Øya 2012 – Thurston Moore
Thurston Moore er for mange er kjent som frontmannen i støyrockbandet Sonic Youth. Han stilte på Øyafestivalen i år med et band som kaller seg Chelsea Light Movie, bestående av Keith Wood på gitar, John Moloney på trommer, og Samara Lubelski på fiolin/bass.
Tekst: Brage Tuflåt Foto: Erik Moholdt
På Øyafestivalens hjemmeside ble det annonsert at hans siste album Demolished Thoughts skulle være utgangspunkt for Thurston Moores opptreden. Men man ante ugler i mosen da man kunne se hans jazzmaster stående klar på scenen. For de som glemte ørepropper (inkludert anmelderen), ble dette en øresusende opplevelse. Keith Wood ryker en av de øverste strengene i slutten av første sang, noe som beskriver intensiteten av støyproduksjonen. Thurston virket å være i slag og kommuniserte med publikum, som ble noe tynnere i rekkene utover i konserten.
Intensiteten økte utover i konserten med sanger som Pretty Bad (fra Psychic Hearts, 1995) og William S. Burroughs, og hyggelig var det å se dansing blant den delen av publikum som må kunne betraktes som fans. «Don’t shoot, we are your children», forsetter Thurston Moore videre i den suggerende sangen Groovy & Linda. Teksten refererer til et kollektivt selvmord begått av et hippie-par på slutten av 60-tallet, og å se for seg et rolig parti i denne konserten ble som et fjernt minne.
De fremmøtte ble virkelig satt på prøve mot slutten av konserten med introduksjonen til sangen Ono Soul. Med Mats Gustafsson på bariton sax skapte bandet et primalskrik som Yoko Ono selv ville anerkjent, og en kommentar bak meg lød muligens ironisk: «det er så vakkert». Dette ble nok en drøy kost med støy for mange, men fansen virket fornøyde. De som vil ha en mer dempet og akustisk Thurston Moore fikk kanskje det på hans opptreden på Øyanatt samme aften. Alt i alt var dette en god opplevelse og undervisning i støy, særlig for de som var i humør til å ta Thurston Moore og Chelsea Light Movies fandenivoldshet inn over seg. Feed out.
Du kan låne musikk av Thurston Moore på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.
Sjekk også:
Sonic Youths «Daydream Nation» (1988). Krysset Crosby Street/Howard Street, New York
Kim Gordons memoar «Girl in a Band» er en sjeldent vellykket kunstnerbiografi
5 thoughts on “Øya 2012 – Thurston Moore”