Claudia Scott om tap og sorg

– Jeg har spilt Country og Folk så lenge jeg kan huske, så det er en naturlig del av hvem jeg er. Ofte spiller tilfeldigheter inn på hvilke genre man ender opp med. Jeg ble tidlig med i bandet med min far som spilte country og rock og det var genre jeg lærte å synge og spille på gitar, forteller Claudia Scott, som nylig er nominert til Rockheim Hall of Fame 2025 og aktuell med albumet «The Belle of Singapore» på Lovely Monster Records.

Av: Jan-Olav Glette / Foto: Anette Larsen

 

Claudia Scotts album «The Belle of Singapore» viser en ektefølt reflektert artist som har levert et av sine aller sterkeste album. En samling historier om tap og savn, og en feiring av historiene til personene som har gått bort. Det være seg hennes egen bestemor, partner eller venner. Musikalsk er det solid håndverk fremført av noen av landets dyktigste håndverkere med utspring i country og folk, med en rocka tilnærming.

I snakk med Deichman musikk forteller hun om sin musikalske bakgrunn og om hennes forhold til musikk før og nå.

Når oppdaget du musikk og hva var det som fascinerte?

Jeg kan ikke huske en tilværelse uten musikk. Mine første minner har jeg fra barndommen i London. Min far hadde besøk av en band-kamerat som var jazzgitarist, og jeg husker å ha sett og tatt på gitaren han hadde med seg og som lå blank og fin i åpen kasse i stuen vår. Jeg kan ha vært 3 år, og jeg tror det var en Gretsch gitar. Da vi forlot England når jeg var 5 1/2 år, kan jeg huske «I Remember You» med Frank Ifield var på toppen av hitlistene.

Når begynte du selv å spille og synge og hva får du uttrykk for gjennom denne måten å kommunisere?

Jeg lærte noter på barneskolen, men har nesten ikke anvendt noter siden den gang. Min far lærte meg å spille ukulele på båten fra Bergen til Newcastle, og jeg fikk timer i trekkspill i 10-årsalderen av naboen vår. Men så startet pappa band, vi fikk en gitar i huset og fra da av ble jeg frelst. Det var gitarist jeg ville bli. Min søster Marita og jeg hadde en duo der vi spilte på skoletilstelninger og konserter i Bergen og omegn der pappa og bandet spilte.

For alle som har en lidenskap for noe, enten det er hester, matlaging, dans eller musikk, er det en indre drivkraft som gjør at vi ikke kan la være å ønske å gjøre det som driver oss, og for meg var det å spille gitar, synge og høre på musikk. Musikken gir meg mulighet til å uttrykke følelser med tekst, melodi og rytmer.

Hvilken funksjon har musikk i livet ditt i dag?

Jeg hører ikke like mye på musikk som før. Tidligere likte jeg å høre på mye forskjellige musikk og prøvde også å sette meg inn i de forskjellige genrene. Nå hører jeg for det meste på det jeg liker, men scanner fortsatt gjennom mye musikk og synes det er viktig å følge med på ny musikk og hva som skjer.
Avhengig av hvilken musikk jeg spiller kan det gi meg energi og ro.

Har du hatt noen mentorer, forbilder eller inspirasjonskilder som har vært viktige langs veien? Hva har du i så sfall lært av dem?

Ikke mentorer i klassisk forstand, men jeg har blitt inspirert av mange, og all musikk jeg har vokst opp med og konserter jeg har gått på, har inspirert meg på en eller annen måte. Musikken mine foreldre spilte hjemme, var av alle genre med tyngde på jazz og country, i tillegg hadde jeg eldre kusiner i England som influerte meg med det de spilte, Pete Seeger, Bob Dylan, Joni Mitchell, Cat Stevens, indisk folkemusikk m.m. Senere når jeg flyttet hjemmefra, ble det mye annen musikk, punk, rock og noe jazz. Jeg har en forkjærlighet til gitarbasert musikk.

Det var tekstene til Loretta Lynn, Merle Haggard, Kris Kristofferson, Bernie Taupin, James Taylor, Bob Dylan, Carol King og Joni Mitchell som først inspirerte. De skriver forskjellig, men alle forteller en historie. Det viktigste med en tekst er at den kommuniserer enten det er «You’ve Got A Friend» eller «Rocket Man». Tidligere gikk jeg ofte på konserter og livekonserter kan man alltid lære av enten de er gode eller dårlige.
Det er moro å se at mange av artistene jeg hørte på som barn og ungdom fortsatt holder på til tross for å være langt over pensjonsalderen. Se på Willy Nelson, The Rolling Stones, Dolly Parton og Tony Bennett i sin tid. Vi pensjonerer oss ikke i vår bransje.

Hvilken betydning har det at du vokste opp i en musikerfamilie?

Jeg er tredje generasjons musiker og vil tro det å ha mye musikk i hjemmet i oppveksten har hatt en stor og naturlig påvirkning. Musikk er noe som alltid har vært en del av familien min og livet.

Hvor henter du inspirasjon til dine sangtekster?

Det kan være så mangt. Noe jeg reagerer på, en film, bok, historier, sterke følelser enten hos meg selv eller andre. Når jeg reiser samler jeg inntrykk og tankene får ro til å sette seg. Det kan ofte være vanskelig å fokusere på tankene med mange avsporinger i hverdagen.

Hvor viktig er det at det du formidler relaterer til virkelig liv?

Det er viktig for meg at teksten har en sannhet og at andre kan kjenne seg igjen i teksten, selv om teksten er konstruert.
Til eksempel er sangen «I Can’t Make You Love Me» med Bonnie Raitt skrevet av to garvede låtskrivere fra Nashville. De har sikkert begge lagt sine erfaringer og observasjoner i teksten og kan tydelig sitt fag når de skriver tekster som kan kommunisere med publikum.

Hvorfor folk og country?

Jeg har spilt Country og Folk så lenge jeg kan huske, så det er en naturlig del av hvem jeg er. Ofte spiller tilfeldigheter inn på hvilke genre man ender opp med. Jeg ble tidlig med i bandet med min far som spilte country og rockbog det var genre jeg lærte å synge og spille på gitar. Senere ble jeg med i countryrock-trioen Claudia – Big Hand- Casino med Ottar Johansen og Casino Steel og ble kjent som artist i genren Country/Americana. Det ble min identitet.

Fortell om bakgrunnen for valget av albumtittelen «The Belle of Singapore».

Min familie på far siden bodde 3 generasjoner i Malaysia i Penang og Singapore og flyttet først til England på slutten av 50-tallet når Malaysia fikk sin selvstendighet.
I 1994 gikk jeg tur med min tante Adeline, min far sin søster i Brighton, og hun fortalte at bestemor, som jeg er oppkalt etter, ble kalt for the Belle of Singapore. Jeg synes det var en så fin historie, så jeg skrev sangen om hennes liv da jeg kom tilbake til Norge. Jeg er takknemlig for at bestemor fikk høre den det året, like før hun gikk bort. Sangen ble innspilt første gang på albumet «Emanuel’s Secret» som ble utgitt i 1997. I dagens versjon har jeg lagt til et refreng mellom versene.

Hvilket forhold har du selv til byen Singapore?

Jeg har vært der noen ganger og sett hvor familien bodde og paviljongen der bestefar spilte, men kjenner ikke Singapore så mye mer enn det. Det er virkelig en innovativ by og land.

Hva med din egen bestemor som fikk dette fine kallenavnet ?

Bestemor var en dame med stor D og verdens beste bestemor. Hun ble født i 1899 i Bangkok i Thailand, da familien var på reise der, og levde et spennende og privilegert liv. Etter at vi flyttet til Norge, kom bestemor ofte på besøkt. Hun var en fantastisk bestemor. Vi spilte forskjellige kortspill sammen og bestemor kunne lese for oss i timevis. Jeg er også oppkalt etter bestemor.

Fortell om musikerne du har valgt å ha med på dette albumet og hva de har tilført.

Casino Steel
Casino og jeg er gode venner og har den samme holdningen til musikk, selv om han ikke nødvendigvis liker all musikk som jeg liker. Han er meget kunnskapsrik og en person med integritet og god smak. Jeg kan alltid stole på at han sier det han mener. Vi har samarbeidet på forskjellige prosjekter gjennom årene.

Jørun Bøgeberg
Jørun Bøgeberg har spilt med de fleste og er uten tvil en av Norges dyktigste bassister. Vi har jobbet sammen gjennom mange år og i dette bandet siden 2014. Han har en egen spillestil og i tillegg til å være en stødig bassist, tilfører han kule/melodiøse bass-linjer på instrumentet sitt. Jørun er også en glimrende gitarist og spiller 6 strengs-bass og mandola.

Erland Dahlen
Erland ble jeg kjent med under innspillingen til «Follow The Lines» i 2013. Han har vært med i bandet siden 2014. Erland er en groove master som tilfører det lille ekstra med sitt spill, prikken over i-en som kan være en lyd eller et klokkespill som gjør sangen komplett. Han er meget god til å imitere stemmer, så det er mye latter når Erland er med på tur.

Vegard Lien Bjerkan
Vegard Lien Bjerkan er en musiker med et øre for det subtile. Han spiller hammondorgel med følsomhet og nerve og hadde en perfekt tilnærming til sangene på albumet. Det er første gang vi spiller sammen i studio og forhåpentligvis ikke siste gang.

Olav Torgeir Kopsland
Olav Torgeir er en fantastisk gitarist og medmusikant. Han har spilt med mange artister og band opp gjennom årene og vi har spilt sammen siden 2014. Intuitivt krydrer Olav Torgeir med riktige toner og akkorder og overspiller aldri. Han er også dyktig på steel-gitar og mandolin. Jeg blir inspirert hver gang vi spiller sammen.

Du har valgt å gjøre en tolkning av nylig avdøde Kris Kristoffersens «Sunday Morning Coming Down’, også gjort av blant andre Ray Stevens, Johnny Cash, Waylon Jennings, Marissa Nadler, Paal Flaata, Harald Thune, Gretchen Wilson, Lynn Andersson, Bobby Bare, Johnny Paycheck, Emilie Ford og The F.U.’s.

Jeg gjør sjelden coverlåter, men de siste årene har jeg vært med på noen tribute-konserter i regi av. bl.a. Norsk Americana Forum og Bergen Bonanza og i den anledning hørt gjennom mange av sangene som jeg vokste opp med.
«Sunday Morning Coming Down» av Kris Kristofferson er en av disse sangene. Når en velger å gjøre coverlåter er det for å hylle låtskriveren og artisten. Kris Kristofferson var en av de store låtskriverne og det ble natfurlig for meg å ta med min versjon av låten hans på det nye albumet.

Hva med Terje Tyslands «Heile Livet»?

Terje snakket alltid om at det kunne være fint høre «Heile Livet» på engelsk og anledningen bød seg under pandemien. Vi kunne ikke spille konserter ute, så da hadde jeg tid til å jobbe med teksten.
Teksten til Terje er så inderlig og sår og det var viktig for meg å yte den rettferdighet og prøve å gjendikte den i samme ånd som den ble skrevet.

Fortell om forholdet ditt til:

Country/Americana/Roots rock
For meg er country og americana to sider av samme sak. Country blir kanskje det som er mer tradisjonelt og americana hele genren inkludert undergenre og ytterlighetene på skalaen fra bluegrass til country rock/roots rock. Alt kommer fra samme sted, har utviklet seg over tid og endret seg, hvilket er naturligvis for alle genre. Dersom en genre forblir statisk, dør den. Det er naturlig at alle genre endrer seg med generasjonene, teknologi, endringer i samfunnet, trender.

Emmylou Harris
Det er bare en Emmylou Harris. Jeg hørte henne for første gang som barn på album med Gram Parsons. Hun gjorde ham bedre og sammen spilte de inn album som i dag står som klassikere innen country/americana-musikken.

Joni Mitchell
Hun er en fantastisk artist og låtskriver med et helt eget uttrykk og inspirerer alltid. I likhet med Emmylou Harris er ingen som Joni. Med sine personlige tekster og forskjellige stemminger /open tuning på gitaren, har hun banet vei for generasjoner av kvinnelige artister og låtskrivere.

The Rolling Stones
Musikk er som en forelskelse. Det treffer deg enten du vil eller ikke og du trenger ikke spørre hvorfor det er slik. Stones treffer meg på alle måter. Musikken inneholder alt en trenger på en øde øy og til de fleste stemninger. Jeg liker at musikken ikke er strømlinjeformet og perfekt og det er akkurat der essensen i Stones ligger. Det er vanskelig å få til det soundet, selv om det høres nesten tilfeldig ut. Det er fantastisk og inspirerende at de holder på ennå og nylig har kommet ut med et nytt, strålende album.

Koringer/ Harmonier
Koringer er noe som faller lett for meg. Når jeg var barn og ungdom hørte jeg mest på mannlige artister, siden musikken ofte var mer gitarbasert, men tonearten de sang i passet aldri, så for å kunne synge med måtte jeg synge en harmoni. Harmonier er også noe av det gøyeste jeg gjør.

Kevin Welch
Kevin er en dyktig artist og låtskriver og det var lett for oss å skrive sammen, men det tok oss over 3 år før vi turte å spille noe av musikken vår for hverandre. Når vi først gjorde det, var det som om en port ble åpnet og vi endte opp med å skrive mange låter sammen som han spilte inn på sine plater og som jeg etter hvert tok med på egne album.

Død
Døden er en naturlig del av livet. Jeg tror ikke det er noe vi tenker på når vi er unge, fordi det ligger så langt frem i tid, men med årene når vi mister familie, foreldre og venner kommer døden klart nærmere.
Sosiale medier har ført til at døden kommer nær oss alle. Vi tar ikke bare inn det som skjer i egen familie, men får også vite hva som skjer med venner og bekjente. Det kan til tider være overveldende å ta innover seg. På den annen side blir døden muligens mer normalisert via denne nærheten.

Sorg
Dessverre er sorg noe som rammer oss alle på et eller annet tidspunkt i livet og det er noe som vi alle opplever og prosesserer på hver vår måte. Jeg tror ikke vi vet hvordan vi takler sorg før vi står oppi den. I mitt liv har jeg tatt lærdom av hvordan familiemedlemmer har reagert på sorg og tap av søsken og familiemedlemmer gjennom årene. Det er viktig å få lov til å sørge og også viktig å få lov til å gå videre.

Kjærlighet
Kjærlighet er det viktigste vi har i livet, ved siden av god helse, og det er mange former for kjærlighet. Kjærlighet for familien, våre medmennesker, dyr, livet og for det vi driver med. Vi har gjerne forskjellige tanker på hva det er når vi er unge enn når vi er voksne. Vi trenger å ha kjærlighet til oss selv for å kunne gi det til andre.

Hvordan er ståa i norsk musikk idag slik du ser det? Hva inspirerer og hva kan utvikles eller gjøres bedre ?

Norsk musikk er på et godt sted for tiden. Det er mange talenter, og vi har kanskje flere flinke artister, musikere og lydfolk nå enn det som har vært noensinne.
Tidligere hadde vi kun våre egne kilder å finne inspirasjon fra. Teknologien var begrenset, det var ingen kulturskoler og rytmiske musikkskoler og bare en radiokanal som skulle dekke alle genre. Dette tror jeg gjorde  at folk utviklet seg forskjellig og bidro til mange forskjellige og individuelle uttrykk. Man måtte virkelig selv være kreativ, da det ikke var så stor tilgang på musikk annet enn i egen platesamling.
I dag er det mulig å studere alle former for musikk. Internett gjør det mulig for alle å finne det de ønsker av kilder, musikk, tekster og filmer i hele verden. Dette har i tillegg til kulturskoler og rytmiske skoler ført til at standarden blant norske utøvere har blitt adskillig høyere enn før. Ikke minst behersker nå norske artister det engelske språket meget bra. Via nettet har verden blitt et stort marked, der markedet tidligere nesten kun var nasjonalt.

Kultur gjør oss til sosiale, siviliserte, empatiske og tenkende mennesker, men det snakkes stadig om å kutte i kulturbudsjetter og museer stenges pga. for lite midler. Det bevilges flere milliarder til kulturbygg, men vi trenger støtte på innhold.
Dersom vi skal få nye generasjoner med profesjonelle og artister/band med mange stilarter og uttrykk, må de ha steder å spille på. I dag er det færre steder å spille på enn tidligere. Kulturen ble ofret under pandemien og det har tatt mange år for bransjen å reise seg igjen. Mange utesteder har ikke klart seg og har måttet stenge dørene. De arrangørene som er igjen, har ikke råd til å engasjere ukjente band som kanskje ikke trekker fullt hus, og det blir ofte de samme utøverne som turnerer på festivalene og klubblokalene i landet. De store flotte kulturhusene som har erstattet samfunnshusene, bør bli flerbrukshus og kunne tas i bruk for en rimelig leie av alle som gir innhold til kultur. Administrasjonen må slankes, slik at pengene som brukes går til innhold.

Vi må også prioritere å holde liv i klubbscenene, ved å støtte honorarer til de som spiller på scenene, slik at nye band kan få en sjanse til å spille for et publikum og publikum kan ha flere arenaer å høre musikk på. Dersom det blir pålagt en avgift på festivalbillettene til de store sommerfestivalene, som ofte drives av utenlandske aktører, kan inntekten derfra gå tilbake til infrastrukturen og bidra til å holde liv i klubbene. Hver billett på Operaen, som kommer få mennesker tilgode, støttes med ca. kr. 2000 per billett (2017) og får over 600 mill. i støtte. Musikklubber og rytmisk musikk må klare seg selv.
Samtidig bygger vi et nytt regjeringsbygg til foreløpige 53,5 milliarder kroner til noen få regjeringsmedlemmer og trafikken i halve byen stenges for å gjøre dette mulig. I mine øyne er dette en umoralsk og merkelig prioritering når helse, skole og kultur sliter.

Før lagde vi album for å selge plater. I dag lager vi album for å kunne turnere og spille livekonserter.
Fordelingen på strømmetjenester som Spotify, gir i snitt 0,0038 dollar pr. strømming. Med andre ord må en artist strømmes over 301 ganger for å tjene Kr.10 eller ha 18 000 000 strømminger i måneden for å kunne tjene en norsk gjennomsnittslønn. Det sier seg selv at vår bransje må gjøre noe med fordelingen av strømmetjenestene. Slik det fungerer i dag er det vanskelig for artister som ikke er på Beyoncé-nivå å tjene på strømmetjenester som Spotify.

Kan du til slutt velge ti låter som har vært viktige for din musikalske dannelse og si hva du har fått ut av dem?

Jeg har gjennom livet hatt en eklektisk musikksmak, basert på musikken mine foreldre spilte, sammen med musikken jeg selv hørte på. Alt fra klassisk, jazz, folkemusikk fra mange verdenshjørner, country, rock og pop.
Det var vanskelig å slutte sanglisten på bare 10 sanger. Så mange flere artister har influert meg og sangene som jeg valgt på listen, så det kan endre seg i morgen. For meg er det det artistene står for og sangkatalogen de har som totalt har påvirket meg. Det er sjelden eller aldri kun en enkel låt.

All musikk som påvirker meg, har truffet en nerve og snakket til meg enten via teksten, eller også sammen med melodien eller pga. instrumenteringen. Jeg tror også tidsånden og det som skjer i verden påvirker det som treffer oss.
Musikken i livet mitt og til de fleste av oss, blir soundtracket/lydsporet til livet og det gir meg egne bilder og stemninger. Jeg tror jeg har blitt påvirket av alt jeg har hørt på. Ærlighet, energi og nerve i musikken er det som treffer meg. Det har ingenting å gjøre med å spille fort på gitar eller synge 4 oktaver.

 

1. Don’t Come Home A-Drinkin’ (With Lovin’ On Your Mind) av Loretta Lynn

Lorretta Lynn skrev ærlig om det hun brydde seg om enten det var kvinnesak, utroskap eller egen barndom. Hun var en stor inpirasjon og jeg var heldig som fikk treffe henne da jeg var 12 år. Et minne for livet.

 

2. Streets Of Baltimore – Merle Haggard – Gram Parsons

Gram Parsons og alle de klassiske countryartistene fra 50-, 60- og -70-tallet har klart vært med på inspirere min egen musikk. Countryartister synger om livet, opp og nedturer og kjærlighet. Loretta Lynn, Waylon Jennings, George Jones, Merle Haggard, Dolly Parton, Gram Parsons, Emmylou Harris og så mange flere. Alle har de inspirert meg.

 

3. Life On Mars – David Bowie

Hver sommer besøkte vi slekten i London. David Bowie hadde nylig kommet ut med «Hunky Dory»-albumet og ble en backdrop for tiden. Gjennom Casino fikk jeg treffe Mick Ronson på 80-tallet. En stor musiker, arrangør og en ordentlig gentleman.

 

4. Rocket Man – Elton John

Jeg var tenåring på 70-tallet når Elton John kom med sine beste album når han samarbeidet med Bernie Taupin. Rocket Man var en sang som traff meg med en gang jeg hørte den og ble en av min søster, Marita og meg sine glansnummer når vi spilte. Bowie kom rundt samme tid med “Starman”. Tema har nok med tiden vi levde i med månelandingen.

 

5. Mud Slide Slim and The Blue Horizon – albumet – James Taylor

Folk-bølgen med Bob Dylan, Joni Mitchell, James Taylor, Carol King appellerte til meg som ungdom. Jeg har alltid vært interessert i tekster og sanger som jeg kunne fremføre på gitar. Marita og jeg hadde flere sanger fra dette albumet på repertoaret.

 

6. It’s Only Rock ‘n Roll (But I Like It) – The Rolling Stones

The Rolling Stones begynte å appellere til meg tidlig i tenårene. Det var tøff, gitarbasert, skakk r&b som traff meg som en forelske. Ikke alt kan forklares, men totalen av det jeg hørte og det jeg så var komplett.

 

7. Tenderly – Billie Holiday

Det var en periode jeg nesten bare hørte på Billie Holiday. Hun synger med sjel. Hjemme ble det alltid spilt mye gammel jazz, Ella Fitzgerald, Count Basie, Duke Ellington, Joe Williams, Hoagy Carmichael. Musikk som aldri vil dø.

 

8. We Must Have Been Out Of Our Minds – George Jones og Melba Montgomery

Denne sangen kommer fra et nydelig album med George og Melba. Min far og jeg gjorde flere duetter fra dette albumet og sangene gir meg mange bilder i minnet fra den tiden.

 

9. Stardust – Hoagy Carmichael

Nok en sang som gir minner om barndom og familien. Nydelig akkorder og en nydelig poetisk tekst.

 

10. I’m So Lonesome I Could Cry – Hank Williams

Kanskje den tristeste sangen som noen gang er skrevet. Alle forstår hva den dreier seg om.

 

Hva er annerledes på godt og vondt med å være artist i dag i forhold til da du startet og tidligere i karrieren?

Alt er annerledes nå enn da jeg begynte med musikk. Verden ser annerledes ut og bransjen er totalt annerledes.
Tidligere var det få mennesker som syntes det å bli artist eller musiker var noe å satse på og det var ikke uvanlig at mange spurte hva du egentlig skulle gjøre når du ble stor. Men for alle som er bitt av musikkbasillen og som brenner for det de gjør, er musikk ikke bare en jobb, det er en livsstil og noe du hadde gjort uansett om du fikk betalt eller ikke. Musikk er for meg en lidenskap som ikke opphører og som får meg til å ønske å vite mer og mer. Vi er aldri utlært og nysgjerrigheten ved å lære mer gjør at vi utvikler oss videre.

 

Claudia Scott – «The Belle of Singapore» (Album, 2024)

 

Sjekk også relaterte saker nederst inkludert: Claudia Scott – 5 om bøker og musikk og Henning Kvitnes og Claudia Scott i Brygga Kultursal Halden.
Klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Sjekk også:

Claudia Scott – «You & Me & Billie» (Deichman: Årets album 2024, Jan-Olav Glette).

Claudia Scott – «AMO, Vol. 1» (Deichman: Årets album 2023, Victor Josefsen).

 

40 år med Backstreet Girls feiret med bok – med bidrag levert av bl.a. Claudia Scott.

 

Frode Alnæs – «I Wish For You» – Claudia Scott: Tekst (Musikalske julespor 2023).

 

Claudia Scott – «Sunday Mornin’ Coming Down» (Ferske spor uke 48/2023).

Claudia Scott – On And On (Ferske spor uke 37/2019).

 

Claudia Scott på Nidaros Bluesfestival 2021 (Per Ole Hagen og Arvid Skancke-Knutsen om musikalsk oppvåkning etter pandemien).

 

Claudia Scott – Restless Souls.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog.