Av: Brage Tuflåt Bjerke Intervjuer 6. juni 2025

FRVLDZ ambisoniske landskap

Artisten Ingrid Frivold, også kjent som Frvldz har vært en sentral musiker i mange år. Du har kanskje sett og hørt henne med Frank Znort eller i Beglomeg, eller sammen med en drøss av andre artister. Hun er også skeiv transaktivist, og politiker i Samefolkets Parti, så man kan trygt si at hun har mange jern i ilden! Vi har tatt en prat med henne for å høre mer om hva hun er opptatt med om dagen.

Av: Brage Tuflåt Bjerke / Foto: Herman Ekendahl Dreyer

Til de som ikke kjenner Frvldz, kan du si noen ord om soloprosjektet ditt?

Jeg har i mye av mitt yrkesmessige liv spilt med andre mennesker, så når jeg ble spurt om å spille på Khartoum 8. mars 2019, så lette jeg først etter noen å spille med. Men 8. mars er kanskje ikke dagen det er lettest å finne musikere som er ledige, så jeg gutsa og kjørte på alene. Og siden det gikk såpass greit, så kjørte jeg på. For å skille det jeg gjør med live-prosessering med alt annet jeg gjør, trengte jeg et navn som skilte ut dette. Så om du ser Frvldz, så er det i hovedregel kun meg som putter akustiske lyder, primært trompet eller vokal inn i en computer/mac, og leker med delays og filtere. Ikke alle arrangører har skjønt dette, så det kan være du ser Frvldz ellers også.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg kom nylig tilbake til Norge fra Praha, så jeg er litt mellom større prosjekter. Har akkurat hatt vernissage med gruppeutstillingen «Makt over Landskapet», kuratert av Bjørn Hatterud på Kunstskansen på Blaker. Ellers går det i konserter og gjenopptaking av «Himmelens Dronning» med Esben Esther på Pansalen i Grimstad. Jeg spiller også mye trompet i domkirken i Tønsberg, hvor jeg også får ta inn både egne komposisjoner og elektronikken under gudstjenester, i tillegg til litt konsertvirksomhet.

Du har mastergrad fra Trinity College of Music London. Hvordan var studiet og hva har du tatt med deg derfra?

Trinity lå på den tiden sentralt i London like i nærheten av Bond Street Station, så byen lå rett utenfor skoleporten. Jeg jobbet på Wigmore Hall de siste årene jeg bodde der, så fikk med meg en rekke større navn på den klassiske siden ved å gjøre ensemble-konserter. Alt fra Jessye Norman, Håvard Gimse, Orchestra of Age of Enlightenment, en annen konsert som er timer-forsinket fordi pianonotene var så komplekse at ingen av de proffe notebladerne i London turte å bla i stykket. Så Kent Nagano måtte komme til London etter å ha dirigert en konsert utenbys, for å så være noteassistent for kona si, Mari Kodama. Og kanskje meste minneverdig György Kurtág med en konsert hvor han spilte 4-hendig piano med kona si, Márta Kurtág. London på 90-tallet var jo også et sted og en tid det skjedde mye. Både med konserter og klubbmusikk, med Faith No More på en liten klubbscene, Acid Mothers Temple på en enda mindre scene, og The Stone Roses sin avslutningskonsert. En konsert på Barbican hvor de hadde fått fløyet over mange av Harry Partch sine instrumenter, og Diamanda Galas på en mindre scene på South Bank.
Skolen var også mindre rettet mot orkestermusiker enn de andre store konservatoriene i London på den tiden. Selv om vi spilte gjennom mye av orkester-repertoaret, så var det den store mengden med variert kammermusikk som virkelig var den store gleden ved studiet, samt noen helt fantastiske teori-lærere. Det var også i London jeg virkelig fikk tent lysten på å improvisere, med utgangspunkt både gjennom et åpent kurs som for det meste bestod av pianister og meg på horn, og egne ekstemporering (improvisasjon basert på et par takter eller 5 toner).

Du er en av få musikere som jobber med liveprosessering av akustiske lyder i ambisonisk setting. Kan du si litt mer om det?

Først bør jeg vel forklare hva ambisonisk er. Tenk deg at du står i midten av en halvkule, med 30 høyttalere rettet mot deg, der du som musiker, komponist og installasjonskunstner kan bevege lyden fritt gjennom rommet. Legg på litt doppler-effekt og gjør rommet mørkt, så kan du få hva som helst til å skje i rommet. Når da lyden kommer fra alle sider av rommet, så dukker med en gang enhver lydteknikers mareritt opp. Feedback. Hvordan plassere deg i rommet, og hvilken mikrofon bruker du? Dette er vel grunnen til at svært få våger seg inn i rommet med en mikrofon koblet til computeren som du behandler med delays og reverb, og sender ut igjen i rommet. Var vel mest en fandenivoldske dumdristighet som gjorde at jeg prøvde på dette. Jeg fant jo ut at det måtte være et rom av en viss størrelse for å ikke svømme i feedback, uansett hva slags mikrofon man hadde med seg. Hittil har det vært konserter i Usti Nad Laben, Praha i Tsjekkia og i Leipzig i Tyskland. På konserten i Leipzig fikk jeg også hørt et bearbeidet opptak av Bendik Giske, for ambisonisk avspilling.

Kan du si litt om din bevissthet til ditt samiske opphav og hvordan det kommer til uttrykk i musikken din?

Jeg vet ikke i hvilken grad det samiske kommer frem i musikken min, men jeg ser jo på musikk i seg selv som en tilrettelegger for spirituelle opplevelser. Om dette er noe som trigger dansemuskler, eller noe som får deg til å lukke øynene og la musikken føre deg til andre univers. Men etter lang tid på scenen har jeg lært meg å stole på egen intuisjon når jeg spiller, og intuisjon er vel et nøkkelord når man skal finne rom for det spirituelle.

Hva hører du på for tiden?

Kanskje litt flaut for en musiker å si at jeg ikke hører så mye på musikk. Men det er vel en løgn det og, mye for å utvikle eget repertoar, låter å lære seg for konserter (hvordan har andre tolket stykket). Men det blir fortere podkaster når jeg skrur av musikken, eller serier, Saturday Night Live. Gjerne kun med lyden mens jeg prøver å fokuserer på andre ting samtidig… Gir en shout-out til «TransNorge» og «Det handler ikke om deg», men også gjerne Al Jazeera og Novara Media, for å trekke YouTube-algoritmene litt vekk fra amerikanske talking heads. Føler at jeg får nok info om utviklingen på andre plattformer til at jeg trenger en endeløs rekke av analyser av hva som skjer i USA. Verden er så veldig mye mer enn USA, og noen steder går det riktig vei…

Leser du noen spennende bøker?

Internett og sosiale medier har nærmest ødelagt min evne til å fokusere lenge på å lese. Men har kommet godt i gang med boka til Luca Dalen Espseth «Født i Rett Kropp«. Han skriver med humor, dybde og sin velkjente snert, selv om jeg aner at harmen ligger dirrende bak enkelte svært velformulerte vendinger. Burde kanskje fått tak i lydboka, men hører likevel Lucas stemme i hodet når jeg leser. Så har jeg «Et liv i Redningsvest» av Sumaya Jirde Ali, ventende ved siden av.

FRVLDZ har gitt ut musikk på plateselskapet Olivias Rekorder. Hør mer her:

Frvldz er omed på samleplaten ‘Feminisme skal synge»‘. Utgitt på Olivias Rekorder, det feministiske bookingkollektivet Femme Brutal og det skjeve kunstnettverket ERGI gikk i 2022 sammen om platen. Utgitt på Kvinnedagen samme år.