Av: Victor Josefsen Intervjuer 11. september 2019

5 plater som har inspirert The Colors Turned Red

Haugesundbandet The Colors Turned Red kjørte på mot slutten av 8o-tallet med flere gromlåter, og gjorde platecomeback på midten av 2000-tallet. I år har The Colors Turned Red på ny gjort comeback to singler, den første «As If We Owned» er en av 2019s fineste poplåter!

Av: Victor Josefsen  / Foto: Grethe Nygaard

The Beatles – Rubber Soul (1965)

– Det meste ved 60-tallet- ikke minst all musikken fasinerer, stadig inspirerer og står sterkt hos alle i bandet. Det er for mye å nevne, men det meste og beste ved moderne popmusikk ble unnfanget dette ti-året. Kanskje bortifra hiphop, som kom litt seinere. The Beatles kommer vi ikke utenom og denne gang velger vi oss «Rubber Soul» (Parlophone, 1965)- som særlig i original mono-forfatning framstår som bandets kanskje aller sterkeste album. I skarp konkurranse selvsagt med «Revolver», «Sgt. Pepper…», «White Album» og «Abbey Road». Alle fem i bandet er fans.

(Plateklassiker: The Beatles – «The Beatles», The Beatles – «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», Er det vits å lese noe mer om Beatles?, Gamle juleplata med Beatles, Gamle juleplata med Beatles, sjekk også -Beatles-linkene under saken, red.anm.)

Div. Art ‎– The Big Wheels of Motown (Tamla Motown, 1978)

– Johnny handlet denne på salg i en hvitevarehandel i hjembyen vår Haugesund på tampen av 70-tallet og ble etter hvert også en slags inngangsport for flere av de andre i Colors-flokken. En av mange strøkne samlinger med hits fra Tamla Motown-katalogen. Første skikkelige møte med 20 av de største og beste soullåtene gjennom alle tider.

(Paradokset Motown, red. anm.)

TAV – Materialtretthet (Den Gode Hensikt, 1980)

– Det var punk og dets «gjør det sjøl»-holdning som traff oss provins-tenåringene i trynet på slutten av 70-tallet og som ble en pådrivende faktor for at vi startet band, og satset på eget materiale. Selv om vi da knapt nok kunne traktere instrumentene våre. The Aller Værste! kronet den første elleville bølgen av hjemlige utgivelser som var påvirket av de retningene, med dette fantastiske albumet. Obsternasig, energisk, originalt, distinkt og ikke så rent lite fengende også.

(I 2017 tok Classic Album Sundays og lytteklubbvert Kent Horne tok en prat med Chris Erichsen, Harald Øhrn, Sverre Knudsen og Geir Rakvaag (Dagsavisen) om musikken, tida, låten, innspillingene og produksjonen. Se streaming. Norsk Råkk (Torstein Eriksen) om The Aller Værste!s klassiker «Materialtretthet», Platecover: Art imitating art, inkludert «Materialtretthet», Sverre Knudsen – Overalt, Ferske spor, Plateanmeldelse: Sverre Knudsen – «Gud», Min platesamling: Sverre Knudsen, red.anm.)

Paul Weller – True Meanings (Parlophone, 2018)

– Paul Weller er muligens den eneste gjenlevende aktøren fra den britiske punk- og new wave-scenen som fortsatt er i stand til å gi ut feiende flott musikk, både «live» og ikke minst på plate. Hans foreløpig siste studioutgivelse var dette lekre doble albumet som viser ham fra en litt nedtonet og mer ballade-basert side.

Weyes Blood – Titanic Rising (Sub Pop, 2019)

– Som band er vi stadig sultne, og hovedlåtskriver Haakon er produktiv som aldri før. Særlig Johnny er på evig jakt etter nye musikalske kicks, og graver konstant i både fortid og ikke minst i nåtid. De beste nye låtene samler han hver måned i sine Hazard Kicks -lister på Spotify. 31 år gamle Natalie Laura Mering alias Weyes Blood er en artist vi har falt pladask for de siste årene. Hun kom i vår ut med sin fjerde fullengder; aldeles strålende «Titanic Rising»(SubPop). Weyes Blood gjør nydelig mjuk og nesten spirituell- pop med utrolig flott vokal, ett sted mellom Carpenters, Aimee Mann og Julia Holter. Garantert et av årets beste album når vi kommer så langt.

(Weyes Blood – Everyday, Ferske spor uke 15/2019,Drugdealer ft. Weyes Blood – Honey, Ferske spor uke 14/2019, Weyes Blood «Seven Words», Musikalske sidespor – uke 38, red.anm.)