astrida Neimanis og hennes «Hydrofeminism – Or On Becoming a Body of Water».

Hydrofeminisme er ideen om at vi er ‘watery entities’, altså enheter av vann, der vann er noe transkroppslig og transinternationalt. Kan man si det? Altså at vann ikke tilhører kjønn, geografiske grenser osv. Hun skriver om ideen om at kroppen ikke er noe som står alene, men at vi hele tiden flyter mellom oss selv, hverandre og det felles rommet, at det ikke er noen tydelige grenser, men at vi og alt beveger oss som flo og fjære og påvirker hverandre hele tiden. Basert på at menneskekroppen består av ca. 80% vann slår hun et slag for at mennesket egentlig er en slags manet. Og at vi er langt mer samhandlende enn vi kanskje tror, eller ihvertfall tar innover oss.

Hvilken betydning har denne teksten hatt for dere og «Like A Sieve»?

Natali ble tipset om denne teksten etter mange lange samtaler med scenograf, kostymedesigner og billedkunstner Maja Nilsen, i forbindelse med utformingen av masterforestillingen sin. Før dette besto arbeidet av mange løse ideer, men denne teksten samlet alle trådene under samme tak. Natali ville lage en forestilling om det at ting aldri står stille, og at man er i konstant endring og bevegelse. Utgangspunktet for oss var nok noe mer melankolsk, ideen om at ingenting kan holdes, og at man egentlig ikke har kontroll på noe som helst.

Det er noe av teksten på plata som er hentet direkte fra teksten til Neimanis, og så har Natali skrevet videre, supplert og omformet det. Så teksten har jo hatt ganske mye å si for ihvertfall deler av det tekstlige arbeidet.

Fortell om Flerbruket studio og dets betydning for Delish.

Her blir vi litt biased siden 2 av oss har laga og driver stedet. Flerbruket er et studio/arbeidssted for musikere (primært), hvor man kan jobbe og henge og ha en uforstyrret skapende prosess. Huset er en stor gammel grendeskole, 280 kvm typ, 5 mål tomt. Masse plass med andre ord, som jo er ganske digg når man er vant til å bo og øve relativt tett/trangt. På Flerbruket kommer du til et fullt utstyrt hus, med både dagligdagse ting og musikkutstyr. Tror det er 60+ plater som er spilt inn der, og masse folk som har vært der og komponert og øvd. Ja, litt reklame der.

Vi spilte inn «The Dip», og grunnkompet til «Like a Sieve» der. Det å ha skapt et sted som gir andre, og oss selv, muligheten til å ‘soake’ i egne skapende prosesser er utrolig givende, og jeg (Natali) tror det gir oss en ro å vite at slike steder finnes. Spesielt nå, som så mye er så urolig i verden, er det enda viktigere å holde på slike steder, og den siden vi bruker sammen, på å skape og være i hverandres selskap i disse prosessene. Det er jo det viktigste vi gjør.

Kan dere til slutt velge fem låter hver som har inspirert dere som musikere og lyttere i perioden da dere jobbet med «Like a Sieve» og si hva dere har fått ut av dem?

Dette spørsmålet synes jeg (Natali) er mega vanskelig for jeg hører bare masse på musikk hele tiden, og så siver inspirasjonen litt inn og ut av arbeidet. Så fem låter kan du ikke få, men 5 musikere/artister/plater/låter kan jeg komme på.

«Private Parts» – hele plata, av Robert Ashley

«Selvutsletter» – hele plata, av Lost Girls

Den generelle katalogen av ting som finnes av Anne Briggs. Og alltid masse Jenny Hval. Og masse Big Thief. Masse Big Thief. Og Adrienne Lenke.

 

Delish – «Like a Sieve» (Album, 2024)

 

 

Sjekk relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» noen ganger for å få med deg alle.

 

Sjekk også:

Delish – «The Dip» (Deichman: Årets album 2022, Jan-Olav Glette).

Delish – Thought / Dream (Ferske spor uke 46/2022).

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog