Øya 2018 – St. Vincent
Tekst: Rune Aas / Foto: Pål Bellis
Med et Øya-program som fra flere hold har fått lettere kritikk for å være noe formløst og et par hakk ned fra tidligere års line-ups, var St. Vincent kanskje den mest klassiske og kuleste Øya-bookingen i år og ett av de navnene som virkelig skilte seg ut på plakaten – i alle fall sett med indiehordens øyne. St. Vincent har gitt ut flere bra indiepop-plater siden 2007 og med fjorårets knallutgivelse MASSEDUCTION, som også har et bra kommersielt tilsnitt, lå det til rette for det som fort kunne bli et av årets Øya-høydepunkter.
Så, la oss slå det fast først som sist: Herrejemini, St. Vincent blir så absolutt stående igjen som ett av de desiderte høydepunktene på Øya anno 2018 – godt mulig som det aller største. St. Vincent med band er i fyr og flamme fra første sekund, hvor samtlige bandmedlemmer ser ut som de er hentet ut fra en japansk anime-film. Det er ikke lett å si hva som fenger mest – det knallsterke låtmaterialet, St. Vincents kick-ass stil, bandets visuelle manga-fremtoning og den heftige vj-backdropen blender sammen til en opplevelse som står til en ellever på awesomeness-skalaen.
Jepp, det er artsy fartsy greier det St. Vincent driver på med her, og det Clarke med band leverer denne kvelden balanserer på en hårfin linje mellom fenomenalt kult og pretensiøs kitsch – men det hele er såpass gjennomført uten at det oppleves som verken innøvd eller påtatt til at de faller ned på feil side. Det er ganske enkelt elegant i all sin kunstferdighet. Når det hele akkompagneres av en setliste som både er indie nok til å fenge fansen og tilgjengelig nok til å fenge massene, da har vi en konsert for Øya-historiebøkene.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
