Ferske spor uke 14/2019

Av: Rolf Andersen, Victor Josefsen, David Jønsson, Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller og Eirik Otteraaen Ystad

The Devil and the Almighty Blues – One for Sorrow
Bluesjævlene er tilbake. Tredje skive heter passende nok «Tre» og den følger opp den like godt navngitte plata «II». De har polert videre på sitt lett gjenkjennelige sound, denne gang med litt koring her og der. Det er de to gitarene til Torgeir Waldemar Engen og Petter Svee som danner grunnmuren og det er ingen andre som klarer å få to gitarer til å låte så vondt og så godt på en gang. Når vokalist Arnt Andersen i tillegg gjør sin sterkeste prestasjon noensinne sier det seg selv at dette er en vinner. Det er doom-blues fra øverste hylle, nok en fulltreffer fra et av Norges beste band. Union Scene 10 år: The Devil and the Almighty Blues (R.A.)

The Mansters – Your Scene & Mainstream / The Good The Bad and The Zugly – NAV or Never
For 7 år siden da vi intervjuet  Ampmandens Døtre spurte vi hvilke andre norske utøvere vi bør vi se opp for. De svarte: «The Mansters bør man ha øya oppe for. Dødsfett hardcoreband fra Tønsberg». Jeg henger meg på den beskrivelsen, den nye EP’en med tittelen «Your Scene» er dødsfet. The Mansters har samme attityde à la klassiske band som Black Flag og Minor Threath (les om Minor Threat her) på åpningslåten «Your Scene», «Ebola», «Children Of The Core» og «Your Hero». Førstnevnte med en forrykende gitarsolo som er verdt hele EP’en. Andre låt ut er «Mainstream», som kun varer i 35 sek (!), er knall poppunk. Det er flere veldig korte, kjappe og eminente låter på EP’en. 4. april varmer The Mansters opp for The Good The Bad and The Zugly på Gamle Total Scene & Bar i Tønsberg. Gitarriffene (intro) til «Burning Bridges» er omtrent  i samme leia som noe av det Zugly driver med. Lyden på The Mansters nye  EP er fet, noe som er imponerende med tanke på at plata er spilt inn live. The Good The Bad and The Zugly  på sin side spilte «NAV or Never» live på Spellemannprisen. Noe av råeste jeg har sett på NRK! Låta har vært med i Ferske spor tidligere (2 ganger, her og her), og var den første singelen som fulgte opp den superb plata «Misanthropical House». The Good The Bad and The Zugly – Album: The Worst Four Years (Musikalske sidespor – uke 45/2017) Mer The Good The Bad And The Zugly  Både live-Spellemannopptreden og den opprinnelige videoen til «NAV or Never» ute (må ses). (V.J.)

Quarter Wolf – Rise & Fall og Dumbass Utd.
Apropos dødsfett. Quarter Wolf  er dødsfett. Vi har skrytt av dem mange ganger her i bloggen, og det skal vi jammen fortsette med, for nå er Quarter Wolf ute med den nye plata «DIY». I en tidligere utgave av Ferske spor kan du lese om og høre singelen «Midnight in Oslo», den var en forsmak på plata. På «Midnight in Oslo» tar de flere forrykende boogie-svinger det lukter Burning Rubber av, for å sitere en The Carburetors-høydare. På åpningslåta «Rise & Fall» kan introen ses på som en hyllest til «The Age of Pamparius» fra Turbonegros briljante med stor B plate «Apocalypse Dudes», som igjen var en hyllest (regner jeg med) til The Whos klassiker « Won’t Get Fooled Again». Resten av låta er en fyrrig Quarte Wolf-hybrid av Hound Dog Taylors klassiker «Let’s Get Funky», som Quarter Wolf covret på EP’en «Back to Sykkylven», og ZZ Tops übercoole «La Grange» fra plata «Tres Hombres». Teksten er muligens et rævspark til både utøvere og bransjefolk i musikkverdenen sine kortsiktige og forsøksvise «trend/hipster»-prosjekter og annet, som ofte ender med nettopp Rise & Fall. Jeg får iallfall frysninger både her og der når det etter hvert hyles og proklameres «DIY Rock’n’Roll» ut i låta, to ord som oppsummerer Quarter Wolfs virke så til de grader. «Rise & Fall», og alle de ande låtene på plata, lyder tight, tøft og rått, og lyden er fet. Den mer rett fram intense og drivende  rårockeren «Dumbass Utd.» handler om alle idiotene man møter på byen som prater dritt, fortalte Marius for noen dager siden da jeg møtte han utenfor Deichman Hovedbiblioteket. På skikkelig DIY-vis var han på en promorunde. Foruten disse to låtene, anbefaler jeg altså hele plata, ikke et dødpunkt å spotte. Mulig jeg kommer tilbake med en fullstendig anmeldelse etter hvert, hvis ikke, sier jeg her og nå: Kjøp plata, dra på konsert og la låtene gå på døgnrepeat på strømmetjenesten du bruker, slik at Quarter Wolf kan få litt økonomisk drahjelp framover til å lage mer musikk osv. Mer Quarter Wolf (V.J.)

Wet Dreams – Roliglåta
Wet Dreams får æren av å utgi Black Pop Records første fullengder, nå kan fuzzpunken nytes i bredt format. Det selvtitulerte albumet fra de sortkledde, bestående av medlemmer fra ypperlige band som Death By Unga Bunga, FOAMMM og Warp Riders, byr på herlig, skitten punk. Lydmessig er det vanskelig å beskrive, men jeg prøver meg. Som en blanding av tidlig Misfits og frekk freakbeat på limfylla. Den herlige titulerte «Roliglåta» fremstår som en fin motvekt, og er en av mine favoritter. For øvrig er dette et forbilledlig debutalbum. Ute nå! Wet Dreams – Boogie (Ferske spor uke 6/2019)  Wet Dreams – Bad Boys (Ferske spor uke 52/2018) Wet Dreams – Trippelsingel: Cartridge Belt (Musikalske sidespor – uke 22/2017) (D.J.)

Beezewax – Two Diamonds
Beezewax er gaven som aldri slutter å gi. «Two Diamonds» er en prikkfri poplåt, med praktfulle harmonier og en umiddelbar melodi. Kenneth Ishaks enestående stemme blandes i en tekstuerert produksjon, med lag av gnistrende gitarer. Det er noe med melodien og kassegitarene som gjør at tankene går til The Cure i deres storhetsperiode, bare i en mer solfylt versjon. Hentet fra det kommende albumet «Peace Jazz», som selvsagt blir bra. Beezewax – Closer (Ferske spor uke 46/2018) EP-anmeldelse: Beezewax – «Out Of The Window» Beezewax – Rainbows (Ferske spor – uke 27/2018) Videoanbefaling: Beezewax – «In the Dark» Beezewax: «Hazzard» (D.J.)

The Flesh Eaters – The Youngest Profession
En gammel punker dør sent. The Flesh Eaters slapp det legendariske albumet «A Minute to Pray, A Second to Die» i 1981 og satte for alvor fyr på Los Angeles punkscene. Gruppa besto av primus motor Chris D., John Doe og D.J. Bonebrake fra X, pluss Dave Alvin, Bill Bateman og Steve Berlin fra The Blasters, en aldri så liten supergruppe der altså. Det ble bare det ene albumet med denne besetningen, men det gledelig er at det er samme gjeng som har kommet sammen igjen for årets «I Used to Be Pretty». De er naturligvis ikke like sjarmerende rufsete som på 80-tallet, men til gjengjeld enormt tighte, det var visstnok snakk om telepatisk stemning i studio, alle visste nøyaktig hva og hvordan de skulle spille. Dette er ikke punk i tradisjonell forstand, selv om garasjerock og protopunk ligger trygt i bånn, blander de også inn blues og frijazz elementer. Ellers covrer de både Peter Green, The Sonics og The Gun Club, mens Chris D. i sin tid produserte «The Days of Wine and Roses» av The Dream Syndicate, for å gi deg en pekepinn på hva du ellers kan forvente deg. Uansett, det spruter av rå energi og fete riff. (S.B.H.)

Martin Tétreault -Métal industriel disco
Ja, tittelen sier alt, dette er en eksotisk og spennende sjangerblanding. Det starter perkussivt, industrielt og metallisk, men et stykke ute i låta, når man minst aner det, sniker discoen seg inn i lydbildet. Og det funker! Kanadiske Tétreault spiller på platespillere og er ute med ny skive «Plus de snipettes!!» på Ambiances Magnétiques. (G.Q.)

Devin Townsend – Hear Me
Devin Townsend fra Canada er blitt kalt en «sjangeranarkist». Hans nye plate «Empath»kom nylig, og den består av alsken musikksjangre, metal, prog, kor m.m.! Så egentlig umulig å velge en låt fra plata, så jeg velger låt nesten helt tilfeldig. For å få inntrykk av hele uttrykket, lytt på hele plata. Devin Townsend spiller på Sentrum Scene 24. november. Roskilde 2013: Devin Townsends tøysete metalprosjekt (E.O.Y.)

Drugdealer ft. Weyes Blood – Honey
Det er ikke mange ukene siden fingrene mine gikk amok over tastaturet i ren eufori over sporet «Fools«. «Honey» er, om mulig, enda bedre. Vi gjør nok en gang nedslag i tjukkeste California på 70-tallet. Solbrun og slank vestkystpop med framifrå vokal av Weyes Blood. Forvent store ting av albumet som slippes 19. april, på selveste langfredag. (D.J.)

FET.NAT – Tapis
Feite beats, skeive og rare saxlyder, innestengt vokal og noe elektronikk- og støyelementer. Verken jazz, rock eller … og bare nesten dansbart. Det inneholder imidlertid litt av hvert og er kult og funky så det holder.  Fra den nye skiva «Le Mal» til kanadiske FET.NAT, ute på Boiled Records. (G.Q.)

The Long Ryders – What the Eagles Sees
Og når vi først snakker om comeback, The Long Ryders er ute med sitt første album på 32 år! Gruppa var en del av Paisley Underground-bevegelsen på 80-tallet, sammen med bl.a. The Dream Syndicate, men var mer tuftet på countryrock og folkrock med forbilder som Buffalo Springfield og The Byrds. De har likevel ikke glemt sine garasjerock-røtter og kicker ass på «What the Eagles Sees». Spiller på John Dee i påsken. (S.B.H.)

Rian Treanor – Ataxia_B2
Funky og dansbare rytmer med oppkuttet og prosessert vokal og syntetiske omgivelser. «Good news … for me». Fra den nye skiva «Ataxia», ute på Planet Mu. (G.Q.)

Mikal Cronin – Undertow
Ty Segall-kompis og garasjerockentusiast Cronin gir oss endelig et livstegn. «Undertow» beveger seg mer mot gubbelandskapet, med en frekk Neil Young/Old Black-vreng i fokus. Eller kanskje mer Songs: Ohia/Magnolia Electric co. Uansett, et mer voksent lydlandskap kler Cronin godt. Alt kler den smukke. (D.J.)

Liz Brasher – Every Day
Yola (se under) har godt selskap i amerikanske Liz Brasher. Albumet «Painted Image» har samme retrosoul-utgangspunkt, à la Staples Singers og andre fra Stax-familien, men også innslag av gospel og deltablues. Hun vokste opp et musikalsk hjem og var som barn med i kirken for synge, noe som kommer tydelig frem i hennes kraftfulle og rike vokal. At dette er en debut er derimot helt utrolig, helstøpt fra begynnelse til slutt. (S.B.H.)

Cruel Diagonals – Embrasure
Låta kan minne om en prosesjon; med myk kvinnevokal i første rekke beveger den seg nesten urørlig fremover i et beatsbasert og syntetisk landskap. Fra «Pulse of indignation» ute på Drawing Room Records.  (G.Q.)

Georgia – About Work the Dancefloor
«Robyn goes Hacienda!». Det kunne vært den kyniske merkelappen Griffin Mill fra filmen «The Player», ville plassert på «About Work the Dancefloor». Flere solide singler på rad nå fra britiske Georgia, med denne låten som foreløpig karrieretopp. Som skreddersydd for dansegulvet. (D.J.)

Yola – Rock Me Gently
«If Dolly Parton and Phil Spector made an album in Muscle Shoals». Ja, passer egentlig ganske godt den beskrivelsen fra Rolling Stone, Yola er relativt ung (35), men har en gammel sjel. Hun er opprinnelig fra England, men oppfostra på Otis Redding og The Staples Singers. Med fin blanding av pop, r&b, soul og country hadde hun glidd rett inn på scenen i Alabama på 60-tallet. Dan Auerbach har produsert. (S.B.H.)

Mikron – Embers
Myk, behagelig og svevende morgenstund med mettet sollys i et Boards of Canada-landskap. Fra skiva «Severance», ute på CPU. (G.Q.)

Heartbreak Satellite – Are U OK?
Heartbreak Satellite skal spille på årets Roskilde Festival, dermed gjør de comeback på Ferske spor med debutsingelen deres fra i fjor som David Jønsson beskriver slik: Knivskarp debutsingel fra gjengen bestående av Ragnhild Jamtveit (vokalist i Pom Poko OG Deichman-ansatt!), Håkon Kjenstad og Tobias Pfeil. Svimle synther og kantete rytmer preger lydbildet, sammen med Jamtveits hypnotiserende vokal. Gromt. (V.J)

Hôy la – Purple
Hôy la aka Ingri Høyland Kvamstad er også valgt ut til å spille på årets Roskilde Festival, dermed blir også hun med på ukas Ferske spor med hennes tredje singel, utgitt i fjor. Hôy la er en ung norsk artist med base i København. Musikalsk fortsetter hun i samme spor som på de to foregående singlene «Shame» og «Please», som beveger seg i et hypnotisk triphop-landskap. «Purple» er minimalistisk suggerende. Mixen er rå. En topp 2018-trip-hop låt både i innhold og utførelse. Video. Hôy la er virkelig en spennende utøver å følge med på. Musikkvideo: Hôy la – «Shame» (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor