Ferske spor uke 43/2018

Av:  Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller, Ådne Evjen, Victor Josefsen og Eirik Otteraaen Ystad

The Last Hurrah!! – The Story
HP Gundersen, «Norges eneste geni», «Bergensbølgens far», mange godord florerer om den gamle ringreven, det skulle også bare mangle! Etter 45 år i bransjen som produsent, låtskriver og artist, er bidragslisten like lang som ølmenyen på Lorry. De siste årene har han vært primus motor for The Last Hurrah!!, et americana/folk/pop-orkester med flere album bak seg. Årets «Los Angeles» er fjerde albumutgivelse, og Maesa Pullman (datter til Bill Pullman) både synger og har skrevet all tekst denne gang. «The Story» står lett frem som favoritten, en vakker og melankolsk låt, som rundes av med en to minutters saksofonsolo av  norgesvennen Jon Irabagon (sjekk for øvrig ut jazzskiva «Axis» han slapp i fjor med med John Hegre og Nils Are Drønen) Ellers er HP Gundersen også ute med selvbiografien «Et liv i etableringsfasen – del I, 1963-200! i disse dager, les, lytt og lær. Sondre Lerche og Matias Tellez var purunge protégéer av HP Gundersen i sin tid. (S.B.H)

DumDum Boys – Full fyr
Det er seks år siden forrige album, «Ti liv» (2012), og hele tredve år siden debuten «Blodig alvor na na na na na» (1988). Men natt til fredag i forrige uke overrasket DumDum Boys oss alle med «Armer & bein», det ellevte i rekken. Det går i de samme fete riffene og allsangvennlige refrengene, men det er jo nettopp det som gjør at fansen elsker dem. Ellers er det en merkbar friskhet over plata, det strutter av spilleglede og inspirasjon, kløktig produsert av Martin Horntveth (Jaga Jazzist). I mine ører minner åpningen på «Full fyr» om Duran Durans «Girls On Film», noe jeg sikkert er alene om, men som er litt artig likevel. (S.B.H)

Michael Krohn – Søvnløse netter
Michael Krohn gjør ting han kan. 9. november kommer albumet «Søvnløse netter», hvor Krohn har spilt inn låter fra Kjøtt og Raga Rockers katalogen på ny. Skummelt og tegn på idétørke? Aner ikke, men låter det like fett som tittelsporet har vi ingenting å frykte. Det er seigt, tungt og bluesa, med allestedsnærværende Geir Sundstøl på heftig slide gitar. Minner ellers om at Krohn slapp et ganske så fett solo album i fjor, noe redaktør Victor trygt kan skrive under på: Plateanmeldelse: Michael Krohn – Unwanted Michael Krohn – Jeg vil bli som Jesus (ferske spor uke 34/2018) (S.B.H)

Moskus – Eventyrdagene
En energisk og lystig bass, et stødig keyboard/vibrafon og en dash perkusjon legger til rette for en forvirret og usikker blokkfløyte. Resultatet blir en elegant, leken og medrivende låt. Dette er jazz for undertegnede, uten store fakter og slitsomme soloer. Fra den varierte og fengslende plata «Mirakler» som kom ut tidligere i år på Hubro. (G.Q.)

JK Flesh – Super Human
Industriell tekno med mettede/smeltede beats. De skarpe lydene er der, men helheten blir mykere og varmere. JK Flesh er teknoaliaset til Justin K. Broadrick (Godflesh/Jesu/Final), som har vist seg som en riktig norgesvenn i det siste, med flere konserter på Blå, både med Godflesh og som JK Flesh. Fra den nye skiva «New Horizon» på Electric Deluxe. Godflesh – Anything is Mine (ferske spor uke 40/2018) (G.Q.)

Charalambides – Runaway
Abstrakt, meditativ og klagende americana. Et åpent øde landskap, bare befolket av gitar, munnspill, droner og ordløs vokal. Et langsomt og behagelig stykke musikk, av og for folk som ikke har hastverk. Endelig ny skive fra Charalambides, som vi ikke har hørt fra siden «Exile» i 2011. Fra albumet «Charalambides: Tom And Christina Carter», ute på Drawing Room Records. (G.Q.)

Det har kommet mange nye interessante kvinnelige artister innen elektronika/støy/pling-plong de senere årene og berlinbaserte PAN gir i disse dager ut tre av de. Her er tre utvalgte låter:

Eartheater – Curtains
Harpespill med et technospor i bakgrunnen som tidvis dukker opp i forgrunnen og «forpester», det passer imidlertid forbausende godt sammen. Jeg har presentert en annen låt fra denne skiva i en tidligere utgave av ferske spor; her er det mye bra å hente. Fra «Irisiri» ute på PAN nå. (G.Q.)

Puce Mary – To Possess Is to Be in Control
Narrativ støy-låt i skjæringspunktet Prurient/Pharmakon fra danske Puce Mary. Spennende kontrast mellom myk vokal og skjærende skarpe lyder, det er både deilig og vondt på samme tid. Fra albumet «The Drought» ute på PAN nå. (G.Q.)

Stine Janvin – Glitch
En intelligent og ondsinnet ringetone/alarmsignal som har tatt over og generert seg selv i stadig nye variasjoner? Fascinerende, men også påtrengende og svimmel låt. For norske Stine Janvin er det syntetiserte stemmelyder som er basismaterialet. Hun klipper vokalen opp i biter som hun så setter sammen til låter, ihvertfall på denne skiva. Det kommer mindre tydelig frem i denne låta enn på andre på plata. Fra «Fake Synthetic Music», snart ute på PAN. (G.Q.)

Nick Ellis – Blue Summer
Den Liverpool-baserte artisten Nick Ellis har nylig gitt ut sin tredje plate via Mellowtone Records. Han har høstet lovord fra flere anmeldere. Nettstedet Louder Than War ga plata 9/10. Nick Ellis er en klassisk singer/songwriter som har en mektig stemme som han serverer over fint akustisk gitarspill. Ellis leverer låter og stemninger i folk-spekteret. Han har blitt sammenlignet med John Martyn, og det er slett ingen dum sammenligning. «Blue Summer» er et særdeles godt eksempel på hva Ellis er kapabel til. (Å.E.)

Self Defense Family – Have You Considered Punk Music
Ikke bry dere om referansen til punk i tittelåta til det siste albumet til SDF. Dette er ikke punk, men mer i den melankolske/dystre delen av postpunk. SDF maner fram en mørk og sterk låt med stemningsfullt gitarspill og minimalistisk piano i «Have You Considered Punk Music». Patrick Kindlons hese stemme passer godt inn i lydbildet til dette bandet som har flere album bak seg og medlemmer fra både USA og England. (Å.E.)

Emma Ruth Rundle – Light Song
Emma Ruth Rundle er spesielt aktuell i disse dager i og med at hun skal spille på Blå fredag 26.10. Hun slapp nylig et nytt album som heter «On Dark Horses». Emma trakterer el-gitar og synger. Det meste er mørkt og mektig i Emma sitt univers. Musikalsk sett er det mørkt også i denne låten, selv om den tekstlig sett gir oss lys og blomster: «Lay back in the water black with you my love/Crown my love with flowers/I crown my love with light/To lay back in thewater dressed up all in white». Emma Ruth Rundle – Fever Dreams (ferske spor – uke 27/2018) Emma Ruth Rundle – Album: Marked for Death (musikalske sidespor – uke 42/2016) (Å.E.)

Roy Albert Hall – Gitarby & Stereotypene
Romeriksrockeren Roy Albert Hall har holdt gående 35 år og plata «Gjensyn med riksvei 120» er den første soloplata på tyve år. Musikken er sterkt inspirert av sangene Roy sugde til seg som ungdom i Ytre Rælingen og Lillestrøm, der de hippeste trendene glitret med sitt fravær før det hadde gått en god del år. «Dette er et forsøk fra Roy sin side på å finne tilbake til det som var gøy med musikk og låtskriving, uten å tenke på målgrupper, kritikere, treff på youtube eller antall streams», står det i mailen fra Roy Botten. Roy Albert Hall sin låt «Gitarby» fra plata er nærmest det norske motsvaret til Bob Segers «Old Time Rock & Roll» rent tematisk. Dessuten er begge låtene drivende «old time roc’n’rollere». «Jeg har anstrengt meg lydmessig for å få det til å låte så lite moderne som mulig, og prøve å få alle instrumenter til å høres uten tonnevis med klanger og plastisk moderne innpakning», sier Roy. Godt valg, det lyder helt riktig mine ører. Gode tekster også, som i «Stereotypene». Da vi var på konsert med Ronny Pøbel på John Dee for to år siden oppsummerte vi konserten slik: Norge trenger utøvere som Ronny Pøbel. I dag tilføyer jeg: Norge trenger utøver som Roy Albert Hall. (V.J.)

Ronny Pøbel – Hjernedøde idioter
Siden jeg nettopp nevnte Ronny Pøbel, lister jeg like så godt en Pøbel låt i ukas ferske spor, og siden jeg tidligere har valgt en låt til spillelista med tittelen «Idiot» passer det å følge opp med låten «Hjernedøde idioter» denne uka, fra plata «Nok Et Mesterverk», 2015. Igjen blir jeg blåst av banen av Ronny Pøbels kvasse melodier, rusten vokalbruk og tekstunivers fylt av, ja, lytt selv. På John Dee 19. desember blir julekonsert med Ronny Pøbel. Support: Pretty Uglies + Sticky Fingers + æresgjest Petter Baarli. Ronny Pøbel – Gratulerer Med Hodet Ditt (ferske spor uke 4/2018) Ronny Pøbel – Idiot (ferske spor uke 3/2018)

Catnip Cloud – Run Outside
Trondheim Calling har nylig offentliggjort årets demoartister. En av de utvalgte er Catnip Loud, som tidligere i år ga ut en EP inkludert låta «Run Outside». En hybrid av elektronisk drømmepop, indie og en dæsj twee, her med en rekke småskjeve lydeffekter som gjør at det ikke blir forutsigbart. Catnip Cloud har fått inn fin organisk varme i hybel-elektronikken, og når låta i tillegg har en innsmigrende melodilinje, blir det vellykket. Mer om Catnip Cloud (ferske spor uke 34/2018) (V.J.)

Kings of The Valley – Lie
Trondheimsbandet Kings of The Valley er også blant de utvalgte demoartistene til Trondheim Calling. I fjor ga de ut en selvtitulert EP, fra den har jeg valgt «Lie», en tilbakelent og samtidig groovy sak, som svinger med gode 70-talls vibber, det hele låter befriende lite moderne. Kings of the Valley skifter ham en del ganger i løpet av låten. Mellotron, gitarsoloer, orgelbrus og melodisk bassing sørger for et variert uttrykk. Mer om Kings of the Valley (musikalske sidespor – uke 40/2017) (V.J.)

Jouska – Pills
Ny låt fra kunst-electro bandet Jouska som holder hus i Oslo. Jouska er også utvalgt demoartist til Trondheim Calling. «Pills» er den mest umiddelbare låten fra Jouska så langt. Synth, samplinger og vokal er satt nydelig sammen, og miks/produksjon er delikat utført. Innsmigrende på tross av teksten (lytt selv). Mer om Jouska (V.J.)

Terje Torkellsen – Sean
Terje Torkellsen fra Vedavågen, Karmøy, har bakgrunn fra band som Geetar, Palmface, Mats Wawa, Plooms og Hockney. Han er nå ute med sin debutsingel «Sean». Dette sier Terje om låten: «Sean er en hyllest til Sean O’Hagan (High Llamas) og er veldig inspirert av musikken hans. Det er et forsøk på å emulere de samme harmoniske fargene og instrumenteringen han bruker og å beskrive hvordan det føles å være omsluttet inni dette lydbildet. Man får på en måte følelsen av å være på et vakkert, men allminnelig sted, i en fiktiv gate eller et oppdiktet nabolag. En slags påminnelse om hvor fin den vanlige tralten er.» Så liker du Sean O’Hagan (High Llamas) vil du like denne. Snasen komposisjon. (V.J.)

Razika – D esje meg
Mer sløy enn forrige singel «En sjanse til», som var med i ferske spor uke 36/2018, men like bra. «D esje meg» er  en vakker-melanskolsk miks av sound og melodi. Video. 30. november slipper Razika sitt fjerde album «Sånn kjennes verden ut». Mer Razika. (V.J.)

King Buffalo – Morning Song
Erik Otteraaen Ystad sende oss en ny anbefaling via en link til en anmeldelse av King Buffalo sitt nye album «Longing to be The Mountain». Selv beskriver King Buffalo uttrykket sitt som Psychedelic / Desert / Stoner / Heavy Blues Rock. «Morning Sun» er åpningslåta. Anbefales, altså, selv om låtene mangler noe variasjon, ifølge Erik. Tidligere Ystad-anbefalinger: Greenleaf – Good Ol’Goat (ferske spor uke 38/2018) All Them Witches – Diamond(ferske spor uke 37/2018) Red Fang – Wires / Car Bomb – From the Dust of This Planet (ferske spor – uke 33/2018) All Them Witches – Bulls & 3-5-7 (ferske spor – uke 27/2018) Greanleaf – You’re Gonna Be Ruin (ferske spor – uke 26/2018) (E.O.Y.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»