Deichman: Årets album 2024
Her er årsoppsummeringen fra oss! Hvis du vil sjekke hver enkelt skribent sin liste så bare klikk på skribentens navn under.
Victor Josefsen, Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope, Ingerid Christine Silsand, Julian Dario Gutierrez, Ivan Lubo Ambrosius Andreassen, Zeljko Cirikovacki, Martine Smedegård, Ingrid Christine Endresen, Kristoffer Angelo, Jørgen Strømme, Bergljot Kaslegard, Bodil Aga Aandstad, Janne Elen Bjørlo, Martine Nordseth Johannessen, Eldrid Holje Stjernvang, August Volden Skara, Tor Åge Naper, Georg Mikkelsen, Knut Akselsen, Brage T. Bjerke, Per-Otto Oppi Christiansen, Jan-Olav Glette
Victor Josefsen
Årets norske album
Göttemia – Eternal Sunshine of a Rotten Mind
Rastløse rytmer og buldrende bass pisker det hele av gårde i godt selskap med tidvis bittersøte gitarlinjer i det skurrende lydbildet som det nesten lukter svidd av. Göttemia innehar intensitet og (ur)kraft få band her hjemme toucher. Ikke minst takket være den inderlige, smått desperate vokalfraseringen.
Mayflower Madame – Insight
Mayflower Madame mixer det lyse/varme med det mørke/kjølige. Dette er post-punk med aner i gamle storheter og post-punk etterfølgerne deres, men Mayflower Madame henfaller ikke kun til tradisjonelle post-punk-oppskrifter, joda, selve basisen er der, men måten de smelter sammen fragmenter av shoegaze, psych noir med mere er snasent.
The Yum Yums – Poppin’ Up Again
The Yum Yums har alltid vært bra, men deres nye album Poppin’ Up Again lever virkelig opp til albumtittelen, et album spekket med 3-minutters superfengende låter og tekster om alskens jenter ved navn «Baby». Et av The Yum Yums‘ beste album, og det sier ikke så rent lite! Herlig powerpop med en dæsj girlgroup +++
Heave Blood & Die – Burnout Codes
Slagkraftig og Heftig. Heave Blood & Die viser enda en gang at de kan bevege seg over en relativt bred musikalsk skala med Glød og Punchlines.
Flight Mode – The Three Times
Et emoband som viser til gangs at det er en ny vår for emo i Norge er Flight Mode. De har vært med på årslistene våre de 3 siste åra. The Three Times inneholder de to første EP’ene pluss deres tredje titulert Tøyen, ‘13.
REGZ – H.Å.P.
Herlig selvutleverende og nærværende. REGZ’ (Regine Marice Andreassen) fra Tromsø rapper om sin trøblete bakgrunn på debutalbumet med den treffende tittelen H.Å.P., og gjør det med styrke. Albumet er produsert av Carl Christian Lein Størmer aka Carl Critical og Unge Funksjonell bidrar med et vers. Ellers styres resten av REGZ.
Das Body – True Vulture
Das Bodys andre album True Vulture er produsert av Erlend Mokkelbost, Måten de på ny mikser/forener distanse og nærhet, det maskuline og feminine (og alt imellom), det sanselige og edgy (og det sårbare og nonchalante) er utsøkt.
Barren Womb – Chemical Tardigade
Noiserock-kraftduoen Timo Silvola & Tony Gonzalez i Barren Womb sørger for enda en dose musikk med Punch, det er litt av et Spetakkel de lager (positivt ment så klart). Jeg hadde med låta Squat Walker fra plata på fjorårets årsoppsummering og i år er turen kommet til albumet.
Sunshine Reverberation – What Is Real?
Tromsø-bandets beste album så langt. Intens og slående psychrock, også fremført fortreffelig live, bare hør på EP’n Live in Kysten Studio (2024).
Onsloow – Full Speed Anywhere Else
Enten man kaller musikken indierock, emopop eller powerpop, fortsetter Onsloow, med base i Trondheim, å rulle ut godsakene.
1234!: Kill It With Fire
Rått, brumlende og rocka med en dose svart humor eller blodig alvor. Plata Kill It With Fire er Halden-duoens 2. album.
Future Nostalgia – Imaginary Conversations
Future Nostalgia henter inspirasjon fra sjanger-pionerer som Slowdive og Ride med flere, førstnevnte er de tydelig inspirert av. Spindelvev-mystikken fra Cocteau Twins‘ første album kan også skimtes. Et av flere norske shoegaze-influerte band som har mye godis å by på.
The Essential Ether – Ten Indie Essentials
Bergensband som har holdt på en stund og som har fått oppmerksomhet i skokikker-kretser i utlandet. Shoegaze tilsatt indie- og psych-vibber. The Essential Ether unngår å bli sjanger-generiske, tvert imot, herlige ny giv syder ut av rillene.
I do You do Karate – III
I Do You Do Karate er også fra Bergen og har fått oppmerksomhet i utlandet. Gruppa består av medlemmer og tidligere medlemmer i band som Tennis, Professor Pez og Syntax Terrorkester. I do You do Karate bruker de gamle indie-, twee-, jangle og fuzzpop-klassikerne for alt det er verdt, ypperlig valg.
Witch Club Satan – Witch Club Satan
Witch Club Satan slapp sitt selvtitulerte debutalbum 8. mars. Platen er ment som et manifest av feminin kraft, og det viser låter som Fresh Blood, Fresh Pussy og Black Metal is Krieg. Suggererende og kraftfullt.
Utflod – Efterdønn
Utflod ser fortsatt ikke alt for mye til sidene, og peiser på med sitt eget, kompromissløse løp, det tar skikkelig av, og jeg har også nå stor sans for hvordan vokalisten Oda Førde Braanaas freser ut ordene på. Høydepunkter: Fritt Vilt, Askeblot, Tyrann +++
Tidstyv – Det blir bra til slutt
Vokalist Hanne Rye Hanssen vrenger ut sjela si på nynorsk med full innlevelse. Oppskriften er rett-fram punk-energi med ubesudlet rocka framtoningaog mer kontrollerte låter som veksler mellom tunge riff, melodiske (gitar)passasjer og vokal-utbrudd. Låtene har dessuten crossover-potensiale, om du nå liker punk/poppunk, metal eller rock.
The Gratitudes – Degenerates are Back
At dette Oslobandet virkelig kan lage låter har de jo bevist med alt de har utgitt så langt, ikke minst med låta Extinction Bash (where’s the bear?). I år kom deres første fullengder med mer snadder.
Nix & Nothings – Utterly Useless
«Vi holder oss alltid ekte til garage-oppskriften med drøye mengder snott, fuzz og fandenivoldskhet», sa bergensbandet, med medlemmer fra band som Romskip og Howlin’ Sun, for noen år siden. De har fortsatt sine ord i behold. Les også Ingerid Silsands treffende analyse under.
The Good the Bad and the Zugly – «Decade of Regression»
Ikke en nye GBZ-plate, men en ny (gammel) plate som inneholder 6 låter som er blitt kassert til alle platene de har laget i løpet av de 10 siste åra, 5 plater i alt. Smetter den inn her.
Quarter Wolf – Live at Last Train
Et livealbum som fanger essensen og kraften i Quarter Wolf. Smetter også den inn her.
Årets samlealbum
Arne Thelin– Podgorica
Med heftige garasjerock-låter innspilt det drøyt siste året av Bithammer!, The Thelin-Dahlmann Exploitation, The Mondos, Dang!!! og Arne Thelin.
The Dahlmanns – All Dahled Up
Den doble skiva All Dahled Up består av de opprinnelige albumet fra 2012 +13 låter. Powerpop-feinschmeckere.
Lucky Malice Covers
En mer enn velfortjent cover-hyllest til Lucky Malice som feirer 20 år som band. Karine Brække fra Lucky Malice for øvrig er med på knakende god vokal på Göttemias låt Working Class på plata Eternal Sunshine of a Rotten Mind.
Årets norske låter
Har ikke tatt med låter fra «Årets norske album» etc. Det betyr absolutt ikke at låtene under er b-vare, så langt der ifra!
Misty Coast – Swimming
HEDDSMON – SHTLDN
Sleep Kicks – Evangeline
El Cuero – Dream It up Again
Honningbarna – Rød bic
Fjorden Baby! – Back in a Maybach
I Was A King – Favourite Colours
Casiokids – Brunsniggelen
Poor Bambi – Unbreakable
Daufødt – Jeg vil bare hjem
Oberst – Invisible Hands
Bokassa – The Ending Starts Today
Razorbats – All Dressed Up (Nowhere to Go)
The Northern Belle – Treat Yourself Better
Hilma Nikolaisen – You Pt III
Lyder Rød feat OJKOS (med Sofie Tollefsbøl fra Fieh m.m.) – Remember
Ludvig The Band – The Solstice Sun’s Rising
Bismarck – Sky Father
Blomst – Dans til du dør
Caddy – Everblue
The Holy Mountain – Remain Unsaid
Årets norske EP
Short Skirts – Dirty
Dirty Oppland – Balberg Allstars EP
Rancho Relaxo – Echoes of the Unknown
Joyless – Friends
Hill Bomb – Dirt Eater
Årets norske re-utgivelse
Ai Phoenix – The Driver Is Dead
Ai Phoenixs krem-album «The Driver is Dead», opprinnelig utgitt på CD i 2000 – det første albumet noensinne utgitt på Racing Junior og deretter gjenutgitt internasjonalt på Glitterhouse Records og Autonomy Recordings – er nå utgitt på vinyl på Apollon Records.
Geir Qviller
Her er mine favoritter fra 2024
Morgonrode – Det som blir (Ta:lik)
«Det som blir» glir elegant og uanstrengt mellom ulike musikksjangre, med norsk folkemusikk som fellesnevner. Strenger (fele, nøkkelharpe, kontrabass), munnharpe, perkusjon og vokal skaper et varmt, organisk og tidvis hypnotisk hele. Det er både sømløst, idiosynkratisk og vakkert. Sjekk ut «Solsilder».
Félicia Atkinson – Space as an instrument (Shelter Press)
Aldri et år uten en flott utgivelse fra Atkinson. Det er som vanlig lavmælt, mykt og pustende. En meditativ og levende plate som gir dybde, overskudd og ro. Sjekk «Thinking iceberg».
Donato Dozzi – Magda (Spazio Disponible)
Drivende, repetitive og varierte strukturer skaper tidvis lettere eufori og hypnose. Ny fin skive med beatsbasert ambient techno av Dozzi. Sjekk ut «Franca».
Xiu Xiu – 13″ Frank Beltrame Italian stiletto with bison horn grips (Polyvinyl)
Jamie Stewart har her laget en av sine bedre skiver. Det er fremdeles navlebeskuende, desperat og skarpt, men denne gang er det både mer melodisk og rocka. Croonervokalen hans i de mest poppete/melodiøse øyeblikkene minner meg om New Romantics fra tidlig 80-tallet. Sjekk ut «Maestro one chord».
Sarah Davachi – The head as form’d in the crier’s choir (Late Music)
Nok en fin utgivelse fra Davachi. Det er som vanlig introvert og sparsomt, enten hun bruker strenger, orgel eller elektronikk. Med lange, organiske toner som droner i vei skaper hun en ensom og vakker verden. Ambient musikk å dykke ned og forsvinne i. Sjekk ut «Night horns».
Moin – You never end (AD 93)
Introvert, stemningsfull, men også ganske statisk og repetitiv rock i skjæringspunktet mellom postpunk og postrock. Fine bass- og gitarstrukturer sammen med skurr og lavmælt vokal. Det høres noen ganger retro ut (nikk til The Cure, Sonic Youth mfl.), ellers er det ganske nytt og moderne. Sjekk ut «Cubby» og «Family way». To av de tre som utgjør «Moin» kalte seg tidligere «Raime» og den tredje er halvparten av duoen «Tomaga». Anbefaler å sjekke ut begge disse bandene.
claire rousay – The bloody lady (Viernulvier Records)
Varm, myk og drømmende ambient. Et behagelig, organisk lydbilde der naturlyder kombineres med elektronikk og analoge instrumenter. En plate å varme seg på når det er kalde dager. Sjekk ut «iii».
The Shovel Dance Collective – The shovel dance (American Dreams Records)
Britisk folk i ny tapning. Det er varmt, velklingende og levende, men også tidvis proggete og abstrakt. Sjekk ut «The merry golden tree» og «O’Sullivans march».
Stian Bjørnsson Hope
Årets album
Utenlandske
1) Shellac – To All Trains
Regner ikke med å se denne på toppen andre steder, desto større grunn til å sette den på toppen her. Steve Albini, få over, ingen ved siden av. «I’m through with music from dudes/What you do isn’t brave/All I care about is chick new wave» R.I.P.
2) Blur – Live at Wembley Stadium
Et livealbum kvalifiserer strengt tatt ikke til å komme på denne albumlista, for Blur gjør jeg gladelig et unntak. Der skulle en ha vært, svinger som bare rakkern!
3) The Cure – Songs of a Lost World
Var det et så jækla bra comeback som alle vil ha det til? Kanskje ikke en 6’er, men jaggu hyggelig å ha dem tilbake etter 16 lange år i ørkenen, og Robert Smith synger fremdeles overraskende bra.
4) Nick Cave & The Bad Seeds – Wild God
Mye glede over livet denne gang, og det er i grunnen Nick Cave vel unt, har jo hatt sine utfordringer de siste åra. Og ekstra hyggelig at han har fått med seg hele bandet igjen, likevel litt vel mye joy og hallelujastemning i monitor.
5) The Jesus Lizard – Rack
Herregud! Hvordan kan jeg ha unngått å høre på disse råtassene før? Dette er fete saker som gir håp om at 90-talls støyrocken er tilbake.
6) King Gizzard & The Lizard Wizard – Flight b741
Tror det er den 25. utgivelsen på omtrent 12 år fra King Gizz, og selv om årets ikke er blant deres aller beste, er det likevel en stor rockefest å høre på.
7) Thåström – Somliga av oss
Somliga tröttnar aldri på Thåström, bare litt.
8) Yard Act – Where’s My Utopia?
Det er en god sjanse for at heltene til Yard Act er Sleaford Mods, men sleng litt Beck og LCD Soundsystem inn i miksen og du har herlig post-punk anno 2024.
9) Fontaines D.C – Romance
Litt større og bombastisk lydbildet denne gangen, ikke så kantete som jeg aller helst vil ha dem, fremdeles fengende nok til å bli med på topp ti.
10) Peter Perrett – The Cleansing
Der er mye med 20 låter på et album, men jeg gidder ikke ta diskusjonen om hvilke låter som burde vært fjernet, slår bare fast at det er stor stas at Peter fremdeles er med oss, og vital nok til å lage et såpass sterkt album.
Boblere
11) English Teacher – This Could Be Texas
12) The Libertines – All Quiet on the Eastern Esplanade
13) Father John Misty – Mahashmashana
14) The Reds, Pinks & Purples – Unwishing Well
15) The Smile – Wall Of Eyes
Norske
1) Göttemia – Eternal Sunshine of a Rotten Mind
I 2022 gikk Göttemia meg totalt hus forbi, så deres glimrende album «Other Uplifting Music About Noble Men» kom ikke med på årslista. Nå vet jeg bedre. Elsker dette bandet, så dem to ganger i år, og skjønner ikke en dritt av hvorfor de ikke ligger øverst på alle lister.
2) Paal Nilssen-Love/Ken Vandermark – Japan 2019
Blir mye jazz på lista i år, og ekstra mye Paal Nilssen-Love. Ikke en helnorsk utgivelse dette, det gjelder for så vidt alle utgivelsene med Paal, men pytt sann. Her er det syv disker med hardcore free jazz, og blir du ikke blåst av banen av disse gutta bør du ta en helsesjekk.
3) Arashi with Takeo Moriyama – Tokuzo
Paal Nilssen-Love blir utfordret av 80 gamle Takeo Moriyama i trommeduell, sjekk ut sporet «Clay» og bøy deg nesegrus i støvet. Se ellers opp for Akira Sakatas vokalprestasjoner, i tillegg til infernalsk saksofonspilling har han en unik blanding av brøling og knurring som kan få deg til å både le og gråte.
4) Skadefryd – Skadefryd 1 og 2 (EP’er)
What!? Bjarte Lund Rolland forlater Kvelertak, hva i heite huleste er det som skjer! Vel, akkurat det vet vi ikke helt enda, men Bjarte har i alle fall hentet fram nygamle bedrifter og sluppet to EP’er (og tre singler) med makeløs gitarriffing. Dette blir gøy å følge med på fremover.
5) Ingebrigt Håker Flaten/(Exit)Knarr – Breezy
En slags oppfølger til «(Exit)Knarr» fra 2021, nå også som bandnavn, men med et par utskiftninger, bl.a. amerikanske Jonathan Horne, som tilfører herlig avantgardistisk gitarspill. Jeg kjenner best Håker Flaten fra hans dager i The Thing, Atomic og Scorch Trio, men han står fjellstøtt som bandleder her, det er bare å sette seg tilbake i godstolen og nyte nok en triumjazzfferd.
6) Joe McPhee/Paal Nilssen-Love – I love Noise
«Fuck free jazz! Do you get payed for playin’ that shit??», sier Joe McPhee høyt en vintervkveld på Cafe Oto i London tidligere i år. Han og Paal Nilssen-Love fremfører et nydelig sett hvor McPhee leser opp en tekst, mens Paal dasker kledelig på trommene. Dette er ikke et opptak derfra, men to år tidligere på Elastic Arts i Chicago. Fresende godt.
7) Frode Gjerstad Trio – Unknown Purposes
Selv om Frode Gjerstad pusher 80 år er det ingenting som tyder på at han bremser ned, dette er hans 22.! med trioen, og den femte utgivelsen i år. Full gass, men også tilløp til rolige og styggvakre partier.
8) Peter Brötzmann & Paal Nilssen-Love – Chicken Shit Bingo/Butterfly Mushroom
Peter Brötzmann gikk dessverre ut av tiden i fjor, heldigvis kommer det flere utgivelser vi kan spille mens vi savner han. To av dem er med Paal Nilssen-Love og er fra samme festival i Antwerpen 2015. Den er første er mer kontemplativ og søkende, den andre fyrer for det meste av på alle sylindre. Takk for 56 gode jazzår Peter Brötzmann.
9) Frøkedal & Familien – Stay
Med eller uten familie er det alltid en fornøyelse å høre på Anne Lise Frøkedal. Hun har en av de vakreste stemmene jeg vet om og en helt særegen popteft, som hun her blander perfekt med folkemusikk og rock.
10) Seigmen – Resonans
Jeg likte aldri Seigmen når de herjet rundt på 90-tallet, syntes de var svulstige og pompøse. Det er de i grunnen fremdeles, men nå funker det bedre for meg. De har noen storslåtte og mektige arrangementer her som går rett i mellomgulvet, og selv om jeg sliter litt med vokalen er det lett å digge med.
Boblere
11) Moonpedro and the Sinking Ship – Housekeeping
12) Motorpsycho – Neigh!
13) Hegge – Ja det var bättre förr
14) Bokassa – All Out of Dreams
15) Møster! – Springs
Konserter
1) 3 Days of Music Dedicated to Peter Brötzmann, med bl.a. Mats Gustafsson, Evan Parker, Alexander von Schlippenbach, John Edwards, Sven-Åke Johansson, Steve Noble, Fred Lonberg-Holm, Pat Thomas, Ken Vandermark, Paal Nilssen-Love, Han Bennink, Hamid Drake, William Parker og Joe McPhee – Cafe Oto, London.
2) Pulp – Øyafestivalen
3) Kvelertak – Sentrum Scene X 2
4) Nick Cave & the Bad Seeds – Oslo Spektrum
5) PJ Harvey – Øyafestivalen
6) Metallica – Tons of Rock
7) Judas Priest – Tons of Rock
8) Göttemia – Hærverk
9) Arashi – Victoria, Nasjonal Jazzscene
10) Hedvig Mollestad Trio – Herr Nilsen
11) The Good the Bad and the Zugly – Rockefeller
12) David Murray/Ingebrigt Håker Flaten/Paal Nilssen-Love – Victoria, Nasjonal Jazzscene
13) Dead Boys – John Dee
14) Göttemia – Enga Pub
15) Abbath – Tons of Rock
16) Europe – Tons of Rock
17) Valentourettes feirer Jokke 60 år – Tons of Rock
18) Paal Nilssen-Love/Jonas Cambien – Hærverk
19) Saxon – Tons of Rock
20) Paal Nilssen-Love/Jon Rune Strøm/Jonathan Horne – Hærverk
21) Seigmen – Sentrum Scene
22) The September When – Oslo Konserthus
23) Big Star’s Radio City (50th Anniversary) – Folketeateret
24) Uriah Heep – Tons of Rock
25) Jonas Cambien’s Maca Conu – Victoria, Nasjonal Jazzscene
26) I.P.A. – Victoria, Nasjonal Jazzscene
27) Motorpsycho – Tons of Rock
28) Bruce Dickinson – Rockefeller
29) The The – Sentrum Scene
Ingerid Christine Silsand
Årets utgivelser
Amyl and the Sniffers – Cartoon Darkness
De blir bare bedre og bedre. Kjempegøy. Variert låtmateriale hvor alle i bandet kommer til sin rett samtidig som de er enda mer samkjørte. Kanskje særlig gitarist Declan Mehrtens fiffige riff utmerker seg, også Amys vokal viser mer bredde. Hele tiden med en badass attitude og glimt i øyet. Aussie punkrock ftw!
Drunk Mums – Beer Baby
Det blir ikke morsommere, mer rølpete og australsk enn dette.
The Cure – Songs of a Lost World
Jeg begynte å elske the Cure fra første lytt på sommerjobben i en jordbæråker i 1993. Takk til de eldre jentene med kassettspiller som gjorde livet mitt bedre og jeg virkelig kunne boltre meg i melankoli til å bli glad av. Robert Smith ser kanskje ut som en gal bestemor, men høres ut som fløyel på dette albumet. Svart fløyel. Ellers har vel anmeldere verden over sagt nok om denne plata for lengst.
Oliver Hohlbrugger – Nothing’s Changed, Everything is New
Jeg ble blåst av banen da stavangermannen holdt konsert på Kampen Bistro i 2017, der han med sin mørke stemme og omtrent et helt orkester av strykere med seg skapte magi. Så ble han borte helt til han endelig ga ut dette albumet i år, og godt er dét. Soundet er som tatt ut av en Lynch-film. Folk nevner også Nick Cave og Tindersticks for å beskrive ham, det er jeg ganske enig i.
Erlend Ropstad – Like Evig Som Oss
Jeg tror på Erlend Ropstad når han synger, og han gjør det med en sjelden innlevelse. Kanskje det finnes noe fint og evig likevel?
Nix and the Nothings – Utterly Useless
Jeg er så utrolig glad for at garagerock endelig fenger for folk under femti, og bergenserne leverer noe innmari både live og på plate.
The Gratitudes – Degenerates are Back
Dating the Donnas er en knallhit, tittellåta likeså (og Backstreet Girls nevnes på den). Gjennomgående tøft og moro!
Slomosa – Tundra Rock
Fengende stonerrock på sitt beste.
Haust – Negative Music
Kan man bli glad av død og negativitet? Absolutt.
Blomst – Stil
Som jeg skrev i anmeldelsen min tidligere i år, holder Blomst stilen. Jeg elsker energien i Ida Dorthea Horpestads stemme og det er mange bangers på albumet til et av Oslos kanskje morsomste punkeband.
Julian Dario Gutierrez
Årsoppsummering
Hvor vil du idag? Kanskje din hjerne trenger en transcendental hodemassasje, eller er du i det nostalgiske hjørnet? Tør du å høre på et album som kompulsivt og somatisk beveger deg? Om ikke det skulle falle i smak, så kan du alltids gi sjelen din et funky spa-gavekort? Alt dette og din årlige dose med mikronæringstoffer er her!
La oss sparke det i gang med noen album som har satt spor det siste året:
Headache – The head hurts but the heart knows the truth (2023)
«Har du noen gang våknet, og lurt på hvor du er og hvorfor du er naken? Du hører nå på Headache». En tankevekkende reise full av dragningen mellom hode og hjerte. Det mest tiltalende med dette albumet er den til tider absurde AI genererte teksten, fordi det setter ord på mange av de motstridende følelsene og tanker som følger vår eksistens som menneske. Noe av essensen her minner litt om 90-talls klassikeren til Baz Luhrmann (Everybody’s free (to wear sunscreen) – men denne plata er mer fengende (pluss at jeg ikke er på 90-talls modus eller bruker solkrem uansett). Dette albumet er en unik opplevelse, for det absurde holder det også morsomt og underholdende. Dette albumet vil kreve din oppmerksomheten med sin eksistensielle poesi.
The Head Hurts but the Heart Knows the Truth by Headache
Kanskje beste dagdrømmer album jeg kom over i 2024. Liker at de fortsatt holder på den globale påvirkningen med noe funk, noe soul – selv om spekteret ofte er stort og lo-fi eksperimentelt. Likte spesielt en revival av Happy Survival på en annen utgivelse som kom i år sammen med Childish Gambino (2024: Bando Stone and the new world). Alt i alt, holder Khruangbin ting ryddig og mykt med en luftig og minimalistisk lyd. Hvis du er DJ på en av de utallige heisene som finnes i denne byen, så kan du alltids imponere med denne på både oppturer og nedturer (hvis du faktisk er heis-DJ, så vil jeg gjerne høre fra deg, forresten). Var vanskelig å velge låt mellom Pon Pón og May Ninth. Men vi tar nostalgien helt ut, som jo er vanlig når ett år oppsummeres:
Okey, dette er catchy på dansegulvet. Det er også en positiv vibe på hele albumet som fyller det tomrommet i deg som savner en groovy rytme. Det er offisielt: Jamie er på en god flyt om dagen. ‘Baddy on the floor‘ med vokalen/samarbeidet til Honey Dijon bygges opp til multipliserende klimakser uten hindringer, mens en annen favoritt, ‘All you children‘ (et samarbeid med en av mine favoritter; The Avalanches) blender inn disse barnestemmene som gjør den musikalske reisen resonnere med noe lekent og futuristisk. Dette albumet er en umiddelbar hoftevrikker (men husk å ta av isbroddene ved inngangen og varme opp først).
In Waves by Jamie xx feat. The Avalanches
Helt på tampen av året, så kom det en ny utgivelse på Zion-serien til 9th Wonder, og den fillerister 2024 med sine sjelssøkende beats og samples. De mykeste hip-hop instrumentaler blir tidvis avløst av hardtslående lyrikk, men det er jazz’en og soul’en som vi kjenner fra kjemper som J Dilla og Pete Rock – som gjør at du har lyst til å ligge i skje (det må nesten bli storeskje denne gangen) med Collectors Edition av dette albumet. Sett på denne når du trenger en laidback atmosfære som oser sjel og klassisk selvsikkerhet. Synes det er noen tidløse låter her, så definitivt sjekk ut THEREAINTNOWAY!!!, BABYFLOAT, JACUZZIJAM & YEAHYOUAREMINE!!!. Ingen tvil om at 9th Wonder har funnet CapsLock-tasten, og han holder virkelig ikke noe tilbake musikalsk heller.
Her er en liste over låter som tok min oppmerksomhet i år. Du finner også noen vidunderlige låter som jeg skrev om på Ferske Spor i år. Og du kan også sjekke ut min Deichman 2024 Spotify-liste her. Nå, av gårde til årets vitaminer:
Vitamin A (Ambient)
-
-
- Demuja – Dark dune (2024: Feels like home [Night version]) 🔥🔥🔥 Dark Dune by Demuja
- Mounika. – Nomadics (2023: Don’t look at me) 🔥🔥 Don’t look at me by Mounika.
- Glass Beams – Orb (2024: Mahal) Mahal by Glass Beams
-
Vitamin B (Beats)
-
-
- tg.blk – SUPERSTAR (2024: ITS NOT THAT DEEP) 🔥🔥
- 9th Wonder – BABYFLOAT (2024: Zion X) 🔥
- 9th Wonder – THEREAINTNOWAY!!! (2024: Zion X) 🔥🔥🔥
- 9th Wonder – YEAHYOUAREMINE!!! (2024: Zion X) 🔥🔥🔥
-
Vitamin C (ChillOut)
-
-
- Eje Eje – The closest I got to her (End of summer) (2023: Five seasons) Five Seasons by Eje Eje
- 33.3 – Only gonna let you down (2023)
- Sulah Jordan – Jasmine (2023: Lady Bug) Lady Bug by Sulah Jordan
-
Vitamin D (Dance)
-
-
- Jamie xx – Baddy on the floor (2024: In waves)
- Fakear feat. KAVYA – Underwater [FORM Remix] (2024: Hypertalisman rebuild) Hypertalisman Rebuild by Fakear
- Demuja – Liquid Happiness (2024: Feels like home [Night version]) 🔥 Liquid Happiness by Demuja
- Mayra Andrade & Ankhoï – Afeto [Ankhoï Remix] (2024)
-
Ivan Lubo Ambrosius Andreassen
Årets plater
Nick Cave & the Bad Seeds – Wild God
Som med det meste av omtrentlig herremessig størrelse, vil denne her dele publikummet mellom de som priser det opp i skyene, og dem som vurderer det som mindre spektakulært. Jeg er av den typen som først lar meg forlokke av det rene, men merkelig urbane, hvite plateomslaget. Musikken er naken, livestemningen gir følelsen av at vi befinner oss i et kunstneratelier mer enn et rigget studio, tett på kunstnerne, hvor klangen akkurat klarer sive ut av rommets sprekker, men fordi mikrofonene er til stede og gjør oss til vitner, eller lyttere, av denne begivenheten gjør det til en vel utbasunert hemmelighet, for den som tar sjansen og hører denne i sin helhet. Wow!
Liam Gallagher & John Squire – Liam Gallagher & John Squire
Jeg er for ung til at du kan kalle meg gæmlis for denne her! Det dunster av rock av den gamle skolen. Du kan være blasert overfor Oasis, eller du kan mene The Stone Roses ikke gjorde stort nok inntrykk til at de gjorde seg fortjent til livets rett. Mens jeg som forherliger disse på hver sin kant, jubler over hvordan de to figurene bak denne plata møtes på denne siden av nittitallet. Luftig, trøkkfullt og engelsk helt ned til platecoverets dagligvareprodukter i Tesco-stil. «Biblical», etter Gallaghers egen sjargong. Enkelt og greit, B**baclarts!
Madame Psychosis – MP3
Enhver som refererer til David Foster Wallaces Infinite Jest er en venn av meg. Dette albumet innrammes av et fyldig sett koringer, gitarer og førende melodipartier, enkelte trommebeats går rett i lomma. Samstillingen av soul og 90s rock treffer meg særdeles godt. Balansert, men frempå, lett å like, og enkle budskap om det moderne liv som slår meg som både åpenbart og åpenbarende gjennom sangens språk.
Rasmus Fynbo, Camila Castellani – A Speck of Light
Denne danske perlen ser jeg som 2024s forfriskende tilskudd i musikkfloraen, selv om Fynbo har produsert album i noen år. Her teamer han opp med Camila Castellani som står for vokal, tidvis på spansk. Den forfriskende enkle perkusjonen driver låtene, og pianoklimpringen der baki fletter seg med gitarnoter og subtile reverbs, flørtende med americanaen. Det er enkelt og greit drivende og melodiøst mot det harmoniske, og jeg opplever at albumet i sin helhet bærer et slags melodisk tema som vever sporene sammen til noe som man lett kunne avfeid som for ensformig, men for meg høres mer ut som en likning som går opp!
Fløi – Danser ikke (singel)
Beste norske band 2024: Fløi har per nå ikke gitt ut noen album, men har utmerket seg med en perlerad av singler og en EP, samtidig som de slår til på klubbscener i hovedstaden og i hjembyen. Følg med på disse her!
Zeljko Cirikovacki
Årets album
Mystery Tiime – Maudlin Tales of Grief and Love (årets «det er mørkest like før det gryr»-plate)
Saint Etienne – The Night (årets «kan fremdeles gi gåsehud»-plate)
Nala Sinephro – Endlessness (årets søndagsmorgenplate)
Joseph Shabason, Nicolas Krgovich, M.Sage – Shabason, Krgovich, Sage (årets improvisasjonsplate)
Caoilfhionn Rose – Constellation (årets «så lett på øret at du kan høre på den med bestemora di om du har en»-plate»)
Tristan Arp – a pool, a portal (årets fineste platetittel)
Inoyama Land and Passepartout Duo – Radio Yugawara (årets samarbeidsplate)
Merope: Vėjula (årets «har kjøpt etter første lytting»-plate)
Woo – Xylophonics (årets “hvordan får de det til?»-plate)
Various Artists – Virtual Dreams II: Ambient Explorations In The House & Techno Age, Japan 1993-1999 (årets samlealbum)
upsammy – Strange Meridians (årets overraskelsesplate)
Seahawks – Time Enough for Love (årets «Saint Etienne remikset av Ulrich Schnauss på Ibiza mens Andrew Weatherall og Jon Hassell smiler der oppefra»-plate)
Beautify Junkyards – Nova (årets «i natt sover jeg med lyset på»-plate)
Mixmaster Morris, Jonah Sharp, Haroumi Hosono – Quiet Logic (årets reissue)
Delish – Like a Sieve (årets norske plate)
Martine Smedegård
Årets album
Musikken i 2024 har for min del vært preget av følelsesladde og sterke tekster til glade sanger som fenger og gjør at man vil danse og synge natten lang. Det fine med musikk er at det er så store kontraster der ute, og det finnes musikk for alle typer humør. Jeg GLEDER meg til 2025 og hva det har å by på og ønsker å gå inn i det nye året med optimisme og nysgjerrighet. Ett av mine mål er å høre på mer «alternativ» musikk og utvide repertoaret mitt, da det i stor grad domineres av populærmusikk! Her er noen av høydepunktene av album i 2024 etter min mening.
What Happened to the Heart? – Aurora
Norske Aurora leverer magi igjen med sitt nyeste album, der følelser står i sentrum. «What Happened to the Heart?» kan sammenlignes med ett maleri – rått, skjørt og vakkert. Aurora viser hvorfor hun er en av de mest unike stemmene vi har, med sin evne til å gjøre det komplekse forståelig gjennom musikk. Hvis du er klar for noe som virkelig treffer, er dette albumet for deg! Favorittlåt fra albumet: «Echo of My Shadow».
Short n’ Sweet – Sabrina Carpenter
«Short n’ Sweet» lever opp til navnet sitt, med låter som er korte, presise og ekstremt fengende. Dette er ikke musikk som krever tålmodighet – den gir deg alt du vil ha, akkurat når du vil ha det. Hver låt føles som et glimt av noe gjenkjennelig. Carpenter har funnet den perfekte balansen mellom catchy hooks og sjel. Et album som for meg definitivt blir stående som en av årets beste poputgivelser. Favoritter fra albumet: «Espresso», «Please Please Please» og «Taste».
Hit Me Hard and Soft – Billie Eilish
Billie Eilish har aldri vært redd for å eksperimentere, og med «Hit Me Hard and Soft» får vi nok en gang se hvorfor hun er en av musikkens største innovatører. Eilish balanserer det skjøre og kraftfulle på en måte som føles både rått og ekte. Hun er uten tvil en av mine favorittartister dette året. Favorittlåter fra albumet: «BIRDS OF FEATHER» og «BLUE».
Norge Elsker Rap – Undergrunn
Undergrunn viser nok en gang hvorfor de er ledestjernene i norsk rap med Norge Elsker Rap. Albumet oser av personlighet, skarpe tekster og beats som er utrolig fengende. «Superhelt Steez» og «Tenke Sjæl» er klare høydepunkter, men hele albumet er et bevis på at norsk rap er i trygge hender med Undergrunn i spissen.
ENUS – Zara Larsson
Svenske Zara Larsson gir oss et selvsikkert popalbum fylt med selvsikkerhet, sterke refrenger og masse personlighet og selvsikkerhet. Dette albumet er perfekt å danse til! Favorittlåt: «Can’t Tame Her».
Unreal Unearth – Hozier
Hozier leverer nok en gang et album som setter standarden for hva musikk kan være når det gjøres riktig. «Unreal Unearth» er fylt med låter som treffer sjelen. Det er ektefølt, vakkert og med en intensitet som gjør at du sitter igjen med gåsehud. «Too Sweet» fra albumet er en av de låtene jeg har spilt mest i år.
Ingrid Christine Endresen
Årets album
Jeg skal ikke påstå at 2024 ikke har vært et spesielt godt musikkår. Det vet jeg ærlig talt ikke. Det har i alle fall ikke vært året jeg kan skryte på meg å ha snublet over flust med bra musikk. I stedet har jeg saumfart eldgamle spillelister på Spotify. Lyttet til vinyler som ble kjøpt i de tidlige tenårene og som fortsatt er med. Jeg har med andre ord gått lenger og lenger inn i den musikken jeg allerede kjenner og som har betydd mest for meg i det jeg antar å være et slags nostalgisk forsøk på å finne tilbake til tryggere tider, men verden raser på der ute. Dette har nok pågått lengre enn jeg har trodd, for gleden ble stor da jeg nylig oppdaget Yeah Yeah Yeahs siste album «Cool It Down» utgitt i 2022 (!!!) og som siden har gått som varmt hvetebrød i øretelefonene. Men, noe musikk fra i år har jeg da hørt. Særlig vil jeg fremheve et lite knippe nordnorsk, noen mer kjent enn andre, men alle verdt en lyttestund. Albumene er for øvrig ikke rangert. De greier fint å tale for se selv.
Heave Blood & Die – Burnout Codes
Vilde Bye – Colder
Foad Noor – ELLEVTE TIMEN
bel canto – Radiant Green
Kari Bremnes – Ennu her
Caribou – Honey
Flying Lotus – Spirit Box
Yndling – Mood Booster
Reymour – NoLand
Kristoffer Angelo
Beste utenlandske album
1. Nick Cave & The Bad Seeds – Wild God
Av en eller annen grunn forventer jeg å bli skuffet hver gang Nick Cave kommer med nytt album, mest fordi jeg alltid tror han har passert toppen. Men jeg tok feil igjen, og gleder meg allerede til neste gang jeg forventer skuffelse. Dette er definitivt et av hans aller beste album!
2. Bright Eyes – Five Dice, All Threes
Jeg får aldri nok av stemmen til Conor Oberst, og han er en låtskriver som fortjener å være helt der oppe. Bright Eyes får meg til å føle meg som en tenåring som har kjærlighetssorg og er nyforelska samtidig!
3. Fontaines D.C. – Romance
Årets overraskelse for min del. Dette bandet har alltid vært i bevisstheten min, men jeg har ikke tatt meg tid til å dykke inn i albumene før i år. Det kan jeg angre på nå. Jøye meg, for et album!
4. Jack White – No Name
Min første 6’er på skolen var da jeg hadde en presentasjon om Jack White og The White Stripes på ungdomsskolen. Elephant var også et av de første albumene jeg eide (sett bort fra McMusic og Hits for Kids). Jeg har med andre ord fulgt karrieren til Jack White så lenge jeg kan huske, og nå leverer han et knallhardt, velprodusert, hardtslående album. En barndomsdrøm gikk i oppfyllelse da han vikarierte under årets Øyafestival. Tusen takk til Queens of the Stone Age for det!
5. Vampire Weekend – Only God Was Above Us
Vampire Weekend er tilbake, og det høres ut som… vel, Vampire Weekend. Men det er mer enn godt nok for meg!
6. Tyler, The Creator – CHROMAKOPIA
Det virker ikke som Tyler er i stand til å gi ut et kjedelig album, noe han nok en gang beviser med CHROMAKOPIA. Gleder meg til å høre hva han finner på neste gang.
7. Pom Poko – Champion
Pom Poko er (dessverre) det eneste norske bandet på topp 10, selv om både ULD, Erlend Ropstad, Girl in Red og Slowshift (med flere) fortjener en gigantisk klapp på skulderen. Jeg har fulgt Pom Poko siden studietiden.
8. Father John Misty – Mahashmashana
Jeg trodde jeg var litt lei Father John Misty, men så feil kan man ta. Det er ikke det mest nyskapende albumet jeg har hørt, men man trenger jo ikke finne opp kruttet på nytt. Her vet du hva du får, og du får akkurat det du vil ha.
9. Billy Strings – Highway Prayers
Jeg trodde ikke jeg kom til å ha så mye bluegrass på denne lista, men her er vi. Hvis du vil se en mann spille gitar raskere enn du klarer å si «gitar» er dette mannen for deg.
10. Adrienne Lenker – Bright Future
Adrianne Lenker, kanskje mest kjent som frontfigur i bandet Big Thief, viser at hun har egne ben å stå på. Dette er desidert hennes beste soloalbum. Gi meg et samarbeidsprosjekt mellom henne og Conor Oberst NÅ!
Beste norske album 2024
1. Pom Poko – Champion
2. Erlend Ropstad – Like Evig Som Oss
3. Girl in Red – I’M DOING IT AGAIN BABY!
4. Slowshift – world going one way
5. ULD – fra en annen virkelighet
6. The Impossible Green – In Technicolor
7. Kanaan – Langt, langt vekk
Jørgen Strømme
Årets album
1. Clairo – Charm
2. Hiro Ama – Music for Peace and Harmony
3. Colin Stetson – Uzumaki (Anime Series Original Soundtrack)
4. Kim Gordon – The Collective
5. Oliver Coates – Throb, shiver, arrow of time
6. Ibukun Sunday – Harmony / Balance
7. Amyl and the Sniffers – Cartoon Darkness
8. Tashi Wada – What Is Not Strange?
9. Kneecap – Fine Art
10. Ganavya – Daughter of a Temple
Bergljot Kaslegard
Når du ligger på sofaen og skroller gjennom verden, og plutselig sniker det seg inn et trekkspill og toner du på en måte kjenner, men likevel ikke, og så våkner du på en måte, huet og kroppen og sjela våkner endelig igjen. Sånn var det da jeg kom over ULDs singel fra en annen virkelighet. Det er ungt og skjørt og bunnsolid, norsk folkemusikkfeeling med alt det ekstra du ønsker deg. Som å komme hjem, egentlig, til et hjem du hadde glemt. Jeg kommer til å høre alle fire singlene de har gitt ut sønder og sammen til albumet kommer.
Bodil Aga Aandstad
Årets
Maud – The Love That Remains (album)
TØFL – Faen då, du må gå (singel)
Nothing Personal – The Diary of Nothing Personal (album)
ULD – Jeg skal finne deg (singel)
Kjartan Gaulfossen – Korsvegen (album)
Röyksopp – Nebulous Nights (An Ambient Excursion into Profound Mysteries) (album)
Janne Elen Bjørlo
Årets album
Waxahatchee – Tigers Blood
Denne platen, som ble utgitt i mars 2024, står igjen som et høydepunkt blant plateutgivelser dette året. Den er full av sterke spor, ikke minst Right Back to It, som tidligere er omtalt på Ferske spor. Låten fikk ikke mindre enn 2.plass på The Best Music of 2024, kåret av Pitchforks lesere. Det er bare å følge med på denne ekstremt talentfulle damen, og forhåpentligvis stopper hun i Oslo neste gang hun planlegger Europaturné
Martine Nordseth Johannessen
Dette er den (nye) musikken jeg har lyttet mest til i år 😊
Årets album
Fontaines D.C. – Romance
Mustafa – Dunya
Vince Staples – Dark Times
Common & Pete Rock – The Auditorium Vol. 1
The Cure – Songs of a Lost World
Freddie Gibbs – You Only Die 1nce
Mach-Hommy – #RICHAXXHAITIAN
Taylor Swift – The Tortured Poets Department: The Anthology
Fred again.. – ten days
Kendrick Lamar – GNX
Blu & Exile – Love (the) Ominous World
Ab-Soul – Soul Burger
Jesse Malin (mfl.) – Silver Patron Saints: The Songs of Jesse Malin
Wunderhorse – Midas
KNEECAP – Fine Art
Khruangbin – A LA SALA
Ezra Collective – Dance, No One’s Watching
Laura Marling – Patterns in Repeat
Singel/EP
Inhaler – Your House
The Outcharms – Thirteen
Bastille – Leonard & Marianne
Olivia Dean – Time
Kendrick Lamar – euphoria
Eldrid Holje Stjernvang
Beste album
Adrienne Lenker – Bright future
Waxahatchee – Tigers blood
The Smile – Wall of Eyes
MJ Lenderman – Manning Fireworks
Laura Marling – Patterns in Repeat
Og fem låter som må med:
Faye Webster – But Not Kiss
Iron & wine – All in Good Time
ULD – Fra en annen virkelighet
Bleachers – Modern Girl
Fay Wildhagen – ohmygod
August Volden Skara
Jeg har ikke hørt så mange nye musikkalbum fra 2024, men jeg vil varmt anbefale soundtracket fra The Holdovers fra 2023 (2024 i Norge). Dette er albumet jeg har lyttet mest til i år, og musikken, komponert av Mark Orton, er både fylt med varme og preget av en melankolsk ettertenksomhet. Perfekt for reflekterende øyeblikk.
Tor Åge Naper
Årets album
Peter Perrett – The Cleansing
Fontaines D.C. – Romance
Bill Ryder-Jones – lechyd Da
English Teacher – This Could Be Texas
The Jesus and Mary Chain – Glasgow Eyes
The Cure – Songs Of A Lost World
Beth Gibbons – Lives Outgrown
The Last Dinner Party – Prelude to Ecstasy
The Libertines – All Quiet on the Eastern Estplanade
Cage The Elephant – Neon Pill
Georg Mikkelsen
Årets favoritter
ULD er en Oslo-trio med jenter, disse varmet opp for Mari Boine i Operaen i høst og traff godt. Ikke så lett å sette disse i kategori, men utrolig bra.
Så har vi et svensk innslag 🙂
Hannes ft. waterbaby – Stockholmsvy (utgitt 2022)
Knut Akselsen
Årets album
Girl in red – I’M DOING IT AGAIN BABY!
Darkthrone – It Beckons Us All
Slomosa – Tundra Rock
Billie Eilish – HIT ME HARD AND SOFT
Nick Cave & The Bad Seeds – Wild God
Seigmen – Resonans
Jack White – No Name
Bokassa – All Out of Dreams
Tidstyv – Det blir bra til slutt
Dagny – Elle
Brage T. Bjerke
Albumfavoritter
Norske album
Gaute Storsve Band – Bebe? K’awii
Kosmodome – Ad Undas
WIZRD – Elements
Mari Boine – Alva
Slomosa – Tundra Rock
Utenlandske album
Blood Incantation – Absolute Elswere
Mk.gee – Two Star & The Dream Police
Donny Benét – Infinite Desires
SLIFT – ILION
The Cure – Songs of a Lost World
Per-Otto Oppi Christiansen
Årets plater
Heave Blood & Die – Burnout Codes
Amyl and the Sniffers – Cartoon Darkness
Monkey3 – Welcome to the Machine
Slomosa – Tundra Rock
Molchat Doma – Belaya
Peter Perret – The Cleansing
Cigarettes After Sex – X´s
Fu Manchu – The Return of Tomorrow
Big Special – Postindustrial Hometown Blues
Tindersticks – Soft Tissue
Second Sun – Elektriske Mardrömmar
Underworld – Strawberry Hotel
Pissed Jeans – Half Divorced
Fontaines D.C. – Romance
Hurray for the RiffRaff – The Past Is Still Alive
A Place To Bury Strangers – Synthesizer
Tony Levin – Bringing It Down to the Bass
Chelsea Wolfe – She Reaches Out to She Reaches Out to She
The Cure – Songs of a Lost word
Opeth – The Last Will and Testament
Beth Gibbons – Lives Outgrown
Kim Gordon – The Collective
Mdou Moctar – Funural for justice
The Dare – What’s Wrong with New York?
Melvins – Tarantula Heart
OsloCityFuckBoy – Alle Spiller i Band
Jon Hopkins – Ritual
The Black Keys – Ohio Players
David Gilmour – Luck and Strange
IST IST – Light a Bigger Fire
Black Snake Moan – Lost n Time
Årets konserter (ikke rangert etter topp 3)
1. Tindersticks – Sentrum scene
2. Kim Gordon – Vulkan Arena
3. Sâver – Kulturkirken Jakob
4. Underworld – Sentrum Scene
5. Slomosa – Vulkan Arena
6. Chelsea Wolfe – Rockefeller
7. Slowdive – Sentrum Scene
8. Public Service Broadcasting – Blå
9. Häxer – Verkstedet
10. Molchat Doma – Sentrum Scene
11. Nick Cave – Oslo Spektrum
12. Motorpsycho – Månefestivalen
Jan-Olav Glette
Grunner til glede og engasjement i 2024
Utenlandske album
Amyl and the Sniffers: Cartoon Darkness
BEAK – >>>>
Camera Obscura – Look to the East, Look to the West
Chat Pile – Cool World
Chime School – The Boy Who Ran the Paisley Hotel
Craven Faults – Bounds
The Cure – Songs of a lost world
Kim Deal – Nobody Loves You More
Dehd – Poetry
Dirty Three – Love Changes Everything
Ducks Ltd. – Harm’s Way
Dummy – Free Energy
Ekko Astral – Pink Balloons
English Teacher – This Could Be Texas
Fontaines D.C. – Romance
Beth Gibbons – Lives Outgrown
Kim Gordon – The Collective
Gouge Away – Deep Sage
The Hard Quartet – The Hard Quartet
The Jesus Lizard -Rack
The Jesus and Mary Chain – Glasgow Eyes
Bill Ryder Jones – Iechyd Da
Memorials – Memorial Waterslides
MJ Lenderman – Fireworks
Mount Eerie – Night Palace
Los Campesinos! – All Hell
Mannequin Pussy – I Got Heaven
Metz – Up On Gravity Hill
Thurston Moore – Flow Critical Lucidity
Nia Archives : Silence is Loud
Peter Perrett – The Cleansing
Jessica Pratt – Here in the Pitch
Redd Kross – Redd Kross
Shellac – To All Trains
Sprints – Letter to Self
Tindersticks – Soft Tissue
The Umbrellas – Fairweather Friend
Waxahatchee – Tigers Blood
Utenlandske låter
Agriculture – Living is Easy
Bad Nerves – You’ve Got the Nerve
Being Dead – Godzilla Rises
Bright Eyes featuring Cat Power – All Threes
Brutus – Paradise
Los Campesinos! – 0898 Heartache
Chat Pile – Frownland
de clair. – funeral
Dehd – Dog Days
DIIV – Raining on Your Pillow
Drug Church – Unlicensed Hall Monitor
Fat White Family – Religion for One
Florist – Riding Around in the Dark
Frail Body – Refrain
Girl Scout – Honey
Kim Gordon – Bye Bye
Richard Hawley – Prism in Jeans
Julia Holter – Evening Mood
The Jesus Lizard – Alexis Feels Sick
Kassie Krut – Reckless
Lambrini Girls – Big Dick Energy
The Last Dinner Party – Caesar on a TV Screen
Merce Lemon – Backyard Lover
MJ Lenderman – Wristwatch
Adrienne Lenker – Sadness As a gift
Mannequin Pussy – Loud Bark
Nourished by Time – Hell of a Ride
Sprints – Shadow of a Doubt
The Tarantula Waltz featuring Markus Krünegård – Till hälften människa, till hälften moderat
Touché Amoré – Nobody’s
Waxahatchee – Right Back to It
Wishy – Love on the Outside
Nilüfer Yanya – Like I Say (I runaway)
Norske album
1234! – Kill It With Fire
Barren Womb – Chemical Tardigrade
Bokassa – All Out of Dreams
Vilde Bye – Colder
El Cuero -… are we done yet?
Delish – Like A Sieve
Benjamin Finger – Beyond
Fjorden Baby! – Rockebyen
Flight Mode – The Three Times
Bror Forsgren – I Dreamt I was Dreaming
Frøkedal & Familien – Stay
Full Earth – Cloud Sculptors
The Gratitudes – Degenerates Are Back
Göttemia – Eteenal Sunshine of a Rotten Mind
Hammok – Look How Long Lasting Everything Is Moving Forward for Once
Haust – Negative Music
Heave Blood & Die – Burnout Codes
Sivert Høyem – On an Island
Ola Kvernberg – Steamdome III – Beyond the End
Lady Hardanger – Not Fighting Gravity
Lady Friend – 5′ O Clock Man
Julius Lind – Lights
Maja S.K. Ratkje og Stian Westerhus – All Losses are Restored
Mari Kvien Brunvoll, Stein Urheim & Moskus – Barefoot in Bryophyte
Morgonrode – Det som blir
Møster! – Springs
Nix and the Nothings – Utterly Useless
Ragnhild og – To Renovate a House
Onsloow – Full Speed Anywhere Else
Rural Tapes – Contact
Splashgirl + Robert Aiki Aubrey Lowe – More Human
Stina Stjern – Vivid Peace Restored
Susanna – Meditations on Love
Undertakers – Ivory Tower
Ellen Andrea Wang – Closeness II
Fay Wildhagen – Let’s Keep It in the Family
Yndling – Mood Booster
The Yum Yums – Poppin’ Up Again
Norske låter
Aurora – Some Type of Skin
Barren Womb – Squat Walker
Vilde Bye – Denial
Flight Mode – Surprised at All
Selma French – I Think I Knew
Frøkedal & Familien – Stay- Old Mistakes
Haust – Left to Die
Sivert Høyem – Two Green Feathers
I Was A King – Favourite Colours
King Hüsky – Running
Lady Friend – 5 ‘O Clock Man
Lady Hardanger – Neverending Bend
Julius Lind – Free
Mayflower Madame – A Foretold Ecstasy
Misty Coast – Swimming
Naeon Teardrops – Breathe
Nix & the Nothings – I Believe in Lies
Onsloow – Taxi
Rural Tapes – Patchwork
Claudia Scott – You & Me & Billie
Slomosa – Battling Guns
Susanna – Everyone Knows
Ulver – A City in the Skies
Fay Wildhagen – Echoes
Yndling – Never as Easy
The Yum Yums – Vitamin U
Årets konserter
Belle and Sebastian, Sentrum Scene
Big Thief, Øyafestivalen
Blonde Redhead, Rockefeller
Brown Horse, John Dee
Brutus, Lyafestivalen
Julie Byrne, Parkteatret
Cat Power, Oslo Konserthus
Chelsea Wolfe, Rockefeller
Julie Christmas, Øyafestivalen
C.O.F.F.I.N., Last Train
Dinosaur Jr., Rockefeller
Efterklang, Munch Kunstmuseum
Euroboys, Parkteatret
Frankie and the Witchfingers, Goldie
Frøkedal, Parkteatret
The Jesus and Mary Chain, Rockefeller
King Hannah ,Blå
Kite, Salt
Massive Attack, Piknik i Parken
Mercury Rev, Vulkan Arena
Negative Approach, Goldie
Private Function, Revolver
Public Service Broadcasting, Blå
Pulp, Øyafestivalen
SLIFT, John Dee
Slowdive, Sentrum Scene
The Soundtrack of our Lives, Rockefeller
Stormzy, Piknik i Parken
Thee Sacred Souls, Øyafestivalen
The Tubs, Blå
Sjekk tidligere Deichman årets album under, klikk «Last inn mer» en del ganger for å få med deg alle.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
One thought on “Deichman: Årets album 2024”