10 plater som har inspirert Unnveig Aas

EP-en «Amused by a Muse» er del 1 av Unnveig Aas sitt nye albumprosjekt. Her tar hun et dypdykk inn i, og et lite opprør med, kjærlighetens, poesiens og lengselens verden. EP’en handler om musen som metafor for inspirasjon og de kreftene som driver én. Med et prosjekt som utforsker inspirasjonens kilder, har vi spurt Unnveig hvilke album som har betydd mest for henne.

Av: Victor Josefsen / Foto: Birte Magnussen

Som både poet og musiker har Unnveig Aas bygget en karriere på å skrive tekster som er både melankolske og følelsesladde.

Om å se seg tilbake, så gå videre.
Om å lese, drømme og skrive.
Om utallige netter, lyset på, med lengsel etter alt som aldri var, eller aldri skulle bli.
My muses how you amused me!

Med seg på laget har hun Roger Græsberg (gitarer, synther), Øyvind Røsrud (gitarer, synther, perk), Øystein Aarnes Vik (trommer og perk) og Torgeir Waldemar (kor).

Unnveig Aas er også forfatter og har gitt ut tre diktsamlinger. Som musiker har hun utgitt tre kritikerroste album. Hennes andre album, ‘Young Heart’ (2019), ble nominert til Spellemann i countryklassen, og Geir Rakvaag i Dagsavisen beskrev det som: «Det er virkelig en yngre pop-optimisme på dette albumet, som settes i gang med en rekke sanger som under ideelle forhold hadde vært store hitlåter».

Med erfaringene, tematikken og inspirasjonskildene hennes i mente, ba vi Unnveig velge ti album som har betydd mye for henne. Først ut er Joni Mitchells klassiker «Blue».

 

«Blue» av Joni Mitchell

Mitt all time favorittalbum! «Blue» er et blått album, trist som jeg liker det, men også grønt og håpefullt. Det tar lytteren med på en reise, fra kjærlighetssorg («The frying pan’s too wide» er jo det råeste bildet på ensomhet noensinne!), til å reise vekk, finne seg selv eller finne tilbake til seg selv. Det er personlig, men det er også masse historie å hente – hippietida er over og troa på freden henger i en tynn tråd. Musikalsk er det sparsommelig, låtene får det de trenger, kassegitarer, dulcimer, piano, litt slide/steelgitar – og naturligvis Jonis vakre stemme over det hele. Det er jo ingen tvil om at flere av hennes beste låter er på dette albumet: ‘River’, ‘A Case of You’ og ‘California’. Et perfekt album!

 

«Once I Was an Eagle» av Laura Marling

Jeg syns ikke Laura Marling har noen dårlige album, så det var vanskelig å velge ett album av henne. Men som musiker er det nok albumet «Once I Was An Eagle» som har påvirka meg mest, og som jeg alltid finner frem som både gitar- og låtskrivingsinspirasjon. Albumet varer i over 1 time (ja til flere lange album!), og åpner med de 4 sammenhengende låtene ‘Take the Night Off», ‘I Was n Eagle’, ‘You Know’ og ‘Breathe’, som er helt magisk. Det er mange godlåter å hente fra dette albumet: ‘Once’ får meg til å grine, ‘Undine’ er deilig folk-country. Det er mørkt og lyst og tøft og deilig gitarspillling! Marling er virkelig en helt fantastisk låtskriver og gitarist. Hun føles som en gammel venninne nå, jeg har fulgt henne helt siden hun som 18-åring ga ut sitt første album (hun er for øvrig like ung/gammel som meg, alltid litt ydmykende å tenke på). Hvis du ikke har hørt om henne har du åtte strålende album å se frem til!

 

«Sam’s Town» av The Killers

The Killers var favorittbandet mitt da jeg var tenåring – sånn stå på første rad på konsert og grine. Og kanskje er de fortsatt det, jeg syns i alle fall at de fortsatt lager bra musikk. «Pressure Machine» fra 2021 og «Imploding the Mirage» fra 2020 er verdt å trekke fram fra det nyere. Når jeg hører stemmen til vokalist Brandon Flowers, føler jeg meg ofte som en forelska tenåring igjen, og hvis jeg får sett dem spille konsert som voksen, er det mulig jeg gråter da også. For nostalgiens skyld plukker jeg frem deres andre studioalbum «Sam’s Town». Rå gitarsoloer og episke refrenger. Et album som har forma meg – og som nå kan kalles klassisk rock? Så «gammelt» har det blitt, men fortsatt et deilig rockealbum. Setter det ofte på på fest. Tekstlinjene: «Sometimes I’m nervous when I talk /I shake a little» fra ‘This River Is Wild’ var mitt mantra som sjenert tenåring, god låt!

 

«Wrecking Ball» av Emmylou Harris

Jeg digger alt med dette albumet. Det atmosfæriske soundet er så utrolig deilig å høre på. Emmylous vokal er det, som vanlig, ingenting å utsette på: Hun veksler mellom sterk og spak, nesten hviskende til tider, som funker så utrolig bra. Det blir så sårt og deilig å lytte til. Denne skiva er er prakteksempelet på at man ikke må gi bånn gass med vokalen hele tida, og jeg henter mye inspirasjon fra det. Et stjernelag av musikere har hun også med seg på skiva; Daniel Lanois har produsert og spiller nydelige gitarer, i tillegg til Larry Mullen Jr. (trommeslager i U2), Lucinda Williams, Neil Young, med flere. Så det er ikke rart at det låter bra! Jeg tar alltid meg «Wrecking Ball» som inspirasjon i studio – spesielt når det skal skrus gitar- og trommelyd.

 

«Color Green» av Sibylle Baier

Sibylle Baier er en sånn mystisk dame, som ingen vet så mye om. En tysk skuespiller og folksangerinne som spilte inn noen låter hjemme på 70-tallet. Rundt tretti år seinere ble opptakene funnet på loftet av sønnen hennes, og det endte med utgivelse i 2006. «Color Green» er det eneste albumet til Baier, det er synd, men det er også fint at vi har fått ett – for det er så fint. Stort sett bare henne og gitaren, rufsete opptak. Tekstene er også verdt å trekke frem, ofte prega av det lille, det hverdagslige, som springer ut i store tanker. En tur på butikken i ‘Remember the Day’, blir plutselig til en større emosjonell reise. Et vakkert lite album.

 

«Between Daylight and Dark» av Mary Gauthier

Det er ikke så lenge siden jeg oppdaga Mary Gauthier. Hun har flere gode album, men jeg valgte «Between Daylight and Dark» på grunn av låta ‘Please’, en av de fineste låtene jeg vet om. Mary Gauthier treffer meg på en måte jeg synes det er litt vanskelig å forklare, det er noe med den visheten, men også det ømme i stemmen hennes. Hun har en unik evne til å være tøff og sår på samme tid. Flere av låtene på dette albumet kunne vært tøffe elektriske rockelåter, men hun holder det nede hele tida. Det er en kunst. Og det er så fint, så fint!

 

«And in the Darkness, Hearts Aglow» av Weyes Blood

På tide med en litt nyere utgivelse. Dette albumet har omtrent alt jeg liker: popteft, kassegitar, synther, nydelig vokal og sterke tekster. Det er et umiddelbart nydelig album, som man også kan dykke dypere inn i. Tematisk, tekstmessig, handler det både om et forhold som har tatt slutt, men også ensomheten og fremmedheten som følger av å leve i en fragmentert verden. Trekker frem noe fra åpningslåta: ‘It’s Not Just Me, It’s Everybody’: «Living in the wake of overwhelming changes/We’ve all become strangers / Even to ourselves». Jeg er også fan av hvordan ingen av låtene (bortsett fra de små instrumentale overgangene) er under 4 minutter. Det blir aldri kjedelig!

 

«SABLE, fABLE» av Bon Iver

Jeg har lenge likt Bon Iver, men har vel tidligere hørt mest på enkeltlåter og ikke hele album. «SABLE, fABLE», som kom tidligere i år, har jeg hørt på i helhet opptil flere ganger. Om dette albumet forblir en klassiker i rotasjonen min gjenstår å se. Det er i alle fall det albumet jeg har hørt mest på dette året. Alle låtene virker så utrolig gjennomarbeida og perfeksjonert, uten at det blir kjedelig og for polert. Favorittlåt er ‘There’s a Rythmn’. Det er en så catchy, men også laidback låt. Helt herlig!

PS Jeg stjal gitartuninga fra deres største hit ‘Skinny Love! til flere av mine låter. En veldig kul åpen C-tuning.

 

«Red» av Taylor Swift

«Red» er Swifts spede overgang fra country til pop – og albumet som gjorde meg til en Swiftie. Det er et prakteksempel på hvordan hun får til å skrive sjukt gode poplåter, men også sjukt gode triste, og wise beyond her years, låter om kjærlighetssorg og alt det medfølger. Brua på ‘Treacherous’ er undervurdert. På nyinnspillingen av «Red», fra 2021, er det også en rekke gode låter fra the vault verdt å sjekke ut. Velger ut ‘Better Man’ og ‘Nothing New’ (med Phoebe Bridgers), og den ti minutter lange versjonen av ‘All Too Well’, som hun spilte på Eras Tour (jeg var der), i sin helhet uten at det var kjedelig.

PS Min favoritt er «reputation», og det er også et bra album. Jeg er egentlig veldig glad i popmusikk, men det er vel ikke den sjangeren jeg inspireres mest av når jeg skriver låter selv.

 

«New Skin for the Old Ceremony» av Leonard Cohen

Det ble mye rolig og akustisk på denne lista, men det var høst da jeg lagde den, så det spilte nok med. Cohen er en av mine favorittlåtskrivere. Og jeg er så glad for at jeg fikk mulighet til å se han spille konsert før han gikk bort i 2016 (Bergen, 2012). Humor og sårhet i perfekt kombinasjon. Han har mange bra album, men det er en energi på «New skin…» som jeg liker spesielt godt. Det er sårt og sint, og tidvis morsomt. Produksjonen er akkurat passe skranglete. Man skulle ikke tro at munnharpe og vibraslap kunne låte så kult, men det gjør det på akkurat denne plata.

Hederlig omtale vil jeg også gi til: «Rumours» av Fleetwood Mac, «Car Wheels on a Gravel Road» av Lucinda Williams, «Blood on the Tracks» av Bob Dylan, «Stay Gold» av First Aid Kit, «Two Worlds» av Ida Jenshus, «Bright Future» av Adrienne Lenker, «The First Days of Spring» av Noah and the Whale, «The Suburbs» av Arcade Fire, «Album II» av Loudon Wainwright – og antageligvis mange andre jeg har glemt i farta!

 

Unnveig Aas – «Amused by a Muse» (EP, 2025)

 

 

Under finner du relaterte saker, inkludert Unnveig Aas – 5 om bøker og musikk.
Klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

Denne anmeldelsen av EP’en «Amused by a Muse» fra Dust of Daylight anbefales på det varmeste.

 

Sjekk også:

Joni Mitchell

Joni Mitchell har inspirert generasjon på generasjon.
Siden vi publiserte denne saken (2022), har flere utøvere fortalt at de er inspirert av Joni Mitchell. Søk etter Joni Mitchell her, klikk på sakene, og søk etter henne igjen.

Joni Mitchell – ‘California’ (Blue Sessions Demo) (Ferske spor uke 25/2021). Flere linker finner du under denne låten.

 

Laura Marling

Vi har kåret albumene hennes til ett av årets beste i 2024, 2017 og 2015.
‘Goodbye England (Covered in Snow)’ er med i Musikalske julespor.

Her er noen utøvere som er inspirert av Laura Marling: Ida Knoph-Solholm i The Other End, Ingvild Flottorp, Siv Jakobsen og her, I’m Kingfisher.

 

The Killers

The Killers – ‘Somebody Told Me’ (Skeive spor 2025). The Killers – ‘Don’t Shoot Me Santa’ (Musikalske julespor 2022).

The Killers – ‘When You Were Young’ (Divest: Catchy indiepop med attityde).

 

Emmylou Harris

Her er noen utøvere som er inspirert av Emmylou Harris: Claudia Scott, Silver Lining, Sister Sonny, Lupa, Ingvild Flottorp, Malin Pettersen, Tove Bøygard, Sweetheart, The Northern Belle, Emil Andre Nordtveit i Mighty Magnolias.

 

Mary Gauthier

Mary Gauthier  – ‘Mercy Now’ (1 av Tove Bøygards favoritt-låtskrivere).

 

Weyes Blood

Weyes Blood: «And in the Darkness, Hearts Aglow» (Deichman: Årets album 2022, Jørgen Wiig Salvesen, Jan-Olav Glette). Weyes Blood – «Titanic Rising» (Deichman: Årets album 2019, David Jønsson).

Weyes Blood – ‘Real Thing’ (Ferske spor uke 25/2025).
Weyes Blood har vært med flere utgaver av Ferske spor – flere linker finner du under denne låten – og vi har kåret albumene henne som et av årets beste i 2022 og 2019

 

Bon Iver

Bon Iver – ‘AWARDS SEASON’ (Ferske spor uke 20/2025). Flere linker finner du under denne låten .

Her er noen utøvere som er inspirert av Bon Iver: Chivvy, Oskar Nordbø, Mads Frøystadvåg Skovdahli Acres Wild, Inge Bremnes, dePresno, Pikekyss, Halvor Strand i Vev.

 

Taylor Swift

Taylor Swift  – «New Year’s Day» (Ferske spor uke 50/2017). Flere linker finner du under denne låten.

Her er noen utøvere som er inspirert av Taylor Swift: John-Arne Ø. Gundersen i Sweetheart («You’re On Your Own, Kid» er en av hans favorittlåter fra 2023), Ida Knoph-Solholm i The Other End, Johan Berggren, Maren Wallevik Hansen i Oakland Rain.

 

Leonard Cohen

Leonard Cohen  – ‘Thanks for the Dance’ (Deichman: Årets album 2019, Ådne Evjen). Leonard Cohen – ‘Popular Problems’ (Nikolaj Jonas Blegvad). Leonard Cohen – «Happens to the Heart» (Ferske spor uke 51/2019). Vi har puttet inn masse linker under låta, sjekk dem gjerne!

 

 

Her kan du låne musikk og bøker av Unnveig Aas hos oss!