Øya 2018 – Behemoth

Tekst: Asle Tangen Foto: Johannes Granseth

Polske Behemoth var booket for å avslutte torsdagen i Sirkus-teltet. Et bevis på det store mangfoldet av musikalske uttrykk man kan oppleve på Øyafestivalen. Man går fra elektroniske rytmer i Hi-Fi -teltet via fire gutter med fender, bart og oppbrettede jeans til de mørkeste hjørnene med liksminke og eyeliner. Uttrykk som «sol, sommer og Blackmetal» eller «falafel, vaffel og Stonerpunk» ser dagens lys. Ord som ikke har for vane å frekventere sammen i konsertanmeldelser, men som perfekt oppsummerer en torsdag på Øyafestivalen i 2018.

Behemoth har i årevis vært et av Europas ledende ekstremmetalband, som siden tidlig 90-tall har bygget seg opp et større publikum. Bandets musikk omtales som death metal med klar inspirasjon fra black metal. De har turnert med Danzig, Napalm Death, Anthrax og Slayer, for å nevne noen, og spilt på alle de største metalfestivalene. Nå var det Øya sin tur.

Det var ikke akkurat med store forventninger jeg beveget meg ned til Sirkus-teltet kl. 21.45 for å oppleve polsk ekstremmetal avslutte en ellers så fantastisk torsdag. Erfaringen fra tidligere metal konserter på Øya har tilsagt at dette kan bli en slitsom affære. Lydmessige utfordringer er å forvente med så harde band i Sirkus-teltet. Heldigvis tok jeg grundig feil!

Det var langt fra fullt i Sirkus-teltet når introen til Behemoth satte i gang. I valget mellom å avslutte kvelden med hiphop eller ekstremmetal, var det nok mange som valgte hiphop, men bare ved å se på scenen skjønte man fort at dette kom til å bli mer en bare musikk. Her var det rigget opp full lysrigg, pyro, røykkanoner, ramper, trommetårn, trapper og nivåer, og ikke minst en helt ren scene fri for amper.

Når bandet kom på scenen i full liksminke og kostyme opplevdes dette nærmest mer som en teaterforestilling enn en metalkonsert. Her var alt koreografert, ned til hver minste detalj. Hver bevegelse, hver posisjon, var planlagt på forhånd. Lysriggen fulgte samme regime, ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Du tror kanskje at boyband er de eneste som er koreografert, men ekstremmetalband kan danse de også. En av grunnene er selvfølgelig at Behemoth bruker vanvittig mye pyro. Flammestråler som står 3 meter opp fra scenen både foran og bak. Det krever en viss koordinasjon av bandet, så ikke medlemmene havner over en når den går av. En annen grunn er at det ser vanvittig kult ut! Publikum blir dratt inn i en form for dramaturgi, musikk, lys og band spiller på lag i en felles forestilling.

Det er lett å bli fascinert og dratt med i alt som foregår på scenen. Det hjalp også at lyden var helt nydelig for et ekstremmetalband å være. Alt var fint balansert og Behemoth unngår fella som mange metalband går i, å spille for høyt. Det er ikke slitsomt å stå i teltet, og man kan ta innover seg historien som bandet prøver å fortelle med sitt sceneshow.

Faren ved sånne forestillinger, er at det ofte kan bli litt stivt og ensformig når alle låtene har den samme flammestrålen. Men Behemoth har gjort dette en stund, og vet å bruke dynamikk mellom låtene med små dramatiske mellomspill. Det var rett og slett et velregissert demonshow vi fikk servert, og det funket helt utmerket i Sirkus-teltet. Litt over en time forsvant fort, og plutselig var kvelden over. Behemoth var absolutt en positiv overraskelse for undertegnede.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog