Bob Mould i toppform på Øya!

Av: Victor Josefsen / Foto: Amund Østby

I utgangspunktet er problemet med å spille et helt album på konsert at man må tåle å bli sammenlignet med sine egne høydare. Bob Mould som i 2012 spiller Copper Blue fra 1992 live tåler denne sammenligningen. Det er en Bob Mould er i storform og som oser av energi vi møter på scena. Soundet er det samme og stemmen er den samme som i 1992. Og de melodiøse finessene på skiva utlignes av trioens enormt tighte samspill og deres øs-pøs energi (ingen utenomsnakk mellom låtene der i gården). Samtidig er melankolien inntakt. Bob Moulds vokal er både desperat, sår og insisterende. Musikken anklagende og samtidig gutsy. Trioen smeller til med låtene fra Copper Blue, «A Good Idea», «Changes», Helpless» osv. Riktignok ikke den beste versjonen jeg har hørt av førstnevnte, men det er som småplukk å regne konserten sett under ett.

Bob Mould åpnet døren bakover i tid på Vika-scenen, til nevnte Sugars Copper Blue fra 1992, og på tampen av konserten åpnet han døren enda lengre bak i tid med de superb Husker Dü låtene «Hüsker Dü» og «Celebrated Summer», til tiden før Nirvana snudde den amerikanske rockescenen på hodet, og da undergunnsrocken var full av punk-attityde og taletrengte outsidere. Husker Dü, sammen med band som The Replacements og Violent Femmes endret livet til en hengiven fanskare i tidsrommet midt mellom punken og grungen. Sjekk boka Our Band Could Be Your Life Scenes from the American Indie Underground 1981-1991! (du kan låne boka hos oss, anbefales!) Og det er ikke vanskelig å høre hvor band som Nirvana har sitt utspring ifra, og at alskens pønkeband har plukket opp et Mould-triks eller ti på veien også.

En annen godbit Bob Mould fremførte denne Øya-ettermiddagen er «The Decent» fra den splitter nye plata som er ute i oktober. Den har fått navnet Silver Age, og Bob Mould blir enda mer energisk når han spiller nye «The Decent, en låt som kanskje indikerer at Bob Mould har hostet opp flere låter av samme kaliber som tidligere. Og kanskje konserten med Bob Mould traff nye generasjoner slik som Husker Dü og Sugar har truffet andre genererasjoner tidligere. Utrykket til Mould er uansett tidløst, og han viser virkelig på scenen hvor dedikert han er til musikken sin og sjangeren sin, en musikkstil han har holdt på med i flere tiår, bortsett fra noen avstikkere.

Vi får håpe at Bob Mould aldri fornyer seg.

Du kan låne musikk av Bob Mould, Sugar og Hüsker Dü på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.

Du kan også låne CD’er, DVD’er og musikknoter av andre utøvere som er nevnt i saka, bare søk her.