Av: Victor Josefsen Intervjuer 3. mai 2019

5 plater som har inspirert The Alfresco Flavour

Det er en fryd å følge med på det aktive og blomstrende miljøet rundt Mats Wawa-gjengen. Ganske så nylig slapp The Alfresco Flavour den selvitulerte kassetten «Alfredo Fresco» med underprodusert, grøtete, fuzzete og deilig fuzzpop, ganske så raft omslag også. Her er fem av platene som på en eller annen måte har formet bandet.

Av: Victor Josefsen

The Alfresco Flavour oppsto etter at Lars introduserte Petter for masse musikk han ikke visste at han hadde savnet i livet sitt. De lurte med seg Ane, som de visste hadde en bass stående, for å prøve å lage tilsvarende skranglete og stilig musikk. Her er fem av platene som på en eller annen måte har formet bandet.

Ty Segall & Mikal Cronin – Reverse Shark Attack (2009)
Delay, fuzz og bråk – alt vi trenger i musikken vi hører på. Det er ingen tvil om at Ty Segall har vært en stor inspirasjon for oss, og da spesielt de tidligere platene med rølpete produksjon og enkle, men fengende låter. «Reverse Shark Attack» inneholder forresten en veldig god cover av Pink Floyds «Take Up Thy Stethoscope And Walk».

Guitar Wolf – Jet Generation (1999)
Objektivt sett tidenes kuleste band, og en helt sjukt rå plate. Lydbildet er fra en annen verden og det finnes nok få andre album med like mye energi i hver eneste låt. De spiller så innmari høyt at det piper og spraker mellom hvert grep, man hører knapt annet enn gitar, og det er akkurat slik det burde være. Det er fare for å dra på seg kronisk øresus om man forsøker å høre gjennom plata i sin helhet.

Cato Salsa Experience – A Good Tip For A Good Time (2000)
Et veldig rølpete, men også veldig flinkt band. Cato Salsa har den tøffeste gitarlyden og Christian Engfelt har den tøffeste basslyden. Når de halverer tempoet og vibraslapen kommer inn på låta «Time to Freak Out» er det umulig å ikke bli glad. Denne plata er av en eller annen grunn ikke tilgjengelig på hverken streaming eller iTunes for tiden, så gi lyd om noen selger LP’n!

(Albumet er som The Alfresco Flavour nevner ikke på streaming eller YouTube, så hekter på denne coole videoen fra albumet. Du kan låne albumet hos oss, red.anm.)

Thee Oh Sees – Help (2009)
Thee Oh Sees har, i likhet med tidligere nevnte Ty Segall, en høy plateutgivelsesfrekvens etter dagens standard. Vi har nok hørt mest på de albumene hvor Brigid Dawson er med og da er «Help» et av de desidert beste. Veldig mye stilig tostemt sang og 12-strengs gitarspill. Langt mer naivt og rølpete enn nyere Thee Oh Sees. Denne plata får bonuspoeng for veldig stilig cover.

(Oh Sees – Overthrown, Ferske spor – uke 33/2018, The Oh Sees – Smote Reverser, Deichman anbefaler: Årets album 2018, kåret av Stian B.H., som hvert år plasserer et Thee Oh Sees-album blant årets beste, Øya 2017 – « Partylus» og andre Øya-bøker. Del 2: Torsdag, Liker du Thee Oh Sees sjekk også ut Reatards, red.anm.)

The Brian Jonestown Massacre – Give It Back! (1997)
Litt vanskelig å skulle velge én Brian Jonestown Massacre-plate fra 90-tallet da alle inneholder både gull og gråstein. Siden vi har covret låta «Satellite» ved flere anledninger så får det bli «Give it Back!» denne gangen. Slapp og ustemt 60-talls psykedelia med innslag av dronete shoegaze. I motsetning til Thee Oh Sees’ «Help» har denne plata et helt sykt stygt cover som oser av 90-tallet.