Plateanmeldelse: Kanaan – «Odense Sessions»
Artist: Kanaan
Album: «Odense Sessions»
Plateselskap: El Paraiso
5
Skrevet av: David Jønsson/Foto: Jenny Berger Myhre
Kanaans debutalbum «Windborne» imponerte stort da det ble sluppet helt på tampen av 2018 på det danske selskapet El Paraiso. Den Oslo-baserte trioens debut var en forfriskende tonic som blandet psykedelisk rock, jazz, prog, Can og andre kosmische band (de er oppkalt etter en Amon Düül II-låt). Det er heller ingen tvil om at de har latt seg inspirere av Motorpsycho. Kanaan har en lignende forkjærlighet for sonisk utforsking som trønderne, for ikke å snakke om tilnærming til låtskriving. Kanaan lener seg også mot filosofien «The faster we go, the rounder we get».
Kanaan består av Ask Vatn Strøm på gitar, Ingvald André Vassbø på trommer og Eskild Myrvoll på bass. Bandmedlemmene har alle bakgrunn fra jazzstudier og er sentrale skikkelser i landets mildt sagt flytende musikkmiljø. Trioen skifter uanstrengt mellom improjazz, jazzpop, punk, indie og psykedelisk rock ved å være medlemmer i toneangivende band som JUNO, Mall Girl, Daufødt, og Vegard og Ivar Band. Grensene og sjangrene i dagens musikkscene utviskes, og er et potent sunnhetstegn som er beskrivende for norsk bandflora om dagen. Det gror godt.
«Odense Sessions» er et naturlig steg videre fra «Windborne», der musikken fortsatt er dypt plantet i 60- og 70-tallets hard- og psykedelisk rock, men her finner vi bandet mer rettet mot jamming og utflytende låtstrukturer. Produsent og bidragsyter Jonas Munk har vært sentral i utstaking av kursen. Albumets fire spor strekker seg ut over gode, seige 45 minutter og er en oppvisning i millimeterpresis improvisasjonslek.
Åpningssporet «Seemingly Changeless Stars» åpnes forsiktig med sirkulære, gjentagende riff og forsiktige trommer, før den bygger seg opp til å bli et voldsomt beist nærmere åtte minutter ute i låten. Den skyter ytterligere fart de resterende minuttene, før den når sin endelige destinasjon og vi blir dratt ned mot jorden igjen. Et intenst og vakkert åpningsspor.
Et hårete Sabbath-aktig riff brekkåpner «Of Raging Billows Breaking On The Ground» før låten sakte dekonstrueres og elementene bygges møysommelig opp igjen. Trioen får vist frem sine telepatiske evner og jazzskolering i et storslått jam-parti, som aldri farer langt fra åpningsriffet til Strøm. I noen deler av «Of Raging Billows Breaking On The Ground» og ikke minst på albumets neste spor «Vacant Spaces» får jeg assosiasjoner til Earths ørkensvidde, meditative jamming. «Vacant Spaces» kunne glidd rett inn i Jim Jarmuschs glimrende «Limits Of Control».
Albumet avsluttes med massive «Urgent Excursions To The Tundrasphere», et 15-minutters epos der ingenting holdes tilbake, med Vassbøs eksepsjonelle trommespill i begivenhetenes sentrum. Neste stopp, Tundrasphere.
De fargesprakende landskapene som blir presentert i albumets fire komposisjoner utgjør et imponerende og helhetlig verk. «Odense Sessions» vitner om et fryktløst band i fritt svev med fullt vingespenn.
«Odense Sessions» slippes på El Paraiso fredag 14. februar. I tillegg har du muligheten til å se dem på årets by:Larm.
Sjekk også ut bandets überelegante spilleliste titulert «Er du vild med den syrede lyd?» her:
